Inntektsforhold blant langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp : En deskriptiv analyse av kommunale forskjeller

Langtidsmottakere av sosialhjelp skiller seg fra hele stønadspopulasjonen av sosialhjelpsmottakere ved å være noe eldre, oftere aleneboende og i større grad bestå av menn. Det er i tillegg et høyt innslag av innvandrere blant langtidsmottakerne. Nærmere fire av ti personer med sosialhjelp gjennom hele året hadde innvandrerbakgrunn. Mens sosialhjelp mer er å betrakte som en biinntekt for de fleste sosialhjelpsmottakerne, er sosialhjelp den helt dominerende inntektskilden til langtidsmottakerne. Nærmere 70 prosent av samlet inntekt for langtidsmottakerne var sosialhjelp i 2005. Andre viktige inntekter for denne gruppen er bostøtte og visse typer av stønader fra folketrygden, for eksempel rehabiliterings- og attføringspenger. Langtidsmottakerne er ellers kjennetegnet ved å stå utenfor både arbeidslivet og trygdesystemet. De individuelle inntektene til denne gruppen mottakere er i gjennomsnitt noe høyere enn i stønadspopulasjonen totalt, blant annet på grunn av høyere beløp i mottatt sosialhjelp. Dette endrer seg imidlertid når en tar hensyn til husholdningsinntekt. Da er inntektsnivået til langtidsmottakerne lavere enn i stønadspopulasjonen totalt. Forklaringen er at langtidsmottakerne – som oftere bor alene - i mindre grad enn for andre i stønadspopulasjonen kan dra nytte av andre husholdningsmedlemmers inntekter

Pris, forbruk og inntekt : Økonomiske levekår på Svalbard sammenlignet med fastlandet i 1990 og 2000

Statistisk sentralbyrå foretok i mars 2001 en pris- og forbruksundersøkelse i Longyearbyen på Svalbard på oppdrag for Svalbard Samfunnsdrift AS. Formålet med disse to undersøkelsen var å kartlegge prisnivået på Svalbard, og forbruksmønster og nivå for ulike husholdningstyper. Sammen med en inntektsundersøkelse basert på ligningsopplysninger ønsket man å sammenligne de økonomiske levekårene på Svalbard i dag med tilsvarende grupper på fastlandet. Sammenstilt med data fra pris- og forbruksundersøkelsen på Svalbard i 1990 og inntektsstatistikk fra samme år, ønsket man også å kunne si noe om utviklingen i de økonomiske levekårene sammenlignet med fastlandet

Barnefamiliers inntektsutvikling 1990-2000

Denne rapporten gir en beskrivelse av barnefamilienes økonomi med fokus på inntektsutviklingen til barnefamiliene fra 1990 og frem til 2000, sammenlignet med andre grupper. Både utviklingen i inntektsnivå og inntektens sammensetning blir belyst med vekt på de ulike overføringer som barnefamiliene mottar. Det gis tall for par med barn og enslige forsørgere. Barnefamiliene grupperes både etter yngste barnets alder og etter antall barn. Rapporten omhandler også en beskrivelse av utviklingen i inntektsfordelingen blant ulike typer barnefamilier. Barnefamilienes formue og gjeldsbelastning blir også beskrevet i et eget avsnitt. Kapitlet avsluttes med en nordisk sammenligning av barnefamilienes inntekter. Prosjektstøtte: Finansiert gjennom bidrag fra Barne- og familiedepartementet

Økonomi og levekår for ulike grupper trygdemottakere, 2001

Denne rapporten beskriver ulike sosiale forhold for følgende grupper av trygdemottakere: alderspensjonister, uførepensjonister, enslige forsørgere, langtidssyke, pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) og etterlatte pensjonister. I tillegg følger et eget kapitel om sosialhjelpsmottakere. Formålet med publikasjonen er å belyse ulike sider ved disse gruppenes økonomiske levekår og velferd, samt å vise hvordan utviklingen har vært innenfor disse områdene de siste årene. Levekårssituasjonen til gruppene er kartlagt ved hjelp av opplysninger om inntekt og formue, tilknyting til arbeidslivet, utdanning, helse og boligforhold. Til dette formålet er det benyttet data fra en rekke ulike kilder, fra heldekkende statistiske registre og databaser til mindre utvalgsundersøkelser. Publikasjonen er et samarbeidsprosjekt mellom Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk og Seksjon for levekårsstatistikk. Arbeidet med publikasjonen har vært ledet av en redaksjonskomité som har bestått av Arne S. Andersen, Eva Birkeland, Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg. I tillegg har følgene medarbeidere bidratt med materiale: Ingunn Helde, Ahmed Mohamed, Vidar Pedersen og Øyvind Sivertstøl. Marit Vågdal har stått for redigering og ferdigstilling av rapporten. Arbeidet med publikasjonen har blitt finansiert av Sosialdepartementet som del av et opplegg for fast sosial rapportering. Dette betyr at publikasjonen vi bli oppdatert med jevne mellomrom

Norskfødte med innvandrerforeldre - hvordan går det med dem? Demografi, utdanning, arbeid og inntekt

Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør en økende andel av befolkningen. Fra å være en svært liten gruppe med litt over 2 000 personer i 1970, eller beskjedne 0,06 prosent av den norske befolkningen, har denne gruppen økt til nesten 180 000 personer i 2019, og utgjør nå 3,4 prosent av folketallet. De fleste er fremdeles relativt unge – så mange som tre av fire er under 18 år. Kun 14 prosent er 25 år og eldre. Norskfødte med innvandrerforeldre oppnår noe svakere resultater i grunnskolen sammenlignet med den øvrige befolkningen. De har også en lavere andel som fullfører videregående opplæring. Sammenlikningen av disse gruppene gir et annet bilde når resultatene sees i lys av foreldrenes utdanning. Der foreldrene har høyeste fullførte utdanning på grunnskolenivå, oppnår norskfødte med innvandrerforeldre bedre resultater enn den øvrige befolkningen. Norskfødte med innvandrerbakgrunn deltar dessuten i større grad i høyere utdanning etter videregående enn den øvrige befolkningen. Når de er i voksen alder (25-39 år) jevner dette seg ut, og nær én av fire norskfødte med innvandrerforeldre har grunnskolenivå, mens nesten halvparten har universitet- og høgskolenivå – omtrent tilsvarende som den øvrige befolkningen. Et viktig mål for integreringspolitikken er å sikre økonomisk selvforsørging gjennom deltakelse i arbeidsmarkedet. I Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk må man ha en yrkesinntekt høyere enn to ganger folketrygdens grunnbeløp for å bli regnet som yrkestilknyttet. Når vi måler yrkestilknytning på denne måten finner vi at norskfødte 25-39 år med innvandrerforeldre fra India og Vietnam har en meget sterk yrkestilknytning, og ligger på nivå med, eller litt over, den jevnaldrende befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Dette gjelder for begge kjønn. For norskfødte kvinner og menn 25-39 år med innvandrerforeldre fra Tyrkia, Pakistan, Chile og Marokko er yrkestilknytningen en del svakere målt på denne måten, og ligger klart under nivået i den jevnaldrende befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Ulik grad av deltakelse i arbeidsmarkedet bidrar mye til å forklare forskjeller i husholdningsinntekt mellom ulike grupper av norskfødte med innvandrerforeldre. Uansett husholdningstype så har norskfødte med indisk og vietnamesisk bakgrunn et høyere inntektsnivå enn norskfødte med chilenske, marokkanske, pakistanske og tyrkiske innvandrerforeldre – og også et høyere inntektsnivå enn jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn. I parhusholdninger er det til dels store forskjeller i hvilken grad begge voksne i husholdningen er yrkestilknyttet. Andelen med minst to yrkesaktive i husholdningen er lavest blant norskfødte med bakgrunn fra Tyrkia og Pakistan, og høyest blant norskfødte med bakgrunn fra Vietnam og India. Dette gjelder for både par med og uten barn. Blant norskfødte 25-39 år med pakistansk bakgrunn i parhushold med barn, har 59 prosent to eller flere yrkestilknyttede, mens dette gjelder for 53 prosent blant norskfødte med tyrkiske innvandrerforeldre. Til sammenligning er tilsvarende andel blant jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn på 83 prosent, og 86 prosent blant norskfødte med bakgrunn fra Vietnam og India. En undersøkelse av inntektsmobiliteten viser at mange norskfødte barn av innvandrerforeldre har gjort det klart bedre inntektsmessig enn sine foreldre da de var på samme alder. Mange norskfødte har langt mer utdanning enn foreldregenerasjonen, og dette har bidratt til en sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet og høyere yrkesinntekter enn tilfellet var for deres innvandrerforeldre da de var på samme alder (25-39 år). Resultatene samsvarer med andre undersøkelser som viser at mange norskfødte barn av innvandrere har gjennomført en klassereise, og har plassert seg høyere i inntektsfordelingen sammenlignet med sine foreldre, og for en del også når vi sammenligner med deres jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn.KunnskapsdepartementetpublishedVersio

Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2010

Inntekts- og levekårsutviklingen har for de fleste innbyggerne i Norge vært meget god de siste årene. Hovedformålet med denne publikasjonen er derimot å belyse økonomi og levekår for ulike grupper som i større grad faller utenfor denne utviklingen, og som tradisjonelt sett har vært overrepresentert nederst i inntektsfordelingen. Dette gjelder for eksempel sosialhjelpsmottakere, enslige forsørgere, personer med flyktningbakgrunn og ulike trygde- og stønadsmottakere. Levekårene til disse gruppene blir målt ved ulike indikatorer som forsøker å belyse økonomiske vansker, rente- og gjeldsbelastning, yrkestilknytning, boligøkonomi og helse- og funksjonsevne. Andelen personer med lavinntekt påvirkes i stor grad av hvordan en definerer lavinntekt. Ifølge OECDs lavinntektsdefinisjon hadde nesten 5 prosent av den norske befolkning lavinntekt i 2008 når personer i studenthusholdninger er utelatt, mens anslagene basert på EU sin definisjon ligger på 10 prosent. De ulike tallene skyldes først og fremst at lavinntektsgrensen er satt betydelig høyere i EU sin definisjon (60 prosent av medianen), slik at flere personer rimeligvis vil komme under denne lavinntektsgrensen, sammenlignet med OECD sin definisjon (50 prosent). I tillegg gir den gamle OECD-skalaen, der en legger mindre vekt på husholdningenes stordriftsfordeler, en lavere medianinntekt i befolkningen enn EUs skala. Andelen personer med relativ lavinntekt har økt noe de siste ti årene i følge OECDs definisjon, mens andelen i henhold til EUs definisjon viser stor grad av stabilitet

Færre ikke-vestlige innvandrere med lav inntekt : innvandrerhusholdningenes inntekter 1994 og 1998

Fra 1994 til 1998 falt andelen ikke-vestlige innvandrere med en inntekt under 50 prosent av medianinntekten, fra 26 til 17 prosent. En viktig årsak til denne utviklingen er økt inntreden på arbeidsmarkedet i takt med økende botid i landet, spesielt blant flyktninger fra Øst-Europa. Likevel var det mer enn dobbelt så stor sannsynlighet for at en ikke-vestlig innvandrer lå under lavinntektsgrensen i 1998 sammenlignet med en vestlig innvandrer. I forhold til den øvrige befolkningen i yrkesaktiv alder var sannsynligheten nesten seks ganger så stor. Det er enslige forsørgere med ikke-vestlig landbakgrunn som har høyest andel nederst i inntektsfordelingen

Oslo - flest fattige og størst ulikhet : fattigdom og inntektsfordeling

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Oslo er fortsatt det stedet i landet med størst forskjell i de økonomiske levekårene. Hovedstaden har den høyeste andelen fattige. Samtidig kan Oslo vise til den sterkeste økningen i toppen av inntektsfordelingen de siste 10-15 årene. I 1986 disponerte de 10 prosent rikeste 19 prosent av inntekten i byen. I 2000 hadde denne andelen økt til 27 prosent

Færre ikke-vestlige innvandrere med lav inntekt : innvandrerhusholdningenes inntekter 1994 og 1998

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Fra 1994 til 1998 falt andelen ikke-vestlige innvandrere med en inntekt under 50 prosent av medianinntekten, fra 26 til 17 prosent. En viktig årsak til denne utviklingen er økt inntreden på arbeidsmarkedet i takt med økende botid i landet, spesielt blant flyktninger fra Øst-Europa. Likevel var det mer enn dobbelt så stor sannsynlighet for at en ikke-vestlig innvandrer lå under lavinntektsgrensen i 1998 sammenlignet med en vestlig innvandrer. I forhold til den øvrige befolkningen i yrkesaktiv alder var sannsynligheten nesten seks ganger så stor. Det er enslige forsørgere med ikke-vestlig landbakgrunn som har høyest andel nederst i inntektsfordelingen

Frynsegoder - mer populære, men påvirker de inntektsfordelingen?

Frynsegoder har blitt en stadig mer populær avlønningsform blant norske arbeidstakere på 1990-tallet, men på tross av økt popularitet så tilsvarer frynsegodene likevel bare om lag én prosent av de totale lønnssummer som utbetales. Disse ytelsene er skjevt fordelt med hensyn på kjennemerker som kjønn, utdanning, inntekt og arbeidssektor, men har en beskjeden innvirkning på selve inntektsfordelingen. Dette gjelder både fordelingen av yrkesinntekter, og i enda større grad fordelingen av husholdningsinntekter