Kjedenes private merker – hvorfor vinner de frem?

Private merker er detaljistenes (kjedenes) merker. Omfanget av private merker har økt betydelig de siste årene, men veksten varierer mellom produktgrupper og land. I artikkelen redegjøres det for begrepet private merker. Videre presenteres og diskuteres nye forskningsfunn innen fenomenet private merker. Til slutt i artikkelen påpekes noen temaer man bør undersøke nærmere innen dette forskningsfeltet

Kjedenes private merker – hvorfor vinner de frem?

-With permission from publisher, Fagbokforlaget.Private merker er detaljistenes (kjedenes) egne merker. Omfanget av private merker har økt betydelig de siste årene, men veksten varierer mellom produktgrupper og land. I artikkelen redegjøres det for begrepet private merker. Videre presenteres og diskuteres nye forskningsfunn innen fenomenet private merker. Til slutt i artikkelen påpekes noen temaer man bør undersøke nærmere innen dette forskningsfeltet

Delings- og formidlingsøkonomi : muligheter og utfordringer

Interessen for og utbredelsen av delings- og formidlingsøkonomien har økt kraftig de siste ti årene. I flere og flere næringer vokser det frem nye aktører som utnytter delings- og formidlingsøkonomiens prinsipper og som samtidig utfordrer etablerte aktører. I denne SNF-rapporten oppsummeres forprosjektet: «Delings/formidlingsøkonomi og muligheter og utfordringer innen reiseliv og turisme på Vestlandet». Prosjektet er finansiert av Regionalt forskningsfond Vestlandet (RFF Vest), Næringsforeningen i Stavanger, Sparebanken Vest, Kjetil Smørås og Augustin/Terminus hotell og NHO reiseliv. Rapporten gir først en kort innledning om delings- og formidlingsøkonomien. Deretter presenteres fem vedlegg der det første vedlegget er en oppsummerende presentasjon av de resultater som er fremkommet i prosjektet. Denne oppsummeringen ble gitt som et seminar på SNF fredag den 20. januar 2017. Vedlegg 2 er en Magma-artikkel produsert som en del av prosjektet (Iversen og Hem, 2016). I tillegg er det i vedlegg 3 lagt ved en artikkel med tittelen «Systematic literature review – The «Sharing Economy» and Tourism» (TØI, Working paper 51080, Landa Mata, 2017). Vedleggene 4 og 5 er søknadene til (a) forprosjektet og (b) et hovedprosjekt innen delings- og formidlingsøkonomien. Delings- og formidlingsøkonomien er i prosjektet definert til å inneha fire komponenter: (1) tilgjengelighet gjennom IT-plattformer, (2) interesse for å dele egne produkter og ressurser, (3) endrede konkurranseforhold og (4) økt nettverksinnovasjon. Folkefinansiering («crowdfunding») kan illustrere disse fire komponentene ved at Internett gjør idéer, prosjekter og investeringsmuligheter tilgjengelige for folk flest. Dette presenteres på plattformer (f.eks.: Bidra.no, Kickstarter, Indiegogo og Kiva) du og jeg kan vurdere og eventuelt velge å investere penger i. På den måten kan du direkte få kontakt med for eksempel en entreprenør og gjøre avtale (deling) med han/henne. Dermed unngår man fordyrende mellomledd som tradisjonelt har vært banker og investeringsselskaper. Dette endrer konkurranseforholdene og -arenaen. Endringen skyldes innovasjonen som har skjedd i nettverket og i verdikjeden. Men for at delingsøkonomien skal utvikle seg i ønsket retning er det behov for offentlige reguleringer og en økt forskningsinnsats. Forskningen på området er per i dag svært begrenset og det finnes derfor mange ubesvarte spørsmål

Can Norway become a net-zero economy under scenarios of tourism growth?

The Paris Agreement suggests that all countries engage in significant emission reductions. To stay within safe guardrails, usually defined as a maximum warming of 1.5 °C compared to pre-industrial times, this will mean decarbonisation within less than 30 years. This significant challenge is complicated because of growth in some sectors, such as tourism. This paper analyses emissions and economic output in Norway, considering national Tourism Satellite Accounts. Novel aspects of this paper include a longitudinal perspective covering 12 years through which critical developments and progress on emission reduction pathways can be assessed. Findings suggest that the carbon intensity of tourism (emissions per NOK) is more than twice the Norwegian economy average. Aviation in particular is a major barrier to emission reductions, as it generates 17% of national tourism revenue and 75% of direct tourism emissions. Trend extrapolation shows that tourism will be the largest emission sub-sector of the Norwegian economy by 2030. The Norwegian economy will have to decarbonise at a rate more than 30 times faster than its current rate, if it is to decarbonise to mid-century, while continuing on its observed economic growth trajectory