Hvordan barn og unge leser og tolker reklame på sosiale medier

Sammendrag Gjennom arbeidet med denne masteroppgaven har formålet vært å rette søkelyset mot arbeidet med kritisk literacy gjennom multimodale tekster og hvordan skolen i dag kan aktualisere arbeidet for å skape engasjerte elever. Samtidig ønsket jeg å finne ut hvordan elever på 6. og 7. trinn leser og tolker reklametekster i sosiale medier. På denne måten har jeg forsøkt å finne ut hvordan elevene bruker sin kunnskap om kritisk literacy og multimodale tekster gjennom sine fritidstekster som de omgir seg med i hverdagen. For å undersøke deltakernes evne til å lese og tolke reklametekster fra sosiale medier fikk deltakerne utdelt en spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen hadde en kvantitativ tilnærming der de fleste spørsmålene hadde lukkede svaralternativer. Jeg valgte å ha noen åpne svaralternativer i spørreundersøkelsen, på denne måten bidro dette til en bedre dybde i materialet jeg samlet inn. Undersøkelsen ble foretatt på to ulike skoler, en på Sørlandet og en på Østlandet. Resultatene jeg samlet inn tyder på at deltakerne ikke nødvendigvis har gode nok kunnskaper innenfor lesing og tolking av kritisk literacy. Deltakerne har tydelige tanker rundt tematikken, men vanskelig for å bruke kunnskapen i praksis. Denne forskningen har bidratt til å underbygge resultater fra tidligere undersøkelser, blant annet fra nasjonale prøver. Forskningen bidrar også til å vise hvor viktig avsenderen av en reklame er for at et produkt skal slå an

Lønnsomhetsanalyse av norske eiendomsselskap : En studie av lønnsomhetsvariasjoner mellom spesielt utvalgte, store norske eiendomsselskap med fokus på næringseiendom

Eiendomsbransjen er en viktig bransje for Norge, og bidrar til verdiskapning og tilrettelegger for utvikling i næringslivet. Verdiskapning gjennom eiendom er en ung næring, hvor de fleste selskapene ble etablert etter 1980-tallet. Formålet med utredningen er å undersøke årsaker til variasjoner i lønnsomhet mellom eiendomsselskap med fokus på næringseiendom. Til dette har vi benyttet kvalitativ og kvantitativ analysemetode for å forklare lønnsomhetsvariasjoner fra 2015-2021. Utvalget omfatter Olav Thon Eiendomsselskap ASA, Entra ASA, Ragde Eiendom AS, Norwegian Property AS og Eiendomsspar ASA. Utredningen viser at konkurransearenaen påvirker lønnsomhetsvariasjoner mellom selskapene ulikt, og avhenger av segment. Spesielt nevnes at pandemien skapte usikkerhet gjennom økt arbeidsledighet, inflasjon, renter, nye reise- og arbeidsmønster, digital møtevirksomhet og hjemmekontor. I Norge kommer 40 prosent av CO2 utslippene fra drift av bygg, og bransjen er sentral i arbeidet mot nullutslipp. Dette treffer eiendomsselskapene direkte og påvirker lønnsomheten. Eiendomsbransjen består av omtrent 72 000 eiendomsselskap. Høy konsentrasjon og lokal konkurranse påvirker selskapene forskjellig avhengig av segment og lokalisering. De viktigste regnskapspostene for eiendomsselskapene er eiendomsrelaterte kostnader, andre driftskostnader, administrasjonskostnader og finanskostnader. Det ble kartlagt store lønnsomhetsvariasjoner mellom selskapene i utvalget. Selskapenes valg innen kostnadsdriverne skala, teknologi, bærekraft og strategiske valg forklarer lønnsomhetsvariasjoner mellom selskapene. Skala kan øke kompleksitet og gi behov for koordinering, derav økte kostnader og redusert lønnsomhet. Teknologiske innvesteringer kan drive opp kostnader på kort sikt, men øke effektivitet i driften og redusere kostnadene på lang sikt. Eiendommer med attraktive beliggenheter har hatt lavere yield under perioden, derav lavere leieinntekter. Verdistigningen i storbyene har derimot vært høyere enn i perifere områder. Selskapenes bærekraftsfokus gjenspeiles gjennom energiforbruket. Bærekraftige og energieffektive bygg kan være mer ettertraktet blant leietakerne og øke lønnsomheten til selskap som vektlegger bærekraft.nhhma

«Hvorfor skal ikke ho få være med?» En kvalitativ studie av fem foreldre til barn med utviklingshemming sine opplevelser med samarbeidet med skolen i overgangen mellom barneskolen og ungdomsskolen.

Sammendrag Denne kvalitative studien bygger på fire semistrukturerte intervju med fem foreldre som alle har barn med utviklingshemming. Gjennom disse intervjuene har vi fått innsikt i foreldrenes erfaringer med samarbeidet med skolen i overgangen mellom barneskolen og ungdomsskolen. De har bidratt til å fremheve betydningen av forventninger, medbestemmelse og tillit, og kommunikasjon.  Flere av foreldrene forteller om en opplevelse av at ungdomsskolen møter barnet deres med lave forventninger allerede før skolestart. Noen foreldre rapporterer om vellykkede forsøk på å inkludere barnet deres i klasse, mens andre opplever at barnet blir ekskludert fra ulike aktiviteter i skolen. Foreldrenes ønske er at barna møtes med forventninger og at barna blir inkludert i skolen. De har et behov for at skolen møter elevene med et åpent sinn og gir foreldrene rom og trygghet til å ta rollen som en støttende skoleforelder. Medbestemmelse og tillit fremheves som to viktige elementer i samarbeidet mellom skole og hjem. Mangelen på medbestemmelse kan føre til frustrasjon og tap av tillit til at skolen har evne til å ivareta barnets behov. Når skolen viser tillit ved å involvere foreldre i beslutningsprosesser og trygge dem i overgangssituasjonen, bidrar det til å bygge en positiv relasjon, tillit og et godt samarbeid mellom skole og hjem. Manglende tillit fra skolen, for eksempel ved å bagatellisere bekymringer eller tvile på foreldrenes kunnskap og erfaring, kan svekke tilliten betydelig. Kommunikasjon spiller også en sentral rolle i å bygge tillit og styrke samarbeidet. Kommunikasjon mellom skole og hjem i overgangen til ungdomsskolen er avgjørende, men noen av foreldrene opplever den som mangelfull eller ensidig fra skolens side. Flere foreldre etterlyser et samarbeid preget av åpen kommunikasjon, tillit og respekt for hverandre. Oppgavens mål er å løfte frem foreldrenes erfaringer, og se de i lys av teoretiske perspektiver og tidligere forskning. Ved å belyse foreldrenes side av samarbeidet vil det forhåpentligvis bidra til refleksjoner hos lesere som står som parter i et skole-hjem samarbeid.Abstract This qualitative study is based on four semi-structured interviews with five parents, all of whom have children with developmental disabilities. Through these interviews, we gained insight into the parents' experiences with collaboration with the school during the transition from primary school to secondary school. They have contributed to highlighting the importance of expectations, co-determination and trust, and communication. Some parents describe an experience where the secondary school already meets their child with low expectations even before the start of school. Some parents report successful attempts to include their child in class, while others experience situations where their child is excluded from various activities at school. The parents' desire for expectations for their children and inclusion for both themselves and their children emphasizes the need for the school to approach students with an open mind and provide parents with the space and security to take on the role of supportive school parents. Co-determination and trust are highlighted as two important elements in the collaboration between school and home. The lack of codetermination can lead to frustration and a loss of trust in the school's ability to meet the child's needs. When the school shows trust by involving parents in decision-making processes and reassuring them during transition situations, it helps build a positive relationship, trust, and good collaboration between school and home. Lack of trust from the school, such as trivializing concerns or doubting parents' knowledge and experience, can significantly weaken this trust. Communication also plays a central role in maintaining trust and strengthening collaboration. Communication between school and home during the transition to secondary school is crucial, but some parents experience it as lacking or one-sided from the school's side. Several parents call for collaboration characterized by open communication, trust and mutual respect. The goal of this study is to highlight parents' experiences and view them in light of theoretical perspectives and previous research. By highlighting the parents' side of collaboration, it will hopefully contribute to reflections among readers who are involved in school-home collaboration

«Hvorfor skal ikke ho få være med?» En kvalitativ studie av fem foreldre til barn med utviklingshemming sine opplevelser med samarbeidet med skolen i overgangen mellom barneskolen og ungdomsskolen.

Denne kvalitative studien bygger på fire semistrukturerte intervju med fem foreldre som alle har barn med utviklingshemming. Gjennom disse intervjuene har vi fått innsikt i foreldrenes erfaringer med samarbeidet med skolen i overgangen mellom barneskolen og ungdomsskolen. De har bidratt til å fremheve betydningen av forventninger, medbestemmelse og tillit, og kommunikasjon. Flere av foreldrene forteller om en opplevelse av at ungdomsskolen møter barnet deres med lave forventninger allerede før skolestart. Noen foreldre rapporterer om vellykkede forsøk på å inkludere barnet deres i klasse, mens andre opplever at barnet blir ekskludert fra ulike aktiviteter i skolen. Foreldrenes ønske er at barna møtes med forventninger og at barna blir inkludert i skolen. De har et behov for at skolen møter elevene med et åpent sinn og gir foreldrene rom og trygghet til å ta rollen som en støttende skoleforelder. Medbestemmelse og tillit fremheves som to viktige elementer i samarbeidet mellom skole og hjem. Mangelen på medbestemmelse kan føre til frustrasjon og tap av tillit til at skolen har evne til å ivareta barnets behov. Når skolen viser tillit ved å involvere foreldre i beslutningsprosesser og trygge dem i overgangssituasjonen, bidrar det til å bygge en positiv relasjon, tillit og et godt samarbeid mellom skole og hjem. Manglende tillit fra skolen, for eksempel ved å bagatellisere bekymringer eller tvile på foreldrenes kunnskap og erfaring, kan svekke tilliten betydelig. Kommunikasjon spiller også en sentral rolle i å bygge tillit og styrke samarbeidet. Kommunikasjon mellom skole og hjem i overgangen til ungdomsskolen er avgjørende, men noen av foreldrene opplever den som mangelfull eller ensidig fra skolens side. Flere foreldre etterlyser et samarbeid preget av åpen kommunikasjon, tillit og respekt for hverandre. Oppgavens mål er å løfte frem foreldrenes erfaringer, og se de i lys av teoretiske perspektiver og tidligere forskning. Ved å belyse foreldrenes side av samarbeidet vil det forhåpentligvis bidra til refleksjoner hos lesere som står som parter i et skole-hjem samarbeid.This qualitative study is based on four semi-structured interviews with five parents, all of whom have children with developmental disabilities. Through these interviews, we gained insight into the parents' experiences with collaboration with the school during the transition from primary school to secondary school. They have contributed to highlighting the importance of expectations, co-determination and trust, and communication. Some parents describe an experience where the secondary school already meets their child with low expectations even before the start of school. Some parents report successful attempts to include their child in class, while others experience situations where their child is excluded from various activities at school. The parents' desire for expectations for their children and inclusion for both themselves and their children emphasizes the need for the school to approach students with an open mind and provide parents with the space and security to take on the role of supportive school parents. Co-determination and trust are highlighted as two important elements in the collaboration between school and home. The lack of codetermination can lead to frustration and a loss of trust in the school's ability to meet the child's needs. When the school shows trust by involving parents in decision-making processes and reassuring them during transition situations, it helps build a positive relationship, trust, and good collaboration between school and home. Lack of trust from the school, such as trivializing concerns or doubting parents' knowledge and experience, can significantly weaken this trust. Communication also plays a central role in maintaining trust and strengthening collaboration. Communication between school and home during the transition to secondary school is crucial, but some parents experience it as lacking or one-sided from the school's side. Several parents call for collaboration characterized by open communication, trust and mutual respect. The goal of this study is to highlight parents' experiences and view them in light of theoretical perspectives and previous research. By highlighting the parents' side of collaboration, it will hopefully contribute to reflections among readers who are involved in school-home collaboration

Sustainable work in district municipalities

BO6-201

Tørrmurer : fagdag - Bruseksjonen og vegteknisk seksjon 7.3.2013 (PDF, 105 MB)

Rapporten oppsummerer fagtema fra felles fagdag mellom Bruseksjonen og Vegteknisk seksjon med tørrmurer som tema.Statens vegvesen Vegdirektorate