Årsliste 2004Nord-Odal kommune har f.o.m. 2001 startet opp overvåking av sine vassdrag. I 2003 ble det foretatt biologiske feltobservasjoner i følgende seks åer/bekker: Magasinbekken, Evja, Fjellsåa, Grøna, Størja og Trøa. Øvre del av Størja, Grøna, Fjellsåa og Trøa var fortsatt noe forsuret. Nedre del av Trøa blir kalket. Der vassdragene passerer jordbruksområder med fast bosetting var de påvirket av jordpartikler og økt tilførsel av næringssalter. Mest påvirket var nedre del av Størja der det var stor forekomst av makrovegetasjon. Tilførsel av næringsrike jordpartikler skapte også grunnlag for økt forekomst av makrovegetasjon i mer stilleflytende partier og da særlig i utløpsosene til Størja, Trøa og Grøna. Forurensede strekninger med synlig heterotrof begroing og vond lukt forelå i Evja like oppstrøms Granerudtjernet og særlig i nederste del av Magasinbekken. Disse lokaliteter hadde dårlig og meget dårlig biologisk status, og her må en begrense/stoppe tilførslene av forurensninger.Nord-Odal kommune

Kjellberg, G.

Norwegian

Nord-Odal kommune har f.o.m. 2001 startet opp overvåking av sine vassdrag. I 2004 ble det foretatt biologiske feltobservasjoner i følgende sju åer/bekker: Kugga, Austvassåa, Tannåa, Juråa, Magasinbekken, Mørkåa, Hanorsbekken og Songa. Unntatt Mørkåa, Hanorsbekken og Magasinbekken så var de undersøkte elver/bekker fortsatt noe forsuret. Tannåa og nedre del av Kugga og Austvassåa blir kalket. I nedre del av vassdragene der de passerer jordbruksområder med fast bosetting var elvene og bekkene påvirket av leir- og jordpartikler samt også litt overgjødslet. Mest påvirket var nedre del av Magasinbekken som hadde meget dårlig økologisk status og nedre del av Juråa som hadde moderat økologisk status. Tilførsel av næringsrike erosjonspartikler fra dyrket mark skapte også grunnlag for økt forekomst av vannplanter i mer stilleflytende partier og da særlig i utløpsosene. Med unntak fra Magasinbekken ble det ikke påvist direkte forurensede strekninger med synlig heterotrof begroing og vond lukt dvs. strekninger med dårlig eller meget dårlig økologisk status. Vi kan nevne at den økologiske status i øvre del av Juråa, som tidligere var dårlig, nå har blitt betraktelig bedre etter at sagbruket ved Skyrud blitt nedlagt

NORA - Norwegian Open Research Archives

Tiltaksorientert overvåking av vann og vassdrag i Nord-Odal kommune. Årsrapport for 2004

Årsliste 2005Nord-Odal kommune har f.o.m. 2001 startet opp overvåking av sine vassdrag. I 2004 ble det foretatt biologiske feltobservasjoner i følgende sju åer/bekker: Kugga, Austvassåa, Tannåa, Juråa, Magasinbekken, Mørkåa, Hanorsbekken og Songa. Unntatt Mørkåa, Hanorsbekken og Magasinbekken så var de undersøkte elver/bekker fortsatt noe forsuret. Tannåa og nedre del av Kugga og Austvassåa blir kalket. I nedre del av vassdragene der de passerer jordbruksområder med fast bosetting var elvene og bekkene påvirket av leir- og jordpartikler samt også litt overgjødslet. Mest påvirket var nedre del av Magasinbekken som hadde meget dårlig økologisk status og nedre del av Juråa som hadde moderat økologisk status. Tilførsel av næringsrike erosjonspartikler fra dyrket mark skapte også grunnlag for økt forekomst av vannplanter i mer stilleflytende partier og da særlig i utløpsosene. Med unntak fra Magasinbekken ble det ikke påvist direkte forurensede strekninger med synlig heterotrof begroing og vond lukt dvs. strekninger med dårlig eller meget dårlig økologisk status. Vi kan nevne at den økologiske status i øvre del av Juråa, som tidligere var dårlig, nå har blitt betraktelig bedre etter at sagbruket ved Skyrud blitt nedlagt.Nord-Odal kommune

NIVA Open Access Archive

HSN Open Archive

Nord-Odal kommune har f.o.m. 2001 startet opp overvåking av sine vassdrag. I 2003 ble det foretatt biologiske feltobservasjoner i følgende seks åer/bekker: Magasinbekken, Evja, Fjellsåa, Grøna, Størja og Trøa. Øvre del av Størja, Grøna, Fjellsåa og Trøa var fortsatt noe forsuret. Nedre del av Trøa blir kalket. Der vassdragene passerer jordbruksområder med fast bosetting var de påvirket av jordpartikler og økt tilførsel av næringssalter. Mest påvirket var nedre del av Størja der det var stor forekomst av makrovegetasjon. Tilførsel av næringsrike jordpartikler skapte også grunnlag for økt forekomst av makrovegetasjon i mer stilleflytende partier og da særlig i utløpsosene til Størja, Trøa og Grøna. Forurensede strekninger med synlig heterotrof begroing og vond lukt forelå i Evja like oppstrøms Granerudtjernet og særlig i nederste del av Magasinbekken. Disse lokaliteter hadde dårlig og meget dårlig biologisk status, og her må en begrense/stoppe tilførslene av forurensninger