Fifteen new risk loci for coronary artery disease highlight arterial-wall-specific mechanisms

Coronary artery disease (CAD) is a leading cause of morbidity and mortality worldwide. Although 58 genomic regions have been associated with CAD thus far, most of the heritability is unexplained, indicating that additional susceptibility loci await identification. An efficient discovery strategy may be larger-scale evaluation of promising associations suggested by genome-wide association studies (GWAS). Hence, we genotyped 56,309 participants using a targeted gene array derived from earlier GWAS results and performed meta-analysis of results with 194,427 participants previously genotyped, totaling 88,192 CAD cases and 162,544 controls. We identified 25 new SNP-CAD associations (P < 5 × 10(-8), in fixed-effects meta-analysis) from 15 genomic regions, including SNPs in or near genes involved in cellular adhesion, leukocyte migration and atherosclerosis (PECAM1, rs1867624), coagulation and inflammation (PROCR, rs867186 (p.Ser219Gly)) and vascular smooth muscle cell differentiation (LMOD1, rs2820315). Correlation of these regions with cell-type-specific gene expression and plasma protein levels sheds light on potential disease mechanisms

En kritisk diskursanalyse av kunnskapskonstruksjon om kontroversielle tema på Wikipedia.

Wikipedia er en kunnskapsarena som benyttes i utstrakt grad av studenter og elever. I skolen er imidlertid lærere kritiske til å la elevene bruke denne kunnskapsarenaen. I de nye styringsdokumentene i LK20 vektlegges det å oppdra elevene til kritisk tenkning, dybdelæring og demokratisk medborgerskap sterkt. Skolens kunnskap er ofte knyttet til dominerende ideologier. Wikipedia som kunnskapsarena har potensiale til å utfordre det etablerte gjennom å være en brukerstyrt plattform, hvor alle potensielt skal kunne komme til orde. I Wikipedias retningslinjer vektlegges det at ulike syn skal komme til orde, samtidig som kunnskapen skal etterstrebe objektivitet, nøytralitet og verifiserbarhet. Spørsmålet for denne oppgaven er hvordan disse retningslinjene rekontekstualiseres når kunnskapskonstruksjon om et ideologisk kontroversielt tema forhandles. Med kritisk diskursanalyse som teoretisk og metodisk rammeverk søker oppgaven å undersøke hva som kjennetegner konstriksjonen av kunnskapen og hva som kjennetegner kunnskapens kvaliteter med hensyn til verifiserbarhet, nøytralitet og objektivitet. Med bakgrunn i analysen vil kunnskapens rolle med hensyn til skolens formål om å fremme kritisk kompetanse, dybdelæring og demokrati og medborgerskap diskuteres. Sentrale funn er at rekontekstualiseringen av retningslinjene, heller enn å gi ulike aktører en stemme,stilnerderes stemmer gjennom å tømme kunnskapen for ideologisk innhold. Ved at kunnskapen tømmes for ideologisk innhold forsvinner aktørskap, mening, og perspektiver. Dette gjør kunnskapen lite egnet for skolens mål om kritisk tenking, dybdelæring og demokratisk oppdragelse. Det argumenteres for at siden elevene bruker Wikipedia i utstrakt grad er det viktig at læreren forholder seg aktivt til kunnskapsinnhentingen til elevene for å sikre innhold med mening i temaer som søker meningsbrytning, heller enn å ignorere Wikipedia som plattform

Crowdsourcing and the Architectural Competition as Organisational Technologies

In this dissertation, I take interest in crowdsourcing and architectural competitions as I focus on examining how a crowdsourcing platform works in the building industry and how the practices unfolding on it relates to – and maybe mimics – architectural competitions. The platform is operated and situated in the building industry, where ‘the architectural competition’ stands as an institution for how to coordinate interactions between actors. I also take interest in an architectural competition setup where dialogue between architects and jury is part of the setup. In overall terms, the research project aims to contribute to understanding novel interaction practices in the building industry and the architectural world at large. The research is based primarily on ethnographic explorations and the results hereof is the article-based dissertation you have just embarked on. The dissertation is structured in two parts, where the first contains most of the framework and plays the role of an extended reading guide to the three articles presented in the second part, which also contains the conclusion

«Sånn vil jeg ha det hvis vi skal være venner!» : Anerkjennelse som betingelse for barns trivsel i skoletiden

Denne studien tar for seg elevers erfaringer med sosiale relasjoner i eget miljø og baserer seg på kvalitative intervju. Det er gjennomført to gruppeintervju med fem mellomtrinnslever i hvert intervju. Spørsmålene skulle få barna til å beskrive hva som er av betydning når en relasjon med medelever oppleves som god, og hva som er av betydning når en relasjon med lærere oppleves som god. De ble også spurt om hva andre kan gjøre for at barn skal få det bedre. Hensikten med prosjektet er å gi leseren dypere innsikt i hva barn mener kan gjøres for at barn skal oppleve gode relasjoner med medelever og lærere. Barnas perspektiver presenteres gjennom en tematisk fremstilling av materialet, og ses i lys av Axel Honneths teori om anerkjennelse i tre sfærer. Resultatene viser at det barna mener er av betydning for at en relasjon med medelever og/eller lærere skal oppleves som god, kan forstås i tråd med begrepene tilhørighet, intersubjektivitet og autoritativitet, som igjen kan knyttes til anerkjennelse i sfæren for tilhørighet, sfæren for rettigheter og rettferdighet, og sfæren for solidaritet