Fører frittstående skoler i videregående opplæring til sosial segregering?

Denne rapporten sammenligner frittstående og offentlige videregående skoler. Hovedspørsmålet i denne delrapporten er om frittstående skoler i Videregående Opplæring (VGO) i skoleåret 2004-2005 hadde en elevsammensetning som kan sies å være mer sosialt eksklusiv enn hva tilfelle var for offentlige skoler, slik at friskolene kan sies å medføre økt sosial segregering mellom skoler. De kriterier vi vil bruke på slik 'eksklusiv' sosial seleksjon er elevenes prestasjoner fra grunnskolen, og deretter først og fremst trekk ved deres familiebakgrunn som forbindes med økonomiske og kulturelle ulikheter (foreldres inntekt, utdanning, yrke og deres eventuelle innvandringsbakgrunn)

Har frittstående grunnskoler økt segregeringen? Konsekvenser av ny lov om frittstående skoler – baselinerapport II: Elevsammensetningen

Denne rapporten sammenligner frittstående skoler og kommunale skoler på grunnskolenivå. Det overordnede spørsmål er om familiers bruk av friskoler har medført større sosial segregering i grunnskolen enn den segregeringen som en finner i kommunale skoler som et resultat av sosiale skjevheter i familiers bostedsmønstre. Vekten kommer til å ligge på foreldres økonomi og tilknytning til arbeidsmarkedet, deres utdanning og etnisitet—ressurser eller trekk en forbinder med personers og gruppers plassering i sosiale hierarkier som blir beskrevet ut fra slike begreper som sosiale klasser eller lag, eller ut fra ideer om mer kontinuerlige statushierarkier

Crítica às prioridades e estratégias do Banco Mundial para a educação

O artigo levanta críticas ao documento de políticas educacionais do Banco Mundial de 1995 (World Bank´s 1995 Policy Review on Education), sendo focalizados, principalmente, os seguintes aspectos: sua concepção sobre os benefícios da escolarização: a maneira como são tratadas a educação básica e as habilidades básicas, a pouca atenção que é dada à educação pública profissionalizante, o conceito de profissionalismo pedagógico que parece implícito na concepção de melhoria da qualidade, a suposição de que é possível proteger os pobres quando a cobrança de taxas mais altas é feita, o tipo de descentralização que é defendida e a confiança na análise recomendada para a taxa de retorno. Implicações para outros financiadores também são comentadas. Em vista do uso intenso (e inevitavelmente seletivo) que faz de resultados de pesquisa como argumentos para recomendações, o documento provoca o questionamento das possibilidades da pesquisa como base para as prescrições de política. É sugerido que os especialistas do Banco e os pedagogos tendem a olhar a educação através de lentes profissionais muito diferentes