Friluftsliv som et behandlingsalternativ for deprimerte voksne

Bakgrunn: En av de store helseutfordringene i dagens samfunn er psykiske lidelser, herunder blant annet depresjon (1). I år 2000 rangerte Verdens helseorganisasjon (WHO) (2)depresjonssykdom som det fjerde største helseproblemet i verden, og ifølge Statistisk Sentralbyrå (3)var hele sju prosent av den norske befolkningen deprimerte i 2015.Fysisk aktivitet har vist seg å ha en positiv korrelasjon med generell velvære og humør, og negativ korrelasjon med depresjon (4, s. 62). Det finnes ulike måter å være i fysisk aktivitet på for å oppnå de gunstige helsegevinstene, énav dem er friluftsliv (5). På bakgrunn av dette kan det derfor være interessant å se på i hvilken grad friluftsliv kan brukes som et behandlingsalternativ for deprimerte voksne. Problemstilling: I hvilken grad kan friluftsliv brukes som et behandlingsalternativ for deprimerte voksne? Metode: Vi har valgt en litteraturstudie som metode for å besvare vår problemstilling. Litteratursøket ble gjennomført i perioden februar2019til mars 2019, og fire studier ble inkludert i oppgaven. Resultat: Studiene vi har sett på viser at friluftsliv gir en rekke helsegevinster som bedret selvfølelse, økt energinivå, bedret humør, redusert stress og bedret den mentale helsen. Det kan derfor tyde på at deprimerte voksne kan oppleve forbedring i depresjonssymptomer ved å være ute i friluft. Konklusjon: Friluftsliv kan være et behandlingsalternativ for deprimerte voksne. Med dette menes at friluftsliv kan implementeres sammen med tradisjonell behandling, men er ikke et fullverdig behandlingsalternativ alene

Den blendede undervisers roller og kompetencer

Denne artikel bidrager med viden om de roller og kompetencer, der er behov for hos undervisere ifm. tilrettelæggelse, gennemførelse og evaluering af effektiv blended learning og forslag til alternative måder at organisere disse opgaver på. Via litteraturstudier identificeres de mest centrale opmærksomhedspunkter og udfordringer for den blendede underviser. Rollegallerier og kompetence-paletter præsenteret i 6 tekster gennemgås og analyseres. Det konkluderes, at der ikke er konsensus i litteraturen om roller, kompetencer og anvendelse af begreber. Samtidig er det underbelyst, hvilke roller og kompetencer, der er nødvendige for at skabe et godt blend. Fokus er oftest, hvad det kræver at varetage online delen af blended learning. Forfatterne præsenterer deres bud på den blendede undervisers roller og kompetencer og konstaterer, at det er en særdeles kompleks opgave at varetage blended learning, og at der stilles store krav til den blendede underviser. Derfor foreslås alternative måder at organisere arbejdet på, nemlig unbundling af underviserrollen, udvikling af ressourcer og tilrettelæggelse af kompetenceudvikling.This article contributes knowledge on the roles and competences needed in relation to the planning, delivery and evaluation of effective blended learning and suggestions for alternative ways of organising these tasks. Through literature studies, key points of attention and challenges for the blended teacher are identified. The roles and competences presented in 6 articles are described and analysed. The conclusion is that there is no consensus in the literature on roles, competences or usage of terms. At the same time, little attention is paid to the roles and competences needed to create a good blend. Most often the focus is what it takes to handle the online part of blended learning. The authors present their model of the blended teacher’s roles and competences and establish that it is a tremendously complex task to handle blended learning, and that huge demands are put on the blended teacher. Therefore, alternative ways of organising the work is suggested, namely unbundling of the teacher role, development of resources and competence development for faculty

Hvordan skabes et learning design, der motiverer og engagerer deltagerne i et online kompetenceudviklingsforløb?

Denne artikel gør rede for det læringsdesign, der blev anvendt på Teaching for Tomorrow (T4T), som er et online kursus rettet mod undervisere på videregående uddannelser. Kurset omhandler de pædagogiske og tekniske aspekter ved flipped learning, blended learning og fjernundervisning. Hovedformålet med læringsdesignet var at motivere og engagere deltagerne til aktiv deltagelse. Læringsdesignet er baseret på voksenlæring, arbejdspladsrelateret læring, e-tivities, peer feedback, kollaboration, træning af praktiske færdigheder, asynkrone og synkrone læringsaktiviteter og badges. Der er indhentet kvalitative og kvantitative data, der viser, at læringsdesignet har potentiale ift. at motivere og engagere lærende. Imidlertid gør også andre faktorer sig gældende, såsom den enkelte deltagers specifikke situation ift. undervisning, samlet arbejdsbelastning og graden af support fra kolleger og ledelse. Det anbefales at anvende læringsdesignet men at sikre en følelse af forpligtethed både hos deltagerne og deres ledelse, at gøre designet tilstrækkeligt fleksibelt samt at tilbyde tilstrækkelig support

Remote Loading of ⁶⁴Cu²⁺ into Liposomes without the Use of Ion Transport Enhancers

Due to low ion permeability of lipid bilayers, it has been and still is common practice to use transporter molecules such as ionophores or lipophilic chelators to increase transmembrane diffusion rates and loading efficiencies of radionuclides into liposomes. Here, we report a novel and very simple method for loading the positron emitter ⁶⁴Cu²⁺ into liposomes, which is important for <i>in vivo</i> positron emission tomography (PET) imaging. By this approach, copper is added to liposomes entrapping a chelator, which causes spontaneous diffusion of copper across the lipid bilayer where it is trapped. Using this method, we achieve highly efficient ⁶⁴Cu²⁺ loading (>95%), high radionuclide retention (>95%), and favorable loading kinetics, excluding the use of transporter molecule additives. Therefore, clinically relevant activities of 200–400 MBq/patient can be loaded fast (60–75 min) and efficiently into preformed stealth liposomes avoiding subsequent purification steps. We investigate the molecular coordination of entrapped copper using X-ray absorption spectroscopy and demonstrate high adaptability of the loading method to pegylated, nonpegylated, gel- or fluid-like, cholesterol rich or cholesterol depleted, cationic, anionic, and zwitterionic lipid compositions. We demonstrate high <i>in vivo</i> stability of ⁶⁴Cu-liposomes in a large canine model observing a blood circulation half-life of 24 h and show a tumor accumulation of 6% ID/g in FaDu xenograft mice using PET imaging. With this work, it is demonstrated that copper ions are capable of crossing a lipid membrane unassisted. This method is highly valuable for characterizing the <i>in vivo</i> performance of liposome-based nanomedicine with great potential in diagnostic imaging applications

An advanced glycation endproduct (AGE)-rich diet promotes accumulation of AGEs in Achilles tendon

Advanced Glycation Endproducts (AGEs) accumulate in long‐lived tissue proteins like collagen in bone and tendon causing modification of the biomechanical properties. This has been hypothesized to raise the risk of orthopedic injury such as bone fractures and tendon ruptures. We evaluated the relationship between AGE content in the diet and accumulation of AGEs in weight‐bearing animal Achilles tendon. Two groups of mice (C57BL/6Ntac) were fed with either high‐fat diet low in AGEs high‐fat diet (HFD) (n = 14) or normal diet high in AGEs (ND) (n = 11). AGE content in ND was six to 50‐fold higher than HFD. The mice were sacrificed at week 40 and Achilles and tail tendons were carefully excised to compare weight and nonweight‐bearing tendons. The amount of the AGEs carboxymethyllysine (CML), methylglyoxal‐derived hydroimidazolone (MG‐H1) and carboxyethyllysine (CEL) in Achilles and tail tendon was measured using ultraperformance liquid chromatography tandem mass spectrometry (UPLC‐MS/MS) and pentosidine with high‐pressure liquid chromatography (HPLC) with fluorescent detection. AGEs in Achilles tendon were higher than in tail tendon for CML (P < 0.0001), CEL (P < 0.0001), MG‐H1 and pentosidine (for both ND and HFD) (P < 0.0001). The AGE‐rich diet (ND) resulted in an increase in CML (P < 0.0001), MG‐H1 (P < 0.001) and pentosidine (P < 0.0001) but not CEL, in Achilles and tail tendon. This is the first study to provide evidence for AGE accumulation in injury‐prone, weight‐bearing Achilles tendon associated with intake of an AGE‐rich diet. This indicates that food‐derived AGEs may alter tendon properties and the development of tendon injuries