Biographies about Animals: Ideological Perspectives in two Biographies about the Chimpanzee Julius

Copyright © 2020 Author(s). This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0 License (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).I denne artikkelen ser jeg nærmere på hva som karakteriserer dyrebiografier, ved å nærlese Julius (1983) av Trygve B. Klingsheim og Alfred Fidjestøls biografi Som ein bror. Historia om sjimpansen Julius (2019). Nærlesingene viser hvordan dyrebiografiene formidler ideologiske perspektiver på forholdet mellom mennesker og andre dyr, og hvordan de aktualiserer spørsmål om hvorvidt det er mulig å forstå et dyrs adferd. Studien tar utgangspunkt i teori tilknyttet sakprosa for barn og unge (Sanders, 2018) og barne- og ungdomsbiografier (Goga, 2013b; 2015; 2018), ideologi i barnelitteraturen (Stephens, 1992; McCallum & Stephens, 2011) og animal studies (Björck, 2013; Berger, 1980).Abstract: The aim of this article is to examine animal biographies, by studying Julius (1983) by Trygve BJ. Klingsheim and Alfred Fidjestøl’s biography Som ein bror. Historia om sjimpansen Julius (2019). A close reading of the two biographies reveals a certain ideology about the relationship between animals and humans. Furthermore, animal biographies brings to life discussions about whether it is possible to understand the behaviour of animals. The study is based on theory aimed at non-fiction for children and adolescents (Sanders, 2018) and children’s biographies (Goga, 2013b; 2015; 2018), as well as theory on ideology in children’s literature (Stephens, 1992; McCallum & Stephens, 2011) and animal studies (Björck, 2013, Berger, 1980).publishedVersio

Nyere, norske biografier for barn og unge: En studie av biografisjangeren og barn og unges møter med tre biografier

Denne avhandlinga posisjonerer seg innenfor forskningsfeltet for barnelitteratur. Gjennom to delstudier utforsker jeg nyere, norske biografier for barn og unge. I den første delstudien ser jeg nærmere på hva det er som karakteriserer nyere, norske biografier for barn og unge. En sjangerhistorisk fremstilling med noen nedslag i enkelttekster gir et innblikk i de tidlige biografiene for barn og unge, og hvordan sjangeren har utviklet seg fra 1700-tallet og frem til i dag. Den sjangerhistoriske fremstillinga viser at nyere, norske biografier for barn og unge følger etablerte sjangermønstre, men at det også har skjedd en videreutvikling av sjangeren. Videre studerer jeg sentrale sjangertrekk, med et særlig fokus på anekdoten og det visuelle portrettet. Jeg knytter an til bildebokteoretiske perspektiver for å kunne utforske samspillet mellom tekst og leser i biografier, og teoretiske perspektiver som gjelder anekdoten og portrettet spesielt. I forlengelsen av de sjangerteoretiske perspektivene, foretar jeg en nærlesing av biografiene Elefantmannen (2013) av Mariangela di Fiore and Hilde Hodnefjeld, Dra krakken bortåt glaset. Ei bok om Alf Prøysen (2014) av Stein Erik Lunde and Ragnar Aalbu and Astrid Lindgren (2015) av Agnes-Margrethe Bjorvand and Lisa Aisato. Nærlesningene illustrerer at portrettene og anekdotene på ulike måter er sentrale kilder til informasjon om den biograferte, og at de etterlater et tolkningsrom som leseren kan fylle. De sjangerteoretiske perspektivene i den første delstudien kaster lys over den andre delstudien, som er en empirisk kasusstudie av barn og unges lesninger av nyere, norske biografier. Et leserorientert perspektiv gjør det mulig å se nærmere på hva slags lesermåter portrettene og anekdotene i biografiene påkaller. I studien deltar elever fra 5. trinn, 9. trinn og VG3. Funn i studien viser at elevene benytter ulike lesemåter i møtet med den biografiske teksten. Elevene blir utfordret til å måtte forholde seg til informasjon som kommuniseres gjennom kombinasjoner av visuelle, narrative og sakpregede fremstillinger. Portrettene og anekdotene åpner opp muligheter for at leseren både er en mottaker av informasjon og en medskaper. Nærlesningene av de tre biografiene, de sjangerteoretiske perspektivene og studien av barn og unges lesninger og samtaler om den enkelte tekst bidrar til at ulike sider ved biografien blir løftet frem og diskutert. På den ene sida etablerer jeg et teoretisk utgangspunkt for å nærlese biografiene, og på den andre sida løfter jeg frem lesernes realisering av tekstens potensiale. Studien aktualiserer og understreker biografisjangeren og den empiriske barneleserens rolle innenfor studier av barne- og ungdomslitteratur, og særlig sakprosaforskninga. Mitt forskningsarbeid burde kunne være relevant for alle som forsker på sakprosa for barn og unge, lærere som underviser i biografier og annen sakprosalitteratur, lærerstudenter og norsklærere.This dissertation positions itself in the field of research on children´s literature. It examines Norwegian biographies for children and young adults, and young readers’ encounters with biographies. The study is two-fold, as the dissertation explores the biography from different angles. In the first part of the dissertation, I examine the characterization of early biographies written for young readers, and how the genre has evolved from the 18th century to the present. The historical description shows that the biography for children and young readers is an established genre, following certain genre traditions. Initially, I investigate the genre as such, by looking into two genre features: the visual portrait and the narrative anecdote. The theoretical framework for exploring the biographies are picturebook theory, and theoretical approaches concerning anecdotes and portraits in particular. In order to give a more detailed description of newer biographies for children and young adults, I do a close reading of three Norwegian biographies. These are Elefantmannen (2013) by Mariangela di Fiore and Hilde Hodnefjeld, Dra krakken bortåt glaset. Ei bok om Alf Prøysen (2014) by Stein Erik Lunde and Ragnar Aalbu and Astrid Lindgren (2015) by Agnes-Margrethe Bjorvand and Lisa Aisato. The readings of the three biographies include a closer description and interpretation of some portraits and anecdotes. The exploration of certain genre patterns and the close readings shed light on the second part of the study; a qualitative case study, which concerns itself with children and young adults´ encounters with biographies. A reader-oriented perspective is employed in order to explore young readers` encounters with three biographies. I have conducted observations and interviews with 5th graders, 9th graders and high school students, and I discuss how the children and young adults respond to three biographies, with a special focus on their conceptions of the portraits and anecdotes. The findings indicate that students read the biography sometimes efferently, and other times aesthetically. The genre descriptions, the close readings of three Norwegian biographies for children and young adults and the students’ conceptions of the biography, bring new knowledge to the field of research on biographies in particular, and non-fiction for children and young adults in general. My dissertation should be relevant to researchers on the field on children´s nonfictional literature and children and young adult encounters with biographies, teachers and students

Before Recovery - A Blind Spot in Recovery Research?: Users’ Narratives About the Origins and Development of their Mental Health and/or Addiction Problems

Objective: Recently, the position of persons with mental health and drug problems has evolved from victim of an illness to holder of an experience-based knowledge (EBK). Studies about recovery are often based on recovery narratives. However, focusing on components of the recovery process—parts of this EBK concerned with the causes, onset, and journey before the proper recovery process—risks forming a blind spot. In this study, we aim to analyze service users’ EBK about recovery, the backgrounds and causes of the problems, and how they related these conditions to their recovery journey. Research Design and Methods: We interviewed 29 persons in recovery. Data were analyzed by using thematic analysis. Results: We found that a childhood characterized by violence and abuse reoccurred in the stories. The child’s situation was not addressed by schools, social agencies, or neighbours, creating an experience of social isolation and invisibility. Mental health distress and drug abuse were described as ways of managing these situations, until these became problems in themselves. The recovery journey started in a situation of despair and with a decision to stop using the developed threat response. For many, this meant going back to a situation of loneliness and invisibility before finding places and people and allowing experiences of being part of a positive context where they could also contribute. Conclusions: There is a risk of a blind spot in recovery research. EBK should be used to develop recovery-oriented services and also preventive interventions directed toward the social and psychological conditions in which children are raised.publishedVersio

Subsite-Specific Dietary Risk Factors for Colorectal Cancer: A Review of Cohort Studies

Objective. A shift in the total incidence from left- to right-sided colon cancer has been reported and raises the question as to whether lifestyle risk factors are responsible for the changing subsite distribution of colon cancer. The present study provides a review of the subsite-specific risk estimates for the dietary components presently regarded as convincing or probable risk factors for colorectal cancer: red meat, processed meat, fiber, garlic, milk, calcium, and alcohol. Methods. Studies were identified by searching PubMed through October 8, 2012 and by reviewing reference lists. Thirty-two prospective cohort studies are included, and the estimates are compared by sex for each risk factor. Results. For alcohol, there seems to be a stronger association with rectal cancer than with colon cancer, and for meat a somewhat stronger association with distal colon and rectal cancer, relative to proximal colon cancer. For fiber, milk, and calcium, there were only minor differences in relative risk across subsites. No statement could be given regarding garlic. Overall, many of the subsite-specific risk estimates were nonsignificant, irrespective of exposure. Conclusion. For some dietary components the associations with risk of cancer of the rectum and distal colon appear stronger than for proximal colon, but not for all

Characteristics and fate of patients with rectal cancer not entering a curative-intent treatment pathway: A complete nationwide registry cohort of 3,304 patients

Background: Treatment options for advanced and metastatic rectal cancer have increased during the past decades. However, a considerable proportion of the patients are not eligible for curative treatment, and data on this subset are scarce from a population-based perspective. This study aimed to describe treatment pathways and survival in a national cohort of patients with primary stage IV rectal cancer or stage I-III rectal cancer not eligible for curative treatment. Methods: A national cohort of all patients reported 2008–2015 to the Norwegian Colorectal Cancer Registry with primary metastatic rectal cancer or who did not undergo curative resections for stage I-III rectal cancer was studied with regard to patient characteristics, treatments, and survival. Results: Of 8291 patients diagnosed with rectal cancer, 3304 (39.9%) were eligible for analysis. The majority (76.8%) had metastatic disease, and 23.2% did not undergo curative resections for other reasons. We identified four main treatment journeys: no tumour-directed treatment, 25.1%; resection of the primary tumour, 44.6%; oncological treatment, 28.4%; and R0 resection of the primary tumour and metastases, 1.9%; these translated into ten different treatment pathways. Survival differed considerably between a median of 5.3 months for M1 disease with non-tumour-directed treatment to a five-year survival of 67% for M1 with R0 resection. Conclusion: Almost 40% of all patients with rectal cancer did not enter a curative-intent treatment pathway. The patient journeys and outcomes varied greatly. This large but understudied population warrants further in-depth analyses of treatment efficacy and effects on quality of life.publishedVersio

Nyere, norske biografier for barn og unge: En studie av biografisjangeren og barn og unges møter med tre biografier

Denne avhandlinga posisjonerer seg innenfor forskningsfeltet for barnelitteratur. Gjennom to delstudier utforsker jeg nyere, norske biografier for barn og unge. I den første delstudien ser jeg nærmere på hva det er som karakteriserer nyere, norske biografier for barn og unge. En sjangerhistorisk fremstilling med noen nedslag i enkelttekster gir et innblikk i de tidlige biografiene for barn og unge, og hvordan sjangeren har utviklet seg fra 1700-tallet og frem til i dag. Den sjangerhistoriske fremstillinga viser at nyere, norske biografier for barn og unge følger etablerte sjangermønstre, men at det også har skjedd en videreutvikling av sjangeren. Videre studerer jeg sentrale sjangertrekk, med et særlig fokus på anekdoten og det visuelle portrettet. Jeg knytter an til bildebokteoretiske perspektiver for å kunne utforske samspillet mellom tekst og leser i biografier, og teoretiske perspektiver som gjelder anekdoten og portrettet spesielt. I forlengelsen av de sjangerteoretiske perspektivene, foretar jeg en nærlesing av biografiene Elefantmannen (2013) av Mariangela di Fiore and Hilde Hodnefjeld, Dra krakken bortåt glaset. Ei bok om Alf Prøysen (2014) av Stein Erik Lunde and Ragnar Aalbu and Astrid Lindgren (2015) av Agnes-Margrethe Bjorvand and Lisa Aisato. Nærlesningene illustrerer at portrettene og anekdotene på ulike måter er sentrale kilder til informasjon om den biograferte, og at de etterlater et tolkningsrom som leseren kan fylle. De sjangerteoretiske perspektivene i den første delstudien kaster lys over den andre delstudien, som er en empirisk kasusstudie av barn og unges lesninger av nyere, norske biografier. Et leserorientert perspektiv gjør det mulig å se nærmere på hva slags lesermåter portrettene og anekdotene i biografiene påkaller. I studien deltar elever fra 5. trinn, 9. trinn og VG3. Funn i studien viser at elevene benytter ulike lesemåter i møtet med den biografiske teksten. Elevene blir utfordret til å måtte forholde seg til informasjon som kommuniseres gjennom kombinasjoner av visuelle, narrative og sakpregede fremstillinger. Portrettene og anekdotene åpner opp muligheter for at leseren både er en mottaker av informasjon og en medskaper. Nærlesningene av de tre biografiene, de sjangerteoretiske perspektivene og studien av barn og unges lesninger og samtaler om den enkelte tekst bidrar til at ulike sider ved biografien blir løftet frem og diskutert. På den ene sida etablerer jeg et teoretisk utgangspunkt for å nærlese biografiene, og på den andre sida løfter jeg frem lesernes realisering av tekstens potensiale. Studien aktualiserer og understreker biografisjangeren og den empiriske barneleserens rolle innenfor studier av barne- og ungdomslitteratur, og særlig sakprosaforskninga. Mitt forskningsarbeid burde kunne være relevant for alle som forsker på sakprosa for barn og unge, lærere som underviser i biografier og annen sakprosalitteratur, lærerstudenter og norsklærere

Biografier om dyr: Ideologiske perspektiver på dyr og forholdet mellom dyr og mennesker i to biografier om sjimpansen Julius

I denne artikkelen ser jeg nærmere på hva som karakteriserer dyrebiografier, ved å nærlese Julius (1983) av Trygve B. Klingsheim og Alfred Fidjestøls biografi Som ein bror. Historia om sjimpansen Julius (2019). Nærlesingene viser hvordan dyrebiografiene formidler ideologiske perspektiver på forholdet mellom mennesker og andre dyr, og hvordan de aktualiserer spørsmål om hvorvidt det er mulig å forstå et dyrs adferd. Studien tar utgangspunkt i teori tilknyttet sakprosa for barn og unge (Sanders, 2018) og barne- og ungdomsbiografier (Goga, 2013b; 2015; 2018), ideologi i barnelitteraturen (Stephens, 1992; McCallum & Stephens, 2011) og animal studies (Björck, 2013; Berger, 1980)

Læreroppfatninger om elevers møter med biografier i klasserommet

This paper explores teacher perceptions of students´ encounters with nonfiction, with particular focus on biographies. The study tries to answer the following questions: What views about students' encounters with biographies are communicated in interviews with three literature teachers? What is the educational potential of biographies in a teaching context? The teachers' perceptions are examined through an empirical case study in which three Norwegian teachers are interviewed about their teaching experiences. The study is grounded in theory about how teacher perceptions are a result of different experiences and knowledge (Levin, 2015), and genre theoretical perspectives on the complexity of non-fiction literature (Sanders, 2018). The results show that the teachers are less concerned about developing critical readers through work with biographies, but seem to be more aware of the aesthetic and emotional experience that arises in these encounters. However, aesthetic and emotional experiences do not exclude developing critical awareness. The visual and textual variations in various biographies encourage different reading experiences and participation, and this is crucial in classroom discussions about nonfiction.Denne artikkelen utforsker læreroppfatninger om sakprosalitteraturens potensial i møtet med elever, med et særlig fokus på biografier. Studien søker svar på følgende spørsmål: Hvilke oppfatninger om elevers møter med biografier kommer til uttrykk i intervjuer med tre norsklærere? Hvilket dannelsespotensial kan biografiene ha i undervisningssammenheng? Læreroppfatningene undersøkes gjennom en empirisk kasusstudie der tre norsklærere intervjues i forbindelse med et undervisningsopplegg om biografier. Studien er forankret i teori om hvordan læreroppfatninger er et resultat av ulike erfaringer og kunnskaper (Levin, 2015), og sjangerteoretiske perspektiver om sakprosalitteraturens kompleksitet (Sanders, 2018).  Resultatene viser at lærerne er mindre opptatte av at de biografiske tekstene skal fungere som kunnskapskilde og oppøve elevene til å bli kritiske lesere. Man vektlegger i større grad den estetiske og emosjonelle erfaringa som oppstår i møtene med biografiene. Lesing av biografier skaper forskjellige lesererfaringer og leseropplevelser på bakgrunn av biografienes visuelle og verbaltekstlige variasjon og kompleksitet. Hvordan man snakker om disse erfaringene og hva som skaper dem, blir sentralt for arbeidet med sakprosalitteratur i klasserommet.   

Læreroppfatninger om elevers møter med biografier i klasserommet

Denne artikkelen utforsker læreroppfatninger om sakprosalitteraturens potensial i møtet med elever, med et særlig fokus på biografier. Studien søker svar på følgende spørsmål: Hvilke oppfatninger om elevers møter med biografier kommer til uttrykk i intervjuer med tre norsklærere? Hvilket dannelsespotensial kan biografiene ha i undervisningssammenheng? Læreroppfatningene undersøkes gjennom en empirisk kasusstudie der tre norsklærere intervjues i forbindelse med et undervisningsopplegg om biografier. Studien er forankret i teori om hvordan læreroppfatninger er et resultat av ulike erfaringer og kunnskaper (Levin, 2015), og sjangerteoretiske perspektiver om sakprosalitteraturens kompleksitet (Sanders, 2018). Resultatene viser at lærerne er mindre opptatte av at de biografiske tekstene skal fungere som kunnskapskilde og oppøve elevene til å bli kritiske lesere. Man vektlegger i større grad den estetiske og emosjonelle erfaringa som oppstår i møtene med biografiene. Lesing av biografier skaper forskjellige lesererfaringer og leseropplevelser på bakgrunn av biografienes visuelle og verbaltekstlige variasjon og kompleksitet. Hvordan man snakker om disse erfaringene og hva som skaper dem, blir sentralt for arbeidet med sakprosalitteratur i klasserommet

Når mor blir et dyr : Om transformerte mødre i to skandinaviske bildebøker for barn

Theme: Motherhood and Mothering. Ill. ©Stina Wirsén When Mothers Become Animals: Transformed Mothers in Two Scandinavian Picturebooks for Children This article examines the animal nature of the mother figures in the two Scandinavian picturebooks Pija Lindenbaum’s När Åkes mamma glömde bort (When Owen’s Mom Breathed Fire, 2005) and Kari Saanum and Gry Moursund’s Pinnsvinmamma (Hedgehog Mom, 2006). The main aim is to study how the mother's role is portrayed in the two picturebooks when she is transformed into an animal, and the functions of animal transformations. The article shows that the two mothers’ transformations can be understood as journeys in the child characters’ playful mind, where the mentally unavailable mothers are situated in the “magical circle” of play. When being transformed, the mother figures lose their original body and mothering abilities, and the power balance between mother and child changes. Finally, we discuss whether the two picturebooks represent a traditional view of the mother figure as safe and reconciling, or whether they challenge the limits of normative motherhood. The theoretical framework includes picturebook theory, transformation theory and mindscape theory. &nbsp