Paraoxonase and Arylesterase Activities, Lipid Profile, and Oxidative Damage in Experimental Ischemic Colitis Model

Objective. In the present study, since PON1 is known as an HDL-associated antioxidant enzyme that inhibits the oxidative modification of LDL and oxidative stress plays a role in the pathogenesis of mesenteric ischemia, we investigated the changes in PON1 activity and lipid profile in an experimental ischemic colitis model. Methods. Forty male Wistar albino rats were divided into two groups: the control group (N = 15) and the experimental group (N = 25). All animals were anesthetized with ether and ketamine anesthesia to undergo a midline laparotomy. Ischemic colitis was induced by marginal vessel ligation in the splenic flexura (devascularization process). A sham laparotomy was performed in the control group. All animals were sacrificed on the seventh postoperative day. Oxidative stress marker (malonyldialdehyde, MDA), lipid profile, and paraoxonase (PON-1) and arylesterase activities were determined. Histopathological evaluation was done under light microscopy, after sectioning and staining with hematoxyline and eosin. Statistical analysis was conducted using Student's t-test and Mann-Whitney U test, and P 0.05).Conclusions. PON1 and arylesterase play an important role in the pathophysiology of ischemic colitis

Post COVID-19 irritable bowel syndrome

Objectives: The long-term consequences of COVID-19 infection on the gastrointestinal tract remain unclear. Here, we aimed to evaluate the prevalence of gastrointestinal symptoms and post-COVID-19 disorders of gut-brain interaction after hospitalisation for SARS-CoV-2 infection. Design: GI-COVID-19 is a prospective, multicentre, controlled study. Patients with and without COVID-19 diagnosis were evaluated on hospital admission and after 1, 6 and 12 months post hospitalisation. Gastrointestinal symptoms, anxiety and depression were assessed using validated questionnaires. Results: The study included 2183 hospitalised patients. The primary analysis included a total of 883 patients (614 patients with COVID-19 and 269 controls) due to the exclusion of patients with pre-existing gastrointestinal symptoms and/or surgery. At enrolment, gastrointestinal symptoms were more frequent among patients with COVID-19 than in the control group (59.3% vs 39.7%, p<0.001). At the 12-month follow-up, constipation and hard stools were significantly more prevalent in controls than in patients with COVID-19 (16% vs 9.6%, p=0.019 and 17.7% vs 10.9%, p=0.011, respectively). Compared with controls, patients with COVID-19 reported higher rates of irritable bowel syndrome (IBS) according to Rome IV criteria: 0.5% versus 3.2%, p=0.045. Factors significantly associated with IBS diagnosis included history of allergies, chronic intake of proton pump inhibitors and presence of dyspnoea. At the 6-month follow-up, the rate of patients with COVID-19 fulfilling the criteria for depression was higher than among controls. Conclusion: Compared with controls, hospitalised patients with COVID-19 had fewer problems of constipation and hard stools at 12 months after acute infection. Patients with COVID-19 had significantly higher rates of IBS than controls. Trial registration number: NCT04691895

Synthesis of Ketene Thioacetals and Their Monosulfoxide Derivatives and the Thermal Rearrangements of Diallylic Ketene Thioacetals

Ketene dimethyl thioacetal monosulfoxide was prepared in 68% overall yield in two steps starting from methylmagnesium chloride. The yield of dithioacetic acid was improved significantly by employing tetrahydrofuran as solvent and using elevated temperatures. A one-pot synthesis of ketene thioacetals from alkyl halides was developed and several ketene thioacetals were prepared by this method. Direct oxidation of ketene thioacetals using m-chloroperoxybenzoic acid provided a general route to ketene thioacetal monosulfoxides. In cases where E and Z isomeric ketene thioacetal monosulfoxides were possible, the E/Z isomeric ratio increased as the substituents on the ketene double bond was increased in size

Samspill i offentlige byggeprosjekter - en analyse av Omsorgsbygg Oslo KF

Litteraturen peker på at det er knyttet en naturlig forventning til et effektivt samarbeid, når organisasjoner samarbeider i prosjekter for å levere resultater. Den norske olje- og gassindustrien opplevde lavere lønnsomhet på 90-tallet, og ble utfordret til å komme opp med nye løsninger som skulle gjøre industrien mindre sårbar under tøffere tider. Forslaget som industrien kom med var tettere samarbeid og samhandling mellom underentreprenørene og leverandørene i prosjekter. Den norske bygg- og anleggsbransjen sto også overfor en liknende utfordring. Forskning viste også at ytterligere forbedringer krevde mer samarbeid på tvers av faser, disipliner og selskaper. Fokuset på forbedring av det organisatoriske samarbeidet i byggeprosjekter resulterte i samspill som konsept. Grunntanken til samspill er at tidlig involvering av partene vil gi en mer effektiv risikohåndtering, økt generell effektivitet, mer innovasjon, høyere kvalitet, bedre løsninger, mindre feil, færre konflikter, økt verdiskapning og høyere tilfredshet hos eier og bruker. Litteraturen påpeker også at det ikke finnes en universell definisjon av samspill, og at det finnes mange definisjoner i litteraturen som gjør at begrepet får en tvetydig betydning. Mangelen på en felles forståelse og definisjon av samspill er en av de store utfordringene i bygg- og anleggsbransjen. Det har etter hvert blitt en del forskning og litteratur som berører samspill. Hovedvekten av dette har fokus på hva samspill er og hvilke elementer som inkluderes for at prosjekt kan defineres som et samspillsprosjekt. Hovedfokuset til masteroppgaven er å gjøre en analyse av hvordan samspill blir gjennomført i Omsorgsbygg Oslo KF (OBY) og gjøre en vurdering på hvordan denne kan videreutvikles. Formålet med oppgaven er å bidra til bedre gjennomføring av samspill i OBY. For å belyse og oppnå dette formålet besvarer oppgaven følgende forskningsspørsmål: 1. Hva er definisjonen av samspill for OBY? 2. Hvilke erfaringer har OBY med bruk av samspillselementer i sine prosjekter? 3. Hvordan kan gjennomføring av samspill i OBY videreutvikles? For å besvare forskningsspørsmålene ble det benyttet både kvalitative og kvantitative metoder. Det ble gjennomført en innledende litteratursøk for å finne ut hva slags teori og empiri som eksisterte rundt tema samspill. Siden det var nødvendig å undersøke dagens situasjon i prosjektene til OBY, ble det videre valgt et case-studie hvor det ble fokusert på åtte prosjekter som til i dag har benyttet seg av samspill i OBY. Case-studiet ble delt opp i kvalitative intervjuer, spørreskjema og dokumentundersøkelser. Funnene i OBY underbygger på generelt nivå det litteraturen hevder i forhold til utfordringer med felles forståelse og definisjon av samspill i bygg- og anleggsbransjen. Det er kun et av de analyserte prosjektene som tilfredsstiller kravene til Eriksson (2010) sin definisjon av et samspillsprosjekt. Med utgangspunkt i de 29 harde samspillselementene som Hosseini et al. (2016) presenterer i sin studie, kan samspill i OBY defineres med et sett syv faste og 14 valgfrie samspillselementer. Faste elementer betyr at de brukes i alle prosjekter, mens valgfrie vil si at bruken varierer fra prosjekt til prosjekt. Basert på dette kan en konkludere med at OBY har sitt eget sett med harde samspillselementer. Videre baserer samspill i OBY seg hovedsakelig på «Samspill til totalentreprise». Faseinndelingen for samspillsmodellen og selve samspillskontrakten, er i store trekk lik de modellene som presenteres som de mest vanlige i norsk bygg- og anleggsbransje. De fleste samspillskontraktene i OBY består av en «NS8407 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser» (NS8407) i bunn og en samspillsavtale, noen få bruker «NS8401 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag» (NS8401) i samspillsfasen før de så også går over til NS8407 i gjennomføringsfasen. OBY har en del erfaringer med både de myke og harde samspillselementene i sine prosjekter. Det viser seg at alle de åtte myke samspillselementene fra studiet til Hosseini et al. (2018) eksisterer i prosjektene til OBY. Og videre er det 21 av de 29 harde samspillselementene som eksisterer i OBY prosjektene. Med bakgrunn i denne erfaringen og spørreundersøkelsen er det mulig å gi en rangert prioritering av både de myke og harde samspillselementene, som i følge byggherre og entreprenør bidrar mest til et godt samspill i prosjekter. Funn viser også at OBY har erfaringer som tilsier at det kan oppstå utfordringer med praktisering av samspillselementer, selv om de er definert i kontrakt. Funnene tyder også på at OBY bør strukturere oppbyggingen i sine samspillskontrakter ved å forholde seg til kun ett dokument «Retningslinjer for samspill», i tillegg til en norsk standard (NS) i bunn som sammen skal ivareta samspillsprosessen. Dersom man tar utgangspunkt i anbefalingene fra litteraturen og spørreundersøkelsen, tyder det på at bør OBY gå inn for en hardere versjon av samspill i sine prosjekter. Anbefalingene tilsier at OBY bør utvide antallet faste harde samspillselementer, og redusere antallet valgfrie. Den nye oversikten av sett med harde samspillselementer består av 17 faste og fire valgfrie. Det er basert på dette utarbeidet en sjekkliste som OBY kan bruke som en del av deres kvalitetssikringssystem

Centaurea aytugiana (Asteraceae), a New Species from North Anatolia, Turkey

A new species in Centaurea L. (Asteraceae) from Turkey is described and illustrated. Centaurea aytugiana Bancheva, Kaya \& Binzet grows in Karabiik Province, North Anatolia, Turkey, and its morphologically allied species are C. stenolepis A. Kern. and C. salicifolia M. Bieb. ex Wild. The chromosome number of C. aytugiana, 2n = 30 + 1B, counted in root tips, is reported and illustrated. Pollen is described, using both light and scanning electron microscopy, and the pollen grains correspond to Wagenitz's Jacea-type. The new species is currently known from a single locality in Karabiik Province and is assessed as Critically Endangered (CR), according to IUCN criteria

Comparison of polymerase chain reaction and conventional methods in detecting methicillin-resistant Staphylococcus aureus

Background: Accurate and rapid detection of methicillin-resistant Staphylococcus aureus is very important in a clinical laboratory setting to avoid treatment failure. Conventional methods were compared against the gold standard polymerase chain reaction (PCR) technique to determine the best combination of the routine procedures. Methodology: Methicillin resistance was investigated in 416 clinical Staphylococcus aureus isolates by PCR, oxacillin agar screening (OAS), oxacillin disk diffusion (ODD) and cefoxitin disk diffusion (CDD) methods. Results: Two hundred and ten (51%) out of 416 S. aureus strains were found to be mecA-positive by PCR. Sensitivity and specificity of the ODD, CDD and OAS methods were detected as follows: 100% and 89%, 99.50% and 100%, and 99.50% and 100%, respectively . Conclusion: Combining the ODD and CDD methods could be a good choice for detecting methicillin resistance in S. aureus strains where mecA PCR cannot be performed. Key Words : Methicillin-resistant Staphylococcus aureus (MRSA), polymerase chain reaction (PCR), oxacillin disk diffusion, cefoxitin disk diffusion, oxacillin agar screening