Effekt av tiltak for å forbedre kvaliteten på helsetjenester til etniske minoriteter: en systematisk oversikt over randomiserte kontrollerte forsøk

Rapport basert på en systematisk oversikt over randomiserte kontrollerte studier av tiltak rettet mot helsepersonell eller helseorganisasjoner for å forbedre helsetjenester for etniske minoriteter.Bakgrunn: Ifølge helseforetakslovens § 1 skal alle pasienter ytes et likeverdig tilbud. Både nasjonale og internasjonale studier tyder imidlertid på at det eksisterer ulikheter i kvaliteten på helsetjenester på grunnlag av etnisitet, og at dette kan ha sin årsak i strukturelle, organisatoriske og kliniske barrierer. Oppdrag: Helse Sør-Øst RHF har gitt oss i oppdrag å innhente og kritisk vurdere tilgjengelig forskning om effekten av tiltak for å forbedre kvaliteten på helsetjenester til etniske minoriteter. Vi har i denne omgangen konsentrert oss om effekten av tiltak rettet mot helsepersonell og helseorganisasjoner. Hovedfunn: • Forskjellige former for opplæringstiltak og elektroniske påminnelser til helsepersonell kan under visse betingelser muligens ha en liten effekt på helsepersonells praksis og minoritetspasienters helseutfall. Kvaliteten varierer isolert sett fra svært lav til lav på dokumentasjonen, men funnene støttes av annen omfattende forskning om denne typen tiltak i andre sammenhenger. • Det er for lav kvalitet på tilgjengelig dokumentasjon til å avgjøre: • om bruk av fjerntolking påvirker pasientens tilfredshet med lege og tolk og fører til bedre kommunikasjon sammenlignet med tradisjonell tolking • om etnisk matching av klient og terapeut påvirker pasientens forståelse, symptomstatus og aksept og tro på nytten av terapeutiske strategier • om oppfølgings- og støttetiltak i form av økte personellressurser påvirker helseutfall hos minoritetspasienter.Helse Sør-Øst RH

Early trauma-focused cognitive-behavioural therapy to prevent chronic post-traumatic stress disorder and related symptoms: A systematic review and meta-analysis

Background Early trauma-focused cognitive-behavioural therapy (TFCBT) holds promise as a preventive intervention for people at risk of developing chronic post-traumatic stress disorder (PTSD). The aim of this review was to provide an updated evaluation of the effectiveness of early TFCBT on the prevention of PTSD in high risk populations. Methods We performed a systematic literature search in international electronic databases (MEDLINE, EMBASE, PsycINFO, CENTRAL, CINAHL, ISI and PILOTS) and included randomised controlled trials comparing TFCBT delivered within 3 months of trauma, to alternative interventions. All included studies were critically appraised using a standardised checklist. Two independent reviewers selected studies for inclusion and assessed study quality. Data extraction was performed by one reviewer and controlled by another. Where appropriate, we entered study results into meta-analyses. Results Seven articles reporting the results of five RCTs were included. All compared TFCBT to supportive counselling (SC). The study population was patients with acute stress disorder (ASD) in four trials, and with a PTSD diagnosis disregarding the duration criterion in the fifth trial. The overall relative risk (RR) for a PTSD diagnosis was 0.56 (95% CI 0.42 to 0.76), 1.09 (95% CI 0.46 to 2.61) and 0.73 (95% CI 0.51 to 1.04) at 3–6 months, 9 months and 3–4 years post treatment, respectively. A subgroup analysis of the four ASD studies only resulted in RR = 0.36 (95% CI 0.17 to 0.78) for PTSD at 3–6 months. Anxiety and depression scores were generally lower in the TFCBT groups than in the SC groups. Conclusion There is evidence for the effectiveness of TFCBT compared to SC in preventing chronic PTSD in patients with an initial ASD diagnosis. As this evidence originates from one research team replications are necessary to assess generalisability. The evidence about the effectiveness of TFCBT in traumatised populations without an ASD diagnosis is insufficient

Effekt av primærforebyggende tiltak mot stress og belastninger for yrkesaktive

Kunnskapssenteret ved Seksjon for velferdstjenester fikk i oppdrag fra Helsedi-rektoratet å utføre et systematisk litteratursøk med påfølgende sortering av mu-lig relevante publikasjoner. Oppdraget var å finne forskning om effekt av pri-mærforebyggende tiltak for å hindre stress og belastninger blant yrkesaktive

Skadevirkninger av elektrokonvulsiv behandling (ECT) for stemningslidelser

Hensikten med dette notatet var å gi en kort oppsummering av systematiske oversikter om skadevirkninger ved elektrokonvulsiv behandling (ECT) for mennesker med stemningslidelser. Systematiske litteratursøk i fem internasjonale vitenskapelige databaser identifiserte 327 referanser etter at vi hadde slettet dubletter. Av disse var det ni systematiske oversikter som stemte med inklusjonskriteriene. Etter å ha ekskludert tre oversikter med mangelfull metodisk kvalitet og tre overlappende oversikter, satt vi igjen med tre systematiske oversikter som ble inkludert i oppsummeringen. De inkluderte oversiktene kunne ikke dokumentere langtidsskadevirkninger som økt dødelighet, nedsatt kognitiv fungering og generelle bivirkninger

The effect of prevention interventions for occupational stress among workers

Source at https://www.helsebiblioteket.no/Kunnskapssenteret ved Seksjon for velferdstjenester fikk i oppdrag fra Helsedi-rektoratet å utføre et systematisk litteratursøk med påfølgende sortering av mu-lig relevante publikasjoner. Oppdraget var å finne forskning om effekt av pri-mærforebyggende tiltak for å hindre stress og belastninger blant yrkesaktive.The Norwegian Knowledge Centre for the Health Services was commissioned by the Norwegian Directorate of Health to conduct a systematic literature search and subsequent categorization of relevant research. The comission aimed to identify research on the effectiveness of primary prevention strategies for preventing work-related stress and occupational injuries among workers

Kunnskapsgrunnlaget for barn, unge og foreldres medvirkning i barnevernet: Vurdering av relevante systematiske oversikter

Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) ønsket et kunnskapsgrunnlag om barn og unges samt foreldres medvirkning i barnevernet, basert på forskning. I dette kunnskapsgrunnlaget ønsket Bufdir svar på følgende spørsmål: Hvordan kan barn og unges medvirkning sikres i ulike kontekster for barn som er i barnevernet? Hvordan kan foreldrenes medvirkning sikres ved ulike kontekster i barnevernet? Fagmiljø for velferdstjenesteforskning i område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet (FHI), fikk i februar 2021 et todelt oppdrag av Bufdir. Dette notatet omhandler delleveranse 2, som innebærer et systematisk litteratursøk etter systematiske oversikter. Bufdir finansierte oppdraget. FHI utførte et systematisk litteratursøk etter systematiske oversikter, valgte ut relevante oversikter og vurderte den metodiske kvaliteten på de mest relevante systematiske oversiktene som møtte inklusjonskriteriene. Hovedfokuset på leveransen var å beskrive i hvordan de systematiske oversiktene besvarer spørsmålene, samt beskrive i hvor stor grad vi kan stole på resultatene, vurdert ut fra oversiktsforfatterens vurderinger