"Kulturprosjektet" : organisasjonskultur og endringer : en studie av Avinors satsning mot økt kundefokus

Kultur og endring går som en rød tråd gjennom vår masteroppgave. Vi har i løpet av mastergradsstudiet fått økende kunnskap om kultur generelt samt utvikling av kultur i organisasjoner spesielt. Kunnskapen om kultur knyttet til organisasjonsutvikling og endringsprosesser motiverte oss til å skrive nettopp denne masteroppgaven. Vi har i vår studie fått lov til å arbeide med et prosjekt i Avinor hvor kultur og ledelsesinitierte endringsprosesser hadde fokus. Dette prosjektet er i vår masteroppgave omtalt som Kulturprosjektet. Kulturprosjektet ble etablert og gjennomført som et ledd i langsiktig utvikling av Avinor fra forvaltnings- til forretningsorientering. Kulturprosjektets målsetting var: Å bygge en kultur som • Tar utgangspunkt i den enkeltes ansvar og innsats • Gjenspeiler vårt fokus på dem vi er til for og hverandre • Bidrar til å sikre en positiv utvikling av fremtidens luftfart. Slik Kulturprosjektet blir beskrevet, fremstår det som et endringsprosjekt med et mål om en samlet endring av kulturen i Avinor Divisjon Store Lufthavner (DLS) i retning økt kundefokus. Prosjektet la stor vekt på begreper som samhandling, prestasjon, konsekvens, resultat og endringskompetanse og hvordan individet kunne forholde seg til og agere i forhold til disse begrepene for å utvikle Avinor i ønsket retning. Vår studie rettet seg spesifikt mot avdeling Plass Brann og Redning (PBR). Vi har sett på i hvilken grad Avinor Trondheim lufthavn Værnes har lykkes med prosjektets ambisjoner og målsettinger. For å få en bedre forståelse for hvorfor Avinor gjennomførte Kulturprosjektet har vi sett på kontekstens betydning; hvilke eksterne og interne krefter er det som påvirker styring og utvikling. Ingen organisasjon lever upåvirket av hva som skjer rundt den og må forholde seg til kunder, marked og myndigheter. Med utgangspunkt i Kulturprosjektets målsetting og samtaler med ledelsen i Avinor på Værnes etablerte vi følgende problemstilling og delproblemstilling: Hvordan har arbeidshverdagen og arbeidsmiljøet i PBR blitt påvirket av Kulturprosjektet? Har Kulturprosjektet i tråd med ledelsens intensjoner bidratt til økt effektivitet og økt endringskompetanse hos de ansatte i PBR? Metodevalget vårt falt på kvalitative dybdeintervjuer. Vi samlet primærdata gjennom intervjuer som vi gjennomførte blant ansatte på avdeling PBR. I tillegg hadde vi en samtale med kommersiell sjef for DLS. Sekundærdata fikk vi tilgang til hos Avinor i form av strategiog prosjektdokumenter samt rapporter. I teoridelen har vi vektlagt presentasjon av strømninger i tiden som bidrar til å definere bedrifters handlingsrom. Det er særlig teorier som gir en dypere forståelse av kultur og endringer i organisasjoner som gis en sentral plass. Kulturstyring som omfatter spørsmålet – lar kultur seg styre? versus utvikling av kultur, representerer ulike tilnærminger til kultur og hvordan man forholder seg til dette både på individnivå og organisatorisk nivå. For å finne svar på våre forskningsspørsmål har vi vært opptatt av faktorer som kommunikasjon, medvirkning og felles meningsinnhold. Sentralt i dette har vært å se på hvordan Kulturprosjektet har landet i PBR. Vår oppgave konkluderer med at det var liten kunnskap hos avdeling PBR om Kulturprosjektet. Avdelingen følte seg ikke som en del av prosjektet og de pekte på liten grad av involvering fra ledelsens side. I dette ligger også at felles forståelse av sentrale begreper i prosjektet manglet. Derfor har ikke Kulturprosjektet i seg selv medført endringer i PBR sin arbeidshverdag. Vi har likevel funnet at PBR har en viss endringskompetanse. Dette ser vi blant annet i sammenheng med ledelsens fokus på og kommunikasjon knyttet til behov for endring og utvikling av Avinor

Forvaring av barn - En analyse og redegjørelse av om hensynet til barnets beste ivaretas i vurderingen om et barn kan idømmes forvaringsstraff

MasteroppgaveJUS399MAJURMAJUR-

Emotional risk work during the pandemic:Healthcare professionals’ perceptions from a COVID-19 ward

In March 2020, COVID-19 wards were established in hospitals in Denmark. Healthcare professionals from a variety of specialities and wards were transferred to these new wards to care for patients admitted with severe COVID-19 infections. Based on ethnographic fieldwork in a COVID-19 ward at a hospital in Copenhagen, Denmark, including focus group interviews with nursing staff, we intended to explore practices in a COVID-19 ward by seeking insight into the relation between the work carried out and the professionals’ ways of talking about it. We used a performative approach of studying how the institutional ways of handling pandemic risk work comes into being and relates to the health professionals’ emerging responses. The empirical analysis pointed at emotional responses by the nursing staff providing COVID-19 care as central. To explore these emotional responses we draw on the work of Mary Douglas and Deborah Lupton’s concept of the ‘emotion-risk-assemblage’. Our analysis provides insight into how emotions are contextually produced and linked to institutional risk understandings. We show that work in the COVID-19 ward was based on an institutional order that was disrupted during the pandemic, producing significant emotions of insecurity. Although these emotions are structurally produced, they are simultaneously internalised as feelings of incompetence and shame.In March 2020, COVID-19 wards were established in hospitals in Denmark. Healthcare professionals from a variety of specialities and wards were transferred to these new wards to care for patients admitted with severe COVID-19 infections. Based on ethnographic fieldwork in a COVID-19 ward at a hospital in Copenhagen, Denmark, including focus group interviews with nursing staff, we intended to explore practices in a COVID-19 ward by seeking insight into the relation between the work carried out and the professionals’ ways of talking about it. We used a performative approach of studying how the institutional ways of handling pandemic risk work comes into being and relates to the health professionals’ emerging responses. The empirical analysis pointed at emotional responses by the nursing staff providing COVID-19 care as central. To explore these emotional responses we draw on the work of Mary Douglas and Deborah Lupton’s concept of the ‘emotion-risk-assemblage’. Our analysis provides insight into how emotions are contextually produced and linked to institutional risk understandings. We show that work in the COVID-19 ward was based on an institutional order that was disrupted during the pandemic, producing significant emotions of insecurity. Although these emotions are structurally produced, they are simultaneously internalised as feelings of incompetence and shame