Task Uncertainty and Mission Command in a Naval Context

Mission command is a leadership philosophy that was designed to ensure that military organizations could operate effectively in uncertain situations. It has become the exemplar of military leadership. This study explores whether an increase in task uncertainty is positively related to appreciation of mission command by crew members of Norwegian state-of-the-art, Nansen-class frigates (N = 174). The result of a simultaneous multiple regression indicates that there is a relationship, but in the opposite direction of what was hypothesized. The greater the task uncertainty, the more the behavior of the preferred leader deviated from mission command. The most important predictor was perceived lack of information, and the more the respondents felt that they lacked information when carrying out their tasks, the more their description of preferred leader behavior deviated from mission command.acceptedVersio

Military Strategies for Samhandling in Unforeseen Situations – A Historical Perspective

publishedVersio

Chapter 25 Military Strategies for Samhandling in Unforeseen Situations

"The purpose of this chapter is twofold. Firstly, a rather paradoxical situation will be discussed. Even though most military practitioners seem to agree on the characteristics of war, two almost diametrically-opposed norms for how to samhandle have arisen: a centralized one and a decentralized one. We argue that the decentralized approach, called Auftragstaktik, is the most effective. In the second part of the chapter we discuss the pedagogical challenge of educating personnel to thrive in a decentralized organization, which must operate effectively in unforeseen and threatening environments. Based on the teachings of Moltke the Elder (1800– 1891) and the much more recent writings of Torgersen, Steiro and Saeverot (2015), we argue that a crucial step in educating for the unforeseen is to give the students the opportunity to solve new problems by themselves, gaining experience that is, as far as possible, self-generated and thereby becoming more aware and confident in dealing with new situations.

Militær navigasjon - navigatøren i fokus

Maritim navigasjon blander både vitenskap og kunst. En god navigatør tenker både strategisk, operasjonelt og taktisk. Navigatøren planlegger hver reise nøye, og har inngående kunnskap om sin egen plan. Underveis i seilasen samler navigatøren informasjon fra en rekke kilder, evaluerer denne informasjonen, og bestemmer skipets posisjon. Navigatøren sammenligner deretter posisjonen med sin seilings- plan, sine operative forpliktelser, og sitt eget bestikk. En god navigatør forutser farlige situasjoner i god tid før de oppstår, og holder seg alltid i forkant av sin egen plan. Navigatøren er drillet og klar for øyeblikkelige inngripen og handlinger. Navigatøren leder og forener en rekke ressurser - elektroniske, mekaniske og menneskelige. Navigasjonsmetoder og teknikker varierer med type fartøy, ytre og indre forhold, samt gjeldende betingelser i situasjon og oppdrag. Noen viktige elementer for en vellykket seilas kan ikke læres fra en god bok innen nautikk eller en drivende dyktig lærer i et klasserom. Vitenskapen om navigasjon kan læres, men selve kunsten å navigere utvikles gjennom erfaring. Den norske kystlinjen karakteriseres av langstrakte fjorder, holmer, skjær og et havområde som er kjent som et av verdens mest utfordrende med tanke på vær og vind. Store deler av året er denne kystlinjen mørklagt, mens det deler av sommeren er lyst døgnet rundt. De nordligste områdene er spesielt krevende, med lave temperaturer, sterk vind og åpne havstrekk som gir null beskyttelse fra havets og værets vrede. Dette gjør navigasjon i norske farvann spesiell og utfordrende, særlig for militær navigasjon. Militære fartøy forventes å operere hvor som helst i den norske skjærgård med ekstremt kort reaksjonstid og i høye hastigheter, være «on scene and unseen» og kunne levere effekt i et mål med centimeters presisjon. Dagens militære fartøyer er avanserte skrog med høyteknologiske sensorer og integrerte systemer som skal fungere i høye hastigheter i krevende operasjonsområder. En militær navigatør må kunne utnytte ethvert potensial i fartøy, utstyr, besetning, vær og omgivelser til å skaffe seg en fordel i forhold til motparten. Militær navigasjon handler så- ledes om å bidra til operasjonell overlegenhet gjennom inngående kjennskap til navigasjonstekniske og menneskelige faktorer for optimal yteevne. Riktig anvendelse av ny teknologi som støtter operasjoner i en felles operativ kon- tekst gir økt utnyttelse av våpen og sensorer, gir reduksjon i driftsavbrudd og øker Sjøforsvarets stridsevne. Høyt kunnskapsnivå, robuste ferdigheter og gode holdninger skapes gjennom en grundig utdanning som kombinerer profesjonell veiledning med teori, simulator og praksis. Kombinasjonen mellom sertifiserende nautisk fagutdanning (bachelor) og praktisk militær navigasjon er helt nødvendig for at fremtidens militære navigatører skal få tilført kompetansen de trenger. Kontinuerlig faglig påfyll og nivåkontroller etter ferdig utdanning sørger for at Sjøforsvarets operative evne holder et høyt nivå. Gjennom Sjøforsvarets Navigasjonskompetansesenter blir morgendagens naviga- tører rustet til å møte de utfordringene de treffer om bord på Sjøforsvarets fartøyer, og Sjøforsvarets fartøyer blir rustet til å møte utfordringene de treffer i nasjonale og internasjonale farvann. Vi håper du finner innholdet i denne utgaven av Necesse engasjerende, og vi oppfordrer deg mer enn gjerne til å ta kontakt med forfatteren på epost eller stikke innom Navkomp for en faglig diskusjon for å videreutvikle militær navigasjon. Hvis noen av leserne ønsker å bidra til Necesse, så setter vi stor pris på eksterne relevante bidrag tilsendt redaksjonen

Organizing for naval operations: Implementing mission command on board the Nansen-class frigates

The motivation for this dissertation was an empirical one; how to design an effective organization for the new state-of-the art Nansen-class frigates. There is, however, no official tool for designing and diagnosing the organization structure in the Norwegian Armed Forces. Having found Mintzberg’s (1979) renowned configuration theory to be useful in a qualitative oriented study of leadership and organization on board the Oslo-class frigates that were to be replaced (Krabberød, 2002), it seemed reasonable to choose Mintzberg’s theory in this study as well. Due to the heavy workload on board and in order to give timely feedback, time efficiency became an important parameter. It was thus decided to use a quantitative instrument for organizational diagnosis (Cummings & Worley, 2009). Surprisingly, it was hard to find a validated instrument based on Mintberg’s theory. The one study that was found, in which Mintzberg’s theory was operationalized quantitatively, was a test which concluded that Mintzberg’s theory was invalid (Doty, Glick & Huber, 1993). Thus, a main concern in the dissertation is to discuss the validity of Mintzberg’s theory with regard to diagnosing the organization on board the Nansen-class. The Norwegian Armed Forces do have an official leadership philosophy, called mission command, which has become the benchmark for military leadership (Shamir, 2011). However, it is a leadership philosophy that was originally developed by and for the German army in the nineteenth century, and several studies have shown that emulating and implementing mission command in other organizations has been challenging (Johnsen & Lunde, 2011; Shamir, 2011; van Creveld, 1982).  Thus, the other main topic in the dissertation is to discuss the relevance of mission command on board, and whether mission command may clash with the existing organizational culture. In the introduction part of this dissertation, mission command is discussed in relation to Mintzberg’s organizational framework and both theories are discussed in relation to the naval context. It is argued that mission command and Mintzberg’s theory are complementary and thus should be fruitful for diagnosing the Nansen-class organization. However, it is also argued that the organization culture aspect is not fully covered in Mintzberg’s theory and that implicit leadership theory (Javidan, Dorfman, Howell, & Hanges, 2010) will be a functional supplement in that regard. The first study in the dissertation investigated the degree of consensus on the validity status of Mintzberg’s theory following the test by Doty et al. (1993) in which the theory was refuted. 319 pieces of research were reviewed and none of the works contained any discussion about the implications for Mintzberg’s theory. Based on this review the study concludes that it seems reasonable to question the correctness of Doty et al.’s claim, that Mintzberg’s theory is invalid. The second study in this dissertation presents new data and tests Mintzberg’s theory using the same method as Doty et al. (N=385). Support for Mintzberg’s theory was found in five of seven hypotheses tested. The main conclusion in study two is that Mintzberg’s theory is partially supported. The third and final study in this dissertation explores how mission command fits crew members’ implicit beliefs about what constitutes legitimate and effective leadership (N=174). The result of a simultaneous multiple regression analysis shows that the greater the task uncertainty, i.e. situations where mission command should be most relevant, the more the behavior of the preferred leader deviated from mission command.  It is therefore argued that mission command is likely to challenge crew members’ boundaries of individual comfort and that implementing mission command needs continuous attention. In sum, the dissertation provides support for using Mintzberg’s theory in future diagnoses of the Nansen-class organization and for implementing mission command as the leadership philosophy on board

Standing on the Shoulders of Giants? Exploring Consensus on the Validity Status of Mintzberg’s Configuration Theory After a Negative Test

This article explores the degree of consensus on the validity status of Mintzberg’s configuration theory following a test in which the theory was refuted. The 218 articles that have cited the award-winning article by Doty, Glick, and Huber, and 89 articles and 12 books published by Mintzberg after the test, are reviewed. None of the reviewed articles contained any discussion about the implications for Mintzberg’s theory. It is then discussed whether the test was exhaustive and whether the lack of debate should be interpreted as tacit agreement with Doty et al. Normative aspects of a silent research community are also discussed. It is argued that it has not been proved beyond reasonable doubt that the test is exhaustive and that there are sociological explanations for the lack of debate other than “silence implies agreement.” Finally, it is argued that it would have been fruitful if the test had stirred debate

Chapter 25 Military Strategies for Samhandling in Unforeseen Situations

"The purpose of this chapter is twofold. Firstly, a rather paradoxical situation will be discussed. Even though most military practitioners seem to agree on the characteristics of war, two almost diametrically-opposed norms for how to samhandle have arisen: a centralized one and a decentralized one. We argue that the decentralized approach, called Auftragstaktik, is the most effective. In the second part of the chapter we discuss the pedagogical challenge of educating personnel to thrive in a decentralized organization, which must operate effectively in unforeseen and threatening environments. Based on the teachings of Moltke the Elder (1800– 1891) and the much more recent writings of Torgersen, Steiro and Saeverot (2015), we argue that a crucial step in educating for the unforeseen is to give the students the opportunity to solve new problems by themselves, gaining experience that is, as far as possible, self-generated and thereby becoming more aware and confident in dealing with new situations.

Militær navigasjon - navigatøren i fokus

Maritim navigasjon blander både vitenskap og kunst. En god navigatør tenker både strategisk, operasjonelt og taktisk. Navigatøren planlegger hver reise nøye, og har inngående kunnskap om sin egen plan. Underveis i seilasen samler navigatøren informasjon fra en rekke kilder, evaluerer denne informasjonen, og bestemmer skipets posisjon. Navigatøren sammenligner deretter posisjonen med sin seilings- plan, sine operative forpliktelser, og sitt eget bestikk. En god navigatør forutser farlige situasjoner i god tid før de oppstår, og holder seg alltid i forkant av sin egen plan. Navigatøren er drillet og klar for øyeblikkelige inngripen og handlinger. Navigatøren leder og forener en rekke ressurser - elektroniske, mekaniske og menneskelige. Navigasjonsmetoder og teknikker varierer med type fartøy, ytre og indre forhold, samt gjeldende betingelser i situasjon og oppdrag. Noen viktige elementer for en vellykket seilas kan ikke læres fra en god bok innen nautikk eller en drivende dyktig lærer i et klasserom. Vitenskapen om navigasjon kan læres, men selve kunsten å navigere utvikles gjennom erfaring. Den norske kystlinjen karakteriseres av langstrakte fjorder, holmer, skjær og et havområde som er kjent som et av verdens mest utfordrende med tanke på vær og vind. Store deler av året er denne kystlinjen mørklagt, mens det deler av sommeren er lyst døgnet rundt. De nordligste områdene er spesielt krevende, med lave temperaturer, sterk vind og åpne havstrekk som gir null beskyttelse fra havets og værets vrede. Dette gjør navigasjon i norske farvann spesiell og utfordrende, særlig for militær navigasjon. Militære fartøy forventes å operere hvor som helst i den norske skjærgård med ekstremt kort reaksjonstid og i høye hastigheter, være «on scene and unseen» og kunne levere effekt i et mål med centimeters presisjon. Dagens militære fartøyer er avanserte skrog med høyteknologiske sensorer og integrerte systemer som skal fungere i høye hastigheter i krevende operasjonsområder. En militær navigatør må kunne utnytte ethvert potensial i fartøy, utstyr, besetning, vær og omgivelser til å skaffe seg en fordel i forhold til motparten. Militær navigasjon handler så- ledes om å bidra til operasjonell overlegenhet gjennom inngående kjennskap til navigasjonstekniske og menneskelige faktorer for optimal yteevne. Riktig anvendelse av ny teknologi som støtter operasjoner i en felles operativ kon- tekst gir økt utnyttelse av våpen og sensorer, gir reduksjon i driftsavbrudd og øker Sjøforsvarets stridsevne. Høyt kunnskapsnivå, robuste ferdigheter og gode holdninger skapes gjennom en grundig utdanning som kombinerer profesjonell veiledning med teori, simulator og praksis. Kombinasjonen mellom sertifiserende nautisk fagutdanning (bachelor) og praktisk militær navigasjon er helt nødvendig for at fremtidens militære navigatører skal få tilført kompetansen de trenger. Kontinuerlig faglig påfyll og nivåkontroller etter ferdig utdanning sørger for at Sjøforsvarets operative evne holder et høyt nivå. Gjennom Sjøforsvarets Navigasjonskompetansesenter blir morgendagens naviga- tører rustet til å møte de utfordringene de treffer om bord på Sjøforsvarets fartøyer, og Sjøforsvarets fartøyer blir rustet til å møte utfordringene de treffer i nasjonale og internasjonale farvann. Vi håper du finner innholdet i denne utgaven av Necesse engasjerende, og vi oppfordrer deg mer enn gjerne til å ta kontakt med forfatteren på epost eller stikke innom Navkomp for en faglig diskusjon for å videreutvikle militær navigasjon. Hvis noen av leserne ønsker å bidra til Necesse, så setter vi stor pris på eksterne relevante bidrag tilsendt redaksjonen