Hva får vi vite fra PISA 2006?

En ny runde av PISA som måler 15-åringers kompetanser i lesing, matematikk og naturfag, ble gjennomført våren 2006. Resultatene for undersøkelsen vil bli offentliggjort i desember 2007. Denne artikkelen gjør rede for hvilke type data man får, rammeverkene som ligger til grunn for undersøkelsen, og på hvilke områder det er mulig å måle utvikling over tid. Det er lagt vekt på å diskutere hvordan spørsmål fra elevspørreskjemaet er utviklet fra både teori og empiri, og hvordan resultatene vil bli rapportert. Spesielt belyses målinger av elevenes holdninger i og til naturfag

Stø kurs

PISA (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal undersøkelse av 15-åringers kompetanser i noen sentrale fagområder – lesing, matematikk og naturfag. Naturfag er hovedområde i PISA 2015. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. I PISA 2015 er hele undersøkelsen for første gang gjennomført digitalt. Det har blant annet gitt mulighet for å ha med nye typer oppgaver, for eksempel interaktive simuleringsoppgaver i naturfag. Denne rapporten presenterer resultater fra den sjette gjennomføringen av PISA-undersøkelsen. Noen sentrale spørsmål som blir undersøkt, er: Hvordan har norske elevers kompetanser i lesing, matematikk og naturfag endret seg over tid? I hvilken grad er norske elever i stand til å bruke kunnskap i ulike kontekster? Hvordan er norske resultater sammenliknet med resultater i de andre nordiske landene Hvilke holdninger har norske elever til naturfag, og hvordan oppfatter de undervisningen i naturfag? Hvordan opplever norske elever læringsmiljøet i skolen? Marit Kjærnsli og Fredrik Jensen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo er redaktører for boka. Øvrige bidragsytere er Tove S. Frønes, Ove Edvard Hatlevik, Guri A. Nortvedt, Andreas Pettersen og Anubha Rohatgi, alle ved ILS

Identifying patterns of students' performance on simulated inquiry tasks using PISA 2015 log‐file data

Previous research has demonstrated the potential of examining log‐file data from computer‐based assessments to understand student interactions with complex inquiry tasks. Rather than solely providing information about what has been achieved or the accuracy of student responses (product data), students' log files offer additional insights into how the responses were produced (process data). In this study, we examined students' log files to detect patterns of students' interactions with computer‐based assessment and to determine whether unique characteristics of these interactions emerge as distinct profiles of inquiry performance. Knowledge about the characteristics of these profiles can shed light on why some students are more successful at solving simulated inquiry tasks than others and how to support student understanding of scientific inquiry through computer‐based environments. We analyzed the Norwegian PISA 2015 log‐file data, science performance as well as background questionnaire (N = 1,222 students) by focusing on two inquiry tasks, which required scientific reasoning skills: coordinating the effects of multiple variables and coordinating theory and evidence. Using a mixture modeling approach, we identified three distinct profiles of students' inquiry performance: strategic, emergent, and disengaged. These profiles revealed different characteristics of students' exploration behavior, inquiry strategy, time‐on‐task, and item accuracy. Further analyses showed that students' assignment to these profiles varied according to their demographic characteristics (gender, socio‐economic status, and language at home), attitudes (enjoyment in science, self‐efficacy, and test anxiety), and science achievement. Although students' profiles on the two inquiry tasks were significantly related, we also found some variations in the proportion of students' transitions between profiles. Our study contributes to understanding how students interact with complex simulated inquiry tasks and showcases how log‐file data from PISA 2015 can aid this understanding

Kan elevene mindre enn før? Naturfagkompetanse i Norden i perioden 1995 – 2003

This article presents and discusses changes in science competency in the period from 1995 to 2003 in the Nordic countries based on analyses of data from PISA and TIMSS. One central feature of the PISA and TIMSS surveys is to study changes in students’ competency over time in absolute terms. Some items are kept secure from cycle to cycle, and based on these items it is possible to create trend data, i.e. to place students who have taken tests at different times on the same cognitive scale. This is done by the use of modern psychometrical methods. The results show a decline in Norway and Sweden, while a positive development is found in Finland

En sammenligning av naturfagkompetanser i PISA-rammeverket 2015 og den norske læreplanen

I dette kapitlet har vi sammenliknet naturfagskompetanser i rammeverket for PISA 2015 og den norske læreplanen i naturfag. Resultatene viser stor grad av samsvar mellom dokumentene. Det er størst samsvar mellom naturfaglæreplanen og kompetansene forklare fenomener på en naturvitenskapelig måte, tolke data og evidens på en naturvitenskapelig måte samt innholdskunnskap i PISA-rammeverket. Dokumentene er mest forskjellig når det gjelder metoder generelt og å vurdere og planlegge naturvitenskapelige undersøkelser. Mens PISA-rammeverket forventer at elevene skal ha metaperspektiv og kunnskaper om metoder, er dette mer implisitt i læreplanen, der flere kompetansemål kun beskriver at elevene skal gjøre undersøkelser eller forsøk. Videre er det å kommunisere naturfag en del av scientific literacy i PISA-rammeverket, mens dette er enda mer eksplisitt og detaljert beskrevet i den norske læreplanen gjennom de grunnleggende ferdighetene

Studying the quality of inquiry-based teaching in science classrooms. A systematic video study of inquiry-based science teaching in primary and lower-secondary schools

A large body of research has studied the role and potential ofinquiry to increase the quality of teaching in science education.While much of this existing research is based on internationallarge-scale assessment studies, we still lack a clear understandingof the factors that influence the quality of inquiry-based scienceteaching in actual classroom practices. In this paper, weoperationalise teaching quality through an observation manual,and we drew on this manual to systematically analyse video dataof instructional practices in 20 Norwegian science classrooms atthe primary and lower-secondary school level (73 observedlessons and about 450 students). We identified varying quality inthe individual inquiry phases and differences between primaryand lower-secondary schools. We observed that primary-schoolstudents collected and documented data more systematicallythan lower-secondary students and that consolidations wereslightly more emphasised and of higher quality at the lower-secondary than at the primary level. Moreover, ourfindingsindicate that inquiry-based teaching gave students more freedomto make their own choices and increased the quality of studentparticipation in the classroom. Based on ourfindings, we discusshow teachers can improve the quality of inquiry-based instructionand empower students in the classroo

Kapittel 9. Gir norsk skole alle elever like muligheter til å bli gode lesere?

I dette kapitlet ser vi på sammenhengen mellom prestasjoner i lesing og bakgrunnsvariabler som sosioøkonomisk status, kjønn og om elevene har majoritets- eller minoritetsbakgrunn. Resultatene viser at det er en svakere sammenheng mellom sosioøkonomisk status og leseprestasjoner i Norge enn i mange andre land. Resultatene viser også at det er store forskjeller i leseprestasjoner mellom jenter og gutter, og at norske minoritetselever har lavere gjennomsnittlige leseprestasjoner enn majoritetselevene

Problemløsing ved samarbeid i PISA 2015: En diskusjon av rammeverket og norske elevers resultater

I PISA 2015 undersøkes elevers ferdigheter i problemløsing ved samarbeid. Problemløsing ved samarbeid er en innovativ del av PISA-undersøkelsen og kommer i tillegg til lesing, matematikk og naturfag. Den innovative delen bygger på problemer og samarbeidssituasjoner som elever i 15-årsalderen møter i og utenfor skolen. I denne prøven løser elever oppgaver og samarbeider via en forhåndsprogrammert chat i en virtuell verden. Norske elever presterer på OECD-gjennomsnittet i problemløsing ved samarbeid, mens de presterer over gjennomsnittet i lesing, matematikk og naturfag. Denne artikkelen bidrar med en diskusjon av teorien som ligger til grunn for rammeverket, oppgavene og resultatene til norske elever i lys av annen forskning om problemløsing ved samarbeid

Kapittel 2. Lesing i PISA 2000–2018: Norske elevers lesekompetanse i et internasjonalt perspektiv

PISA 2018 viser at de langsiktige trendene for norske leseresultater er stabile. I dette kapitlet ser vi norske elevers lesekompetanse i lys av nordiske og internasjonale trender. Vi finner at Norge er et av landene som har hatt stabil utvikling i hele perioden, mens det internasjonale gjennomsnittet – også for de 26 OECD-landene som deltok i PISA 2000 – har hatt en negativ utvikling. I kapitlet ser vi i tillegg på hvilke endringer målingen av lesing i PISA og leseopplæringen i Norge har gjennomgått i den samme perioden