«Selvfølgelig er det alderen,» sa jeg. «Hva ellers.»

Abstract

I denne masteroppgaven tar jeg for meg Kjell Askildsens novelle «Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten» (1983). Jeg undersøker hvordan Thomas Fs utenforskap i alderdommen tematiseres, og derfor arbeider jeg med teksten via følgende problemstilling: Hvordan tematiseres Thomas Fs utenforskap i alderdommen i Kjell Askildsens novelle «Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten» (1983)? Jeg avgrenser meg til å undersøke episodene «Sjakk» og «Maria» i kapittel 4, og fra «Fru M.» og «Holdepunktet» i kapittel 5. Min målsetting med oppgaven er å vise, invitere til og argumentere for min nærlesning. Denne går ut på at Thomas Fs utenforskap i alderdommen tematiseres ved at han trekker seg tilbake fra møtene og fellesskapene med broren, datteren, fru M. og gårdeieren. Thomas F gjør dette på ulike måter og av flertydige årsaker via forskjellige tilbaketrekkingsmanøvrer. På bakgrunn av nærlesningen legger jeg to tilleggs- og veiledningsspørsmål til grunn for de respektive episodeanalysene, og via dem avgrenser og konkretiserer jeg problemstillingen: Hvordan trekker Thomas F seg tilbake? Og hvorfor gjør han dette? Thomas F trekker seg tilbake ved å utelate et svar overfor broren, svare datteren ironiserende og avmålt, avslå fru Ms forslag om å tilkalle legehjelp, og å svare gårdeieren avfeiende og avvisende. For å betrakte de to flertydige årsakene til hvorfor han trekker seg tilbake, benytter jeg meg av Cumming og Henry (1961) sine tilbaketrekkingsteoretiske perspektiver og Havighurst og kollegaers (1968) aktivitetsteoretiske perspektiver. De flertydige årsakene er: På den ene side kan Thomas F trekke seg tilbake på grunn av motvilje til å opprettholde alderdoms- og dødsrelaterte dialoger, og muligens gjør han dette på grunn av dødsvegring. Han unngår å diskutere og snakke om egen alderdom og død i møte med broren, datteren og gårdeieren, samt å vise seg som gammel og følelsesfull i møte med fru M. På den annen side kan Thomas F trekke seg tilbake på grunn av motvilje til å opprettholde dialogene, ettersom motpartens atferd trigger ham til å manøvrere seg unna dem. Han motsetter seg å diskutere med den forfatterrivaliserende broren, den tungnemme datteren og den umedgjørlige gårdeieren, samt at han motsetter seg institusjonell helsehjelp i møte med fru M. Resultatene er tuftet på min nærlesningsanalyse, som igjen er forankret i det avgrensede empiriske materialet. Underveis i analysen kommenterer jeg imidlertid hvordan Thomas F foretar øvrige tilbaketrekkinger enn de forholdsvis få jeg viser her. Dette understøtter at han faktisk trekker seg unna møtene og fellesskapene. Derfor er det er rom for å undersøke hvorvidt, og eventuelt hvordan og hvorfor, Thomas F trekker seg tilbake fra de øvrige seks skikkelsene han tangerer i novellens resterende episoder. Dette er en implikasjon til videre forskning på novellen om Thomas F, eller annen eldrelitteratur, fra et litteraturgerontologisk perspektiv