Fish consumption by great cormorants in Norwegian coastal waters—a human-wildlife conflict for wrasses, but not gadids

Piscivorous wildlife is often perceived as competitors by humans. Great cormorants of the continental subspecies (Phalacrocorax carbo sinensis) in the Baltic and North Sea increase, while local cod (Gadus morhua) stocks decline. In contrast, numbers of the Atlantic subspecies (Phalacrocorax carbo carbo), breeding along the Norwegian and Barents Seas, have been relatively stable. We investigated the diet of both great cormorant subspecies in breeding colonies along the Norwegian Coast from Lofoten to the Skagerrak and estimated the biomass of fish consumed annually by great cormorants in Norwegian waters. The birds’ consumption was compared with estimated fish stock sizes and fishery catches. Cod and saithe (Pollachius virens) dominated the diet in the Norwegian Sea and wrasses in the North Sea and Skagerrak. Estimated total fish consumption of cod and saithe by great cormorants was <1.7% of estimated fish stocks and <9% of that of human catches and therefore considered minor. Cormorant consumption of wrasses amounted to 110% of human catches. The practice of using wrasses as cleaner fish in the salmon farming industry leads to a conflict with cormorants, and we urge for a better understanding and management of wrasse populations, taking ecosystem functioning and natural predation into account. diet analysis, fish stock size, Gadus morhua, Labridae, metabolic rate, North Atlantic, NorwaypublishedVersio

Seabird beachcast events associated with bycatch in the Norwegian purse seine fishery

Beachcast events, where a large number of seabird carcasses drift ashore, occur with irregular intervals. These events are due to specific situations where mass mortality of seabirds have occurred. Disentangling the cause of these events can provide valuable information on stressors impacting seabird populations. Following several mass mortality events involving gulls in northern Norway, an investigation of the probable cause of death was initiated. In total 75 dead gulls were collected at two occasions and necropsies were carried out. The findings from the necropsy of the gulls were consistent with drowning as the primary cause of death. Bycatch in coastal purse seine fishery was considered a potential cause of the mortality and monitoring of seabird bycatch in this fishery was thus initiated. The monitoring of fishing operations revealed that 10% of 91 fishing events observed led to bycatch, with a total of 32 bycaught seabirds. These bycatch events resulted in a total estimated bycatch rate of 0.356 (95% CI = 0.133-0.949) birds per haul. These findings are consistent with the hypothesis that the registered mortality events were caused by bycatch in the purse seine fishery. The highly episodic and unpredictable nature of these events makes it demanding to achieve solid estimates of the occurrence and extent of bycatch without a very high monitoring effort. Our study shows that systematic investigation following beachcast events can shed light on the occurrence of such extreme events

Implications of Regurgitative Feeding on Plastic Loads in Northern Fulmars (Fulmarus glacialis): A Study from Svalbard

Procellariiform seabirds like northern fulmars (Fulmarus glacialis) are prone to ingest and accumulate floating plastic pieces. In the North Sea region, there is a long tradition to use beached fulmars as biomonitors for marine plastic pollution. Monitoring data revealed consistently lower plastic burdens in adult fulmars compared to younger age classes. Those findings were hypothesized to partly result from parental transfer of plastic to chicks. However, no prior study has examined this mechanism in fulmars by comparing plastic burdens in fledglings and older fulmars shortly after the chick-rearing period. Therefore, we investigated plastic ingestion in 39 fulmars from Kongsfjorden (Svalbard), including 21 fledglings and 18 older fulmars (adults/older immatures). We found that fledglings (50–60 days old) had significantly more plastic than older fulmars. While plastic was found in all fledglings, two older fulmars contained no and several older individuals barely any plastic. These findings supported that fulmar chicks from Svalbard get fed high quantities of plastic by their parents. Adverse effects of plastic on fulmars were indicated by one fragment that perforated the stomach and possibly one thread perforating the intestine. Negative correlations between plastic mass and body fat in fledglings and older fulmars were not significant

Seabirds reveal mercury distribution across the North Atlantic

Author contributionsC.A. and J.F. designed research; C.A., B. Moe, A.T., S.D., V.S.B., B. Merkel, J.Å., and J.F. performed research; C.A., B. Moe, M.B.-F., A.T., S.D., V.S.B., B. Merkel, J.Å., J.L., C.P.-P., and J.F. analyzed data; C.A., B.M., V.S.B., and J.F. sample and data collection, data coordination and management, statistical methodology; H.S. sample and data contribution and Data coordination and management; D.G., M.B.-F., F. Amélineau, F. Angelier, T.A.-N., O.C., S.C.-D., J.D., K.E., K.E.E., A.E., G.W.G., M.G., S.A.H., H.H.H., M.K.J., Y. Kolbeinsson, Y. Krasnov, M.L., J.L., S.-H.L., B.O., A.P., C.P.-P., T.K.R., G.H.S., P.M.T., T.L.T., and P.B. sample and data contribution; A.T., P.F. and S.D. sample and data contribution and statistical methodology; J.Å. statistical methodology; J.F. supervision; and C.A., B. Moe, H.S., D.G., A.T., S.D., V.S.B., B. Merkel, J.Å., F. Amélineau, F. Angelier, T.A.-N., O.C., S.C.-D., J.D., K.E., K.E.E., A.E., P.F., G.W.G., M.G., S.A.H., H.H.H., Y. Kolbeinsson, Y. Krasnov, S.-H.L., B.O., A.P., T.K.R., G.H.S., P.M.T., T.L.L., P.B., and J.F. wrote the paper.Peer reviewe

Six pelagic seabird species of the North Atlantic engage in a fly-and-forage strategy during their migratory movements

Bird migration is commonly defined as a seasonal movement between breeding and non-breeding grounds. It generally involves relatively straight and directed large-scale movements, with a latitudinal change, and specific daily activity patterns comprising less or no foraging and more traveling time. Our main objective was to describe how this general definition applies to seabirds. We investigated migration characteristics of 6 pelagic seabird species (little auk Alle alle, Atlantic puffin Fratercula arctica, common guillemot Uria aalge, Brünnich’s guillemot U. lomvia, black-legged kittiwake Rissa tridactyla and northern fulmars Fulmarus glacialis). We analysed an extensive geolocator positional and saltwater immersion dataset from 29 colonies in the North-East Atlantic and across several years (2008-2019). We used a novel method to identify active migration periods based on segmentation of time series of track characteristics (latitude, longitude, net-squared displacement). Additionally, we used the saltwater immersion data of geolocators to infer bird activity. We found that the 6 species had, on average, 3 to 4 migration periods and 2 to 3 distinct stationary areas during the non-breeding season. On average, seabirds spent the winter at lower latitudes than their breeding colonies and followed specific migration routes rather than non-directionally dispersing from their colonies. Differences in daily activity patterns were small between migratory and stationary periods, suggesting that all species continued to forage and rest while migrating, engaging in a ‘fly-and-forage’ migratory strategy. We thereby demonstrate the importance of habitats visited during seabird migrations as those that are not just flown over, but which may be important for re-fuelling.publishedVersio

Meeting Paris agreement objectives will temper seabird winter distribution shifts in the North Atlantic Ocean

We explored the implications of reaching the Paris Agreement Objective of limiting global warming to <2°C for the future winter distribution of the North Atlantic seabird community. We predicted and quantified current and future winter habitats of five North Atlantic Ocean seabird species (Alle alle, Fratercula arctica, Uria aalge, Uria lomvia and Rissa tridactyla) using tracking data for ~1500 individuals through resource selection functions based on mechanistic modeling of seabird energy requirements, and a dynamic bioclimate envelope model of seabird prey. Future winter distributions were predicted to shift with climate change, especially when global warming exceed 2°C under a “no mitigation” scenario, modifying seabird wintering hotspots in the North Atlantic Ocean. Our findings suggest that meeting Paris agreement objectives will limit changes in seabird selected habitat location and size in the North Atlantic Ocean during the 21st century. We thereby provide key information for the design of adaptive marine‐protected areas in a changing ocean

Offshore oil rigs – a breeding refuge for Norwegian Black-legged Kittiwakes Rissa tridactyla?

In recent decades, the population of Black-legged Kittiwake Rissa tridactyla has declined substantially in most parts of the North Atlantic. Concurrently, there has been an increased urbanisation of the species, with Kittiwakes colonising nearshore buildings and other man-made structures. Here we document the prevalence and performance of Kittiwakes breeding on offshore oil rigs on the Norwegian shelf and compare their reproductive output with parallel data from the nearest Kittiwake colonies monitored on the Norwegian coast. At least six (10%) of the 63 rigs addressed in the study were reported to have breeding Kittiwakes, four of which had a total of 1,164 breeding pairs in 2019. One of these offshore colonies was situated in the Barents Sea, the other five in the Norwegian Sea. Overall the Kittiwakes breeding on oil rigs had a moderate to high productivity, ranging on average between 0.61–1.07 large chicks per nest. This was higher than the productivity in most (but not all) colonies on man-made structures on the coast in the same period, and much higher than that in natural breeding habitats. The differences in Kittiwake productivity between offshore and coastal habitats are likely related to parallel differences in food availability and exposure to predators, but this warrants further study. Besides helping us explore key drivers of Kittiwake productivity, the increasing numbers of Kittiwakes breeding on man-made structures both offshore and on the coast clearly provide a significant contribution of juveniles to the impoverished Kittiwake population in Norwegian waters.publishedVersio

Massedød av lomvi i Nordsjøområdet vinteren 2021/22. Resultater fra obduksjonen av lomvi samlet inn in Viken, Agder og Rogaland

Christensen-Dalsgaard, S., Langset, M. & Anker-Nilssen, T. 2022. Massedød av lomvi i Nord-sjøområdet vinteren 2021/22. Resultater fra obduksjonen av lomvi samlet inn in Viken, Agder og Rogaland. NINA Rapport 2146. Norsk institutt for naturforskning. Vinteren 2021/22 ble det registrert en usedvanlig omfattende massedødshendelse av spesielt lomvi, som berørte nesten hele artens utbredelsesområde i Nordsjøen, inklusive Skagerrak og Kattegat. Episoden startet i lutten av august 2021, hvor ble det rapportert om et stort antall døde lomvier som strandet på østkysten av Storbritannia. I starten av oktober 2021 ble det meldt om et titalls døde og døende lomvier innerst i Førresfjorden i Tysvær kommune. Det kom raskt tilsvarende rapporter fra indre Oslofjord hvor et stort antall lomvier hadde samlet seg. I ukene etter de første observasjoner kom det også inn meldinger fra andre deler av kysten, bl.a. Jæren og Lista. Antallet av ilanddrevne døde fugler avtok i slutten av november og episoden ble regnet som ferdig i desember 2021. I begynnelsen av februar 2022 kom det imidlertid melding om en ny «bølge» av døde lomvier som ble skyllet i land på kysten av Rogaland, og kort tid etter kom det tilsvarende meldinger fra Lista i Agder. Fram til midten av april kom det stadig meldinger om funn av døde lomvier i denne regionen. I tråd med intensjonene for SEAPOP-prosjektet «Beredskap for å håndtere episoder med massedød av sjøfugl» ble systematisk registrering og innsamling iverksatt ved første varsel om døde fugler høsten 2021. Dette ble gjennomført takket være godt samarbeid med ansatte i Oslo og Tysvær kommuner, Naturhistorisk museum, Statens naturoppsyn og mange frivillige. Totalt er ca. 350 døde lomvier, samt noen alker, alkekonger og lunder, samlet inn i Tysvær, på Jæren, ved Lista og i Oslofjorden i perioden oktober 2021 til april 2022. Av disse er nå 279 obdusert. Målet med obduksjonen har vært å avdekke kondisjon, kjønns- og aldersfordeling og eventuelle fysiologiske avvik som kan indikere om avmagring var en direkte følge av matmangel eller utløst av andre årsaker. I tillegg ble mage og tarm fra alle intakte fugler tatt ut og frosset ned for senere analyse av diett, parasitter og plast, og det ble tatt prøver av fjær samt lever- og muskelvev, for på et senere tidspunkt å kunne måle nivåer av miljøgifter, mengde av stresshormon og under-søke sammensetningen av stabile isotoper. Totalt har 269 lomvier, ni alker og en lunde blitt obdusert per. 1. mai 2022. Obduksjonen viste at det nesten utelukkende var årsunger i materialet som ble samlet inn høsten 2021. I februar og mars 2022 var det derimot bare ca. halvparten av de obduserte lomviene som var årsunger mens resten var ungfugler eller voksne. I tillegg var det en overvekt av hunner i materialet samlet inn i oktober, februar og mars. Fuglene som ble obdusert var generelt helt utmagret. Den gjennomsnittlige kondisjonsindeksen for lomviene tilsvarte kategorien «kritisk avmagret». Ingen av fuglene hadde målbart underhuds- eller innvollsfett og de fleste hadde svært lite muskelmasse. Ingen av fuglene som fikk mage- og tarminnhold undersøkt viste tegn på nylig å ha spist fisk, og magene var stort sett tomme. Funnene fra obduksjonen gjør det svært sannsynlig at næringsmangel var den endelige dødsårsaken. Dette stemmer også overens med konklusjonen fra Veterinærinstituttet som undersøkte fem lomvier fra Førresfjorden og ikke fant tegn til sykdom hos noen av dem. Vi vet ennå ikke den eksakte årsaken til redusert tilgang på mat som har ført til at lomviene har sultet i hjel. Obduksjon og prøvetaking av lomviene har sikret data og materiale som kan brukes til å forklare om det er spesifikke forhold som har forårsaket den økte dødeligheten, og dermed avdekke viktige koplinger til tilstanden i det marine økosystemet. Det er etablert samarbeid med kolleger i de andre Nordsjølandene og innsamlet data som gjør det mulig å kartlegge i større skala hvordan episoden utviklet seg over tid, samt teste ulike hypoteser for hva som har forårsaket massedøden. Forhåpentlig vil det kunne bidra til å avdekke de bakenforliggende årsaksmekanismene og gjøre det mulig å identifisere mulige forvaltningstiltak så tidlig som mulig.Christensen-Dalsgaard, S., Langset, M. & Anker-Nilssen, T. 2022. Mass mortality of common guillemot Uria aalge in the Norwegian part of the North Sea during winter 2021/22 – results from necropsies of common guillemots found in Viken, Agder and Rogaland. NINA Report 2146. Norwegian Institute for Nature Research. During the winter of 2021/22, an extensive mass mortality event primarily involving common guillemots (Uria aalge, hereafter guillemot) took place in the North Sea region. Guillemots appeared to be affected almost throughout the entire species' non-breeding distribution range in the North Sea, including the Skagerrak and Kattegat. The episode started late August 2021, where dead guillemots were reported stranded on the east coast of the UK. Early October 2021, a dozen dead and dying guillemots were reported in the innermost part of the Førresfjord in Tysvær municipality. Shortly after, similar reports came for the inner part of the Oslofjord. In the weeks following, notifications of dead guillemots were also received from other parts of the coast, e.g. Jæren and Lista in southwest Norway. The number of dead birds drifting ashore decreased throughout November, and by December 2021 the mass mortality episode was considered to be over. However, in the beginning of February 2022, a new "wave" of dead guillemots started washing ashore on the coast of Rogaland and Agder. Continuously throughout February to mid-April, there were reports of dead guillemots washing ashore in this region. In line with the SEAPOP-(www.SEAPOP.no)-project "Preparedness to handle mass mortality of seabirds", a systematic registration and collection of dead birds was implemented at the first notification of dead birds. This was carried out in cooperation with Oslo and Tysvær municipality, The Natural History Museum, Norwegian Nature Surveillance and many volunteers. In total, approximately 350 dead guillemots, as well as some razorbills, little auks and puffins were collected in the Oslo Fjord, Tysvær, Jæren and Lista during the period October 2021 to April 2022. Of these, we have now carried out necropsies on 279 birds. The goal of the necropsies was to register body condition, sex, and age distribution of the birds and in addition physiological abnormalities that may indicate whether emaciation was a direct consequence of food shortages or triggered by other causes. The stomach and intestines of all intact birds were taken out and frozen for later analysis of diet, parasites, and plastics. In addition, samples were taken of feathers as well as liver and muscle tissue, in order to measure levels of environmental toxins, amount of stress hormone and examine the composition of stable isotopes. A total of 269 guillemots, nine razorbills and one puffin have been necropsied as part of the project. During the first part of the episode in autumn 2021, it was primarily juvenile birds that were affected. In the second wave of mortality during winter/spring 2022, half of the birds were juvenile and the other half immature or adult birds. In October, February and March there was a predominance of females in the material. All guillemots were either lethally or critically emaciated. None of the guillemots examined had measurable subcutaneous or visceral fat and most had very little muscle mass. The stomach and intestinal contents of twenty birds was examined, and the stomachs were largely empty. The findings from the necropsy make it very likely that starvation was the ultimate cause of death. This is also in line with the conclusion from the Veterinary Institute, which examined five guillemots from the Førresfjord and found no signs of disease in any of them. We do not yet know the processes leading to the mass mortality event. The necropsies have secured data and material that can be used to study whether there were specific conditions that caused the event. Collaboration has been established with colleagues in the other North Sea countries and data have been collected that make it possible to map on a larger scale how the episode developed over time, as well as test different hypotheses for what has caused the mass mortality event. Hopefully, it will also help to uncover the underlying causes and make it possible to identify possible management measures

Massedød av lomvi i Nordsjøområdet vinteren 2021/22. Resultater fra obduksjonen av lomvi samlet inn in Viken, Agder og Rogaland

Christensen-Dalsgaard, S., Langset, M. & Anker-Nilssen, T. 2022. Massedød av lomvi i Nord-sjøområdet vinteren 2021/22. Resultater fra obduksjonen av lomvi samlet inn in Viken, Agder og Rogaland. NINA Rapport 2146. Norsk institutt for naturforskning. Vinteren 2021/22 ble det registrert en usedvanlig omfattende massedødshendelse av spesielt lomvi, som berørte nesten hele artens utbredelsesområde i Nordsjøen, inklusive Skagerrak og Kattegat. Episoden startet i lutten av august 2021, hvor ble det rapportert om et stort antall døde lomvier som strandet på østkysten av Storbritannia. I starten av oktober 2021 ble det meldt om et titalls døde og døende lomvier innerst i Førresfjorden i Tysvær kommune. Det kom raskt tilsvarende rapporter fra indre Oslofjord hvor et stort antall lomvier hadde samlet seg. I ukene etter de første observasjoner kom det også inn meldinger fra andre deler av kysten, bl.a. Jæren og Lista. Antallet av ilanddrevne døde fugler avtok i slutten av november og episoden ble regnet som ferdig i desember 2021. I begynnelsen av februar 2022 kom det imidlertid melding om en ny «bølge» av døde lomvier som ble skyllet i land på kysten av Rogaland, og kort tid etter kom det tilsvarende meldinger fra Lista i Agder. Fram til midten av april kom det stadig meldinger om funn av døde lomvier i denne regionen. I tråd med intensjonene for SEAPOP-prosjektet «Beredskap for å håndtere episoder med massedød av sjøfugl» ble systematisk registrering og innsamling iverksatt ved første varsel om døde fugler høsten 2021. Dette ble gjennomført takket være godt samarbeid med ansatte i Oslo og Tysvær kommuner, Naturhistorisk museum, Statens naturoppsyn og mange frivillige. Totalt er ca. 350 døde lomvier, samt noen alker, alkekonger og lunder, samlet inn i Tysvær, på Jæren, ved Lista og i Oslofjorden i perioden oktober 2021 til april 2022. Av disse er nå 279 obdusert. Målet med obduksjonen har vært å avdekke kondisjon, kjønns- og aldersfordeling og eventuelle fysiologiske avvik som kan indikere om avmagring var en direkte følge av matmangel eller utløst av andre årsaker. I tillegg ble mage og tarm fra alle intakte fugler tatt ut og frosset ned for senere analyse av diett, parasitter og plast, og det ble tatt prøver av fjær samt lever- og muskelvev, for på et senere tidspunkt å kunne måle nivåer av miljøgifter, mengde av stresshormon og under-søke sammensetningen av stabile isotoper. Totalt har 269 lomvier, ni alker og en lunde blitt obdusert per. 1. mai 2022. Obduksjonen viste at det nesten utelukkende var årsunger i materialet som ble samlet inn høsten 2021. I februar og mars 2022 var det derimot bare ca. halvparten av de obduserte lomviene som var årsunger mens resten var ungfugler eller voksne. I tillegg var det en overvekt av hunner i materialet samlet inn i oktober, februar og mars. Fuglene som ble obdusert var generelt helt utmagret. Den gjennomsnittlige kondisjonsindeksen for lomviene tilsvarte kategorien «kritisk avmagret». Ingen av fuglene hadde målbart underhuds- eller innvollsfett og de fleste hadde svært lite muskelmasse. Ingen av fuglene som fikk mage- og tarminnhold undersøkt viste tegn på nylig å ha spist fisk, og magene var stort sett tomme. Funnene fra obduksjonen gjør det svært sannsynlig at næringsmangel var den endelige dødsårsaken. Dette stemmer også overens med konklusjonen fra Veterinærinstituttet som undersøkte fem lomvier fra Førresfjorden og ikke fant tegn til sykdom hos noen av dem. Vi vet ennå ikke den eksakte årsaken til redusert tilgang på mat som har ført til at lomviene har sultet i hjel. Obduksjon og prøvetaking av lomviene har sikret data og materiale som kan brukes til å forklare om det er spesifikke forhold som har forårsaket den økte dødeligheten, og dermed avdekke viktige koplinger til tilstanden i det marine økosystemet. Det er etablert samarbeid med kolleger i de andre Nordsjølandene og innsamlet data som gjør det mulig å kartlegge i større skala hvordan episoden utviklet seg over tid, samt teste ulike hypoteser for hva som har forårsaket massedøden. Forhåpentlig vil det kunne bidra til å avdekke de bakenforliggende årsaksmekanismene og gjøre det mulig å identifisere mulige forvaltningstiltak så tidlig som mulig