Skolemiljø, motivasjon og naturfagprestasjoner fra TIMSS 2015 til TIMSS 2019

På samme måte som motivasjon og skolemiljø (målt ved trygghet, læringsfokus, psykososialt og fysisk miljø) har betydning for elevenes prestasjoner, har også skolemiljøet en betydning for elevenes motivasjon. Dette kapitlet undersøker om endringer i disse variablene kan forklare nedgangen i naturfagprestasjoner på 9. trinn fra TIMSS 2015 til 2019. Resultatene fra en kvasi-longitudinell metodisk tilnærming med medieringsmodellering tyder på at skolemiljøet kan forklare en del av nedgangen i motivasjon og at både skolemiljø og motivasjon er med på å forklare noe av nedgangen i elevenes prestasjoner

Lærerkompetanse, undervisningskvalitet og naturfagprestasjoner fra TIMSS 2015 til TIMSS 2019

Lærernes kompetanse og undervisningskvalitet har betydning for elevenes prestasjoner, mens elevsammensetningen i en klasse har betydning for både undervisningskvalitet og prestasjoner. Dette kapitlet undersøker om endringer i disse variablene kan forklare nedgangen i naturfagprestasjoner på 9. trinn fra TIMSS 2015 til TIMSS 2019. Resultatene fra en kvasi-longitudinell metodisk tilnærming med medieringsmodellering tyder på at lærerne har vært med på å motvirke nedgangen i naturfagprestasjoner, mens elevfaktorer som begrenser undervisningskvaliteten, kan ha sammenheng med nedgangen

Elevenes mulighet til å lære

Denne studien beskriver elevenes muligheter til å lære (OTL) i naturfag, og undersøker tre læreplannivåer: det intenderte (altså hva elevene skal lære), det implementerte (altså hva lærerne underviser, OTL) og det oppnådde (elevers prestasjoner) nivået. Studien kan utgjøre et sammenligningsgrunnlag av elevers OTL og kompetanse i fremtidige undersøkelser av om endringer i elevers kompetanse og OTL kan ha sammenheng med Fagfornyelsen. Resultater viser god overenstemmelse mellom norsk læreplan og TIMSS’ rammeverk, og mellom nedgang i prestasjoner og OTL fra 2015 til 2019

Norske elevers motivasjon for naturfag gjennom 20 år

I TIMSS-undersøkelsene har spørsmål om motivasjon for naturfag (og matematikk) inngått i elevenes spørreskjema fra den første undersøkelsen i 1995 til den foreløpig siste i 2015. Motivasjon er delt opp i de tre aspektene selvtillit, indre og ytre motivasjon. Alle tre aspektene måles på 8. trinn, mens bare indre motivasjon og selvtillit måles på 4. trinn. For å undersøke om det har vært endringer i løpet av disse 20 årene, var det nødvendig å finne ut om elevene har oppfattet motivasjon på samme måte i alle undersøkelsene. Analysene viste at motivasjon ble oppfattet på samme måte, og dermed er det mulig å undersøke hvordan elevers motivasjon har utviklet seg over tid. Resultatene viser at elevene på 4. trinn har økt sin selvtillit i og indre motivasjon for naturfag. For elevene på 8. trinn fant vi at deres indre og ytre motivasjon har økt i løpet av 20 år, mens selvtilliten ikke har endret seg siden 1995. I tillegg har vi undersøkt hvordan motivasjon oppfattes på tvers av trinn og på tvers av kjønn. Her viste analysene at motivasjon for naturfag ikke kan sammenlignes på tvers av trinn. Når det gjelder kjønn, fant vi at jenter og gutter oppfatter indre motivasjon på samme måte på begge trinn, og at de på 8. trinn har lik oppfatning av ytre motivasjon. Selvtillit kunne ikke sammenlignes på tvers av kjønn. I store trekk fant vi få kjønnsforskjeller på 4. trinn, mens gutter på 8. trinn stort sett har høyere motivasjon enn jenter

Vi kan lykkes i realfag

TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) er en internasjonal komparativ undersøkelse som måler elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. TIMSS gjennomføres både på barnetrinnet og på ungdomstrinnet. Gjennom spørreskjemaer til rektorer, lærere, elever og foresatte (bare på barnetrinnet) samles det inn informasjon om elevenes læringskontekst. Dette gjør det mulig å undersøke sammenhenger mellom bakgrunnsfaktorer og elevenes læringsutbytte. Denne boka inneholder analyser av data fra TIMSS 2015-undersø-kelsen. Norge deltok med elever fra 4., 5., 8. og 9. trinn. I analysene som presenteres i denne boka, belyses blant annet følgende: Er det fortsatt en positiv utvikling i norske elevers prestasjoner i realfag? Hvordan presterer norske elever i matematikk og naturfag sammenliknet med elever i de andre nordiske landene? Hvordan kan undervisningskvalitet måles, og hvordan er sammenhengen mellom lærernes undervisningskvalitet og elevenes læringsutbytte? Hva karakteriserer norske realfagslæreres kompetanse? Hvilke sammenhenger finnes mellom lærerkompetanse, undervisningskvalitet og elevenes læringsutbytte? Hvilken betydning har lekser og lærernes faglige kompetanse for likeverd i skolen? Hvilke aspekter ved skolemiljøet har betydning for elevenes læringsutbytte? Ole Kristian Bergem, Hege Kaarstein og Trude Nilsen ved ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning) ved Universitetet i Oslo er redaktører av boka. Øvrige bidragsytere er Sigrid Blömeke og Ronny Scherer fra CEMO (Centre for Educational Measurement, UiO) og Merethe Frøyland fra Naturfagsenteret

Trend analyses of TIMSS 2015 and 2019: school factors related to declining performance in mathematics

Gaining knowledge of what contextual factors may contribute to changes in student achievement across cycles of international large-scale assessments (ILSA), is important for educational policy and practice. Addressing this necessitates advanced methodology that utilizes the trend design of the ILSAs. The Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS) data is suitable for such analyses as it measures students’ competence based on the participating countries curricula. In Norway, students’ performance in mathematics decreased from 2015 to 2019 as evidenced by TIMSS. During this time-period, there are indications that also school climate, student motivation and self-concept decreased. This study investigates whether school climate (including bullying, a safe environment, school emphasis on academic success, and students’ sense of school belonging and well-being), student motivation (including interest-enjoyment and utility value), and self-concept declined from 2015 to 2019, and whether this possible decline is related to the decline in mathematics performance in Norway. The present study utilized a trend approach with mediation structural equation modelling. The results showed that school climate, the utility value of the subject and students’ self-concept declined during this period, and that a safe environment and student self-concept mediated the changes in achievement from TIMSS 2015 to 2019. Hence, declines in a safe school climate and student self-concept were associated with declining achievements. While the study cannot prove a causal relation, it is discussed whether this could indicate that the decline in these predictors may explain the decline in mathematics achievement. The usefulness of the methodological approach for other countries, as well as the implications of the results for policy, practice, and research are discussed

TIMSS 2015 Teaching Quality Across Grades

This project was aimed at comparing the measurement of teaching quality by student ratings across grade levels. It utilized the Norwegian TIMSS 2015 national data

TIMSS 2019: Hverdagsspråk og naturfaglig diskurs i elevenes svar på åpne oppgaver

Naturfag kjennetegnes ved begrepstung fagdiskurs, og elevers lese- og skriveferdigheter er avgjørende for deres forståelse i faget. I dette kapitlet undersøkes 8470 resonnerende elevsvar på 13 åpne biologioppgaver, som er kodet for i hvilken grad elevene evner å argumentere naturfaglig. En større andel 9.-trinnselever støtter seg til hverdagsspråk og -forestillinger eller har feil faglig tilnærming i sine svar. Oppgaveeksempler, og oversikt over relatert lese- og naturfagdidaktisk forskning på feltet, er inkludert

Additional file 1 of Trend analyses of TIMSS 2015 and 2019: school factors related to declining performance in mathematics

Additional file 1. Separate models