'Norwegian University of Science and Technology (NTNU) Library'
Abstract
Bakgrunn for temaet som denne masteroppgaven tar opp er innføringen av programmering i den norske grunnskolen gjennom Fagfornyelsen, der hovedansvaret for opplæringen ble lagt til matematikkfaget. Det blir dermed opp til matematikklærere å sørge for å gjennomføre opplæringen, til tross for at ikke alle nødvendigvis har forkunnskaper om programmering (Forsström & Kaufmann, 2018). Det bringer frem en rekke spørsmål om hva slags kunnskap matematikklærere trenger for å legge til rette for at elever utvikler ferdigheter og kompetansemål definert i læreplanen. Siden programmering i matematikkfaget fortsatt er relativt nytt i Norge vil det være behov for forskning på fagfeltet. Det vil være spesielt relevant å undersøke temaet fra et lærerperspektiv, da det finnes lite kunnskap om læreres syn på programmering og undervisning av programmering i matematikk, og desto mindre om hvordan de håndterer de siste reformene som har funnet sted i flere nordiske læreplaner (Pörn et al., 2021).
Hensikten med denne studien har derfor vært å bidra med mer kunnskap om hvordan matematikklærere underviser med programmeringsverktøy og hva som påvirker valgene de tar gjennom denne prosessen. Studiens problemstilling var: Hva kjennetegner matematikklæreres pedagogiske teknologiske kunnskap (PTK) i en programmeringskontekst i grunnskolen?
Studien har benyttet kvalitative metoder med intervju av fem matematikklærere fra forskjellige barne- og ungdomsskoler. Datamaterialet ble analysert gjennom en teoridrevet tematisk analyse, med forhåndsbestemte kategorier. Både hoved- og underkategoriene var basert på begreper fra det teoretiske rammeverket PTK og dets tre teoretiske komponenter. Rammeverket er designet for å forstå læreres praksis og deres faglige utvikling ved bruk av digitale hjelpemidler i matematikkundervisning.
Studien viser at samtlige lærere beskriver programmeringsbegrepet, med noen variasjoner, som å få noe til å skje ved hjelp av instruksjoner i en bestemt rekkefølge. Alle gir uttrykk for positive orienteringer mot bruk av programmeringsverktøy i matematikkundervisning, og alle virker å benytte flere ulike undervisningstilnærminger. Studien tyder likevel på at til tross for programmeringens plass i matematikkfaget, er det utfordrende for lærerne å knytte programmering og matematikk sammen. Lærerne fra ungdomsskoler forteller om tekniske utfordringer som legger begrensninger for at programmering kan bli et verktøy for å lære matematikk bedre. Lærerne fra barneskoler forteller om utfordringer med å knytte programmeringsaktiviteter direkte til temaer innenfor matematikken.
Nøkkelord: matematikkundervisning, programmeringsverktøy, lærerens pedagogiske teknologiske kunnskap
