The Arthropod Fauna of Oak (Quercus spp., Fagaceae) Canopies in Norway

(1) We document the invertebrate fauna collected from 24 oak canopies in east and west Norway as a contribution to the Norwegian Biodiversity Information Centre’s ‘The Norwegian Taxonomy Initiative’. (2) A snap-shot inventory of the canopies was recorded by means of emitting a mist of natural pyrethrum into the canopies at night using a petrol-driven fogger and collecting the specimens in butterfly nets spread on the ground under the canopy. (3) Almost the entire catch of more than 6800 specimens was identified to 722 species. Out of 92 species new to the Norwegian fauna, 21 were new to science and, additionally, 15 were new to the Nordic fauna. Diptera alone constituted nearly half of the species represented, with 61 new records (18 new species). Additionally, 24 Hymenoptera (one new species), six oribatid mites (two new species) and one Thysanoptera were new to the Norwegian fauna. (4) Our study emphasizes the importance of the oak tree as a habitat both for a specific fauna and occasional visitors, and it demonstrates that the canopy fogging technique is an efficient way to find the ‘hidden fauna’ of Norwegian forests. The low number of red listed species found reflects how poor the Norwegian insect fauna is still studied. Moreover, the implication of the IUCN red list criteria for newly described or newly observed species is discussed.</jats:p

Gjensidig støtte som forberedelse for samskaping med sårbare familier

Mutual support in preparation for co-creation with vulnerable families   People in need of support often experience to be well helped when they themselves holds a helping role. Equality and reciprocity are central values in the literature on co-creation and a recognition of such values was implicitly embedded in an initiative we took to- wards an action learning project in Larvik (Norway). An action learning project was aiming towards creating a dialogue between public service receivers and their counterpart public servants in the context of a public social housing support program. In the first phase we emphasized on creating contact and dialogue across the counter. Along the way however, we had to flip our focus in the project. We realized that vulnerable people need to prepare before meeting social service servants on equal basis. The article shows how recipients of social housing service benefit strongly from a pro- cess where they got the opportunity to support each other before participating in a broader co-creating partnership

Forskole/Startup Preschool. An examination of a program for migrant entrepreneurship in Norway

This report is a study of a particular program under the auspices of Startup Migrants AS, called Forskole/Startup Preschool. The name difference reflects in which language the event is conducted. The study is limited to a data collection from the Forskole/Startup Preschool participants through Nettskjema, supplemented by direct observation from several Forskole/Startup Preschool-sessions. The report is to answer the following research questions: 1. What is the most important hindrance for migrant entrepreneurs in obtaining their first customer? 2. To what extent does the Norwegian environment hinder the formation of new business for those with a non-western background? 3. What is the effect of public support programs, such as Norsk Arbeids- og velferdsetaten (NAV) on the participant’s ability to start a business? The report is based on the researcher’s presence at six different Forskole/Startup Preschool between September 2021 and February 2022. Five of them in Oslo and the Oslofjord-region, one in Bergen, including survey responses from 32 participants in a survey via Nettskjema. The median response for this took four minutes and 45 seconds to complete. Based on the outcome of the research activity conducted, the apparent answers to the above research questions are as follows: 1. Understanding the rules and bureaucracy and getting through it, is noted as the number one reported difficulty for migrant entrepreneurs in starting a business in Norway. It is of merit to share that it appears to be statistical significance for those without co-founders or team members, in citing the main difficulty as finding good advisors (rather than sorting out the rules and bureaucracy). Most of the Forskole/Startup Preschool participants, had not established a company yet. 27 of 32 respondents (more than 84%) had not registered a company, and were therefore not yet eligible to have paying customers. 2. As a migrant’s length of time in Norway increases, so does the likelihood the individual will be satisfied with the Norwegian system with regards to establishing a business. There is no evidence from the results that those with a non-western background are facing an extra hindrance in this area. It is rather a more important factor in whether a migrant entrepreneur is satisfied with the support received from the Norwegian system, how long they have been living in in Norway. Those who have spent less time in Norway are more likely to be dissatisfied by the support they receive from Norwegian support systems. 3. There is no evidence of an effect from NAV on migrant entrepreneurs’ abilities to start a business. Of the 32 respondents, only one was receiving money from NAV to attend Forskole/Startup Preschool. The satisfaction levels with the Norwegian support system for starting a business are relatively high, with nearly 50% of the participants expressing satisfaction and fewer than 25% expressing dissatisfaction. Further details regarding the research and other insights gathered from the research appear in the text below. Regarding the research question of hindrance for migrant entrepreneurs in Norway, we have followed this up by this research question: What can Forskole/Startup Preschool do to improve so that participants can increase their chances at acquiring their first customers? The research shows that 29 of 32 respondents (more than 90%) for a long time have wanted to establish their own company. When combining this with the evidence that most of the participants still have not established any company, it would probably make sense to have a follow-up Forskole/Startup Preschool for those who complete the three-day weekend course to offer a customer-development workshop. While customer development is covered in the Forskole/Startup Preschool course to some extent, the timing seems not perfect for this item, for most participants. They may find themselves overwhelmed by the intensity of the three-day course and unable to follow up easily on the customer development issues after having established their business. As it happens, the researcher came across some of the previous Forskole/Startup Preschool participants in contexts of more extensive entrepreneurship training programs that last six to eight weeks, and we registered what is commented above as one of the things mentioned by this previous Forskole/Startup Preschool participants. Another possibility for Forskole/Startup Preschool could be to tie closer into the ecosystem and recommend alumni to participate or link up with more extensive customer development training from other ecosystem actors. We are uncertain whether this already may be the case. We find it also interesting to mention the participants’ motivations to attend Forskole/Startup Preschool. More than 33% (11 of 32) say it was to gain practical information about how to get started with establishing a business in Norway. For those who share deeper feelings about their motivations, 25% want to earn a living from their business; to support themselves and their families. More than 18% (6 of 32) want to use their creative skills and more than 15% (5 of 32) want to give back something to society. These motivations are not mutually exclusive, see quotes from the participants further down in the report. Since Forskole/Startup Preschool sessions already have a strong emphasis on motivation, through use of the five why technique (Serrat, 2017) future Forskole/Startup Preschool probably could gain in going deeper into tying these insights from the participants’ motivations for becoming entrepreneurs into the customer development processes

Så langt - så godt? Midtveisevaluering av en lokaldemokratisk ordning i Asker kommune

Dette er den andre rapporten, av tre, som dokumenterer følgeforskningen i et lokaldemokratisk forsøk i Asker kommune. Rapporten viser at det dilemmaet som vi pekte på i første rapport, mellom å være kommunens forlengede arm ut og ned i lokalsamfunnene og samtidig være ambassadør og koordinator for lokalsamfunnenes interesser og aktivitet, fortsatt preger arbeidet. De tre utvalgene i Heggedal, Slemmestad og Tofte er imidlertid i ferd med å finne sine måter å håndtere dette på. Men samtidig er det kommet opp et nytt dilemma med en temmelig akutt problemstilling, og som det er brukt mye tid på i den perioden vi her dokumenterer. Det handler om utvalgenes posisjon som formelle politiske utvalg etter Kommuneloven. De relativt strenge rammene for utvalgsarbeid som loven setter skal kombineres med utvalgenes ambisjoner og motivasjon om å spille en rolle for å vitalisere og koordinere lokalt arbeid gjennom dialog og prosesser. Rapporten er denne gang i hovedsak basert på en survey blant medlemmene i de tre utvalgene. 26 av 33 personer svarte på undersøkelsen; noe som gir en svarprosent på 79 prosent, supplert med feltnotater fra møter i de tre utvalgene, to felles møter og ett møte sammen med Hovedutvalg for medborgerskap. Motivasjonsgraden for deltakerne i forsøket er så langt ut i forsøket som vi nå er, litt lavere enn da de ble med. Det er færre som er motivert «i stor grad», flere er middels/lite motivert. Sammenlignet med første kartlegging, er det små endringer i hvilke saksfelt medlemmene er opptatt av. Flest er fortsatt mest interessert i stedsutvikling, men flere peker også på oppvekst, samferdsel, kultur, miljø/klima, kommunal planlegging og næringsutvikling. I sum har samferdsel vokst fram som et område eller utvalgene nå ser ut til å ville arbeide mye med – også i samarbeid. Til forskjell fra oppstartkartleggingen gir materialet denne gang grunnlag for å peke på noen variasjoner mellom de tre utvalgene. Det krever mye tid og arbeid å sitte i et lokalsamfunnsutvalg. Men det kan også gi tilbake personlig læring med følelse av betydning og innflytelse. Et klart flertall på 55 prosent mener at innsatsen går omtrent opp i opp med det man får igjen mens 18 prosent gir uttrykk for at de får mer enn de gir. Vi merker oss at dette var noe høyere ved oppstartkartleggingen (32 prosent). På en rekke påstander hvor utvalgene ble bedt om å vurdere seg selv, tyder det på at ikke alle har like stor tro på det de driver med i dag som ved oppstart. De er mer moderate i troen på at de kan påvirke utviklingen i sin del av kommunen gjennom LSU-deltakelse, og de oppfatter det heller ikke like inspirerende å være med som de trodde det ville være. Men selv om slike vurderinger ikke er like positive nå som ved oppstart, er det verdt å merke seg at vurderingene fremdeles ligger klart på den positive siden av en skala fra 1 (dårlig) til 6 (bra). Hovedinntrykket er at ordningen i Asker er kommet inn i en fase av en viss konsolidering selv om den er preget- og redusert av pandemiens smittevernbegrensninger. En skikkelig konsolidering etter hensikten med ordningen er ikke mulig å gjøre før rammebetingelsene for å arbeide fritt i åpen kontakt med de respektive lokalsamfunnene er bedre. Midt oppe i smittevernhensyn har det vært nødvendig å avklare andre hensyn. Det mest krevende har vært å gjennomføre en prosess knyttet til avklaring av utvalgenes formelle/legale handlingsrom. Fortsatt er ikke temaet endelig avklart og fastsatt, men det virker som om de involverte aktørene nå er enige om ikke å bruke mer tid på dette, og i stedet «jobbe praktisk med å være relevante» som et utvalgsmedlem sa i et møte vi overvar

Godt begynt er halvt fullendt? En oppstartsanalyse. Rapport fra forsøk med nærdemokratiske ordninger i Asker kommune

Nye Asker kommune har etablert lokalsamfunnsutvalg i Tofte, Slemmestad og Heggedal. Ordningen med lokalsamfunnsutvalg (LSU) de tre stedene skal være en forsøksordning for to år. Ordningen skal følges av forskningsaktivitet som så skal danne grunnlag for en politisk sak om eventuell videreutvikling og utvidelse av de nærdemokratiske ordninger til flere lokalsamfunnsområder i Asker fra høsten 2022. Formålet med lokalsamfunnsutvalgene i Asker er at tiltaket skal styrke lokaldemokratiet og gi befolkningen økt innflytelse over egen lokalsamfunnsutvikling. Forsøket faller sammen med en generell økt interesse i Norge for å finne fram til nye modeller og egnet praksis for økt innbyggerdeltakelse i politiske og lokale prosesser (Distriktssenteret 2014, Hansen, Klausen og Winsvold 2013). Utvalgene i Asker har et dobbelt mandat. De skal for det første legge til rette for at innbyggere, lokale lag og foreninger, lokalt næringsliv og enkeltpersoner skal få mulighet til å ta del i - og få medansvar for saker som angår lokalsamfunnet. For det andre skal utvalgene fungere som kommunens forlengede arm ut i lokalsamfunnene. Den oppstartkartleggingen som rapporteres her er gjort med bruk av flere former for informasjonsinnhenting. Vi har gjennomført en survey blant alle de tre utvalgenes medlemmer og varamedlemmer, vi har deltatt og gjort feltnotater fra de tre utvalgenes første møter og ellers lest innkallinger og protokoller fra øvrige møter. Vi har deltatt i et felles (digitalt) oppklaringsmøte om utvalgenes handlingsrom og formelle posisjon i forhold til Kommuneloven, og vi har intervjuet sentrale personer både i utvalgene (de tre lederne) og i kommunen sentralt; tre politikere og fire sentrale administrative ressurspersoner. Det har også ved flere anledninger vært kontakt mellom prosjektleder hos USN og oppdragsgiver. Slik kontakt faller inn under prosjektets aksjonsforskningsprofil hvor forskningsaktivitetene ikke avgrenses til å observere og kommentere, men også i noen grad kunne delta i diskusjoner om framdrift og retningsvalg i prosjektet

Samskapende velferdsinnovasjon – Ny kompetanse på vei mot «fellesskapskommunen»?

Alle kommuner er «fellesskapskommuner». Det har vært selve ideen med kommuner som institusjon helt fra fenomenet oppsto i 1830-årene og fram til vår tid. Hvorfor da en slik undertittel på rapportens førsteside? Det er fordi det i flere år har vært rettet et spesielt fokus på at velferdstjenester må utvikles mer med brukere i sentrum, som aktive partere i ulike praksisformer på ulike felt. Den nye praksisen peker utover de formelle rammene som avgrenser kommunen som organisasjon. Vi snakker med andre ord ikke om mer tverrfaglighet – vi snakker om et fellesskap på tvers av sektorer. Om vi i stedet for å se kommunen som en organisasjon ser kommunen som et sted, så gir det andre rammer for «fellesskapskommunen». Slikt samarbeid er det som går under betegnelsen samskaping. Bevegelsen mot slike stedlige fellesskap er tydeligere i Danmark (under begrepet samskabelse1) og i en rekke andre europeiske land enn hva det er i Norge, foreløpig. Økt oppmerksomhet om samskaping må ses i lys av at dagens velferdsmodell er under sterkt press. Det letes etter nøkler til innovasjon. En rekke offentlige styringsdokumenter peker nettopp på samskaping som en mulig løsning og vei mot offentlig innovasjon. Rolf Rønning kaller det en politisk vekkelse (Rønning 2021, s.69), i så fall vil denne rapporten kunne oppfattes som et vekkelsesskrift fordi formålet med prosjektet er å utvikle mer kvalifisert kunnskap om hva som kan fremme samskaping i møte med konkrete kommunale (stedlige) velferdsutfordringer. Vi vet naturligvis at samskaping kan føre galt av sted. Det finnes både grøfter og farer ved samskaping. Men det gjelder i grunnen mange ting; bilkjøring, matlaging og friluftsliv for eksempel – det finnes åpenbare farer ved mye som i utgangspunktet er ment som positive bidrag til liv og levnet, og som vi av den grunn ikke skal holde oss borte fra. Poenget må være å vite hva som kreves og hvordan aktivitetene skal håndteres under ulike forutsetninger og situasjoner, for å maksimere positiv- og hindre negativ verdi. Det har vi gjort ved å følge fire caser i tre kommuner i 18 måneder. Prosjektet har vært en felles læringsreise hvor både muligheter og begrensninger ved samskaping er avdekket. Denne rapporten er den tekstlige sluttrapporten fra et prosjekt som er støttet av daværende Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, med økonomisk støtte til innovasjon i 2019 og 2020. Vi vil takke for støtten og også takke alle involverte deltakere for ærlige og kloke refleksjoner underveis. Både representanter for kommune og NAV, samt involverte innbyggere og organisasjoner har vist en imponerende åpenhet i prosjektet. Selv om funn og læring i prosjektet i stor grad bygger på deltakernes egne ord og tanker, svarer kun forfatterne fullt og helt for rapportens innhold