Peer-harassment prevalence in self-reports by primary and lower secondary school students. Statistical comparisons of samples from years 2000 and 2013, investigating traditional and cyber-harassment.

Comparative investigation of traditional peer-harassment and cyber-harassment prevalence, examining first year baseline sample of a longitudinal project in a North-Norwegian setting. Thesis contributes into a main study, “Trivsel i Tromsø” (“Well-being in Tromsø”), which aims to examine psychosocial and psychiatric risk factor associations with bullying and cyberbullying, using a combination of survey tools. The thesis explore one of the three survey tools. Investigation of sample administered in school setting, supplemented with survey data from previous study, thus contrasting harassment prevalence in the same five schools before and after the “mobile phone revolution” using the “My Life in School Checklist +” at two points in time, years 2000 and 2013. There is reduction between years on physical and verbal harassment, at the same time digital harassment appear with low scores. Social harassment show no significant difference between years. The cyber-harassment composite show no significant gender difference. Younger grades show less cyber-harassment than older grades. Regarding types of harassment, girls receive more cyber-harassment through social media and websites, whereas boys receive more through chat as at Skype or within games

På hvilken måte har film en evne til å påvirke følelser med tonevalg og stemning

Film har en unik evne til å bevege folk med følelser. Film i sin essens er for å treffe mennesker på et dypt nivå. Med hjelp av virkemidler som farge og lys kan tonen for filmen endre seg. Tonen for en film har i sin ibuende kraft en evne til å skape noe emosjonelt og menneskelig.Movies has an unique ability to move people with feelings. In its essence, movies can hit people on a deep level. With help of some tools like colour and light can the tone of the movie change. Tone in a movie has in its essence the power to create something emotional and human

Endopolyploidy Changes with Age-Related Polyethism in the Honey Bee, Apis mellifera

Honey bees (Apis mellifera) exhibit age polyethism, whereby female workers assume increasingly complex colony tasks as they age. While changes in DNA methylation accompany age polyethism, other DNA modifications accompanying age polyethism are less known. Changes in endopolyploidy (DNA amplification in the absence of cell division) with increased larval age are typical in many insect cells and are essential in adults for creating larger cells, more copies of essential loci, or greater storage capacity in secretory cells. However, changes in endopolyploidy with increased adult worker age and polyethism are unstudied. In this study, we examined endopolyploidy in honey bee workers ranging in age from newly emerged up to 55 days old. We found a nonsignificant increase in ploidy levels with age (P < 0.1) in the most highly endopolyploid secretory cells, the Malpighian tubules. All other cell types decreased ploidy levels with age. Endopolyploidy decreased the least amount (nonsignificant) in neural (brain) cells and the stinger (P < 0.1). There was a significant reduction of endopolyploidy with age in leg (P < 0.05) and thoracic (P < 0.001) muscles. Ploidy in thoracic muscle dropped from an average of 0.5 rounds of replication in newly emerged workers to essentially no rounds of replication (0.125) in the oldest workers. Ploidy reduction in flight muscle cells is likely due to the production of G1 (2C) nuclei by amitotic division in the multinucleate striated flight muscles that are essential to foragers, the oldest workers. We suggest that ploidy is constrained by the shape, size and makeup of the multinucleate striated muscle cells. Furthermore, the presence of multiple 2C nuclei might be optimal for cell function, while higher ploidy levels might be a dead-end strategy of some aging adult tissues, likely used to increase cell size and storage capacity in secretory cells.The open access fee for this work was funded through the Texas A&M University Open Access to Knowledge (OAK) Fund

På hvilken måte har film en evne til å påvirke følelser med tonevalg og stemning

Film har en unik evne til å bevege folk med følelser. Film i sin essens er for å treffe mennesker på et dypt nivå. Med hjelp av virkemidler som farge og lys kan tonen for filmen endre seg. Tonen for en film har i sin ibuende kraft en evne til å skape noe emosjonelt og menneskelig

Veien videre - Hvordan kan sykepleier legge til rette for rehabilitering hos pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt?

Bakgrunn: Det forventes at antall personer med etablerte hjerte- og karsykdommer vil øke i årene fremover. Kunnskap om hjerterehabilitering vil dermed anses som viktig kompetanse for sykepleier for å forhindre nye infarkt og videre sykdomsutvikling, hos pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å belyse hvordan sykepleier kan legge til rette for rehabilitering hos pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt. Metode: En systematisk litteraturstudie med utgangspunkt i åtte forskningsartikler. Resultater: Veiledning og undervisning ga reduksjon av risikofaktorer, og bedre overholdelse av livsstilsendring hos pasienter som hadde hatt hjerteinfarkt. Individuelt tilpasset rehabilitering med fokus på psykososial støtte og brukermedvirkning var sentrale sykepleierbidrag til denne pasientgruppen. Konklusjon: For at sykepleier skal kunne legge til rette for hjerterehabilitering er det grunnleggende at undervisning og veiledning inneholder informasjon om hjertesykdom, risikofaktorer og livsstilsendringer. Rehabiliteringen bør også ha et preg av individualisering og psykososial støtte, gjennom kunnskap om egen sykdom og brukermedvirkning. Nøkkelord: Hjerteinfarkt, hjerterehabilitering, rehabilitering, sykeplei

Phylogenetic Analyses of Genome Size Evolution in Drosophilidae

Genome size varies widely across organisms with no tie to organismal complexity. While much of the variation in genome size can be attributed to accumulation of nongenic DNA, the patterns and mechanisms involved are not fully understood. While many hypotheses have been proposed to explain the patterns, they often ignore evolutionary relationships. I address this issue through the analysis of genome size utilizing comparative phylogenetic methods. I compare the results to expectations for different hypothesized modes of genome size change in Drosophilidae. In addition to analyses of whole genome size, I ask how separate components of the genome, sex chromosomes and heterochromatin level, may contribute to these patterns. I conclude the accordion model is the best fit and discuss how chance and adaptations might have acted to produce the genome size variation we observe today. New and updated genome size for 93 Drosophila species were produced using flow cytometry, with a focus on the Drosophila subgenus. I used this data, plus additional published data, to produce a phylogenetic analysis of genome size evolution in 152 species of Drosophila. Genome size was found to have complete phylogenetic signal and gradual change, with evidence for some change temporally early. These patterns for whole genome size change were consistent throughout the entire genus, with only subtle differences between the subgenera. Components of genome size, however, provided different patterns. While there was no difference between the patterns in females and males, the heteromorphic sex chromosome shows reduced phylogenetic signal with evidence for rapid change along individual branches. This is supportive of a loss of DNA on the Y chromosome and consistent with hypotheses for Y chromosome turnover through neo-Y systems. Knowing that Drosophila melanogaster exhibits thoracic underreplication (a stalling of the first round of replication before heterochromatic DNA is fully replicated), I scored the percentage of underreplication for approximately 100 Drosophila species. Phylogenetic patterns for replicated euchromatin and underreplicated heterochromatin were analyzed. Interestingly, I found that the underreplicated DNA exhibits change late in the phylogeny, suggesting an adaptive role. In the future, these patterns must be compared to other life history characteristics

Barnehagelærernes erfaringer med stimulering av selvregulering i førskolegruppen.

Master's thesis in Special educationDenne studien er en understudie tilknyttet Agderprosjektet, som er ett større forskning- og utviklingsprosjekt ved Universitetet i Stavanger. Tema for denne masteroppgaven er selvregulering. Målet med min studie vil være å få frem erfaringer og opplevelser til barnehagelærerne tilknyttet Agderprosjektet. Hovedfokuset vil ligge på selvregulering og hvordan barnehagelærerne har opplevd å arbeide med å stimulere førskolebarns evne til selvregulering. Videre er det ønskelig å se på om barnehagelærerne har merket en forskjell på barnas evne til selvregulering før og etter Agderprosjektet. Det teoretiske grunnlaget denne studien baserer seg på er forankret i den sosiokulturelle teorien. Denne teorien hevder at mennesker utvikler seg og lærer i samspill med andre mennesker og i en kontekst. Virkeligheten konstrueres ved hjelp av fysiske og intellektuelle redskaper, som for eksempel skrift og språk. Den sosiokulturelle teorien danner fundamentet for studiens forståelse av relasjoner, kvalitet i barnehagen og lekbasert læring. Relasjoner og lekbasert læring til grunn for utvikling og stimulering av selvregulering. Studien har benyttet seg av en fortolkende fenomenologisk analyse (Interpretative Phenomenological Analysis heretter forkortet som IPA) som er en av flere ulike tilnærminger til kvalitativ fenomenologisk forskning. Seks barnehagelærere er blitt intervjuet om deres erfaringer med å stimulere til selvregulering ved bruk av et forskningsbasert førskoleopplegg. Videre var det ønskelig å undersøke om barnehagelærerne har merket en forskjell i barnas evne til selvregulering. Studien viser at førskolegruppene før Agderprosjektet bar preg av en skoleforberedende praksis, mens de nå er mer i tråd med det nordiske barnehagesynet. Videre har informantene fått en økt bevissthet rundt viktigheten av selvregulering. Utviklingsmateriell har bidratt til mer struktur og kompetanse og slik kan det tenkes å ha påvirket kvaliteten i barnehagen. Det viser seg og at Agderprosjektet kan fungere som en tidlig innsats rettet mot barn med lavere selvregulering enn sine jevnaldrende. Et av mine hovedfunn er at Agderprosjektet har bidratt til mindre henvisninger til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste. Om årsaken er økt voksentetthet og små grupper, mer tid med femåringene eller stimulering av selvregulering diskuteres. Endringer hos barn gir utslag som økt fokus og konsentrasjon samt akademiske ferdigheter

Risikostyring i kraftmarkeder: En Extreme Value Theory tilnærming

Økt finansiell spekulasjon i kraftmarkeder som følge av deregulering og harmonisering i nyere tid har forsterket behovet for synliggjøring av risiko. Det å ta stilling til ekstreme hendelser vil være nødvendig for en investor i et volatilt marked. I den første delen av studien har vi benyttet en to-stegs tilnærming bestående av AR-GARCH og Extreme Value Theory (EVT). Formålet er å kvantifisere risikoen for å tape på en tenkt spread-posisjon på nordiske og tyske kvartalsvise futureskontrakter på elektrisitet. I del to av studien undersøkes muligheten for sikring av posisjonene med plain vanilla-opsjoner, samt hvordan Black-76 kan brukes til å prise opsjoner. Den tenkte spread-posisjonen består av en lang og kort posisjon i henholdsvis det nordiske og tyske markedet. På 1% sannsynlighetsnivå antyder risikoestimatet Expected Shortfall at det daglige maksimale tapet er på -3,41% av verdien i den lange posisjonen. Tilsvarende for den korte posisjonen finner vi en kvantifisering av risiko på 3,85% på 99% sannsynlighetsnivå. Ved å beregne halekvantiler med tre ulike modeller kan vi konstatere at modellen som tilpasses med EVT er den mest presise for in-sample. De øvrige AR-GARCH modellene tilpasset med normal og student t-fordeling indikerer henholdsvis under- og overvurdering av risikoen. De samme konklusjonene trekkes for out-of-sample, noe som styrker argumentasjon fra in-sample om å benytte EVT. Bidraget fra denne delen av studien er følgelig at EVT er et velegnet verktøy for risikostyring i futuresmarkedet for elektrisitet. Opsjonsprisingsmodellen Black-76 gir en feilprising i intervallet 5-100%, avhengig av utøvelsespris. Den impliserte volatiliteten er også vesentlig høyere enn den historiske for samtlige undersøkte opsjoner. Dette tyder på at det prises inn en opsjonspremie som følge av markedets forventning til prisutviklingen til opsjonen og futuresprisen. Den lange posisjonen kan teoretisk sikres ved hjelp av en lang salgsopsjon med lavere utøvelsespris og en kort kjøpsopsjon med høyere utøvelsespris enn futuresprisen. Motsatt vil den korte posisjonen sikres med en lang kjøpsopsjon og kort salgsopsjon med henholdsvis høyere og lavere utøvelsespris. I analysen fremkommer det likevel at det vil være utfordrende for investor å sikre seg med opsjoner som følge av lav likviditet og mangel på ønskede utøvelsespriser