On Imprimitive Representations of Finite Reductive Groups in Non-defining Characteristic

In this paper, we begin with the classification of Harish-Chandra imprimitive representations in non-defining characteristic. We recall the connection of this problem to certain generalizations of Iwahori-Hecke algebras and show that Harish-Chandra induction is compatible with the Morita equivalence by Bonnaf\'{e} and Rouquier, thus reducing the classification problem to quasi-isolated blocks. Afterwards, we consider imprimitivity of unipotent representations of certain classical groups. In the case of general linear and unitary groups, our reduction methods then lead to results for arbitrary Lusztig series

Overvåking av ytre Oslofjord 2007. Årsrapport

Jordbruk gir størst tilførsler av menneskeskapt fosfor og nitrogen til Ytre Oslofjord (YO). Glomma har siden 1990 vist en økende trend i tilførsler av nitrogen, mens Skienselva har hatt en nedadgående trend. I 2007 var forholdene i Frier-, Håøy- og Langesundsfjordens øvre vannlag generelt gode, mens oksygenforholdene i bunnvannet var dårligere. I randsonen var forholdene stort sett bra, men Drammens-, Idde- og Ringdals-fjorden viste forhøyede næringssaltnivåer. Drammensfjorden, Iddefjorden og Ramsø hadde reduserte oksygenforhold i bunnvannet, og ved Horten ble det registrert hydrogensulfid. De sentrale stasjonene i YO hadde generelt gode miljøforhold, om lag som observert de senere år. Våroppblomstringen i mars-april var dominert av kiselalger. Sommeren viste moderate mengder av flagellater og lave næringssaltkonsentrasjoner. Forekomsten av grønnalger i fjæra indikerer nærings-saltpåvirkning på flere stasjoner. Det var en større grad av nedslamming av bunnen på østsiden av YO. Forholdene på bløtbunn i de åpne delene av YO var gode. Dårligere forhold ble observert i de dypere delene av Frierfjorden, ved Tønsberg, i Drammensfjorden, i grunne deler av Krokstadleira, i dybdehull sør for Fredrikstad og i Idde-fjorden. Grenlandsfjordene, Drammensfjorden og Iddefjorden peker seg ut som de mest belastede områdene i Y

Overvåking Ytre Oslofjord - tilførsler og vannmasseundersøkelser. Fagrapport

Rapporten gir en kort beskrivelse av undersøkelser og resultater fra vannmasseundersøkelser som er blitt gjennomført i perioden april til desember i 2007. Jordbruk er den største kilden for tilførsler av både menneskeskapt fosfor og nitrogen. Befolkning og industri bidrar nesten like mye til tilførslene av fosfor, mens befolkning er en vesentlig større nitrogenkilde enn industri. For Frierfjorden, Håøyfjorden og Langesundsfjorden har miljøforholdene i de øvre vannlag og oksygenforholdene i bunnvannet omtrent vært som forventet i forhold til det man har sett i de senere årene. Miljøforholdene ved stasjonene i randsonen er stort sett bra, men i september var det spesielt Drammensfjorden, Iddefjorden og Ringdalsfjorden som viste høyere næringssalt-konsentrasjoner enn forventet. Oksygenmålingene viser at Drammensfjorden, Iddefjorden, Horten og Ramsø fortsatt har dårlige oksygenforhold i bunnvannet.. Ved de sentrale stasjonene i Oslofjorden var miljøforholdene om lag som observert de senere årene. Våroppblomstringen fant sted i mars-april, med dominanse av ulike arter av kiselalger. Typisk for sommerperioden var moderate mengder av flagellater og lave næringssalt-konsentrasjoner. Det ble registrert lavere saltholdighet i overflaten i perioden juli til august, samtidig med en økning i næringssaltkonsentrasjonen

Overvåkning av Ytre Oslofjord 2007 - Årsrapport

Årsliste 2008Fagrådet for Ytre Oslofjor

Miljøovervåking av sukkertare langs kysten. Sukkertareovervåkingsprogrammet 2012. Årsrapport for 2012. KLIF rapport TA-3029/2013

Årsrapporten fra Sukkertareovervåkingsprogrammet beskriver tilstanden til sukkertare og miljøstatus i kystvannet på indre kyst i Sør-Norge i 2012. Overvåkningen viser generelt litt bedring i tilstanden for sukkertare, men også at tilstanden fortsatt er moderat og dårlig mange steder langs kysten. Det har ikke vært lange perioder med kritisk høy vanntemperatur i overvåkingsområdet siden 2006, og temperatur alene kan dermed ikke forklare mangelen på reetablering. Det er heller ingen annen enkeltfaktor som kan forklare dette, og det peker på at flere ulike faktorer påvirket sukkertarens tilbakegang og mangel på reetablering

Overvåking av Ytre Oslofjord 2008. Årsrapport

Overvåkningsprogrammet i Ytre Oslofjord fremskaffer informasjon om miljøtilstanden og tilførsler med fokus på næringssalter. Rapporten omhandler resultatene fra 2008. Bortsett fra avgrensede lokale områder så er det Grenlandsfjordene, Drammensfjorden og Iddefjorden som peker seg ut med den dårligste tilstanden i Ytre Oslofjord. Det foregående år (2007) var vått med 15% mer nedbør enn langtidsnormalen. Jordbruk var største kilde for tilførsler av menneskeskapt fosfor og nitrogen. Befolkning og industri bidro nesten like mye med fosfor, mens befolkning var en vesentlig større nitrogenkilde enn industri. Miljøtilstanden på de sentrale stasjonene i Oslo-fjorden er Meget god til Mindre god (SFTs kriterier). For Frierfjorden, Håøyfjorden og Langesundsfjorden var miljøforholdene i de øvre vannlag generelt gode. Oksygenforholdene i bunnvannet ga Meget dårlig tilstand for Frierfjorden og Håøy-fjorden. I randsonen er det betydelig variasjon i tilstanden. I Ringdalsfjorden og Iddefjorden var det betydelig forhøyede næringssaltkonstrasjoner. Drammensfjorden, Ramsø i Hvalerestuaret, Iddefjorden og Ringdalsfjorden hadde dårlige oksygenforhold i bunnvannet. Våroppblomstringen var fra slutten av mars og inn i april, som er innenfor det normale. Tilstanden basert på klorofyll-a i de sentrale vannmasser er God eller Meget god. I randsonen var den Meget god til Dårlig. Generelt ble det observert gode forhold på bløtbunn i de sentrale delene av fjorden. Ved den ytterste stasjon Torbjørnskjær er dårligere forhold observert. Dårligere forhold (tilstandsklasse Dårlig og Meget dårlig) ble observert i de dypere delene av Frierfjorden, ved Tønsberg, Drammensfjorden, de grunnere delene av Krokstadleira, i lokale dybdehull sør for Fredrikstad og i Iddefjorden

Miljøovervåking av sukkertare langs kysten. Sukkertareovervåkingsprogrammet Datarapport for 2011. KLIF rapp. TA-2904/2012

Datarapporten inneholder: · Hydrografiske/hydrokjemiske observasjoner fra 1.12.2010 – 30.11.2011 fra stasjoner i kystvannet mellom svenskegrensen og Hordaland, og fra Ferryboks-stasjoner i ytre Oslofjord. Det er gjennomført 1 tokt til Bømlafjorden, 1 tokt til Raunefjorden, 13 tokt til Hidlefjorden, 11 tokt til Topdalsfjorden, 12 tokt til Nordfjorden i Risør, 12 tokt til Håøyfjorden, 23 tokt til Breviksfjorden, 2 tokt til Torbjørnskjær og 23 tokt til Missingen. · Tabeller over registrert materiale innsamlet på prosjektets hardbunnstokt i 2011. Hardbunnsprogrammet omfatter 12 stasjoner på kyststrekningen Svenskegrensen til Rogaland. Hardbunnsundersøkelsene inkluderer: registrering av fastsittende algers og dyrs forekomst langs dykketransekt fra fjæresonen og ned til 30m dyp; måling av taretetthet, -alder og -størrelse; undervannsvideo/fotografering; måling av siktdyp, temperatur; Primærdataene er lagret i databaser på NIVA

Seasonal variation in marine C:N:P stoichiometry: can the composition of seston explain stable Redfield ratios?

Seston is suspended particulate organic matter, comprising a mixture of autotrophic, heterotrophic and detrital material. Despite variable proportions of these components, marine seston often exhibits relatively small deviations from the Redfield ratio (C:N:P=106:16:1). Two timeseries from the Norwegian shelf in Skagerrak are used to identify drivers of the seasonal variation in seston elemental ratios. An ordination identified water mass characteristics and bloom dynamics as the most important drivers for determining C:N, while changes in nutrient concentrations and biomass were most important for the C:P and N:P relationships. There is no standardized method for determining the functional composition of seston and the fractions of POC, PON and PP associated with phytoplankton, therefore any such information has to be obtained by indirect means. In this study, a generalized linear model was used to differentiate between the live autotrophic and non-autotrophic sestonic fractions, and for both stations the non-autotrophic fractions dominated with respective annual means of 76 and 55 %. This regression model approach builds on assumptions (e.g. constant POC:Chl-a ratio) and the robustness of the estimates were explored with a bootstrap analysis. In addition the autotrophic percentage calculated from the statistical model was compared with estimated phytoplankton carbon, and the two independent estimates of autotrophic percentage were comparable with similar seasonal cycles. The estimated C:nutrient ratios of live autotrophs were, in general, lower than Redfield, while the non-autotrophic C:nutrient ratios were higher than the live autotrophic ratios and above, or close to, the Redfield ratio. This is due to preferential remineralization of nutrients, and the P content mainly governed the difference between the sestonic fractions. Despite the seasonal variability in seston composition and the generally low contribution of autotrophic biomass, the variation observed in the total seston ratios was low compared to the variation found in dissolved and particulate pools. Sestonic C:N:P ratios close to the Redfield ratios should not be used as an indicator of phytoplankton physiological state, but could instead reflect varying contributions of sestonic fractions that sum up to an elemental ratio close to Redfield

Miljøovervåking av sukkertare langs norskekysten. Sukkertareovervåkingsprogrammet Årsrapport for 2011. KLIF rapport TA-2903/2012

Årsrapporten fra Sukkertareovervåkingsprogrammet beskriver tilstanden til sukkertare og miljøstatus i kystvannet på indre kyst i Sør-Norge i 2011. Helt siden regimeskifte på 1990-tallet har tilstanden for sukkertare generelt sett vært dårlig på indre kyst i Skagerrak og deler av Vestlandskysten, men i 2011 fant det sted en svak forbedring. Denne var tydeligst på Sør-Vestlandet. Parallelt med forbedringen ble det observert en positiv økning av biomangfold av alger og dyr. Også tilstanden i det øvrige samfunnet på hardbunn har bedret seg i perioden 2009-2011, og det totale biomangfoldet av alger og dyr har økt i hele overvåkingsområdet. Kaldt klima uten kritisk høye sommertemperaturer har sannsynligvis medvirket til bedringen i sukkertarens tilstand. Samtidig viser overvåkingen at tilstanden er uendret eller dårligere i flere av de overvåkede områdene fra 2010 til 2011. Videre viser overvåking i regi av Kystovervåkingsprogrammet en reduksjon i biomangfoldet på hardbunn i Arendalsområdet. Økt biomangfold er derfor ikke en entydig trend. Funnene i den foreliggende undersøkelsen underbygger konklusjonen fra Sukkertareprosjektet om at temperaturøkning kan ha vært hovedårsaken til bortfallet av sukkertare, men at det samtidig er flere faktorer som virker sammen og hindrer reetablering.Kli