Evolution of Thalamic Sensory Centers in Amniotes: Phylogeny and Functional Adaptation

This chapter is a continuation of our previous study of the forebrain evolution in vertebrates using some new tests allowing evolutionary transformations to be revealed. As such tests, we chose the expression of calcium-binding proteins as neuronal functional markers and the metabolic activity of cytochrome oxidase, characterizing the level of neuronal activity. Here, we report the results of our study of the thalamic visual and auditory centers in reptiles (turtles, Emys orbicularis and Testudo horsfieldii) and birds (pigeon, Columba livia) with a special focus on differences in their parallel visual thalamofugal and tectofugal channels and auditory lemniscal and extralemniscal channels. A comparison with data obtained in other Sauropsida amniotes was drawn to elucidate the role of phylogenetic and functionally adaptive factors determining variable distribution of calcium-binding proteins and metabolic activity, as well as to identify evolutionary conservative and plastic traits in the organization of these thalamic sensory centers

Identifisering av smerte hos pasienter med demens som mangler talespråk

Sammendrag Bakgrunn Nysgjerrighet rundt tema oppsto som følge av personlig erfaring ved pleie av en sykehjemspasient med demens som manglet talespråk. Jeg følte at pasienten ikke hadde det bra, men var usikker på om årsaken var smerter eller andre forhold. Smertevurdering er sykepleierens ansvar og et første steg til smertebehandling og smertelindring. Kunnskap om smertevurdering for pasienter med demens som mangler talespråk kan også anvendes til andre pasientgrupper, som pasienter med diverse utviklingshemninger eller intensivpasienter. Hensikt Oppgavens hensikt er å undersøke hvilke elementer og informasjon sykepleiere vurderer som viktige under en smertevurdering. Metode Metoden integrativ litteraturoversikt er blitt brukt i denne oppgaven. Metoden innebærer søk, analyse og syntese av tidligere forskning og kunnskap på et fagområde. Etter søk i nettbaserte akademiske databaser, valg og kritisk vurdering av artikler, ble data av fem kvalitative studier analysert and syntetisert med fokus på å identifisere fellestrekk. Resultater Observasjon av pasientens smerteatferd, sykepleiernes kliniske kompetanse, deres kjennskap til pasienten og samarbeid med pårørende er nøkkel elementer i en smertevurdering. Smertekartleggingsverktøy basert på observasjon av pasientens atferd er sjelden brukt og er ofte vurdert som lite egnet til bruk for pasienter med demens uten talespråk. Respondentene etterlyste tydelige retningslinjer, mer tid for å bli kjent med pasienten, utvikling av kompetanse på fagområde, samt smertekartleggingsverktøy som er egnet for pasienter med demens. Nøkkelord Demens, smerte, sykepleier, smertevurdering, smertekartleggingsverktøy, smerteatferd og nonverbal kommunikasjon

Identifisering av smerte hos pasienter med demens som mangler talespråk

Sammendrag Bakgrunn Nysgjerrighet rundt tema oppsto som følge av personlig erfaring ved pleie av en sykehjemspasient med demens som manglet talespråk. Jeg følte at pasienten ikke hadde det bra, men var usikker på om årsaken var smerter eller andre forhold. Smertevurdering er sykepleierens ansvar og et første steg til smertebehandling og smertelindring. Kunnskap om smertevurdering for pasienter med demens som mangler talespråk kan også anvendes til andre pasientgrupper, som pasienter med diverse utviklingshemninger eller intensivpasienter. Hensikt Oppgavens hensikt er å undersøke hvilke elementer og informasjon sykepleiere vurderer som viktige under en smertevurdering. Metode Metoden integrativ litteraturoversikt er blitt brukt i denne oppgaven. Metoden innebærer søk, analyse og syntese av tidligere forskning og kunnskap på et fagområde. Etter søk i nettbaserte akademiske databaser, valg og kritisk vurdering av artikler, ble data av fem kvalitative studier analysert and syntetisert med fokus på å identifisere fellestrekk. Resultater Observasjon av pasientens smerteatferd, sykepleiernes kliniske kompetanse, deres kjennskap til pasienten og samarbeid med pårørende er nøkkel elementer i en smertevurdering. Smertekartleggingsverktøy basert på observasjon av pasientens atferd er sjelden brukt og er ofte vurdert som lite egnet til bruk for pasienter med demens uten talespråk. Respondentene etterlyste tydelige retningslinjer, mer tid for å bli kjent med pasienten, utvikling av kompetanse på fagområde, samt smertekartleggingsverktøy som er egnet for pasienter med demens. Nøkkelord Demens, smerte, sykepleier, smertevurdering, smertekartleggingsverktøy, smerteatferd og nonverbal kommunikasjon

Molecular cloning of the cDNAs encoding three somatostatin variants in the dogfish (Scylorhinus canicula)

International audienc

Characterization of the true ortholog of the urotensin II-related peptide (URP) gene in teleosts

International audienc

Sources of parvalbumine innervation of the thalamic center of the tectofugal visual pathway in turtles

International audienc

Impact of gene/genome duplications on the evolution of the urotensin II and somatostatin families

International audienceThe present review describes the molecular evolution of two phylogenetically related families of neuropeptides, the urotensin II (UII) and somatatostatin (SS) families. The UII family consists of four paralogous genes called UII, URP, URP1 and URP2 and the SS family is composed of six paralogous genes named SS1, SS2, SS3, SS4, SS5 and SS6. All these paralogs are present in teleosts, while only four of them, UII, URP, SS1 and SS2 are detected in tetrapods. Comparative genomics showed that most of these genes, namely UII, URP, URP1 and URP2 on the one hand and SS1, SS2 and SS5 on the other hand arose through the 2R. In contrast, the teleost-specific 3R had a much more moderate impact since it only concerned the UII and SS1 genes, which once duplicated, generated a second UII copy and SS4, respectively. The two remaining genes, SS3 and SS6, arose through tandem duplications of the SS1 and SS2 genes respectively, probably in the stem lineage of actinopterygians, before the emergence of teleosts. The history of the UII and SS families has also been marked by massive gene lost, both in tetrapods and in teleosts, but only after the 3R in this latter lineage. Finally, ancestral UII and SS genes are thought to have arisen through tandem duplication of a single ancestral gene, largely before the 1R. An important challenge for the future will be to understand the physiological significance of the molecular diversity of these two families

Differences in parvalbumin and calbindin chemospecificity in the centers of the turtle ascending auditory pathway revealed by double immunofluorescence labeling

International audienc

Distribution of calcium-binding proteins in the pigeon visual thalamic centers and related pretectal and mesencephalic nuclei. Phylogenetic and functional determinants

International audienc