A trypsin-like protease with apparent dual function in early Lepeophtheirus salmonis (Krøyer) development

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Trypsin-like serine proteases are involved in a large number of processes including digestive degradation, regulation of developmental processes, yolk degradation and yolk degradome activation. Trypsin like peptidases considered to be involved in digestion have been characterized in <it>Lepeophtheirus salmonis</it>. During these studies a trypsin-like peptidase which differed in a number of traits were identified.</p> <p>Results</p> <p>An intronless trypsin-like serine peptidase (<it>LsTryp10</it>) from <it>L., salmonis </it>was identified and characterized. <it>LsTryp10 </it>mRNA is evenly distributed in the ovaries and oocytes, but is located along the ova periphery. LsTryp10 protein is deposited in the oocytes and all embryonic cells. <it>LsTryp10 </it>mRNA translation and concurrent degradation after fertilization was found in the embryos demonstrating that LsTryp10 protein is produced both by the embryo and maternally. The results furthermore indicate that LsTryp10 protein of maternal origin has a distribution pattern different to that of embryonic origin.</p> <p>Conclusion</p> <p>Based on present data and previous studies of peptidases in oocytes and embryos, we hypothesize that maternally deposited LsTryp10 protein is involved in regulation of the yolk degradome. The function of LsTryp10 produced by the embryonic cells remains unknown. To our knowledge a similar expression pattern has not previously been reported for any protease.</p

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser?

Dette er en forskningsrapport som omhandler vanskeligstilte på boligmarke-det. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Husbanken. Formålet med pro-sjektet er å identifisere hvilken betydning boligen har for vanskeligstilte på boligmarkedet, og hvordan en egnet bolig kan motvirke og være med på å bekjempe marginalisering for denne gruppen. Vanskeligstilte på boligmarkedet er en heterogen gruppe, men felles for mange er at de har vært og er i kontakt med ulike deler av det offentlige hjelpeapparatet. Størstedelen har en bakgrunn som er preget av sammensatt problematikk, og de er ofte marginalisert eller ekskludert fra flere sider ved samfunnslivet. Denne studien har tatt utgangspunkt i to undergrupper av vanskeligstilte på boligmarkedet: Unge voksne med barnevernsbakgrunn og voksne som har problemer med rus og/eller psykiske lidelser. Studien har et brukerperspek-tiv, og marginaliseringsprosessene er beskrevet ut i fra disse gruppenes egne perspektiver og vi har i analysen vektlagt de faktorer og mekanismer som de selv mener bidrar til ulike marginaliseringsprosesser. Studien har to hovedproblemstillinger: Hvordan opplever vanskeligstilte på boligmarkedet betydningen av bolig for sin livssituasjon? Hvordan kan bolig som virkemiddel motvirke marginaliseringsprosesser?publishedVersio

Barns levekår og hverdagsliv i Agder. Delrapport 1. En kartlegging av barns levekår og hverdagsliv i Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Lillesand, Birkenes og Iveland

I denne rapporten presenteres andre sett av de første analysene fra prosjektet «Barns levekår og hverdagsliv», som er finansiert av Sørlandets kompetansefond, Aust-Agder kompetansefond og Senter for likestilling ved Universitetet i Agder. Prosjektet springer ut fra forskning som viser at Agder har særlige utfordringer knyttet til levekår og likestilling, og at denne situasjonen har vart over tid. Formålet med prosjektet er å belyse barns situasjon i et levekårsperspektiv, både her og nå og med tanke på fremtiden. Levekår sees i denne sammenheng i et ressursperspektiv, og forstås ut fra Allardts velferdsbegrep, der dimensjonene å ha (materielle ressurser), å være (deltakelse og kulturelle ressurser) og å elske (sosiale ressurser) legges til grunn. Datainnsamlingen har blitt gjennomført i to runder, og det foreligger en egen rapport fra første runde (Nilsen et al. 2012). Datamaterialet fra undersøkelsens andre runde, som denne rapporten er basert på, består av 549 spørreskjema som er besvart av femteklassinger ved 25 skoler i kommunene Arendal, Froland, Grimstad, Mandal og Lindesnes. Datainnsamlingen ble gjennomført i løpet av skoletiden mens det var en forsker til stede. Kommunene i utvalget varierer i størrelse og beliggenhet/sentralitet, og er lokalisert i to ulike regioner i Agder, hhv Østre Agder (Arendal, Froland og Grimstad) og Lindesnes regionen (Mandal og Lindesnes). Det har i tillegg blitt samlet inn spørreskjema fra barnas foresatte. I denne rapporten er det imidlertid kun barneskjemaene fra datainnsamlingens andre runde, som ble gjennomført fra januar til mars 2012, som legges til grunn. Svarprosenten i dette datamaterialet er på 60%. Problemstillingene som belyses er hvordan hverdagslivet arter seg for barn i de fem Agder-kommunene, med fokus på dimensjonene å ha, å være og å elske, og hvorvidt det kan identifiseres noen systematiske sammenhenger mellom barnas bosted og kjønn, og hvordan hverdagslivet arter seg langs de samme dimensjonene. Rapporten består hovedsakelig av bivariate analyser mellom ulike forhold knyttet til levekårsdimensjonene og variablene bosted (kommune) og kjønn.publishedVersio

Om bruk av individuell plan i individuelt oppfølgingsarbeid

Denne rapporten omhandler en kartlegging av erfaringer med ordningen med individuell plan. Den overordnede problemstillingen som reises er hvilke forhold bidrar til å fremme og hemme nytteverdien av individuell plan? Datagrunnlaget i prosjektet er innhentet fra tre kilder i fem utvalgte kommuner. Kommunene er valgt ut fra kriterier som størrelse (målt i befolkning), organisering og andel personer med individuell plan, hvorav størrelsen på kommunen ble tillagt størst vekt. De tre datakildene i hver kommune er in-tervjuer med personer som er ansvarlige for arbeidet med individuell plan i kommunene (bakgrunnsinformanter), fokusgrupper med koordinatorer, og spørreskjema fra brukere og pårørende til brukere med individuell plan. Til sammen har vi intervjuet 5 bakgrunnsinformanter, intervjuet 15 koordinato-rer fordelt på fem fokusgrupper (en i hver kommune), og fått inn svar fra 26 brukere eller pårørende av brukere med individuell plan fordelt på de fem kommunene. Datamaterialet gir ikke grunnlag for noe representativt bilde av erfaringene med individuell plan, men bidrar til å synliggjøre noen tendenser og problemstillinger

Vokalister og jazzimprovisasjon : fysiske føresetnader og praksis

En undersøkelse av vokalisters fysiske forutsetninger for jazzimprovisasjon sammenlignet med instrumentalister, samt intervju med tre jazzvokalister om deres forhold til improvisasjon

Ung i Aust-Agder. Ungdommers beskrivelser av hvordan det er å være ung i Aust-Agder

Denne prosjektrapporten er resultatet av studien «Ung i Aust-Agder». Diskusjoner og konklusjonene i rapporten er resultatet av sammenstilling og analyse av statistikk fra Ungdata og Elevundersøkelsen, samt fokusgruppeintervju med 15 ungdommer.publishedVersio

Ung i Aust-Agder. Ungdommers beskrivelser av hvordan det er å være ung i Aust-Agder

Denne prosjektrapporten er resultatet av studien «Ung i Aust-Agder». Diskusjoner og konklusjonene i rapporten er resultatet av sammenstilling og analyse av statistikk fra Ungdata og Elevundersøkelsen, samt fokusgruppeintervju med 15 ungdommer