Effect of Codend Design and Postponed Bleeding on Hemoglobin in Cod Fillets Caught by Bottom Trawl in the Barents Sea Demersal Fishery

publishedVersio

Effect of the T90-codend on the catch quality of cod (Gadus morhua) compared to the conventional codend configuration in the Barents Sea bottom trawl fishery

The aim of this study was to compare the catch quality of Northeast Atlantic cod (Gadus morhua) in the Barents Sea bottom trawl fishery caught using the conventional configuration (a sorting grid followed by a diamond mesh (T0) codend) and a T90° turned mesh codend (T90) without a grid. Twenty hauls were conducted, consisting of 10 hauls with the conventional configuration and 10 hauls with the T90-codend. The catch quality was assessed using the catch-damages-index (CDI) and a newly developed method using VIS/NIR hyperspectral imaging to estimate the residual blood abundances in the fish muscle. The probability of obtaining fish with no damage was 23.4% (CI: 16.3–31.1%) for cod captured by the conventional configuration, and 21.2% (CI: 15.4–27.2%) for cod captured by the T90-codend. The average blood abundance (in arbitrary unit) was 0.86 (CI: 0.85–0.87) for cod captured by the conventional configuration and 0.88 (CI: 0.87–0.88) for cod captured by the T90-codend. Catch quality of the hauls obtained using the two gears did not differ significantly in terms of catch damage or residual blood levels in the cod. Hence, this study demonstrated that T90-codends do not compromise catch quality compared to regular diamond meshed codends.publishedVersio

Pilot project for the short-time live storage of bluefin tuna — Trials onboard MS Vestbris 2023

Norway was historically a major bluefin tuna (BFT) harvesting country. However, fishing for this species has experienced low profitability. One potential solution is short-term live-storage so that the market can be supplied on demand. Further, storing BFT allows a more controlled slaughtering of the fish, resulting in better quality and fish welfare. A pilot project was established in 2020 to address knowledge gaps related to BFT live-storage in Norway. This document summarizes the findings from sea trials in 2023.Pilot project for the short-time live storage of bluefin tuna — Trials onboard MS Vestbris 2023publishedVersio

Pilot project for the short-time live storage of bluefin tuna — Trials onboard MS Vestbris 2023

Norway was historically a major bluefin tuna (BFT) harvesting country. However, fishing for this species has experienced low profitability. One potential solution is short-term live-storage so that the market can be supplied on demand. Further, storing BFT allows a more controlled slaughtering of the fish, resulting in better quality and fish welfare. A pilot project was established in 2020 to address knowledge gaps related to BFT live-storage in Norway. This document summarizes the findings from sea trials in 2023.Pilot project for the short-time live storage of bluefin tuna — Trials onboard MS Vestbris 2023publishedVersio

Evaluering av fangstskader ved bruk av hyperspektral avbildning

Metoden «Fangstskadeindeks» for sensorisk kvalitetsvurdering og registrering av ulike skader som kan oppstå på torsk under fangst og håndtering av torsk er tidkrevende. Det vil være en fordel om slik kvalitetsvurdering kan gjøres instrumentelt. De fleste av fangstskadene medfører bloduttredelser i muskelen, og en aktuell instrumentell metode kan derfor være hyperspektral avbildning som kan estimere blod i fisk. I dette arbeidet er det undersøkt om bilder og blodkonsentrasjoner frembragt fra hyperspektrale data fra sløyd og hodekappet (HG) fisk samsvarer med fangstskadevurderinger. Det er vist en sammenheng mellom den totale poengsummen og karakterene som er gitt for flere av parameterne i fangstskadeindeksen og blodmengden som er estimert fra modellering av hyperspektrale data fra sløyd og hodekappet (HG) fisk. Ved bruk av constrained spectral unmixing modellering får man gjennomsnittlig blodmengde i fisken, men man ser ikke blodskader nær svømmeblæra. Modellering av hyperspektrale data ved bruk av en ny analysemodell, et nevralt nettverk, synes bedre å vise blodflekker under skinn samt avdekke indre skader ved svømmeblæra. Det er imidlertid behov for ytterligere trening og testing av modellen for å validere resultatene i større skala.Evaluering av fangstskader ved bruk av hyperspektral avbildningpublishedVersio

Overvåking av langtransporterte forurensninger 2009. sammendragsrapport

Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2009 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtrans­portert forurenset luft og nedbør”, ”Overvåkingsprogram for skogskader” (OPS) og “Program for terrestrisk naturovervåking” (TOV). The report presents results for 2009 from three national monitoring programmes on long-range transboundary air pollution

En sammenligning av anaerob svømmekapasitet og påfølgende restituering hos diploid og triploid atlantisk torsk (Gadus morhua)

Diploid fisk er mest utbredt i naturen og har to kromosomsett, mens triploid fisk har tre. Triploid fisk er funksjonelt steril, noe som gjør dem ute av stand til å reprodusere. Triploidisering av oppdrettsfisk gjør det derfor mulig å kontrollere kjønnsmodning, samtidig som risikoen for genetisk interaksjon mellom rømt oppdrettsfisk og villfisk reduseres betydelig eller fjernes helt. Diploid og triploid fisk har relativ lik fysiologi, selv om enkelte forskjeller finnes. De mest fremhevede fysiologiske forskjellene hos triploid fisk er lav toleranse overfor ugunstige miljøforhold (for eksempel høy temperatur) og høyere frekvens av deformiteter sammenlignet med diploid fisk. Evnen til rask restitusjon etter utmattende svømming, forårsaket av for eksempel håving eller pumping, er interessant i oppdrettssammenheng, blant annet fordi dette kan tenkes å påvirke vekst, overlevelse og mottakelighet for sykdom. I denne studien var formålet å undersøke hvorvidt triploid atlantisk torsk har redusert anaerob svømmekapasitet og restitusjonsevne etter utmattende svømming sammenlignet med diploid atlantisk torsk. Dette undersøkte vi ved å utføre en akselererende spurttest hvor fisken ble tvunget til å svømme mot en stadig økende vannstrøm. Strømhastigheten økte fra 10 til 120 cm·s-1 over 11 minutter med en akselerasjon på 0,1667 cm·s-2. Etter utmattelse ble en gruppe avlivet umiddelbart og prøvetatt, mens de resterende gruppene fikk restituere seg i henholdsvis 1, 2, 4 og 8 timer før avlivning og prøvetaking. Testen ble utført på 50 diploide individer og 51 triploide individer. Vi målte hematokrit, laktat i blod, glukose og klorid i plasma, osmolalitet i plasma og hvit muskel, samt glukose, glykogen og laktat i muskel og lever før og etter utmattende svømming. Vi fant ingen signifikant forskjell i anaerob svømmekapasitet mellom diploid og triploid atlantisk torsk, ei heller i deres evne til restitusjon i etterkant av utmattelsen. Derimot var det forskjeller i glukose, glykogen og laktatnivå i muskel og lever mellom diploid og triploid atlantisk torsk

Catch quality of Northeast Atlantic cod (Gadus morhua) caught by bottom trawl and gillnet – Effects of changes in gear design and fishing practices

Cod caught with bottom trawls and gillnets have often been associated with poor and variable quality, and little is known about how changes in gear design and fishing practices may influence the quality of fish caught by these two fishing gears. It is difficult, if not impossible, to improve catch quality if fish are damaged during the capture process. Therefore, preventing the deterioration of the catch during the capture process is of utmost importance in improving the quality of caught cod. This thesis studied the effects of changes in gear design and practice in bottom trawl and gillnet fisheries on the catch quality of Northeast Atlantic cod (Gadus morhua). Paper I evaluated the improvement in catch quality of cod caught using a dual sequential codend compared with a conventional codend by evaluating residual blood levels in cod fillets as measured by hemoglobin concentration. No significant differences were found in the residual blood levels of fish caught by the two different codends. Whether the use of a dual sequential codend mitigated the effect of postponed bleeding compared with a conventional codend was also investigated. It was found that postponed bleeding influenced the residual blood levels in caught cod, and that this effect was similar whether the fish were caught using the conventional or sequential codends. Another solution that potentially could improve catch quality is to turn the direction of the codend netting 90 degrees (T90) perpendicular to the towing direction. Paper II compared the amount and severity of external catch-related damage and the residual blood levels in muscle between cod caught using a conventional codend configuration (a sorting grid followed by a diamond-mesh (T0) codend) and a T90-codend without a grid. No significant differences were found between fish caught by the two different trawl configurations. Paper III compared the color and amounts of residual blood in cod loin captured by trawling both with and without buffer towing. Further investigation looked at whether buffer towing affected the shelf life of fish, measured as total volatile basic nitrogen (TVB-N) levels of thawed cod. The results showed that cod exposed to buffer towing had slightly, but non-significant increased redness and hemoglobin concentrations in the loin. No significant differences in TVB-N levels during chilled storage were found. In Paper IV, an experimental gillnet study was conducted to investigate the effect of soaking time on fish survival and residual blood levels, measured as muscle hemoglobin concentration. The results showed that longer soaking times led to lower survival rates and increased fillet redness. Previous information on the blood distribution in cod fillets is scarce. This issue was therefore addressed in both Papers I and IV, which clearly demonstrated that belly had significantly higher levels of residual blood than the loin and tail

Prediktorer for fysisk inaktivitet 7 år etter gjennomført randomisert-kontrollert treningsintervensjon i svangerskapet

Hensikt: Å undersøke om det finnes prediktorer før eller i svangerskapet som tilsier økt sannsynlighet for fysisk inaktivitet 7 år etter fødsel. Dette sees i sammenheng med glukosetoleranse målt i svangerskapet. Tidlig identifisering av kvinner som har økt risikobyrde for senere utvikling av T2DM legger grunnlaget for individuell veiledning og oppfølging. Problemstilling: Hva er prenatale predikatorer for fysisk inaktivitet 7 år etter fødsel hos kvinner som har deltatt i en randomisert-kontrollert treningsintervensjonsstudie i svangerskapet? Metode: Datamateriale fra TRIP-studien og dens 7-års oppfølgingsstudie ble benyttet. Gruppen ble behandlet som en prospektiv kohort. Det ble gjennomført analyser av deskriptive bakgrunnsvariabler, univariate analyser og senere en binomisk logistisk regresjon. Resultat: Signifikante prediktorer for inaktivitet ved 7 års alder var inaktivitet før svangerskapet. Kvinner som trente fra før, var i hovedsak de som fortsatte med det. Kvinner med redusert glukoseintoleranse i tredje trimester var ikke mindre aktive enn gruppen forøvrig, men gruppen er for liten til å kunne uttale seg substansielt. Kvinner som deltok i treningsintervensjonen, var generelt ikke mer aktive ved 7 år enn kvinner som deltok i kontrollgruppen. Konklusjon: En tredjedel av kvinnene tilfredsstiller ikke anbefalingene om moderat- eller høyintensitetsaktivitet (>150min/uke) ved 7-års oppfølging. Kvinner som trente før de ble gravide, fortsatte med dette ved 7-års oppfølging. Deltakelse i en treningsintervensjon i svangerskapet påvirker ikke graden av fysisk aktivitet på lang sikt

Emotional reactions in parents of the youth who experienced the Utøya shooting on 22 July 2011: Results from a cohort study

Objective and setting: The objective of this study was to provide knowledge about the emotional reactions in parents whose offspring experienced a mass shooting on Utøya island in Norway in 2011. The research questions included whether parents’ reactions were influenced by their offspring’s symptom level, age, living situation and parental gender. Results: Parental emotional reactions were positively related to post-traumatic stress reactions in offspring at wave 1: Est.=0.20, 95% CI 0.10 to 0.30, p<0.001, over time (wave 1and wave 2 nested within individuals): Est.=0.23, CI 0.13 to 0.32, p<0.001, and at wave 2: Est.=0.26, CI 0.12 to 0.39, p<0.001. Youths’ age was not significantly related to parental emotional reactions, neither at wave 1: Est.=0.19, CI −0.40 to 0.77, p=0.531, over time: Est.=0.26, CI −0.27 to 0.79, p=328, nor at wave 2: Est.=0.32, CI −0.41 to 1.05, p=0.389. Mothers were more emotionally upset than fathers both at wave 1: Est.=−5.66, CI −7.63 to −3.69, p<0.001, over time: Est.=−5.36, CI −7.18 to −3.55, p<0.001, and at wave 2: Est.=−5.33, CI −7.72 to −2.53, p<0.001. Conclusions: The findings suggest that parenting after trauma should be addressed in outreach programmes and in planning of healthcare services