Why do actors in the commercial property market not adopt risk-free energy efficiency projects?

The world calls for climate mitigation, and energy efficiency presents an unique opportunity. Energy efficiency is the most resource-efficient and sustainable means to reach net zero by 2050. A magnitude of energy efficiency investments are even profitable, but they fail to be adopted. This is referred to as the efficiency gap. The gap is a result of barriers to energy efficiency. Two of the most commonly cited barriers creating this gap are the split incentive and lack of access to capital. Performance-based services allows adopters to take no risk when investing in energy efficiency and pay for the achieved savings instead. These instruments are still not closing the efficiency gap, despite answering to these prevalent barriers. This issue was studied as a case study, interviewing sales representatives from an energy advisor in the commercial property market. The sellers were interviewed about their interactions with potential customers to services with alternative financing. A major finding of the study is that such offers struggle to penetrate in cases of multiple parties because there are so many interests that have to align, failing to answer the split incentive. There were also reports of the offer said to be “too good to be true” where potential customers failed to recognize the true potential in the offer

Bjørk som alternativ til gran : en økonomisk analyse

Bachelor i skogbruk. Evenstad 2013Økonomiske diskusjoner rundt skogskjøtsel er viktige for å sikre at en langsiktig næring følger endringer i rammene rundt virksomheten. I deler av skogbruket har spørsmålet rundt planting av granskog kontra naturlig forynget lauvskog blitt et tema. En økonomisk vurdering av inntektspotensial, markedsendringer og risikoaspekter er svært sammensatt. I denne studien har jeg imidlertid valgt ut de variablene jeg mener har størst betydning for avveiningen som skogeier står overfor i valget mellom å satse på bjørk (Betula sp.) eller gran (Picea abies). Hovedproblemstillingen i oppgaven er å finne ut hvordan forholdet målt i netto avkastning er mellom gran og bjørk på ulike boniteter. Jeg har også testet hvordan lønnsomheten blir påvirket av foredlet plantemateriale, volum- vs. kvalitetsproduksjon, prisendringer, massevirkeandel og endret omløpstid. Dette for å utbedre forutsetningene og robustheten på den anvendte metoden. For å kunne sammenligne økonomien knyttet til bjørk og gran best mulig laget jeg en modell i Microsoft Excel. Denne inneholder alle inngrep som skal gjøres i skogen, samt viktige parametere som volum, skatt og skogfond. Ut fra dette blir det beregnet en nåverdi i år 0. Fra modellen avledes en tabell som viser ulike nåverdier med forskjellige rentekrav. Dagens gjennomsnittspriser og standard volumtall gjør bjørk mest lønnsom på alle boniteter i min analyse. I dagens skogbruk vil de fleste bruke foredla plantemateriale av gran og da blir disse forskjellene mindre. Med stadig bedre plantemateriale, og dermed kortere omløpstid, vil nok gran fortsatt være det treslaget flest vil satse på. Likevel vil det, ved riktig skjøtsel av gode bjørkebestand slik at man kommer høyt på prislista for sagtømmer, være vanskelig for gran å konkurrere med bjørk på ren lønnsomhet. Dette kan bli ytterligere forsterket på områder der sagtømmerandelen for gran blir mindre, som for eksempel råtebefengte områder. På lavere boniteter er omløpstiden på gran så lang at det krever betydelig tilvekstøkning for å kunne overgå avkastningen fra vedproduksjon av bjørk. Det store usikkerhetsmomentet er markedet. Hvis ikke etterspørselen er der, blir prisen deretter. En av utfordringene er at aktørene i verdikjeden ikke kjenner egenskapene til andre treslag enn gran og furu (Pinus sylvestris). For at det skal nå frem må bjørk, og lauvtrær generelt, markedsføres slik at forbrukerne forstår hvilke egenskaper og bruksområder de ulike treslagene er egnet for

Real estate broker’s responsibility when property is sold with faults

Formålet med denne oppgaven er å se på meglers ansvar ved eiendom solgt med mangler. Vi vil undersøke hvordan praksisen er ved eiendom solgt med mangler, hvor ansvaret ligger med bakgrunn fra lover og forskrifter innenfor eiendomshandel og eiendom solgt ved bruk av mellommann. Vi har gjennomført intervjuer med meglere om deres erfaring og forståelse for eiendom solgt med mangler. I tillegg har vi også gjennomgått flere klagesaker fra reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester som omhandler feil/manglende opplysninger. Første del av oppgaven omhandler temaet for forskningen og en presentasjon av problemstillingen. I oppgavens andre del tar vi for oss det teoretiske og belyser sentrale lovparagrafer som har betydning for oppgaven. Vi vil se på meglers undersøkelses- og opplysningsplikt, god meglerskikk og hva som kan ansees som en mangel. Informasjon om reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester og hvordan en forbruker går frem ved en eventuell klagegang vil også bli belyst gjennom oppgaven. I del tre av oppgaven ser vi på samfunnsvitenskapligmetode og hvilke valg vi har tatt for innhenting av data. Videre i den fjerde delen analyserer vi våre funn fra de dataene vi har samlet inn og setter disse opp mot utvalgte klagesaker fra reklamasjonsnemnda. I den siste delen av oppgaven tar vi for oss diskusjonsdelen, der vi ser på funn og sammenligner disse mot teori og lovverk. Videre kommer konklusjon og kritikk for eget arbeid. Oppgaven avsluttes med forslag til videre forskning.The purpose of this bachelor thesis is to look at the broker's liability for residence sold with faults. We will examine what the practice is when properties are sold with faults, and where the responsibility lies with the background of the laws and regulations in property trading and property sold using intermediary. We conducted interviews with brokers about their experience and understanding of the property sold with deficiencies. In addition we have undergone several complaints to the complaint appeal board for real estate services that deal with faults and missing information. The first part of the task deals with the theme of research and a presentation of the problem. In the second part we discuss the theoretical and highlight key provisions of law, which are important for the task. We will look at the broker and check information as well as good brokering practice and what exactly can be regarded as a deficiency. Information about complaints Democracy for real estate and how to proceed in the event a complaint are also discussed. In part three of the task we look at social science methodology and the choices we have made for data retrieval. Moreover, in Part Four we analyze our findings from the data we've collected and compare these to each other. In the last part of the task we are dealing with the discussion section, where we look at the findings and compare them to the theory and legislation.Further away, the conclusion and criticism for our own work. The thesis end`s with suggestions for further research

Det : Leksikografisk beskrivelse av "det"

Leksemet det har mange funksjoner og brukes på ulike måter. I denne oppgaven har formålet vært å beskrive leksemet leksikalsk-semantisk. I tillegg ser jeg på kriterier for å klassifisere det i ordklasser, og hvordan slike klassifiseringer stemmer overens med beskrivelser av leksemets betydning. Oppgaven er deskriptiv, og jeg viser først ulike kriterier som ligger til grunn for ordklasse- og pronomeninndeling. Videre ser jeg spesielt på klassifisering av det i eldre og nyere grammatikker. For å beskrive betydningene til det er det nødvendig å trekke inn referansebegrepet. For som pro-ord har ikke leksemet betydning i seg selv, men får det i egenskap av å referere til andre element i konteksten. Jeg presenterer teori om anafori og deiksis, som to måter pro-ord kan opprette unik referanse til element i konteksten på. Videre benytter jeg eksempler fra et skriftlig materiale, Oslo-korpuset av taggede norske tekster, (bokmålsdelen) og beskriver de ulike funksjonene det realiserer. Jeg avgrenser den leksikalsk-semantiske beskrivelsen av leksemet til den bruken som tradisjonelt blir kalt demonstrativt og personlig pronomen. Utgangspunktet er teorier om deiktiske og anaforiske prosedyrer. På grunnlag av egenskapene det har som deiktisk eller anaforisk refererende til element i konteksten, diskuterer jeg så om en klassifisering av demonstrativt det til determinativene er formålstjenlig. Konklusjonen er at demonstrativt det og pronominalt det må regnes som polysemer, og at de således bør tilhøre samme ordklasse. Benevnelsen pronomen er derimot ikke beskrivende for alle funksjonene leksemet har, siden det kan referere til andre element enn nominale ledd

Programmeringsverktøy i matematikkundervisning: En kvalitativ intervjustudie av et utvalg grunnskolelæreres refleksjoner

Bakgrunn for temaet som denne masteroppgaven tar opp er innføringen av programmering i den norske grunnskolen gjennom Fagfornyelsen, der hovedansvaret for opplæringen ble lagt til matematikkfaget. Det blir dermed opp til matematikklærere å sørge for å gjennomføre opplæringen, til tross for at ikke alle nødvendigvis har forkunnskaper om programmering (Forsström & Kaufmann, 2018). Det bringer frem en rekke spørsmål om hva slags kunnskap matematikklærere trenger for å legge til rette for at elever utvikler ferdigheter og kompetansemål definert i læreplanen. Siden programmering i matematikkfaget fortsatt er relativt nytt i Norge vil det være behov for forskning på fagfeltet. Det vil være spesielt relevant å undersøke temaet fra et lærerperspektiv, da det finnes lite kunnskap om læreres syn på programmering og undervisning av programmering i matematikk, og desto mindre om hvordan de håndterer de siste reformene som har funnet sted i flere nordiske læreplaner (Pörn et al., 2021). Hensikten med denne studien har derfor vært å bidra med mer kunnskap om hvordan matematikklærere underviser med programmeringsverktøy og hva som påvirker valgene de tar gjennom denne prosessen. Studiens problemstilling var: Hva kjennetegner matematikklæreres pedagogiske teknologiske kunnskap (PTK) i en programmeringskontekst i grunnskolen? Studien har benyttet kvalitative metoder med intervju av fem matematikklærere fra forskjellige barne- og ungdomsskoler. Datamaterialet ble analysert gjennom en teoridrevet tematisk analyse, med forhåndsbestemte kategorier. Både hoved- og underkategoriene var basert på begreper fra det teoretiske rammeverket PTK og dets tre teoretiske komponenter. Rammeverket er designet for å forstå læreres praksis og deres faglige utvikling ved bruk av digitale hjelpemidler i matematikkundervisning. Studien viser at samtlige lærere beskriver programmeringsbegrepet, med noen variasjoner, som å få noe til å skje ved hjelp av instruksjoner i en bestemt rekkefølge. Alle gir uttrykk for positive orienteringer mot bruk av programmeringsverktøy i matematikkundervisning, og alle virker å benytte flere ulike undervisningstilnærminger. Studien tyder likevel på at til tross for programmeringens plass i matematikkfaget, er det utfordrende for lærerne å knytte programmering og matematikk sammen. Lærerne fra ungdomsskoler forteller om tekniske utfordringer som legger begrensninger for at programmering kan bli et verktøy for å lære matematikk bedre. Lærerne fra barneskoler forteller om utfordringer med å knytte programmeringsaktiviteter direkte til temaer innenfor matematikken. Nøkkelord: matematikkundervisning, programmeringsverktøy, lærerens pedagogiske teknologiske kunnskap

Remarks to report from the Commission on mandate, key issues, strategy and work plan

Meeting: World Commission on Environment and Development, Public Hearing, 24-25 June 1985, Oslo, NORelated to DAP 87-4249 under which IDRC supported the WCED to acquire and duplicate original papers, submissions, tapes and transcripts, became the depository of all original archival materials and received the right to microfiche the collection for broader disseminatio

Jakten på en identitet : En kvalitativ undersøkelse av jegere

Temaet for denne oppgaven er jakt- og jegerkultur i Norge. Jakt i Norge i dag har en økende interesse, mellom 12 000 og 15 000 jegere avlegger jegerprøven hvert år her i landet (Hansen,Wegge 1997: 13). Selv om ikke jakt er matauk for jegere på samme måte som når man hadde en jeger- og samlerkultur, ser man fortsatt betydningen med jakt gjennom jakt som fritidsaktivitet. Det overordnede forskningsspørsmålet er hvordan kan jegeres forståelse av jakt inngå i deres identitetskonstruksjon og selvforståelse? Man vet lite om hvilken betydning jegeren selv gir jakten for sin egen del. Det kan være interessant å se nærmere på hvilken mening og fremstilling jegere gir av egen og andres jakt. Jaktens betydning kan ses på gjennom å belyse den enkeltes fremstilling av seg selv som jeger og jaktens betydning. Videre kan man i vår tid undersøke om jakt kan ses som et aktivt valg av fritidsaktivitet og i sammenheng med øvrige fritidsaktiviteter. Hvem vil man assosieres med? Fritidsaktiviteter kan ses på som en måte å kommunisere hvem man er som individ og hvilken livsstil man har, eventuelt hvilken livsstil man ønsker at andre skal oppfatte at man har. Dette sett i lys av fritidens økte betydning idet moderne samfunnet. Som et teoretisk rammeverk for oppgaven er det brukt fritidssosiologi som utgangspunkt. Videre er teorien om seriøs fritid brukt for å forklare jakt som fritidsaktivitet hos mine informanter. Med modernitetsteori prøver jeg også å se nærmere på hva det eventuelt er ved vår tid som gjør fritidsaktiviteter så viktig. I oppgaven prøver jeg å få frem jegernes egen forståelse av egen og andres jaktform og jaktutøvelse. Dataene mine er hentet fra ni dybdeintervjuer med jegere både fra det sentrale Østlandsområdet og et mer ruralt område på Østlandet. Alle informantene er menn og mellom 20- og 60-årene. Målet med oppgaven er å se hvordan norske menn bruker jakt som fritidsaktivitet som en sosial konstruksjon og hvordan den sosiale fortolkningen kommer frem i datamaterialet. Dette kommer frem i datamaterialet hvor jegerne snakker fritt om alle aspektene ved jakten også den sosiale betydningen de tillegger jakten både for seg selv og andre jegere. Analysen tar for seg hvordan de fattet interesse for jakt i utgangspunktet og hvordan jakt som fritidsaktivitet har utviklet seg for dem. Videre er det informantens forhold til naturen og dyrene som belyses gjennom deres forståelse av rollen jegeren har knyttet nettopp til naturen. Oppgaven avsluttes med å diskutere noen av hovedfunnene som er særlig interessante i forhold til forskningsspørsmålet

Sosial fungering hos barn og unge med spesifikke språkvansker - En intervjuundersøkelse av pedagoger på mellomtrinnet og i ungdomsskolen

Formål: Med denne studien ønskes det å rette et blikk mot sosial fungering hos barn og unge med spesifikke språkvansker ettersom det har vist seg at flere opplever vansker på det sosiale området. Evnen til å samhandle positivt med jevnaldrende og voksne er et av de viktigste aspektene ved elevenes utvikling. For å gi riktig hjelp og støtte, og derigjennom fremme deres opplevelse av sosial mestring, er det viktig å avdekke hvilke sosiale vansker de eventuelt har. Formålet med studien er derfor å undersøke hvordan pedagoger på mellomtrinnet og i ungdomsskolen vurderer sosial fungering hos denne gruppen barn og unge. Å rette et blikk mot denne tematikken er viktig av flere grunner, men først og fremst handler det om å bedre situasjonen for elever med språkvansker. I tillegg vil studien forhåpentligvis bidra til at det rettes et større fokus også mot de sosiale vanskene denne gruppen barn og unge kan oppleve. Studien har til hensikt å belyse følgende problemstilling: Hvordan vurderer pedagoger på mellomtrinnet og i ungdomsskolen sosial fungering hos barn og unge med spesifikke språkvansker? I tillegg til den overordnede problemstillingen, vil studien også belyse følgende underproblemstilling: På hvilken måte arbeides det med å fremme deres sosiale fungering? Metode: En kvalitativ forskningstilnærming ligger til grunn for studien. For å få innsikt i pedagogenes erfaringer, opplevelser, tanker og praksis omkring tematikken, ble et semistrukturert intervju benyttet som metode for datainnsamlingen. Utvalget består av fire pedagoger som per i dag arbeider med en konkret elev med spesifikke språkvansker. Studien har en fenomenologisk forankring, og en abduktiv tilnærming ligger til grunn for både innsamlingen og tolkningen av datamaterialet. Sosial fungering er i denne studien operasjonalisert til sosiale ferdigheter, og intervjuguiden er hovedsakelig utarbeidet på bakgrunn av Gresham & Elliott (1990, 2008) sine syv sosiale ferdighetsdimensjoner, henholdsvis empati, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet, kommunikasjon og engasjement. Resultater og konklusjoner: Det generelle inntrykket fra informantene er at elevene i utgangspunktet har forståelse for og kunnskaper om hvordan utvise de sosiale ferdighetene, men at en følelse av utrygghet og deres språkvansker får konsekvenser for utførelsen av dem, og følgelig også for deres sosiale fungering. Samtlige av elevene beskrives som beskjedne og tilbakeholdne, og det fremkommer at de trenger stor trygghet for å utvise de sosiale ferdighetene. Det fortelles at elevene har «sin trygge, lille gjeng» som de trives med og fungerer relativt godt sosialt med på skolen. Utover dette markerer de seg imidlertid i liten grad sosialt, og flere av informantene opplever at de er på utsiden av det sosiale fellesskapet i klassen. Til tross for utfordringene språkvanskene fører med seg, så gir flere av informantene utrykk for at elevene likevel ønsker å være sosiale. På bakgrunn av deres uttalelser kan det således se ut til at det hovedsakelig er utføringsvansker som legger begrensninger for elevenes sosiale fungering. Det fremkommer lite spesifikt arbeid knyttet til elevenes sosiale fungering. Sosial kompetanse-planer og sosial kompetanse-timer trekkes frem av noen av informantene, men er mer å betrakte som et sosialt tiltak på klassenivå. Informantene påpeker at det er et høyt faglig trykk, og det synes generelt å være lite fokus på sosiale ferdigheter i form av individuelle tiltak for disse elevene. Det ser heller ut til at informantene har fokus på mer generell tilrettelegging som kan hjelpe elevene til å ta i bruk de sosiale ferdighetene, og dermed fremme deres sosiale fungering. I tråd med at språkvanskene ser ut til å legge begrensninger for elevenes sosiale fungering, har informantene fokus på organisatoriske tiltak, språkarbeid og at det tilrettelegges for gode og trygge samspillsituasjoner. Dette fremkommer som sentrale tiltak for at elevene skal få tatt i bruk, øvd på og videreutviklet sine språklige, kommunikative og sosiale ferdigheter