Valg av trasé for avløpsledning over Furnesfjorden i Mjøsa. Sårbarhetsanalyse ved bruk av strøm- og spredningsmodeller

Ringsaker kommune har et avløpsrenseanlegg på Nes med utslipp i Nessundet mellom Nes og Helgøya. Som et alternativ til rehabilitering/oppgradering vurderes renseanlegget nedlagt og erstattet av en sjøledning til HIAS. Rapporten, som omhandler valg av ledningstrasé ut fra miljømessige konsekvenser av brudd på rørledningen, er basert på strøm- og spredningsmodeller. I følge simuleringene vil en gunstig trasé være på bunnen langs Neslandet på ca. 40 meters dyp til minst en kilometer nord for vanninntaket til Hamar vannverk og deretter over Furnesfjorden til Hamar. Dette vil føre til at en størst mulig del av ledningen ligger mellom 40 og 120 meter hvilket anses som optimalt for å unngå å påvirke vannverksinntakene og overflatevann. En ”optimal” løsning ut fra miljøhensyn vil være å legge en flyte1edning mellom 40 og 120 meter under overflaten fra Nessundet direkte til HIAS. Dersom det skulle oppstå et brudd vil det være et alternativ å koble bort sjøledningen og slippe kloakken ut i Nessundet i den ledningen som blir brukt i dag. En bedre løsning vil være å forlenge denne utslippsledningen utover i Mjøsas hovedbasseng til 40 meters dyp

Birkelandsvann som ny drikkevannskilde. Plassering av en vanninntak og vurdering av forurensningspåvirkninger ved bruk av matematisk strøm- og spredningsmodell

IVAR planlegger å ta i bruk Birkelandsvannet som ny kilde for drikkevann. I den sammenheng ble NIVA bedt om å gi råd om plassering av råvannsinntaket og vurdere risiko for påvirkning av forurensninger. Arbeidet ble utført ved bruk av den matematiske strøm- og spredningsmodellen GEMSS. Vår konklusjon er at det vestlige bassenget er best egnet som vanninntak. Inntaket bør ligger dypere enn 80 meter. En ikke fullt så god løsning er å legge inntaket i den dypeste delen av det østlige bassenget. Ved et velutviklet sprangsjikt om sommeren synes vannintaket å være godt beskyttet mot alle forurensninger som er vurdert i denne rapporten. I sirkulasjonsperiodene høst og vinter han inntaket i verste fall kunne bli moderat påvirket av E. coli bakterier, patogener (virus, parasitter med mer) og giftige væsker. Ved utslipp som følge av uhell langs vei kan enkelte giftige væsker da medføre overskridelse av akseptable grenseverdier. Utslipp av dieselolje vil medføre problemer ved tilgrising av strendene, men vil neppe bli merkbar for vanninntaket.IVAR IK

Forskningspampanjen for skoler 2005. Bakterier i drikkevann

Årsliste 2006NIVA arrangerte, i samarbeid med NILU og Utdanningsdirektoratet, en forskningskampanje for skoleklasser i forbindelse med Forskningsdagene 2005. Skoleklassene som deltok fikk tilsendt utstyr for analyse av bakterieinnholdet i skolens drikkevann og ev. andre vannkilder. Skolene utarbeidet rapporter for egne resultater, mens den foreliggende rapporten er en sammenstilling av alle resultatene fra kampanjen. Resultatene fra de i alt 173 deltakende skolene viser godt samsvar med det en skulle forvente; kranvann hadde gjennomgående god bakteriologisk vannkvalitet, vann fra vanndispensere og drikkeflasker hadde gjennomgående noe høyere bakterieinnhold, mens vann fra bekker, innsjøer og søledammer hadde høyt bakterieinnhold. Lavest innhold av bakterier ble funnet i kokt vann.NIVA

Orthopoxvirus DNA in Eurasian Lynx, Sweden

Cowpox virus, which has been used to protect humans against smallpox but may cause severe disease in immunocompromised persons, has reemerged in humans, domestic cats, and other animal species in Europe. Orthopoxvirus (OPV) DNA was detected in tissues (lung, kidney, spleen) in 24 (9%) of 263 free-ranging Eurasian lynx (Lynx lynx) from Sweden. Thymidine kinase gene amplicon sequences (339 bp) from 21 lynx were all identical to those from cowpox virus isolated from a person in Norway and phylogenetically closer to monkeypox virus than to vaccinia virus and isolates from 2 persons with cowpox virus in Sweden. Prevalence was higher among animals from regions with dense, rather than rural, human populations. Lynx are probably exposed to OPV through predation on small mammal reservoir species. We conclude that OPV is widely distributed in Sweden and may represent a threat to humans. Further studies are needed to verify whether this lynx OPV is cowpox virus

MLVA-16 typing of 295 marine mammal <i>Brucella</i> isolates from different animal and geographic origins identifies 7 major groups within <i>Brucella ceti</i> and <i>Brucella pinnipedialis</i>

BackgroundSince 1994, Brucella strains have been isolated from a wide range of marine mammals. They are currently recognized as two new Brucella species, B. pinnipedialis for the pinniped isolates and B. ceti for the cetacean isolates in agreement with host preference and specific phenotypic and molecular markers. In order to investigate the genetic relationships within the marine mammal Brucella isolates and with reference to terrestrial mammal Brucella isolates, we applied in this study the Multiple Loci VNTR (Variable Number of Tandem Repeats) Analysis (MLVA) approach. A previously published assay comprising 16 loci (MLVA-16) that has been shown to be highly relevant and efficient for typing and clustering Brucella strains from animal and human origin was used.Results294 marine mammal Brucella strains collected in European waters from 173 animals and a human isolate from New Zealand presumably from marine origin were investigated by MLVA-16. Marine mammal Brucella isolates were shown to be different from the recognized terrestrial mammal Brucella species and biovars and corresponded to 3 major related groups, one specific of the B. ceti strains, one of the B. pinnipedialis strains and the last composed of the human isolate. In the B. ceti group, 3 subclusters were identified, distinguishing a cluster of dolphin, minke whale and porpoise isolates and two clusters mostly composed of dolphin isolates. These results were in accordance with published analyses using other phenotypic or molecular approaches, or different panels of VNTR loci. The B. pinnipedialis group could be similarly subdivided in 3 subclusters, one composed exclusively of isolates from hooded seals (Cystophora cristata) and the two others comprising other seal species isolates.ConclusionThe clustering analysis of a large collection of marine mammal Brucella isolates from European waters significantly strengthens the current view of the population structure of these two species, and their relative position with respect to the rest of the Brucella genus. MLVA-16 is confirmed as being a rapid, highly discriminatory and reproducible method to classify Brucella strains including the marine mammal isolates. The Brucella2009 MLVA-16 genotyping database available at http://mlva.u-psud.fr is providing a detailed coverage of all 9 currently recognized Brucella species

Association of Fecal Microbial Diversity and Taxonomy with Selected Enzymatic Functions

Few microbial functions have been compared to a comprehensive survey of the human fecal microbiome. We evaluated determinants of fecal microbial β-glucuronidase and β-glucosidase activities, focusing especially on associations with microbial alpha and beta diversity and taxonomy. We enrolled 51 healthy volunteers (26 female, mean age 39) who provided questionnaire data and multiple aliquots of a stool, from which proteins were extracted to quantify β-glucuronidase and β-glucosidase activities, and DNA was extracted to amplify and pyrosequence 16S rRNA gene sequences to classify and quantify microbiome diversity and taxonomy. Fecal β-glucuronidase was elevated with weight loss of at least 5 lb. (P = 0.03), whereas β-glucosidase was marginally reduced in the four vegetarians (P = 0.06). Both enzymes were correlated directly with microbiome richness and alpha diversity measures, directly with the abundance of four Firmicutes Clostridia genera, and inversely with the abundance of two other genera (Firmicutes Lactobacillales Streptococcus and Bacteroidetes Rikenellaceae Alistipes) (all P = 0.05–0.0001). Beta diversity reflected the taxonomic associations. These observations suggest that these enzymatic functions are performed by particular taxa and that diversity indices may serve as surrogates of bacterial functions. Independent validation and deeper understanding of these associations are needed, particularly to characterize functions and pathways that may be amenable to manipulation

Genetic Predictions of Prion Disease Susceptibility in Carnivore Species Based on Variability of the Prion Gene Coding Region

Mammalian species vary widely in their apparent susceptibility to prion diseases. For example, several felid species developed prion disease (feline spongiform encephalopathy or FSE) during the bovine spongiform encephalopathy (BSE) epidemic in the United Kingdom, whereas no canine BSE cases were detected. Whether either of these or other groups of carnivore species can contract other prion diseases (e.g. chronic wasting disease or CWD) remains an open question. Variation in the host-encoded prion protein (PrP(C)) largely explains observed disease susceptibility patterns within ruminant species, and may explain interspecies differences in susceptibility as well. We sequenced and compared the open reading frame of the PRNP gene encoding PrP(C) protein from 609 animal samples comprising 29 species from 22 genera of the Order Carnivora; amongst these samples were 15 FSE cases. Our analysis revealed that FSE cases did not encode an identifiable disease-associated PrP polymorphism. However, all canid PrPs contained aspartic acid or glutamic acid at codon 163 which we propose provides a genetic basis for observed susceptibility differences between canids and felids. Among other carnivores studied, wolverine (Gulo gulo) and pine marten (Martes martes) were the only non-canid species to also express PrP-Asp163, which may impact on their prion diseases susceptibility. Populations of black bear (Ursus americanus) and mountain lion (Puma concolor) from Colorado showed little genetic variation in the PrP protein and no variants likely to be highly resistant to prions in general, suggesting that strain differences between BSE and CWD prions also may contribute to the limited apparent host range of the latter

Birkelandsvann som ny drikkevannskilde. Plassering av en vanninntak og vurdering av forurensningspåvirkninger ved bruk av matematisk strøm- og spredningsmodell

IVAR planlegger å ta i bruk Birkelandsvannet som ny kilde for drikkevann. I den sammenheng ble NIVA bedt om å gi råd om plassering av råvannsinntaket og vurdere risiko for påvirkning av forurensninger. Arbeidet ble utført ved bruk av den matematiske strøm- og spredningsmodellen GEMSS. Vår konklusjon er at det vestlige bassenget er best egnet som vanninntak. Inntaket bør ligger dypere enn 80 meter. En ikke fullt så god løsning er å legge inntaket i den dypeste delen av det østlige bassenget. Ved et velutviklet sprangsjikt om sommeren synes vannintaket å være godt beskyttet mot alle forurensninger som er vurdert i denne rapporten. I sirkulasjonsperiodene høst og vinter han inntaket i verste fall kunne bli moderat påvirket av E. coli bakterier, patogener (virus, parasitter med mer) og giftige væsker. Ved utslipp som følge av uhell langs vei kan enkelte giftige væsker da medføre overskridelse av akseptable grenseverdier. Utslipp av dieselolje vil medføre problemer ved tilgrising av strendene, men vil neppe bli merkbar for vanninntaket

Muggsopp og bakterier i interne drikkevannsledninger. Forsøk med bruk av små PEX-rør for å studere vekst og overlevelse i biofilm

Det ble gjennomført forsøk i små PEX-rør for å studere biofilmvekst i interne drikkevannsledninger i hushold og næringsmiddelbedrifter. Det ble benyttet ulike vannkvaliteter: råvann (fra Oset/Skullerud), klorert råvann, fullrenset vann (fra Oset/Skullerud) og fullrenset vann tilsatt fosfat. Vannet i rørene ble manuelt erstattet med nytt vann en gang daglig (kun virkedager). Alle rørene ble utsatt for to kontamineringsepisoder; forurenset bekkevann 1:10 ved forsøksstart og forurenset bekkevann tilsatt muggsopp ved dag 15. Hensikten var å undersøke om uønskede bakterier og muggsopp fra kontamineringen ville etablere seg i biofilm i rørene, og om utviklingen av biofilm (mengde og sammensetning) ville være forskjellig i rørene med ulik vannkvalitet. Resultatene viste at dersom uønskede mikrober som muggsopp eller P. aeruginosa tilføres internt ledningsnett, vil de kunne etablere seg og vokse i biofilm på rørvegger eller i vannfasen, selv i næringsfattig/fullrenset vann. Selv lave konsentrasjoner av slike organismer kan være uheldig for næringsmiddelprodusenter fordi organismer som løsner fra biofilmen kan formere seg ytterligere i næringsmidler. Internt ledningsnett bør derfor desinfiseres jevnlig, og spesielt etter mistanke om kontamineringsepisoder. Våre forsøk viste at sterk-klorering (26 mg Cl2/L tilsatt) eller glovarmt vann (90 C) inaktiverte både bakterier og muggsopp i biofilmen