Kan daginstitutioner gøre en forskel? Fra forskning om daginstitutioner set i lyset af et kompetence- og eksklusionsperspektiv

Dette arbejdsmateriale er udarbejdet som en del af forskningsprojektet 'Handlekompetencer i pædagogisk arbejde med socialt udsatte børn og unge - indsats og effekt' (HPA-projektet). Materialet er en del af en serie på i alt 14 tekster, der alle stammer fra projektet, som blev søsat i 2006.Projektets sigte er at udvikle metoder, der giver pædagoger mulighed for at udvikle deres pædagogiske handlekompetencer, så de kan fremme udsatte børns handlemuligheder og livschancer

Social arv: Om social arv, ulighed i livschancer og målgrupper og forskningsmæssige perspektiver for HPA-intervention

Dette arbejdsmateriale er udarbejdet som en del af forskningsprojektet 'Handlekompetencer i pædagogisk arbejde med socialt udsatte børn og unge - indsats og effekt' (HPA-projektet). Materialet er en del af en serie på i alt 14 tekster, der alle stammer fra projektet, som blev søsat i 2006.Projektets sigte er at udvikle metoder, der giver pædagoger mulighed for at udvikle deres pædagogiske handlekompetencer, så de kan fremme udsatte børns handlemuligheder og livschancer

Implementeringsprocesser i pædagogisk praksis: Om konkretisering af ideer i en udviklingsproces med HPA-projektet som eksempel

Dette arbejdsmateriale er udarbejdet som en del af forskningsprojektet 'Handlekompetencer i pædagogisk arbejde med socialt udsatte børn og unge - indsats og effekt' (HPA-projektet). Materialet er en del af en serie på i alt 14 tekster, der alle stammer fra projektet, som blev søsat i 2006.Projektets sigte er at udvikle metoder, der giver pædagoger mulighed for at udvikle deres pædagogiske handlekompetencer, så de kan fremme udsatte børns handlemuligheder og livschancer

Evaluering af lokale udviklingsprocesser: Om model- og metodeudvikling i evalueringsperspektiv

Dette arbejdsmateriale er udarbejdet som en del af forskningsprojektet 'Handlekompetencer i pædagogisk arbejde med socialt udsatte børn og unge - indsats og effekt' (HPA-projektet). Materialet er en del af en serie på i alt 14 tekster, der alle stammer fra projektet, som blev søsat i 2006.Projektets sigte er at udvikle metoder, der giver pædagoger mulighed for at udvikle deres pædagogiske handlekompetencer, så de kan fremme udsatte børns handlemuligheder og livschancer

Does Professional Development of Preschool Teachers Improve Child Socio-Emotional Outcomes?

From 2011 to 2013 a randomized controlled trial has been run in Danish preschools to obtain evidence on improvements of early childhood education by providing training to the preschool teachers. The purpose of the intervention is to improve child socio-emotional outcomes (measured by SDQ), especially for socially disadvantaged children. The intervention preschools received extra training of the preschool teachers, whereas control preschools did not receive any training. The results show improvements in several subscales of the SDQ scale. However, the intervention proves less beneficial for socially disadvantaged children, in particular as a consequence of unfavorable preschool characteristics

Effectiveness of a Danish early year preschool program:A randomized trial

AbstractA significant number of studies indicate that early year preschool programs lead to positive long-term effects. Systematic quality improvement of early year preschool may enhance these outcomes. The ASP Program was built on this principle. In this program preschool staff are supported in their efforts to critically reflect on current practices and to change these. A randomized controlled study was carried out in Denmark from September 2006 to May 2008. The study encompassed 2323 children in 59 preschools in two municipalities. Children were assessed using the Strength and Difficulties Questionnaire at the start of the intervention, at mid term, and by the end. The results indicate that, in the intervention group, children developed fewer emotional symptoms, conduct problems, became less hyperactive and were more attentive. The effect sizes ranged between 0.15 and 0.2

-Å fortelle om vold og overgrep gjør en selv sterkere

Det har de siste årene vært en økende forskning på omfang og konsekvenser av vold i nære relasjoner, også vold i svangerskapet. Forskningen bekrefter at vold i svangerskapet forekommer i alle sosiale lag og at både omfanget og konsekvensene er store. Det har til tross for denne økningen i forskning vært mindre fokus på de voldsutsattes egne erfaringer fra å leve i forhold med vold, herunder gravide, og deres møte med hjelpeapparatet i særdeleshet. Alle kommuner i Norge skal gi et tilbud til gravide ved jordmor og fastlege, noe som representerer en mulighet for tidlig identifisering av denne problematikken. Forhold tyder likevel på at kompetansen til å møte disse kvinnene i mange tilfeller er manglende i hjelpeapparatet, og i alle fall varierende og personavhengig. Bakgrunn for studien er nødvendigheten av å skaffe mer kunnskap om situasjonen og behovene til kvinner som har opplevd vold i nære relasjoner, og da særlig utsatte og sårbare grupper som gravide og kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn. Som et bidrag til denne kompetanseøkningen vil jeg her søke etter kvinnenes subjektive opplevelser og erfaringer fra å leve med vold i svangerskapet, og deres møte med hjelpeapparatet. Studien har tittelen: Å fortelle om vold og overgrep gjør en selv sterkere Studien bygger på kvalitative intervjuer av 6 kvinner som har vært utsatt for vold i svangerskapet og den nærmeste tiden etter fødsel. Gjennom å fortelle om hva de har opplevd bidrar de her til å løfte frem viktig kunnskap om hvordan vi kan møte kvinner i deres situasjon slik at de forteller sine historier. Resultatene viser at kvinner som opplever vold i svangerskapet ikke forteller uoppfordret om dette. Temaet er skambelagt og det ties i stor grad om volden til tross for de alvorlige konsekvensene den får for kvinnene og deres barn. Informantene forteller her om sterke traumatiserende opplevelser som de har fortiet. De forteller også om møtet med et hjelpeapparat som verken har hatt fokus på eller stilt spørsmål om denne alvorlige problematikken. Mye tyder på at aktivt å spørre om vold ved svangerskapskontroll og ellers i hjelpeapparatet er nødvendig for å avdekke denne voldsproblematikken