Diversity of hard-bottom fauna relative to environmental gradients in Kongsfjorden, Svalbard

A baseline study of hard-bottom zoobenthos in relation to environmental gradients in Kongsfjorden, a glacial fjord in Svalbard, is presented, based on collections from 1996 to 1998. The total species richness in 62 samples from 0 to 30 m depth along five transects was 403 species. Because 32 taxa could not be identified to species level and because 11 species are probably new to science, the total number of identified species was 360. Of these, 47 species are new for Svalbard waters. Bryozoa was the most diverse group. Biogeographic composition revealed features of both Arctic and sub-Arctic properties of the fauna. Species richness, frequency of species occurrence, mean abundance and biomass generally decreased towards the tidal glaciers in inner Kongsfjorden. Among eight environmental factors, depth was most important for explaining variance in the composition of the zoobenthos. The diversity was consistently low at shallow depths, whereas the non-linear patterns of species composition of deeper samples indicated a transitional zone between surface and deeper water masses at 15–20 m depth. Groups of “colonial” and “non-colonial” species differed in diversity, biogeographic composition and distribution by location and depth as well as in relation to other environmental factors. “Non-colonial” species made a greater contribution than “colonial” species to total species richness, total occurrence and biomass in samples, and were more influenced by the depth gradient. Biogeographic composition was sensitive to variation of zoobenthic characteristics over the studied depth range. A list of recorded species and a description of sampling sites are presented

Det nødvendige brukerperspektivet i psykisk helsearbeid

Bevisstheten om brukerperspektivet og nødvendigheten av aktiv medvirkning på alle nivåer i samfunnet, har vært i jevn utvikling de senere årene. Men fortsatt er det et godt stykke igjen før reell medvirkning er realisert. Det tar tid å endre fagprofesjonenes definisjonsmakt og innflytelse i helse- og sosialtjenesten og deres klare autoritet i utformingen av tjenestetilbudene. Imidlertid er de politiske føringene tydelige – nesten overtydelige: Brukerperspektivet skal iakttas – og brukermedvirkning skal kjennetegne tjenesten på alle nivåer. Bakgrunnen for denne dreiningen er både av ideologisk, helsepolitisk, pragmatisk, økonomisk og faglig art.Rapportens tema er brukerperspektivet i psykisk helsearbeid. Bevisstheten om dette perspektivet - og nødvendigheten av aktiv brukermedvirkning på alle nivåer i samfunnet - har vært i jevn utvikling de senere år. Men fortsatt er det et godt stykke igjen før reell medvirkning er realisert. Bakgrunnen for dreiningen bort fra en ensidig profesjonsstyrt tjenesteutvikling til en utvikling preget av større vekt på brukerperspektivet, har både ideologiske, helsepolitiske, pragmatiske, økonomiske og faglige begrunnelser. En del av disse motivene blir belyst i denne rapporten. Den overordnede hensikten med rapporten er å løfte frem brukeres erfaringer og synspunkter relatert til psykisk lidelse, erfaringer med tjenestetilbud og brukermedvirkning. Brukermedvirkning i forskningssamarbeid i høgskolesektoren blir videre belyst som en nødvendig strategi for utvikling av kunnskapsgrunnlaget i psykisk helsearbeid. I tillegg undersøkes hva verdifullt psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet vil innebære

Det nødvendige brukerperspektivet i psykisk helsearbeid

Rapportens tema er brukerperspektivet i psykisk helsearbeid. Bevisstheten om dette perspektivet - og nødvendigheten av aktiv brukermedvirkning på alle nivåer i samfunnet - har vært i jevn utvikling de senere år. Men fortsatt er det et godt stykke igjen før reell medvirkning er realisert. Bakgrunnen for dreiningen bort fra en ensidig profesjonsstyrt tjenesteutvikling til en utvikling preget av større vekt på brukerperspektivet, har både ideologiske, helsepolitiske, pragmatiske, økonomiske og faglige begrunnelser. En del av disse motivene blir belyst i denne rapporten. Den overordnede hensikten med rapporten er å løfte frem brukeres erfaringer og synspunkter relatert til psykisk lidelse, erfaringer med tjenestetilbud og brukermedvirkning. Brukermedvirkning i forskningssamarbeid i høgskolesektoren blir videre belyst som en nødvendig strategi for utvikling av kunnskapsgrunnlaget i psykisk helsearbeid. I tillegg undersøkes hva verdifullt psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet vil innebære

Generation of Management Rules through System Dynamics and Evolutionary Computation

Decision making has been traditionally based on a managers experience. This paper, however, discusses how a software project simulator based on System Dynamics and Evolutionary Computation can be combined to obtain management rules. The purpose is to provide accurate decision rules to help project managers to make decisions at any time in the software development life cycle. To do so, a database from which management rules are generated is obtained by a software project simulator based on system dynamics. We then nd approximate optimal management rules using an evolutionary algorithm which implements a novel method for encoding the individuals, i.e. rules to be searched by the algorithm. The resulting management rules of our method are also compared with the ones obtained by another algorithm called C4.5. Results show that our evolutionary approach produces better management decision rules regarding quality and understandability