Fertility trends and differentials in the Nordic countries - Footprints of welfare policies and challenges on the road ahead

This paper summarises the core findings of a recently finished network project on fertility dynamics and family policies in the Nordic countries. The network explored the findings of previous and ongoing separate research activities from a comparative perspective and carried out specially designed, comparative analyses for this project. Based on the network results and other existing research we review the collected evidence of the potential impacts of Nordic welfare policies on fertility. With cohort fertility levels around replacement level, the Nordic countries apparently have less to worry about concerning their future population development than most other European countries. Yet, some elements in the present trends suggest that there are still challenges ahead. In particular, we argue that the current fertility pattern may not be compatible with gender equality, a main goal for our societies.

Cohort Fertility Patterns in the Nordic Countries

Previous analyses of period fertility suggest that the trends of the Nordic countries are sufficiently similar that we may speak of a common "Nordic fertility regime". We investigate whether this assumption can be corroborated by comparing cohort fertility patterns in the Nordic countries. We study cumulated and completed fertility of Nordic birth cohorts based on the childbearing histories of women born in 1935 and later derived from the population registers of Denmark, Finland, Norway, and Sweden. We further explore childbearing behaviour by women’s educational attainment. The results show remarkable similarities in postponement and recuperation between the countries. Median childbearing age is about two to three years higher in the 1960−64 cohort than in the 1950−54 cohort, but the younger cohort recuperates the fertility level of the older cohort at ages 30 and above. A similar pattern of recuperation can be observed for highly educated women compared to women with less education, resulting in small differences in completed fertility across educational groups. Another interesting finding is that of a positive relationship between educational level and the final number of children when women who become mothers at similar ages are compared. Despite some differences in the levels of childlessness, country differences in fertility outcome are generally small. The cohort analyses thus support the notion of a common Nordic fertility regime.cohort fertility, educational attainment, Nordic countries, postponement, recuperation

One-Year Treatment with Olanzapine Depot in Female Rats: Metabolic Effects

Background Antipsychotic drugs can negatively affect the metabolic status of patients, with olanzapine as one of the most potent drugs. While patients are often medicated for long time periods, experiments in rats typically run for 1 to 12 weeks, showing olanzapine-related weight gain and increased plasma lipid levels, with transcriptional upregulation of lipogenic genes in liver and adipose tissue. It remains unknown whether metabolic status will deteriorate with time. Methods To examine long-term metabolic effects, we administered intramuscular long-acting injections of olanzapine (100 mg/kg BW) or control substance to female rats for up to 13 months. Results Exposure to olanzapine long-acting injections led to rapid weight gain, which was sustained throughout the experiment. At 1, 6, and 13 months, plasma lipid levels were measured in separate cohorts of rats, displaying no increase. Hepatic transcription of lipid-related genes was transiently upregulated at 1 month. Glucose and insulin tolerance tests indicated insulin resistance in olanzapine-treated rats after 12 months. Conclusion Our data show that the continuous increase in body weight in response to long-term olanzapine exposure was accompanied by surprisingly few concomitant changes in plasma lipids and lipogenic gene expression, suggesting that adaptive mechanisms are involved to reduce long-term metabolic adverse effects of this antipsychotic agent in rats.publishedVersio

Hovedtrekk ved inntektsutviklingen for kvinner og menn i perioden 1982-2003

Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Artiklene er tilgjengelig på internett: www.ssb.no/oaInntektsforskjellene etter kjønn er større i arbeidsinntekt enn i samlet inntekt og disponibel inntekt. Kvinner er i større grad enn menn mottakere av offentlige overføringer og trygd knyttet til omsorg og forsørgelse av barn, samtidig som det også skjer en inntektsutjevning gjennom skattleggingen. På generasjonsnivå er den gjennomsnittlige inntektsutviklingen kjennetegnet av en markert inntektsøkning fra en eldre til en yngre generasjon. Kvinner har i gjennomsnitt hatt noe sterkere inntektsøkning enn menn for perioden som helhet. Kjønnsforskjellene i arbeidsinntekt er mindre i dagens unge generasjoner enn for generasjonene som var i tilsvarende aldersfaser på det tidlige 1980- og 1990-tallet. Det er imidlertid langt fram til full likestilling i inntekt og tidsbruk

Utviklingen i husholdsinntekt etter kjønn, livsfase og generasjon

Dette er en gratis nettressursInntektsforskjellene etter livsfase og kjønn er mindre på husholdsnivå enn på individnivå. Mens individuelle inntekter ble presentert i forrige nummer av Økonomiske analyser, ser vi her på husholdsinntekter. Mellom 30 og 55 år lever en høy andel kvinner og menn i parhushold. I denne livsløpsfasen er det ikke betydelige forskjeller mellom kjønnene med hensyn til gjennomsnittlig husholdsinntekt. Kvinnenes andel av husholdsinntekten er økende for yngre fødselskohorter, men det er fortsatt langt igjen til like andeler for menn og kvinner. Senere i livsløpet øker kjønnsforskjellene fordi det er en høy og økende andel eldre kvinner som bor alene

Færre menn blir fedre

Barnløsheten øker mer for menn enn for kvinner i dagens unge og yngre generasjoner. Det har også vært en markert nedgang i andelen menn som ved 40-årsalder bor sammen med barn (egne eller ste- barn) som de forsørger. Den sterke økningen i barnløsheten for menn, kombinert med en sterkere sosial seleksjon til det nære foreldreskapet, tyder på at de framtidige utfordringene med en aldrende befolkning vil kunne forsterkes av endringer i familie og husholdstrukturen. Det er grunn til å vente større forskjeller i barnløsheten etter kjønn og sosioøkonomiske kjennetegn enn de vi finner i dagens eldrebefolkning

Hvor bærekraftig er den nordiske familiepolitiske modellen? : likestilling og fruktbarhet

I de nordiske landene har kvinner høy yrkesdeltakelse samtidig som det fødes relativt mange barn. Dette blir ofte tatt som en indikasjon på at den nordiske familiepolitiske modellen er bærekraftig, både med hensyn til fruktbarhet og likestilling. Nærmere analyser av utviklingen av fruktbarhetsmønsteret gir imidlertid bare betinget støtte til disse antakelsene. Mye tyder på at større gjennomslag for likestilte foreldreskap også er nødvendig for å opprettholde et bærekraftig fruktbarhetsnivå