Balancing budgets. Political explanations of central government’s budget balance

This thesis tries to identify which political and societal factors influence central governments' fiscal balance. It conducts the analysis using the statistical technique longitudinal multilevel models. 46 electoral democracies are covered between 1980 and 2006. The research method used makes it possible to reliably study whether permanent features influence the countries fiscal balance. Such features were likely to affect outcomes as permanent differences in deficit levels have existed between countries, and in the empirical analysis they are found to have a significant influence. In previous research time-varying political factors have been found to influence the budgetary balance of countries, and in recent years some scholars have claimed that permanent political institutions might also influence deficit levels. The paper follows in this tradition but finds that the quality of governance (strength of rule of law, levels of corruption and the strength of the bureaucracy) has a more decisive impact on deficit levels that the choice of institutions. The choice of political leadership, e.g. the number or ideology of parties in government, that have dominated much previous research into the political effect on fiscal behaviour are not found to significantly explain the phenomenon.Master i Sammenliknende politikkSAMPOL350MASV-SAP

Hvordan kan undervisning om arter i nærmiljøet bidra til handlingskompetanse hos elever i barneskolen?

Gjennom denne masteroppgaven har jeg forsøkt å svare på følgende problemstilling: «Hvordan kan undervisning om arter i nærmiljøet bidra til økt handlingskompetanse hos elever i barneskolen?» For å støtte opp under problemstillingen ble følgende forskerspørsmålene benyttet: «Hvilke artskunnskaper har elevene utviklet i løpet av perioden?», «På hvilken måte har elevenes holdning til humler forandret seg i løpet av undervisningsperioden?» «På hvilken måte oppfatter elevene naturen annerledes etter endt undervisning? Denne studien viser at i løpet av et relativt kort undervisningsopplegg på to uker har elevene utviklet kompetanser som kan være med å bidra til økt handlingskompetanse. Jeg har brukt begreper på handlingskompetanse fra Sass et al. (2020) med hovedvekt på kunnskap og «passion» som jeg har til brennende ønske for forandring, men også fra Aschim et al. (2020), som vektlegger kunnskap, ferdigheter og holdninger. Ut fra resultater fra analysene av lærerlogg, fokusgruppeintervju og tankekart kan jeg trekke noen konklusjoner som er med på å besvare problemstillingen. Min studie viser at eleven har fått kunnskap om humler og planter. Dette gjelder både artskunnskap, men også kunnskap om deres funksjon i det lokale økosystemet. Denne kunnskapen har de tatt med seg hjem til familiemedlemmer. Slik kunnskap kan være med på å styrke elevenes handlingskompetanse rettet mot humler. Men det er ikke nok at elever har denne kunnskapen. Det er også nødvendig at elevene har positive holdninger. Elevene viser stor forskjell i holdninger til humler etter endt undervisning. Fra å ha vært negative til humler er de nå mer positive. Dette viser de på flere måter, blant annet med å uttrykke glede ved å si «jess» ved synet av humler, engasjement ved leting etter humler, de er ikke lengre redd dem og sier at de er søte. Elevene gir også uttrykk for at de ønsker å hjelpe dem, både når de er i nød og ved å lage humlevennlige hager. Alt dette handler om at elevene har positiv holdning til humler og som kan lede til økt handlingskompetanse. Resultatene fra min studie tyder på elever i min studie oppfatter og opplever naturen annerledes etter undervisningsperioden. Dette tenker jeg er første steg mot et brennende ønske om endring. Etter endt periode kan det virke som at naturen fått et nytt innehold, der de ser humler og planter der de før ikke så noe. Sammen med kunnskap og holdninger kan dette være med på styrke elevenes handlingskompetanse

Innsattes levekår 2014. Før, under og etter soning

Rapporten om innsattes levekår baserer seg på en intervjuundersøkelse som ble gjennomført i norske fengsler høsten 2014. Rapporten beskriver livet til de innsatte før soning, og i noen grad livet under soningen og planene etter løslatelse. For å sammenlikne de innsatte med den øvrige befolkningen ble det brukt referansegrupper, som hadde like demografiske kjennetegn, fra SSBs levekårsundersøkelser. Flesteparten av innsatte er menn og flertallet er under 40 år. Syv av ti personer i undersøkelsen var ikke innvandrere. Personer med utvisningsvedtak og varetektsfengslede var ekskludert fra utvalget. Andelen innvandrere i den totale fengselspopulasjonen kan derfor være noe høyere. De innsatte hadde i større grad enn referansegruppen vært aleneboende og i mindre grad bodd i parforhold med barn før innsettelsen. Andelen som var skilt eller separert var også høyere enn i sammenliknbare grupper. 46 prosent sonet sin første dom og 54 prosent hadde sonet fengselsdommer tidligere. Mange innsatte hadde hatt en vanskelig oppvekst. 32 prosent hadde lite penger sammenliknet med andre eller var blant de fattigste i nabolaget. En høy andel har hatt negative opplevelser i barndommen. For eksempel har 40 prosent opplevd å bli mishandlet i oppveksten, 38 prosent bodde med noen som hadde alkohol- eller narkotikaproblemer i oppveksten og 41 prosent har opplevd at noen i familien satt i fengsel. Innsatte som har sonet tidligere dommer og yngre innsatte hadde gjennomgående vært utsatt for flere av disse negative opplevelsene i oppveksten enn andre innsatte. Levekårene til de innsatte før soning er gjennomgående dårligere enn i sammenliknbare grupper av den øvrige befolkningen. 68 prosent bodde i en bolig de eide eller leide, mot 98 prosent av referansegruppen. Utdanningsnivå og yrkesaktivitet er også klart lavere enn blant andre det er naturlig å sammenlikne dem med. 66 prosent har ungdomsskole eller lavere som høyeste fullførte utdanning, og kun 36 prosent var i arbeid ved innsettelse. I referansegruppen er andelene henholdsvis 24 og 82 prosent. Andelen med økonomiske problemer var også høyere blant de innsatte. En større andel av innsatte enn i referansegruppen vurderer helsen sin som dårlig, og det er mer vanlig å ha diverse symptomer på fysiske og psykiske lidelser. En av fem innsatte vurderer helsen sin som dårlig eller svært dårlig, og et flertall har en varig sykdom eller lidelse. Alle helseindikatorene er klart dårligere for de eldre enn yngre innsatte. En stor andel har også flere indikatorer på psykiske lidelser. Andelen som har blitt utsatt for vold og trusler før innsettelse er klart høyere enn blant dem vi sammenlikner med. Et flertall av innsatte hadde brukt narkotika i året før de ble innsatt. Dette er høyere enn i referansegruppen, og forskjellen er særlig tydelig i andelen som har brukt tunge stoffer. Det er en mindre klar forskjell i andelen som drikker alkohol, men det er mer vanlig blant innsatte å drikke seg beruset ofte. Flesteparten av innsatte har venner eller familie de kan snakke med eller som kan hjelpe ved problemer, men andelen uten slike nære kontakter er høyere enn i referansegruppen. Omtrent fire av ti mangler noen de kan snakke med i fengselet, og en like stor andel har ikke hatt besøk de siste tre månedene. De innsatte utviser også mindre tillit til at andre er til å stole på og at folk flest vil behandle dem rimlig. Alt i alt finner vi at det store flertallet av innsatte har levekårsproblemer på ett eller flere områder. Den største andelen med flere levekårsproblemer finner vi blant innsatte under 40 år, innsatte på korte dommer og innsatte som har sonet tidligere dommer. 18 prosent av innsatte tror at mulighetene for at de ikke begår nye lovbrudd etter løslatelsen er ganske små eller små

Analyse av gjennomskjæringsnormen og dens anvendelse på fisjon med etterfølgende aksjesalg - med ugangspunkt i ConocoPhillips-saken

Oppgaven tar for seg Høyesteretts tilnærming til spørsmålet om gjennomskjæring av fisjon med etterfølgende aksjesalg

Holdning til bistand 2013

Undersøkelsen viser at oppslutningen rundt bistand til utviklingsland i Norge er høy. 82 prosent av utvalget sier de er for bistand til Asia, Afrika og Latin-Amerika. Dette er en liten nedgang fra undersøkelsen i 2010, men på lang sikt har nivået holdt seg veldig stabilt. Denne typen bistand støttes av mellom åtte og ni av ti i alle undersøkelsene fra og med 1993. Litt over halvparten av respondentene mener at bistandsbudsjettet er passe stort eller burde vært større, og omtrent fire av ti mener det burde minskes eller sløyfes. Dette er den høyeste andelen som har ønsket en reduksjon siden undersøkelsens oppstart i 1972. Yngre personer og personer med høyere utdanning er mest positive til bistand og bistandsbudsjettets størrelse. Respondentene ble også spurt om hvilket parti de ville stemt på om det var valg i morgen, og personene som sa de ville stemt på Fremskrittspartiet var mest negative til bistand. Nesten halve utvalget tror bistanden gir ganske eller svært gode resultater, mens to av ti tror den gir ganske eller svært dårlige resultater. Dette er en mer negativ vurdering av bistandsarbeidet sammenliknet med de foregående undersøkelsene. Som tidligere har respondentene mest tro på bistand gitt av frivillige organisasjoner. Omtrent tre av ti mener at Norad – Direktoratet for utviklingssamarbeid - i stor grad forvalter bistandsmidlene effektivt, og 35 prosent mener at de i liten grad sløser med bistandspengene. Dette betyr at færre mener at Norad driver effektivt enn i tidligere undersøkelser. På spørsmål om hvilke organisasjoner som arbeider med bistand respondentene kjenner til, nevner klart flest Røde Kors (seks av ti). Etter dette var Kirkens nødhjelp, Redd barna og Leger uten grenser mest kjent. Disse organisasjonene ble nevnt av omtrent tre av ti respondenter. To av ti nevnte Norad. Omtrent fire av ti sa at de var en del eller svært interessert i omtale av utviklingsland i media, og omtrent fem av ti var litt interessert. På spørsmål om hvordan utviklingslandene blir fremstilt i media sa tre av ti at de synes landene ble fremstilt riktig og omtrent like mange at de ble fremstilt for negativt. 16 prosent synes at de ble fremstilt for positivt. Dette er en høyere andel enn tidligere. Halvparten av respondentene kjente ikke til noen land Norge har utviklingssamarbeid med. Respondentene ble også spurt om de kjente til land som Norge hadde utviklingssamarbeid med; omtrent halvparten kjente ikke til noen slike samarbeid. Deltakerne i undersøkelsen fikk også fire faktaspørsmål om utviklingsland med tre svaralternativer hver, hvor kun ett svar var riktig. Respondentene hadde en tendens til å velge svaralternativer som presenterte situasjonen i utviklingsland negativt

Undersøkelse om bibliotekbruk 2015

I denne rapporten presenteres hovedresultatene fra en landsomfattende undersøkelse om folks bruk av bibliotek 2015. Der det er naturlig sammenlignes resultatene med tidligere undersøkelser om bibliotekbruk i 1998 og 2005. Fire av ti har besøkt et folkebibliotek siste året, mot om lag fem av ti i 2005. Reduksjonen er spesielt stor for aldersgruppene under 45 år, og særlig for aldersgruppen 16-24 år hvor en nesten en av fire færre enn i 2005 oppgir å ha besøkt et folkebibliotek siste 12 måneder. For hele populasjonen synes verken innvandringsbakgrunn eller husholdningsinntekt å ha noen betydning. Samtidig med synkende besøkstall har flere benyttet seg av bibliotekets nettjenester, både i og utenfor bibliotekets lokaler. Spesielt er bruken økende fra andre lokasjoner og for aldersgruppene under 45 år. Det er en markant nedgang i tradisjonell bruk av bibliotekene for alle grupper. Samtidig ser vi tendenser til at bibliotekene brukes til andre aktiviteter: En tredel oppgir å ha sett utstillinger på folkebibliotek siste året, mens en av fire har vært på møter, forestillinger, kurs, debatter og liknende arrangert av biblioteket. Spesielt ser vi dette blant bruker i aldersgruppene 45 år og eldre. Bibliotekbrukerne synes å være minst like tilfreds med ulike bibliotektjenester nå som tidligere. Bibliotek i nærområdet er å foretrekke i forhold til større bibliotek sentralt i kommunen. Spesielt gjelder dette for kvinner og de eldste i utvalget. Selv om andelen bibliotekbrukere synker i befolkningen generelt, benyttet to tredeler av barn og unge folkebiblioteket siste 12 måneder. Det er liten forskjell mellom jenter og gutters bibliotekbruk, men om foreldrene selv bruker biblioteket virker forsterkende på barnas bruk. Færre studenter bruker folkebibliotek i dag enn for ti år siden. Fortsatt bruker halvparten av studentene folkebiblioteket og kvinnelige studenter benytter seg av tilbudet i vesentlig større grad enn de mannlige. Studenter bruker folkebibliotekets nettjenester i større grad enn befolkningen ellers, men vi finner ikke i samme grad en økning i bruken som for befolkningen ellers siden 2005. Studenter benytter også folkebibliotekene annerledes enn befolkningen ellers. For de fleste aktiviteter er det en reduksjon i bruken. Unntakene er lekselesing, studier og gruppearbeid, samt møter og forestillinger og lignende som øker. De aller fleste studenter bruker fortsatt fag- og forskningsbibliotek. Besøkshyppigheten har gått noe ned de siste 10 årene. Spesielt er bruken høy blant de yngste, heltidsstudenter og de som følger undervisningen ved lærestedet. Studentene bruker fag- og forskningsbibliotekene først og fremst for pensum og supplerende materiale. Bibliotekbrukere benytter andre kulturinstitusjoner, som konserter og museer, i større grad enn andre. Vi finner også at leseaktiviteter knyttet til lesing av bøker, ukeblader, tidsskrifter, og ikke minst høytlesingsaktiviteter for barn, skjer hyppigere blant bibliotekbrukere enn andre, mens medievaner ellers, som f. eks. TV-titting, avislesing og bruk av Internett, er som for befolkningen ellers.Undersøkelsen og rapporten er finansiert av Kulturdepartementet

Predator co-occurrence in alpine and Arctic tundra in relation to fluctuating prey

1. Large carnivores influence ecosystem dynamics in multiple ways, for example, by suppressing meso-carnivores and providing carrions for smaller scavengers. Loss of large carnivores is suggested to cause meso-carnivore increase and expansion. Moreover, competition between meso-carnivores may be modified by the presence of larger carnivores. In tundra ecosystems, the smallest meso-carnivore, the Arctic fox, has experienced regional declines, whereas its larger and competitively superior congener, the red fox, has increased, potentially due to changes in the abundance of apex predators. 2. We explored if variation in the occurrence of wolverine and golden eagle impacted the occurrence and co-occurrence of the Arctic fox and red fox in relation to varying abundances of small rodents within the Scandinavian tundra. 3. We applied multi-species occupancy models to an extensive wildlife camera dataset from 2011–2020 covering 98 sites. Daily detection/non-detection of each species per camera trap site and study period (late winter; March–May) was stacked across years, and species occupancy was related to small rodent abundance while accounting for time of the year and status of simulated carcass. 4. The Arctic fox was more likely to co-occur with the red fox when the wolverine was present and less likely to co-occur with the red fox when golden eagles were present and the wolverine was absent. Red foxes increased in occupancy when co-occurring with the larger predators. The Arctic fox responded more strongly to small rodent abundance than the red fox and co-occurred more often with the other species at carcasses when rodent abundance was low. 5. Our findings suggest that the interspecific interactions within this tundra predator guild appear to be surprisingly intricate, driven by facets of fear of predation, interspecific mediation and facilitation, and food resource dynamics. These dynamics of intraguild interactions may dictate where and when conservation actions targeted towards the Arctic fox should be implemented

Kompetanseprofil i grunnskolen. Hovedresultater 2013/2014

I denne rapporten presenteres resultater fra en kartlegging av formell kompetanse blant grunnskolelærere i de fagene de underviser i. Studien omfatter kun de som underviser i de aktuelle fagene våren 2014. I rapporten presenterer vi kompetanseprofilen for de ulike undervisningsfagene engelsk, fremmedspråk, kroppsøving, kunst og håndverk, matematikk, mat og helse, musikk, naturfag, norsk, religion, livssyn og etikk (RLE) og samfunnsfag. Kompetansefordelingen gis i forhold til sentrale demografiske kjennemerker for læreren, samt kjennemerker knyttet til undervisningssted. Alle med pedagogisk utdanning kan undervise på ulike trinn i grunnskolen. I tillegg er det krav til fordypning tilsvarende 60 studiepoeng for fagene norsk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet, samt 30 studiepoeng i engelsk og matematikk på barnetrinnet for lærere utdannet etter 1. januar 2014. Populasjonen som utvalget representer er definert slik at kun de med fullført pedagogisk utdanning og som er registrert med minst 50 prosent stillingsandel er inkludert. Denne avgrensingen av populasjonen avviker noe fra tidligere undersøkelser (Lagerstrøm 2007, 2000a og 2000b). Mange lærere som underviser i grunnskolen i dag har fordypning i de fagene de underviser i. Størst er andelen i norsk. Flere enn åtte av ti lærer i norsk og matematikk har fordypning i fagene, henholdsvis 85 og 81 prosent. Nederst finner vi mat og helse, med om lag halvparten av lærerne (54 prosent), tett fulgt av Kunst og håndverk (44 prosent), engelsk (43 prosent) og kroppsøving (41 prosent). Lærere på ungdomstrinnet har i høyere grad enn andre formell kompetanse i fagene de underviser i. Lavest fagkompetanse finner vi på småskoletrinnet. Allmennlærere har mye kompetanse innen de «tradisjonelle» fagene: norsk, matematikk, RLE, naturfag og samfunnsfag, mens lærere med førskolelærerutdanning har vesentlig lavere grad av fagkompetanse i de fagene de underviser i enn lærere med andre typer av pedagogiske utdanninger. Kompetansefordelingen mellom kvinnelige og mannlige lærere er jevnere i noen fag (engelsk, fremmedspråk, mat og helse, norsk og RLE) enn andre fag. De største kjønnsforskjellene finner vi blant kroppsøvingslærere og samfunnsfaglærere med henholdsvis 17 og 16 prosentpoeng i favør av mannlige lærere i begge fagene. Yngre lærere har som regel høy fagkompetanse, men overraskende nok har nesten halvparten (47 prosent) av lærerne under 30 år som underviser i naturfag ingen studiepoeng i faget. Satsningene knyttet til strategien Realfag, naturligvis kan være en av flere forklaring til at mange lærere har fagkompetanse i naturfag i aldersgruppen 30-39 år. Lærere med kort ansiennitet (0-4 år) mangler i vesentlig større grad enn andre formell kompetanse i naturfag. Høyest andel finner vi blant lærere med 10-19 års ansiennitet. Med unntak av i norsk og engelsk, hvor andelen med høy kompetanse i faget er stor, finner vi en rekke fag hvor andelen med 60 studiepoeng varierer fra 25 prosent (naturfag) til 28 prosent (både matematikk og samfunnsfag). Siden starten av 2000-tallet har skoledebatten vært preget av ønsket om økt fagkompetanse – både for lærere og elever. Det er derfor ikke uventet at andelen med fordypning i mange fag er høyere i dag enn ved årtusenskiftet. Spesielt gjelder dette realfagene matematikk og naturfag, men også de andre satsningsfagene som norsk og til dels engelsk

A screening for canine distemper virus, canine adenovirus and carnivore protoparvoviruses in Arctic foxes (Vulpes lagopus) and red foxes (Vulpes vulpes) from Arctic and sub-Arctic regions of Norway

Source at https://doi.org/10.1080/17518369.2018.1498678 .Canine distemper virus (CDV), canine adenovirus (CAdV) and canine parvovirus type 2 (CPV-2) cause disease in dogs (Canis familiaris). These, or closely related viruses, may also infect wild carnivores. The aim of this study was to investigate exposure to CDV, CAdV and CPV-2 among fox populations in Norway. Arctic foxes (n = 178) from High-Arctic Svalbard were investigated for antibodies against CDV. Arctic foxes (n = 301) from Svalbard and red foxes from LowArctic (n = 326) and sub-Arctic (n = 74) regions in Finnmark County, Norway, were investigated for antibodies against CAdV and for the presence of carnivore protoparvovirus DNA in spleen and mesenteric lymph nodes using polymerase chain reaction. Seroprevalence against CDV in Arctic foxes decreased from 25% (1995/96) to 6% (2001/02), whereas the seroprevalence against CAdV increased from 25–40% during the seasons 1995/96 to 2001/02 to 68% for the last study year (2002/03). In red foxes, the seroprevalence against CAdV varied between 31% and 67% for the seasons 2004/05 to 2007/08, increasing to 80% for the last study year. Carnivore protoparvovirus DNA was not detected in any of the 301 Arctic foxes and the 265 red foxes investigated. These results show that CDV and CAdV are enzootic in the Arctic fox population (Svalbard), and that CAdV is enzootic in both the Low-Arctic and subArctic red fox populations (Finnmark). Further studies are needed to better understand the infection biology and the impact of CDV and CAdV in these fox populations, and if viruses may be shared between foxes and other carnivores, including dogs

Bolig og boforhold - for befolkningen og utsatte grupper

Denne rapporten skal gi et bredt bilde av boforholdene i Norge, med fokus på grupper med en spesielt utsatt bosituasjon. Analysene i rapporten er basert på data fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser og registeret over husholdninger og boliger. Kombinasjonen av disse to datakildene gir en unik mulighet til å både gå i bredden og i dybden når vi undersøker boforholdene i befolkningen. I kapittel 2 tar vi for oss boligeierskap og ser både endringer i eierandeler over tid, og på hvordan andelen som eier egen bolig varierer mellom ulike grupper. Norge har hatt stabilt høye andel boligeiere sammenliknet med andre vest-europeiske land. Siden starten av 1980-tallet har omtrent tre av fire husholdninger eid boligen de bor i. Økonomisk utsatte grupper har lavere andeler boligeiere og forskjellene har økt siden starten av 2000-tallet. Dette gjelder både for personer med lav utdanning, lav inntekt og mottakere av sosialhjelp og bostøtte. I kapittel 3 ser vi på boligøkonomi. Hver fjerde norske husholdning har høy boutgiftsbelastning, og noe flere, hver tredje husholdning, opplever boutgifter som tyngende. Det er likevel de færreste som har problemer med å betale sine faste boutgifter. Husholdninger som leier boligen, økonomisk utsatte grupper, aleneboende og enslige forsørgere er blant gruppene som i større grad enn andre har boligøkonomiske problemer. Vi viser også at de fleste unge boligkjøpere lånefinansierer boligen og halvparten av kjøpere i alderen 20-29 år får foreldrehjelp i forbindelse med boligkjøp. Kapittel 4 og 5 omhandler henholdsvis boligens standard og bomiljø, som bygningstype, trangboddhet, problemer med fukt og råte og tilgang på trygge nærmiljø. Dette er sider ved boforholdene som har stor betydning for trivsel og livskvalitet. Vi finner en klar sammenheng mellom sosioøkonomisk status og slike boforhold. Særlig er husholdningene med lavest inntekt, enslige forsørgere og unge utsatt for problemer knyttet til boligstandard og nærmiljø. Selv om en del barnefamilier bor trangt, har de i snitt tryggere nærmiljø enn andre husholdninger. De aller fleste er tilfreds med boligen og nærmiljøet sitt. I kapittel 6 ser vi likevel at økonomisk utsatte grupper, de som leier boligen, og mottakere av bostøtte og sosialstønad noe oftere er utilfreds med boligen. Lav tilfredshet med boligen henger i størst grad sammen med forholdene som støy og problemer med boligstandard. I kapittel 7 ser vi nærmere på opphopning av boligproblemer i befolkningen. Vi finner at det gjennomgående er slik at de som opplever utfordringer på ett område også i større grad har andre typer boligproblemer. En større andel av dem som bor i de største byene opplever en opphopning av boligproblemer enn i mindre sentrale strøk. Unge, enslige forsørgere, leietakere og lavinntektshusholdninger har også flere boligproblemer enn befolkningssnittet. I dette kapittelet har vi også sett vårt mål på opphopning av boligproblemer opp mot en definisjon av «vanskeligstilte på boligmarkedet». Analysen viser at en større andel av de vanskeligstilte har en opphopning av boligproblemer sammenliknet med andre husholdninger. Samtidig er det både mange av dem definert som vanskeligstilte som ikke har noen boligproblemer, og en del av dem som ikke faller inn under definisjonen likevel opplever en opphopning av boligproblemer