The ecology and biodiversity of urban ponds

Recent research has demonstrated that ponds contribute a great deal to biodiversity at a regional level as networks of habitat patches that also act as ‘stepping stones’ to facilitate the movement of species through the landscape. Similarly, a great deal of biodiversity persists in urban environments where synanthropic communities are supplemented by species that thrive in disturbed environments. Aquatic urban biodiversity appears to persist despite anthropogenic stressors: an array of anthropogenic pollutants (road salt and heavy metals), invasive species, and active mismanagement—particularly the removal of riparian vegetation. Optimizing urban ponds for different ecosystem services results in conflicting priorities over hydrological, geochemical, ecological, aesthetic, and cultural functions. The socio-ecosystem approach to environmental management opens a path to greater incorporation of biodiversity into town planning and sustainability, while accounting for cultural attitudes to urban ecosystems. I identify a range of research needs: (1) the roles of design and location of urban ponds in influencing biodiversity, (2) the function of urban wetlands for stormwater and pollution management, and (3) public perceptions of urban ecosystems and how those perceptions are influenced by interactions with natural systems. Urban wetlands offer an important opportunity to educate the general public on natural systems and science in general using a resource that is located on their doorstep. In the face of increasing pressures on natural systems and increasing extent and intensity of urbanization, a more comprehensive appreciation of the challenges and opportunities provided by urban ponds could play a substantial role in driving sustainable urban development

Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet - et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II

Wollan, A.K., Bakkestuen, V., Bjureke, K., Bratli, H., Endrestøl, A., Stabbetorp, O.E., SverdrupThygeson, A. & Halvorsen, R. 2011. Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. – NINA Rapport 713. 89 s.] Arbeidet i ARKO-delprosjektet ’Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet’ har i henhold til mandatet bestått i å beskrive, kartlegge og undersøke naturtypefigurer (polygoner) av åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet med bruk av en arealrepresentativ datainnsamlings-metode, samt å vurdere kombinasjonen av arealrepresentativ datainnsamling og romlig utbredelsesmodellering som verktøy for kartlegging og overvåking av naturmangfold. Artsinventaret av karplanter i naturtypefigurene er dokumentert og trusselfaktorer og tilstandsvariabler er re-gistrert i henhold til NiN-systemet. Forekomster av lav, sopp og insekter er registrert med hovedvekt på rødlistearter og utvalgte grupper i et utvalg av naturtypefigurene. Trusselbildet er vurdert, og et forslag til overvåking er utarbeidet. Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjord-området Undersøkelsene bekrefter valget av naturtypen som hotspot-habitat. Et hundretalls (93) rødlistearter fra de undersøkte organismegruppene er registrert i naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet under feltarbeidet (til tross for at ikke alt materialet er ferdig arts-bestemt). For mange arter er disse de eneste registrerte forekomstene i Norge. Undersøkelsene av insektinventaret i grunnlendt kalkrik mark i Oslofjorden underbygger påstanden om at dette er svært viktige områder for biologisk mangfold både nasjonalt og internasjonalt. Halvparten av de registrerte rødlisteartene er insekter, i tillegg til at noen er registrert i Norge for første gang. 21 rødlistede lavarter er kjent fra habitatet (Norsk lavdatabase (NLD). Tallet på rødliste-de sopp er 14 (foreløpig). I alt 445 karplantearter er registrert, hvorav 28 er oppført på Rødlista fra 2010 (5 CR, 4 EN, 5 VU og 14 NT). Arealrepresentativ sampling i et heterogent univers Naturtypen åpen grunnlendt kalkmark finnes i Oslofjordområdet med svært variabel tilstedevæ-relsesfrekvens. Den forekommer hyppig på berggrunn av kambrosilurisk opprinnelse, mer spredt på andre, dog fortsatt rikere, bergarter. I områder med silikatrik berggrunn finnes natur-typen svært spredt og da oftest i tilknytning til skjellsandbanker. Utfordringene ved å samle arealrepresentativ informasjon i et heterogent univers ble håndtert ved inndeling i ruter, tilfeldig trekking av (mange) ruter for feltundersøkelser, utelatelse av ruter til feltundersøkelse etter fastlagte forhåndkriterier, og intensiv feltarbeidsinnsats. Den arealrepresentative innsamlingen av data gjør det mulig å estimere aggregerte artsmengdemål for rødlistearter og egner seg godt for å dokumentere endringer, både for selve naturtypen og for artsforekomster innenfor naturtypen. Modellering av hotspot-habitatet på finskala; 5 × 5 m gridruter Presise tilstedeværelse/fraværsdata samlet inn i felt under innsamling av arealrepresentative data, både for en naturtype og for arter i naturtypefigurer av naturtypen, ble brukt for å teste potensialet for romlig prediksjonsmodellering av naturtypen på fin lokal skala for undersøkelsesområdene i indre Oslofjord og midtre Oslofjord/Breiangen. Utbredelsesmodelleringen av naturtypen ble gjort på to ulike måter: (1) direkte på grunnlag av naturtypedatasettene, det vil si med tilstedeværelsesobservasjonene for åpen grunnlendt kalkmark som responsvariabel; og (2) indirekte på grunnlag av et artsdatasett (for karplanter), hvor separate prediksjonsmodeller for hver av de utvalgte karplanteartene, med tilstedeværelse av arten som responsvariabel, ble brukt til å lage en felles prediksjon for naturtypen

Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet - et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II

Wollan, A.K., Bakkestuen, V., Bjureke, K., Bratli, H., Endrestøl, A., Stabbetorp, O.E., SverdrupThygeson, A. & Halvorsen, R. 2011. Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. – NINA Rapport 713. 89 s.] Arbeidet i ARKO-delprosjektet ’Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet’ har i henhold til mandatet bestått i å beskrive, kartlegge og undersøke naturtypefigurer (polygoner) av åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet med bruk av en arealrepresentativ datainnsamlings-metode, samt å vurdere kombinasjonen av arealrepresentativ datainnsamling og romlig utbredelsesmodellering som verktøy for kartlegging og overvåking av naturmangfold. Artsinventaret av karplanter i naturtypefigurene er dokumentert og trusselfaktorer og tilstandsvariabler er re-gistrert i henhold til NiN-systemet. Forekomster av lav, sopp og insekter er registrert med hovedvekt på rødlistearter og utvalgte grupper i et utvalg av naturtypefigurene. Trusselbildet er vurdert, og et forslag til overvåking er utarbeidet. Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjord-området Undersøkelsene bekrefter valget av naturtypen som hotspot-habitat. Et hundretalls (93) rødlistearter fra de undersøkte organismegruppene er registrert i naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet under feltarbeidet (til tross for at ikke alt materialet er ferdig arts-bestemt). For mange arter er disse de eneste registrerte forekomstene i Norge. Undersøkelsene av insektinventaret i grunnlendt kalkrik mark i Oslofjorden underbygger påstanden om at dette er svært viktige områder for biologisk mangfold både nasjonalt og internasjonalt. Halvparten av de registrerte rødlisteartene er insekter, i tillegg til at noen er registrert i Norge for første gang. 21 rødlistede lavarter er kjent fra habitatet (Norsk lavdatabase (NLD). Tallet på rødliste-de sopp er 14 (foreløpig). I alt 445 karplantearter er registrert, hvorav 28 er oppført på Rødlista fra 2010 (5 CR, 4 EN, 5 VU og 14 NT). Arealrepresentativ sampling i et heterogent univers Naturtypen åpen grunnlendt kalkmark finnes i Oslofjordområdet med svært variabel tilstedevæ-relsesfrekvens. Den forekommer hyppig på berggrunn av kambrosilurisk opprinnelse, mer spredt på andre, dog fortsatt rikere, bergarter. I områder med silikatrik berggrunn finnes natur-typen svært spredt og da oftest i tilknytning til skjellsandbanker. Utfordringene ved å samle arealrepresentativ informasjon i et heterogent univers ble håndtert ved inndeling i ruter, tilfeldig trekking av (mange) ruter for feltundersøkelser, utelatelse av ruter til feltundersøkelse etter fastlagte forhåndkriterier, og intensiv feltarbeidsinnsats. Den arealrepresentative innsamlingen av data gjør det mulig å estimere aggregerte artsmengdemål for rødlistearter og egner seg godt for å dokumentere endringer, både for selve naturtypen og for artsforekomster innenfor naturtypen. Modellering av hotspot-habitatet på finskala; 5 × 5 m gridruter Presise tilstedeværelse/fraværsdata samlet inn i felt under innsamling av arealrepresentative data, både for en naturtype og for arter i naturtypefigurer av naturtypen, ble brukt for å teste potensialet for romlig prediksjonsmodellering av naturtypen på fin lokal skala for undersøkelsesområdene i indre Oslofjord og midtre Oslofjord/Breiangen. Utbredelsesmodelleringen av naturtypen ble gjort på to ulike måter: (1) direkte på grunnlag av naturtypedatasettene, det vil si med tilstedeværelsesobservasjonene for åpen grunnlendt kalkmark som responsvariabel; og (2) indirekte på grunnlag av et artsdatasett (for karplanter), hvor separate prediksjonsmodeller for hver av de utvalgte karplanteartene, med tilstedeværelse av arten som responsvariabel, ble brukt til å lage en felles prediksjon for naturtypen

The application of graph theory and percolation analysis for assessing change in the spatial configuration of pond networks

Pond networks support high levels of biodiversity when compared to other freshwater ecosystems such as rivers, lakes and streams. The persistence of species in these small, sometimes ephemeral, aquatic habitats depends on the dispersal of individuals among ponds in the landscape. However, the number of ponds across the landscape is at a historical low as urbanisation and intensified agricultural practices have led to a substantial loss of ponds (nodes in the pond network) over more than a century. Here, we examine the extent and drivers of pond loss in a heavily urbanised landscape (Birmingham, UK) over 105 years and determine how pond loss influences key structural properties of the pond network using graph theoretic approaches. Specifically, we calculated minimum spanning trees (MST) and performed percolation analyses to determine changes in both the spatial configuration and resilience of the pond network through time. Pond numbers declined by 82% between ca1904 and 2009, such that pond density decreased from 7.1 km-2 to 1.3 km-2. The MST analyses revealed increased distance between ponds in the network (i.e. edge length increased) by up to 49% over the 105-year period, indicating that ponds in the modern landscape (2009) were considerably more isolated, with fewer neighbours. This study demonstrates that graph theory has an excellent potential to inform the management of pond networks in order to support ecological communities that are less vulnerable to environmental change