Barns personvern i pedagogisk dokumentasjon

Problemstilling: Hvordan ivaretar barnehagen barns personvern ved publisering av dokumentasjon på internett?bachelor-v201

Barns personvern i pedagogisk dokumentasjon

Problemstilling: Hvordan ivaretar barnehagen barns personvern ved publisering av dokumentasjon på internett

"De er sterkere enn vi tror!" : en kvalitativ studie av hvordan barnehagen kan arbeide for å fremme resiliens hos flyktningbarn i Norge

Formål og problemstilling Formålet med min studie har vært å få et dypere innblikk i hvordan barnehager i Norge kan arbeide for å fremme resiliens hos flyktningbarn. I min studie har jeg vært ute etter pedagogers tanker og erfaringer om hvilke omstendigheter som forårsaket at barna og familiene deres ble nødt til å flykte fra hjemlandet sitt, og hvilken risiko dette har medført for barna. Jeg har også sett på hvilke faktorer som har gitt denne utsatte gruppen barn beskyttelse. Problemstillingen jeg har arbeidet med er: Hvordan kan norske barnehager arbeide for å fremme resiliens hos flyktningbarn? Metode Som metode for innsamling av data for min oppgave, har jeg valgt å bruke kvalitative intervju. For best å kunne svare på problemstillingen, og for å få informanter som var kvalifisert til å svare på spørsmålene mine, så jeg det som nødvendig å gjøre et strategisk utvalg. Det strategiske utvalget ble gjort på bakgrunn av informantenes kompetanser og erfaringer. Jeg valgte å bruke dybdeintervju slik Tjora (2013, s. 104) beskriver dem, noe som gav rom for en mindre strukturert samtale, slik at jeg på best måte kunne få fatt i informantens subjektive erfaringer, tanker og refleksjoner med temaet. Transkripsjonen av intervjuene skjedde fortløpende, og ble det primære datamaterialet for oppgaven. Resultater Krig, terror, forfølgelse på grunn av feil tro i feil land eller sult ble oppgitt som risiko fra flukten. Risikoene de møtte i den norske barnehagen var å få innpass i en ny kultur, møte med et nytt språk og traumene fra de tidligere hendelsene. Beskyttelsesfaktorene barna kunne ha bruk for var mange, og jeg valgte å presentere de i forskjellige kategorier. Flyktningbarna dro nytte av beskyttelse i nettverket de var en del av, familien, vennskap med de andre barna i barnehagen og personalet i barnehagen. Flyktningbarna kunne også dra nytte av mer iboende eller tillærte beskyttelsesfaktorer, som å lære seg norsk, inneha et mildt temperament eller være sosialt anlagt. Flyktningbarna dro også nytte av beskyttelse i tro og kultur

Effective learning among elite football players:the development of a football-specific self-regulated learning questionnaire

The present study aimed to develop a football-specific self-report instrument measuring self-regulated learning in the context of daily practice, which can be used to monitor the extent to which players take responsibility for their own learning. Development of the instrument involved six steps: 1. Literature review based on Zimmerman’s (2006) theory of selfregulated learning, 2. Item generation, 3. Item validation, 4. Pilot studies, 5. Exploratory factor analysis (EFA), and 6. Confirmatory factor analysis (CFA). The instrument was tested for reliability and validity among 204 elite youth football players aged 13–16 years (Mage = 14.6; s = 0.60; 123 boys, 81 girls). The EFA indicated that a five-factor model fitted the observed data best (reflection, evaluation, planning, speaking up, and coaching). However, the CFA showed that a threefactor structure including 22 items produced a satisfactory model fit (reflection, evaluation, and planning; non-normed fit index [NNFI] = 0.96, comparative fit index [CFI] = 0.95, root mean square error of approximation [RMSEA] = 0.067). While the self-regulation processes of reflection, evaluation, and planning are strongly related and fit well into one model, other self-regulated learning processes seem to be more individually determined. In conclusion, the questionnaire developed in this study is considered a reliable and valid instrument to measure self-regulated learning among elite football players

Effective learning among elite football players: the development of a football-specific self-regulated learning questionnaire

The present study aimed to develop a football-specific self-report instrument measuring self-regulated learning in the context of daily practice, which can be used to monitor the extent to which players take responsibility for their own learning. Development of the instrument involved six steps: 1. Literature review based on Zimmerman's (2006) theory of self-regulated learning, 2. Item generation, 3. Item validation, 4. Pilot studies, 5. Exploratory factor analysis (EFA), and 6. Confirmatory factor analysis (CFA). The instrument was tested for reliability and validity among 204 elite youth football players aged 13-16 years (Mage = 14.6; s = 0.60; 123 boys, 81 girls). The EFA indicated that a five-factor model fitted the observed data best (reflection, evaluation, planning, speaking up, and coaching). However, the CFA showed that a three-factor structure including 22 items produced a satisfactory model fit (reflection, evaluation, and planning; non-normed fit index [NNFI] = 0.96, comparative fit index [CFI] = 0.95, root mean square error of approximation [RMSEA] = 0.067). While the self-regulation processes of reflection, evaluation, and planning are strongly related and fit well into one model, other self-regulated learning processes seem to be more individually determined. In conclusion, the questionnaire developed in this study is considered a reliable and valid instrument to measure self-regulated learning among elite football players

Konflikter i byggebransjen

Oppgaven omhandler hvor konflikter oppstår i et byggeprosjekt og hva man kan gjøre for å unngå disse. Gjennom tilgang til rettssaker og intervju av samarbeidspartnere har vårt mål vært å finne ut hvor konflikter oppstår, hva som er årsaken til at de oppstår og hvordan slike konflikter kan unngås