Co-creation, Collaborative Innovation and Open Innovation in the Public Sector: A Perspective on Distinctions and the Convergence of Definitions

Collaborative approaches to innovation with citizens are captured in various and often interchangeable terms, such as collaborative innovation, co-creation, open innovation, social innovation and innovation network. A systematic review of the literature was used to analyse this research area. The aim was to explore how terms regarding collaborative approaches to innovation with citizens have been defined and applied in the public sector and to identify research streams that characterise the literature. We found that collaborative approaches to innovation with citizens are named, defined and conceptualised in different ways and are poorly defined, leading to conceptual limitations and hampering comparisons between studies. The three terms used most often—co-creation, collaborative innovation and open innovation—share many similarities, although they stem from different academic origins. Our discussion of the terms may contribute to a clearer conceptual distinction between the terms, and improve both analytical precision and empirical comparison.publishedVersio

A Rapid Feedback App: Possibilities and Pitfalls for Extended Democracy

© 2023 Mette Sønderskov, Anne Tortzen, Ulla Higdem. This is an Open Access original article licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License.Recently, a democratic deficit has called for new forms of e-participation to increase or deepen citizens’ political participation. A new solution for rapid feedback, GiMening, is undergoing development and implementation in Norway. This article contributes to the understanding of the implementation of quick-response tools by suggesting which key points of awareness must be considered to enhance associated possibilities and avoid pitfalls. The research questions under examination are: How do municipal political leadership, school leadership and youth perceive the need for extended digital citizen participation? What are their thoughts on the possibilities and pitfalls that GiMening may trigger during its implementation and use in different contexts? Research on digital engagement and political participation among Scandinavian youth is used to theorise about the concept of democratic innovation. The data material consists of semi-structured interviews with actors from five Norwegian municipalities. The main findings of the analysis show that the use of GiMening could lower the threshold for participation, lead to better-informed decisions, increase citizens’ level of trust and improve awareness of people’s opinions; however, there are pitfalls related to the risk that GiMening might be used only as a one-way information sharing tool or that decision-makers will not apply input data.publishedVersio

Pedagogiske mapper for digital dokumentasjon og deling av kompetanse

Pedagogiske mapper blir i økende grad nasjonalt og internasjonalt benyttet til dokumentasjon og deling av pedagogisk kompetanse. I denne artikkelen ser vi nærmere på dette fenomenet, hva som er rasjonalet bak digitale pedagogiske mapper og hvordan disse kan benyttes i undervisnings- og kompetansesammenheng. Vi konsentrerer oss om de sidene ved digitale pedagogiske mapper som har formål om kompetansevurdering og -deling i høyere utdanning. Med utgangspunkt i bibliotekets undervisningstilbud, ser vi på digitale mapper knyttet til markedsføring av egen virksomhet. Vårt spørsmål er om pedagogiske mapper gir mulighet for en bredere og mer fyllestgjørende vurdering av pedagogisk kompetanse og utviklingsarbeid, individuelt og kollektivt, enn hva som er mulig innenfor dagens universitets- og høyskolepraksis

Changing attitudes towards territorial municipal reforms ? The case of inland Norway

Inland people’s attitude towards municipal amalgamation reform in Norway from 2013 to 2018 has become more positive. However, a majority does not support the ongoing reform, but the changes have been substantial during such a short time period. However, these changes seem not to be a result of new and more positive judgements of the reforms’ results and outcome. By contrast, the majority has been more critical of anticipated consequences of the amalgamation reform into larger municipalities. Instead, we considered the changes as a type of ‘resignation’ towards a reform pressure from the national government and general changes in their environment. More citizens’ assess that positive municipal economic development and more local competence are favourable effects of mergers, and this finding supports this claim. The reform is likely to catch up with their local units anyway, and the citizens’ attitudes are adapting to what they expect will occur in the upcoming years.publishedVersio

Planning to meet challenges in shrinking rural regions. Towards innovative approaches to local planning

In this article we ask to what extent is current demographic development reflected in the present planning and policy practice of shrinking municipalities; whether there is a focus on strategies and measures for population growth; and, finally, to what extent do politicians and planners think we should change the way we plan based on the expected demographic changes. Our study illustrates how challenging it is for shrinking municipalities to break with established practices and modes of policy development and to adopt a more sustainable position. The ‘stigma’ of shrinking (Sousa & Pinho 2015) is at odds with the ideals of the local politicians. However, we find that the response in planning and policy is not uniform: several responses may appear simultaneously and connected to different parts of the societal (master) development plans, thus, making the plans incoherent and contradictory. Hence, we contribute to Beetz, Huning and Plieninger’s (2008) and Hospers’ (2014) types of responses by adding this muddled or hybrid response, which might be labelled an ‘incoherent response’. Overall, we suggest that today’s planning practice in rural areas in Norway has neither dared nor wanted to adapt to the most likely developments of a shrinking population, let alone actually doing so openly and consistently. This reluctance has had critical and negative implications for these municipalities. Future research should develop theories, concepts and models for more suitable knowledge-based and innovative local planning that can meet this complex societal challenge

Større kommuner og fylker? – Reflektert syn blant borgerne, men konklusjonen er nei

Artikkelen bygger på Medborgerundersøkelsen i innlandet, som undersøkte holdninger til viktige samfunnsspørsmål blant et representativt utvalg av befolkningen i Hedmark og Oppland fylker i 2013. Flere spørsmål dreide seg om befolkningens holdninger til endringer av den eksisterende kommune- og fylkesinndelingen. Resultatene viser at borgerne ser både positive og negative effekter av mulige sammenslåinger av kommunene og fylkene. Men et klart flertall i befolkningen er negativ til slike endringer. Analysen viser at vekt på geografisk nærhet til tjenestene er en viktig forklaring på skepsisen til sammenslåinger. Det som videre forklarer mønsteret i materialet er partisympatier, utdannelsesnivå, politisk interesse og bosted i nærheten av en bykommune. Analysen avdekker et sosialt mønster der borgere med et visst «elitepreg» (utdanning, politisk interesse) har større tilbøyelighet til å være positiv til strukturendringer. Det kommer fram varierende synspunkter på alle våre «effektvariabler», men konklusjonen i hovedspørsmålet er nei. Dette tolker vi som at spørsmålet om kommunesammenslåinger ikke bare dreier seg om å summere mulige positive og negative effekter; det er et spørsmål av en «annen orden» der borgernes tilknytning til kommunen som institusjon blir viktig. Dette tilsier at bruk av innbyggerundersøkelser eller folkeavstemninger kan bli viktig for utfallet

Større kommuner og fylker? – Reflektert syn blant borgerne, men konklusjonen er nei

Artikkelen bygger på Medborgerundersøkelsen i innlandet, som undersøkte holdninger til viktige samfunnsspørsmål blant et representativt utvalg av befolkningen i Hedmark og Oppland fylker i 2013. Flere spørsmål dreide seg om befolkningens holdninger til endringer av den eksisterende kommune- og fylkesinndelingen. Resultatene viser at borgerne ser både positive og negative effekter av mulige sammenslåinger av kommunene og fylkene. Men et klart flertall i befolkningen er negativ til slike endringer. Analysen viser at vekt på geografisk nærhet til tjenestene er en viktig forklaring på skepsisen til sammenslåinger. Det som videre forklarer mønsteret i materialet er partisympatier, utdannelsesnivå, politisk interesse og bosted i nærheten av en bykommune. Analysen avdekker et sosialt mønster der borgere med et visst «elitepreg» (utdanning, politisk interesse) har større tilbøyelighet til å være positiv til strukturendringer. Det kommer fram varierende synspunkter på alle våre «effektvariabler», men konklusjonen i hovedspørsmålet er nei. Dette tolker vi som at spørsmålet om kommunesammenslåinger ikke bare dreier seg om å summere mulige positive og negative effekter; det er et spørsmål av en «annen orden» der borgernes tilknytning til kommunen som institusjon blir viktig. Dette tilsier at bruk av innbyggerundersøkelser eller folkeavstemninger kan bli viktig for utfallet