Assessment of LDL and HDL Subfractions and Metrics of HDL Function in High-Risk Patients of Cardiovascular Disease: Evaluation of Four Different Interventions

Our research focused on assessing lipoprotein subfractions using the Lipoprint LDL® and HDL® system and evaluating metrics associated with HDL function. We examined data from four intervention trials involving high-risk patients of atherosclerotic cardiovascular disease (ASCVD). The interventions included lifestyle changes followed by bariatric surgery for morbidly obese patients, statin and ezetimibe therapy for elderly individuals, omega-3 polyunsaturated fatty acid (n3-PUFA) supplementation for patients with familial hypercholesterolemia (FH), and the switch from lipoprotein apheresis to a PCSK9 inhibitor in FH patients. Interestingly, we found unexpectedly low baseline levels of high-risk small, dense LDL (sdLDL) in all study populations, including the morbidly obese patients. This could be attributed to the Lipoprint LDL® system measuring lower levels of sdLDL compared to other methods. None of the interventions had a clinically relevant impact on sdLDL levels. We did observe significant increases in the large HDL subfraction following lifestyle changes, bariatric surgery, and n3-PUFA supplementation. n3-PUFA also reduced the small HDL subfraction. Despite these changes, there were no notable alterations in cholesterol efflux capacity, which measures the ability of HDL particles to remove cholesterol from artery walls. In summary, Lipoprint LDL® did not offer additional clinically relevant information compared to standard LDL measurements. While there were changes in HDL subfraction composition, we did not observe significant improvements in HDL function, and the clinical significance of HDL subfractions in predicting ASCVD risk remains uncertain

Barrierer i arbeidet med regional klimatilpasning - en studie av Fylkesmannen i Finnmark

«Hvilke barrierer finnes for lokal klimatilpasning, hvordan jobber Fylkesmannen med disse barrierene og hvordan kan kompetanseoverføring tilrettelegges for å styrke lokal klimatilpasning – en studie av Fylkesmannen i Finnmark.» Problemstillingen har sin bakgrunn i et stadig økende fokus på klimaendringene og tilpasning til disse både globalt, nasjonalt og regionalt. Problemstillingen er forsøkt belyst ved bruk av teorier som omhandler grenseoverskridende risiko, klimatilpasning, kommunikasjon og organisatorisk læring. Oppgaven er gjennomført som en kvalitativ case-studie, der intervjuer av personer hos Fylkesmannen i Finnmark, samt gjennomgang av ulike styringsdokumenter for nasjonalt, regionalt og lokalt klimatilpasningsarbeid utgjør grunnlaget. Oppgaven konkluderer med at Fylkesmannen i Finnmark opplever ulike barrierer i sitt arbeid med klimatilpasning. De største utfordringene for Fylkesmannen i Finnmark er; mangel på ressurser - hovedsakelig personell, svake statlige styringssignaler, diffuse oppdragsbeskrivelser, mangelfull innsikt i og forståelse for problematikken i fylkets kommuner, samt manglede initiativ for interkommunale samarbeidsformer. Mangel på ressurser må bøtes på ved hjelp av statlige bevilgninger. De øvrige barrierene bør søkes løst ved hjelp av en gradvis tilnærming til kommunikativ samhandling mellom Fylkesmannen i Finnmark, kommunene og øvrige aktører. Dette vil kunne bidra til å legge grunnlag for felles forståelse og læring i arbeidet med klimatilpasning

High-density lipoprotein subfractions: Much ado about nothing or clinically important?

High-density lipoproteins (HDL) are a heterogenous group of plasma molecules with a large variety in composition. There is a wide specter in lipid content and the number of different proteins that has been associated with HDL is approaching 100. Given this heterogeneity and the fact that the total amount of HDL is inversely related to the risk of coronary heart disease (CHD), there has been increasing interest in the function of specific HDL subgroups and in what way measuring and quantifying these subgroups could be of clinical importance in determining individual CHD risk. If certain subgroups appear to be more protective than others, it may also in the future be possible to pharmacologically increase beneficial and decrease harmful subgroups in order to reduce CHD risk. In this review we give a short historical perspective, summarize some of the recent clinical findings regarding HDL subclassifications and discuss why such classification may or may not be of clinical relevance

Livsmestring hos elever med minoritetsspråklig bakgrunn : «Hvordan kan karrierelæring i den videregående skolen fremme livsmestring for elever med minoritetsspråklig bakgrunn?»

Bakgrunn: Tema i studien er hvordan karriereveiledere i videregående skole kan støtte elever med minoritetsspråklig bakgrunn i livsmestring. Denne studien belyser blant annet hvordan Fagfornyelsen vektlegger livsmestring, og hvordan karriereveiledning kan bidra til livsmestring hos elever. Problemstilling: Hvordan kan karrierelæring i den videregående skolen fremme livsmestring for elever med minoritetsspråklig bakgrunn? Metode: Dette er en kvalitativ studie. Datamaterialet er generert gjennom semistrukturerte intervjuer og analysert etter prinsippene i systematisk deduktiv-induktiv analyse (hvordan det er gjort) og sosialkonstruktivisme (hva vi har sett etter). Resultat: Hovedfunnene viser at elever med minoritetsspråklig bakgrunn har språklige og kulturelle utfordringer som kan hemme livsmestring. Nøkkelord: Veiledning, livsmestring, Fagfornyelsen, minoritetsspråk, minoritetsspråklig bakgrunn. I denne studien utforsker vi hvordan veilederen i videregående skole kan støtte elever med minoritetsspråklig bakgrunn i å mestre egne liv. Livsmestring er tema i Fagfornyelsen, den nye læreplanen for grunnskoleopplæringen som ble innført høsten 2020. Gjennom elevenes fortellinger utforskes utfordringer knyttet til livsmestring og minoritetsspråklig bakgrunn. Undersøkelsen er basert på intervjuer av elever ved en videregående skole i Troms og Finnmark høsten 2020. Metoden er kvalitativ, og svarene er analysert i et sosialkonstruktivistisk vitenskapsperspektiv etter prinsippene i systematisk deduktivinduktiv analyse. Spørsmålene vi benyttet i intervjuene tok utgangpunkt i erfaring fra våre arbeidssituasjoner over flere år i videregående opplæring, hvor har vi støtt på elever med minoritetsspråklig bakgrunn som har forskjellige utfordringer. Disse utfordringene har vi opplevd kan ha bakgrunn i lite skolegang, ulike sosiale relasjoner, kulturforskjeller og mangel på familiære tilknytninger

Worst-case analysis of array beampatterns using interval arithmetic

Over the past decade, interval arithmetic (IA) has been utilized to determine tolerance bounds of phased array beampatterns. IA only requires that the errors of the array elements are bounded, and can provide reliable beampattern bounds even when a statistical model is missing. However, previous research has not explored the use of IA to find the error realizations responsible for achieving specific bounds. In this study, the capabilities of IA are extended by introducing the concept of ``backtracking'', which provides a direct way of addressing how specific bounds can be attained. Backtracking allows for the recovery of both the specific error realization and the corresponding beampattern, enabling the study and verification of which errors result in the worst-case array performance in terms of the peak sidelobe level. Moreover, IA is made applicable to a wider range of arrays by adding support for arbitrary array geometries with directive elements and mutual coupling, in addition to element amplitude, phase, and positioning errors. Lastly, a simple formula for approximate bounds of uniformly bounded errors is derived and numerically verified. This formula gives insights into how array size and apodization cannot reduce the worst-case peak sidelobe level beyond a certain limit.Comment: This article may be downloaded for personal use only. Any other use requires author and AIP Publishing prior permission. This article appears in The Journal of the Acoustical Society of America and may be found at https://doi.org/10.1121/10.0019715. The current e-print was typeset by the authors and can differ in, e.g., pagination, reference numbering, and typographic detai

CVD Risk Stratification in the PCSK9 Era: Is There a Role for LDL Subfractions?

Proprotein convertase subtilisin/kexin type 9 (PCSK9) inhibitors reduce the risk of cardiovascular events and all-cause mortality in patients at high risk of cardiovascular disease (CVD). Due to high costs and unknown long-term adverse effects, critical evaluation of patients considered for PCSK9 inhibitors is important. It has been proposed that measuring low-density lipoprotein (LDL) subfractions, or LDL particle numbers (LDL-P), could be of value in CVD risk assessment and may identify patients at high risk of CVD. This review evaluates the evidence for the use of LDL subfractions, or LDL-P, when assessing CVD risk in patients for whom PCSK9 inhibitors are considered as a lipid-lowering therapy. Numerous methods for measuring LDL subfractions and LDL-P are available, but several factors limit their availability. A lack of standardization makes comparison between the different methods challenging. Longitudinal population-based studies have found an independent association between different LDL subfractions, LDL-P, and an increased risk of cardiovascular events, but definitive evidence that these measurements add predictive value to the standard risk markers is lacking. No studies have proven that these measurements improve clinical outcomes. PCSK9 inhibitors seem to be effective at lowering all LDL subfractions and LDL-P, but any evidence that measuring LDL subfractions and LDL-P yield clinically useful information is lacking. Such analyses are currently not recommended when considering whether to initiate PCKS9 inhibitors in patients at risk of CVD

A Fast Simulation Method for Ultrasonic Wave Propagation in Coupled Non-parallel Plates

Enkelte systemer i ultralydtesting kan tilnærmes som to ikke-parallelle plater koblet med et fluid, der utstrålende Lamb-bølger brer seg ut i hver plate. Denne oppgaven utvikler en rask og nøyaktig simuleringsmetode for slike systemer. Det veiledende eksemplet er gjennomrørs brønnlogging, der målet er å fra innsiden fastslå tilstedeværelsen av sement bak to stålrør. For å være i stand til å bestemme dette gjennom inversjon, har nyere studier etterspurt mer effektive beregningsmodeller. Den foreslåtte metoden modellerer hver plate ved hjelp av refleksjon- og transmisjonskoeffisienter. Angular spectrum-metoden kombinert med en koordinatrotasjonsmetode i bølgevektordomenet håndterer multiple refleksjoner mellom skråstilte plater. Todimensjonal utbredelse er verifisert mot referansesimuleringer i COMSOL Multiphysics. Avvikene har kjent opprinnelse og er av liten praktisk betydning, og den moderat optimaliserte koden er omtrent 10 000 ganger raskere enn COMSOL. Tredimensjonal utbredelse er også vist. En mekanisme basert på konvertering av Lamb-moder mellom skråstilte plater er forklart for oppdagelse av sementtyper som andre pitch-catch-oppsett sliter med. For å demonstrere konseptet blir simuleringsparametere fra en COMSOL-simulering vellykket hentet ut via inversjon

«Selvfølgelig er det alderen,» sa jeg. «Hva ellers.»

I denne masteroppgaven tar jeg for meg Kjell Askildsens novelle «Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten» (1983). Jeg undersøker hvordan Thomas Fs utenforskap i alderdommen tematiseres, og derfor arbeider jeg med teksten via følgende problemstilling: Hvordan tematiseres Thomas Fs utenforskap i alderdommen i Kjell Askildsens novelle «Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten» (1983)? Jeg avgrenser meg til å undersøke episodene «Sjakk» og «Maria» i kapittel 4, og fra «Fru M.» og «Holdepunktet» i kapittel 5. Min målsetting med oppgaven er å vise, invitere til og argumentere for min nærlesning. Denne går ut på at Thomas Fs utenforskap i alderdommen tematiseres ved at han trekker seg tilbake fra møtene og fellesskapene med broren, datteren, fru M. og gårdeieren. Thomas F gjør dette på ulike måter og av flertydige årsaker via forskjellige tilbaketrekkingsmanøvrer. På bakgrunn av nærlesningen legger jeg to tilleggs- og veiledningsspørsmål til grunn for de respektive episodeanalysene, og via dem avgrenser og konkretiserer jeg problemstillingen: Hvordan trekker Thomas F seg tilbake? Og hvorfor gjør han dette? Thomas F trekker seg tilbake ved å utelate et svar overfor broren, svare datteren ironiserende og avmålt, avslå fru Ms forslag om å tilkalle legehjelp, og å svare gårdeieren avfeiende og avvisende. For å betrakte de to flertydige årsakene til hvorfor han trekker seg tilbake, benytter jeg meg av Cumming og Henry (1961) sine tilbaketrekkingsteoretiske perspektiver og Havighurst og kollegaers (1968) aktivitetsteoretiske perspektiver. De flertydige årsakene er: På den ene side kan Thomas F trekke seg tilbake på grunn av motvilje til å opprettholde alderdoms- og dødsrelaterte dialoger, og muligens gjør han dette på grunn av dødsvegring. Han unngår å diskutere og snakke om egen alderdom og død i møte med broren, datteren og gårdeieren, samt å vise seg som gammel og følelsesfull i møte med fru M. På den annen side kan Thomas F trekke seg tilbake på grunn av motvilje til å opprettholde dialogene, ettersom motpartens atferd trigger ham til å manøvrere seg unna dem. Han motsetter seg å diskutere med den forfatterrivaliserende broren, den tungnemme datteren og den umedgjørlige gårdeieren, samt at han motsetter seg institusjonell helsehjelp i møte med fru M. Resultatene er tuftet på min nærlesningsanalyse, som igjen er forankret i det avgrensede empiriske materialet. Underveis i analysen kommenterer jeg imidlertid hvordan Thomas F foretar øvrige tilbaketrekkinger enn de forholdsvis få jeg viser her. Dette understøtter at han faktisk trekker seg unna møtene og fellesskapene. Derfor er det er rom for å undersøke hvorvidt, og eventuelt hvordan og hvorfor, Thomas F trekker seg tilbake fra de øvrige seks skikkelsene han tangerer i novellens resterende episoder. Dette er en implikasjon til videre forskning på novellen om Thomas F, eller annen eldrelitteratur, fra et litteraturgerontologisk perspektiv

Measuring Latency in Virtual Reality Systems

Part 3: PostersInternational audienceVirtual Reality(VR) systems have the potential to revolutionise how we interact with computers. However motion sickness and discomfort are currently severely impeding the adoption. Traditionally the focus of optimising VR systems have been on frame-rate. Delay and frame-rate are however not equivalent. Latency may occur in several steps in image processing, and a frame-rate measure only picks up some of them. We have made an experimental setup to physically measure the actual delay from the user moves the head until the screen of the VR device is updated. Our results show that while dedicated VR-equipment had very low delay, smartphones are in general not ready for VR-applications

Nordisk bistandsallokering: Hvilke motiver og hensyn er avgjørende for bistandsallokeringen til de nordiske landene?

For å bedømme effektiviteten til en politisk intervensjon, er det nødvendig å forstå formålet med intervensjonen. Målene med utviklingsbistand har imidlertid vært både mange og varierte. Gjennom en serie regresjonsanalyser av nordiske bistandsdata i perioden 1998-2015, søker denne oppgaven å avdekke hvilke motiver og hensyn som er avgjørende for dansk, finsk, norsk og svensk bistandsallokering. Resultatene av analysene viser at mens fattigdom, eller behov for bistand, er av høy betydning for bistandsallokeringen til Danmark, Finland og Sverige, er fattigdom av mindre betydning for den norske bistanden. Videre viser resultatene at indikatorer knyttet til mottakerlandets politikk og styresett kun er av vesentlig effekt i den danske bistandsallokeringen. Et spesielt interessant funn i oppgaven er den høye sammenhengen mellom innvandring og utviklingsbistand i de danske, finske og norske analysene