Tiltaksorientert overvåking av vann og vassdrag i Gjøvik kommune. Årsrapport for 2000

Gjøvik kommune har f.o.m. 2000 startet opp et overvåkingsprogram for sine vassdrag. I 2000 ble det foretatt generelle biologiske befaringer i Bjørnstadelva, Kalverudelva og Vismunda. Kalverudelva og Vismunda. Hovedløpene i disse elvene var lite påvirket av forurensning og flora og fauna var i samsvar med forventet naturtilstand. Den økologiske status i hovedløpene ble derfor vurdert som god og i samsvar med fastsatte kommunale miljøkvalitetsmål. fastsatte kommunale miljøkvalitetsmål. Enkelte av de sidebekker som renner gjennom jordbruksområder var moderat til markert påvirket av næringssalter og lettnedbrytbart organisk stoff. Videre var samtlige av disse bekker mer eller mindre tilslammet av jordpartikler og sand som blir utvasket fra dyrket mark og veier. og veier. Grøfting av store myrområder har medført at flere av bekkene som renner til Bjørnstadelva, Kalverudelva og Vismunda har blitt svært utsatt for tørke og de har mistet sine ørretbestander. sine ørretbestander. Lange strekninger av Vismunda er kanalisert. Dette har gjort til at elva har blitt en dårligere og mindre brukt fiskeelv. Sannsynligvis har også fiskeproduksjon blitt redusert. Det har også blitt foretatt noe kanalisering i Skulhuselva. Skulhuselva. Dersom fastsatte miljøkvalitetsmål skal opprettholdes eller nås er det viktig at de forurensningsbegrensende tiltak som er satt i verk i nedbørfeltene til Bjørnstadelva, Kalverudelva og Vismunda fortsetter. Dvs. at det er nødvendig med kontroll (bl.a. av kommunale avløpsanlegg, separatanlegg i spredt bebyggelse, gjødselkjellere, melkerom og siloanlegg), vedlikeholdsarbeider og om mulig forbedringstiltak. Det siste gjelder særlig de separate avløpsanlegg og tiltak som kan begrense jorderosjon. Videre bør en utføre biotopforbedrende tiltak særlig i Vismunda, men også i de nederste deler av Kalverudelva og Bjørnstadelva

Predictive value of molar bite force on Class II functional appliance treatment outcomes

Sagittal intermaxillary changes brought about by functional appliances show large inter-individual variation. One factor that may in part explain these differences is the masticatory musculature and its functional capacity. The aims of this study were to investigate changes in maximal molar bite force during functional appliance treatment and to assess the influence of pre-treatment maximal molar bite force on treatment outcomes with functional appliances used in Class II malocclusion children. Twenty-five children (17 males and 8 females), aged 9-13 years, with a Class II malocclusion and increased overjet were treated with functional appliances for 1-2 years. Dental casts, lateral cephalograms, maximal molar bite force, and finger force measurements were performed before (T1) and after (T2) treatment. These same measurements were also performed 1-2 years before treatment (T0); the intermediate period before starting treatment served as the control. Multiple regression analyses were used to determine possible correlations between initial maximal molar bite force and dental or cephalometric changes during treatment. Maximal molar bite force, which increased pre-treatment (T0-T1), decreased during functional appliance treatment (T1-T2). Children with a weaker T1 maximal molar bite force showed a larger overjet reduction, greater improvement in molar relationship, greater reduction in ANB angle, and greater augmentation in SNB angle from T1 to T2. Treatment of children with Class II malocclusions with functional appliances seems to lead to more favourable treatment outcomes in those with a weaker maximal molar bite force. This was observed both as regards improvements in dental sagittal relationships, namely overjet and molar Class, as well as skeletal changes due to a decrease in ANB and an increase in SNB angle

Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver. Datarapport for 2001

Årsliste 2003Rapporten gir informasjon om de undersøkelser (materiale og metodikk) som ble utført i Mjøsa med tilløpselver i 2001. Videre er alle rådata fra de utførte undersøkelsene sammenstillt i tabeller, og resultatene fra de biologiske feltobservasjonene er visualisert ved fargekart. De viktigste resultater og konklusjoner fra overvåkingen i 2001 er utgitt i en kortversjon "Forurensningssituasjonen i Mjøsa og tilløpselver 2001". Videre vil resultatene fra 2001 bli vurdert og fremstilt sammen med resultatene fra undersøkelsen i 2002 i årsrapport "Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver. Årsrapport for 2001 og 2002".Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelinge

Tiltaksorientert overvåking av vann og vassdrag i Nord-Odal kommune. Årsrapport for 2003

Årsliste 2004Nord-Odal kommune har f.o.m. 2001 startet opp overvåking av sine vassdrag. I 2003 ble det foretatt biologiske feltobservasjoner i følgende seks åer/bekker: Magasinbekken, Evja, Fjellsåa, Grøna, Størja og Trøa. Øvre del av Størja, Grøna, Fjellsåa og Trøa var fortsatt noe forsuret. Nedre del av Trøa blir kalket. Der vassdragene passerer jordbruksområder med fast bosetting var de påvirket av jordpartikler og økt tilførsel av næringssalter. Mest påvirket var nedre del av Størja der det var stor forekomst av makrovegetasjon. Tilførsel av næringsrike jordpartikler skapte også grunnlag for økt forekomst av makrovegetasjon i mer stilleflytende partier og da særlig i utløpsosene til Størja, Trøa og Grøna. Forurensede strekninger med synlig heterotrof begroing og vond lukt forelå i Evja like oppstrøms Granerudtjernet og særlig i nederste del av Magasinbekken. Disse lokaliteter hadde dårlig og meget dårlig biologisk status, og her må en begrense/stoppe tilførslene av forurensninger.Nord-Odal kommune

Resipientundersøkelse av Begna, Storelva og Nordfjorden i 1997 ved Norske Skogindustrier ASA - Follum

Rapporten dokumenterer effektene av at det biologiske renseanlegget for fjerning av løst organisk stoff ble satt i drift i juni 1995. Det er også gjort sammenligninger med forholdene før og etter installeringen av kjemisk fellingsanlegg sommeren 1991. Etter installeringen av det biologiske renseanlegget, er TOC redusert fra ca 5000 tonn til ca 2000 tonn karbon pr. år. Tilførslene av fosfor er imidlertid økt fra ca 3 tonn til ca 8 tonn fordi fosfor må tilsettes til det biologiske anlegget. Follums egne og mer nøyaktige utslippsmålinger avviker noe fra elvemålingene, men trendene er de samme, klar reduksjon av organisk stoff og like klar økning av fosfor. Undersøkelse av bunndyr og begroing viser at Begna fortsatt er påvirket av utslipp av organisk stoff nedstrøms Follum. Det er en klar bedring i miljøkvalitet etter samløp med Randselva, men Storelva får igjen en redusert vannkvalitet ved Busund (nedstrøms Monserud). Forholdene i Begna (nedstrøms Monserud). Forholdene i Begna (nedstrøms Follum) er i 1997 merkbart bedre enn i 1993. Dette gir seg utslag i bedret biologisk mangfold, dvs. flere dyre- og plantegrupper (arter). Elvebunnen er også mindre dekket av bakterier og sopp, som vanligvis indikerer overbelastning av organisk stoff, noe som hovedsakelig skyldes tilførsler fra tidligere år. Hovedvannmassene i Tyrifjorden er imidlertid fortsatt i bedring, og algeinnholdet er nå på et nivå som tilsvarer miljømålet satt opp av Vannbruksplanutvalget

Overvåking av vannkvalitet og biologiske forhold i Begna-/Øystre Slidre-vassdraget i 2002

Årsliste 2003Rapporten gir en beskrivelse av vannkvaliteten og forurensningsgraden av næringssalter i Slidrefjorden, Øyangen og Strondafjorden samt i Vindavassdraget. Den oppsummerer også tidsutviklingen i vannkvaliteten fra 1980-tallet til 2002. Ut fra sesongmiddelverdiene av næringssalter og klorofyll-a kan Slidrefjorden og Øyangen betegnes som næringsfattige innsjøer. Konsentrasjonene av tarmbakterier var lave, og vannkvaliteten kan derfor karakteriseres som meget god i vekstsesongen. Observasjonene i Øyangen gav ingen indikasjoner på større utslipp fra Beito renseanlegg i vekstsesongen 2002. Vannkvaliteten i Strondafjorden har stort sett vært god de siste 8-9 årene med hensyn til næringssalter, algemengder og tarmbakterier. Bortsett fra en moderat algeoppblomstring høsten 2001, har det ikke vært observert markerte algeoppblomstringer i perioden 1994-02, og middelkonsentrasjonen av fosfor i 2002 var den laveste som er observert siden målingene startet i 1984. Såvel algemengdene som sammensetningen innen planteplanktonet viste likevel at innsjøen var noe mere påvirket av næringssalttilførsler enn Slidrefjorden og Øyangen. Resultatene fra overvåkingen i perioden 1984-93 samt algeoppblomstringen i 2001 viser også at små økninger i tilførslene av næringssalter i kombinasjon med pent og varmt vær lett kan føre til algeoppblomstringer og dermed problemer for brukerne av innsjøen. Vindavassdraget med tilløpselver hadde i hovedsak rentvannskarakter og en akseptabel tilstand ved undersøkelsen i 2002. Unntak fra dette var en strekning av Grytebekken som var noe påvirket av næringssaltforurensninger. Volbuelva var også noe påvirket av overgjødsling.Forenenigen til Bægnavassdragets Regulering Nord-Aurdal kommune Øystre Slidre kommune Vestre Slidre kommune Vang kommun

Smoking, diet, pregnancy and oral contraceptive use as risk factors for cervical intra-epithelial neoplasia in relation to human papillomavirus infection

Smoking, nutrition, parity and oral contraceptive use have been reported as major environmental risk factors for cervical cancer. After the discovery of the very strong link between human papillomavirus (HPV) infection and cervical cancer, it is unclear whether the association of these environmental factors with cervical cancer reflect secondary associations attributable to confounding by HPV, if they are independent risk factors or whether they may act as cofactors to HPV infection in cervical carcinogenesis. To investigate this issue, we performed a population-based case–control study in the Västerbotten county of Northern Sweden of 137 women with high-grade cervical intra-epithelial neoplasia (CIN 2–3) and 253 healthy age-matched women. The women answered a 94-item questionnaire on diet, smoking, oral contraceptive use and sexual history and donated specimens for diagnosis of present HPV infection (nested polymerase chain reaction on cervical brush samples) and for past or present HPV infections (HPV seropositivity). The previously described protective effects of dietary micronutrients were not detected. Pregnancy appeared to be a risk factor in the multivariate analysis (P< 0.0001). Prolonged oral contraceptive use and sexual history were associated with CIN 2–3 in univariate analysis, but these associations lost significance after taking HPV into account. Smoking was associated with CIN 2–3 (odds ratio (OR) 2.6, 95% confidence interval (CI) 1.7–4.0), the effect was dose-dependent (P = 0.002) and the smoking-associated risk was not affected by adjusting for HPV, neither when adjusting for HPV DNA (OR 2.5, CI 1.3–4.9) nor when adjusting for HPV seropositivity (OR 3.0, CI 1.9–4.7). In conclusion, after taking HPV into account, smoking appeared to be the most significant environmental risk factor for cervical neoplasia. © 2000 Cancer Research Campaig

De la métapopulation au voisinage: la génétique des populations en déséquilibre

Tribune LibreInternational audienceThe concept of population is very useful but can sometimes lead to dead ends. Indeed, various questions in population genetics cannot be solved if studied at this level. It is shown that the intensity of dispersion, as far as it is genetically determined, does not respond to selection at the level of the population in its usual sens. A simple theorical model in relation with in-situ observations (on carduus), seems to show that a wider set, the matapopulation (Gill), is necessary to account for the processes concerned. From this viewpoint, instead of considering species as sets of independent populations, it is proposed to consider them as sets of metapopulations where individual populations are regulary founded by the others and then evolve under internal pressures. Are these internal pressures acting at the very population level ? It does not seem so, at least for some, and perhaps for most species, since each individual is likely to mate with a subset which is not representative of the whole. This question has led Wright to formulate the neighbourhood concept. In Thyme, the simultaneous integration of the emerging properties of the 3 levels (Metapopulation, Population and Neighbourhood) allows one to explain a phenomenon (very high proportions of females) which remained incomprehensible as long as one tried to describe it using only the population level