When should patients with mitral valve prolapse get endocarditis prophylaxis?

Patients with suspected mitral valve prolapse (MVP)should undergo echocardiography before any procedure that may place them at risk for bacteremia. Patients with MVP and documented absence of mitral regurgitation or valvular thickening likely do not need antibiotic prophylaxis against subacute bacterial endocarditis (SBE). Patients with MVP with documented mitral regurgitation, valvular thickening, or an unknown degree of valvular dysfunction may benefit from antibiotics during procedures that often lead to bacteremia (strength of recommendation: C)

What is the diagnostic approach to a 1-year-old with chronic cough?

Very few studies examine the evaluation of chronic cough among young children. Based on expert opinion, investigation of chronic cough should begin with a detailed history, physical examination, and chest radiograph (strength of recommendation [SOR]: C, expert opinion). Before pursuing additional studies, remove potential irritants from the patient's environment. Work-up for persisting cough should consider congenital anomalies and then be directed toward common causes of chronic cough like those seen in older children and adults, including postnasal drip syndrome, gastroesophageal reflux disease (GERD), and asthma (SOR: C)

How should you manage a depressed patient unresponsive to an SSRI?

The best approach among studied alternatives to manage a patient with treatment-resistant depression is not clear from the evidence. All of the options reviewed seem to have about a 25% to 30% success rate. Switching to other antidepressants or augmenting with non-antidepressant drugs has the best supporting evidence (strength of recommendation [SOR]: B). Adding additional antidepressants (SOR: B), using psychotherapy (SOR: B), and initiating electroconvulsive therapy (ECT) (SOR: C) are options

Should you treat a symptomatic patient by phone when his child has confirmed strep throat?

Although no studies specifically evaluate this question, treatment for Group A beta- hemolytic streptococcal (GABHS) pharyngitis without laboratory confirmation in the general population is not advisable (strength of recommendation [SOR]: C, based on consensus guidelines) due to poor diagnostic accuracy. When you suspect GABHS pharyngitis either clinically or epidemio-logically, confirm the diagnosis of pharyngitis by a laboratory test. Patients with a positive throat culture or a rapid antigen detection test should receive appropriate treatment with antimicrobial therapy (SOR: A, based on clinical trials)

En studie av et interkommunalt samarbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme i Rogaland

Master's thesis in Risk management and societal safetyHele verden opplever en markant økning i terror. Også i Europa har vi de senere årene opplevd flere dramatiske terroraksjoner. Stadig oftere hører vi begrepene radikalisering og voldelig ekstremisme i denne sammenheng. Terrorhandlingene 22. juli 2011 viste at heller ikke Norge er skjermet fra slike hendelser. NOU 2012:14, Rapport fra 22. juli-kommisjonen peker blant annet på manglende koordinering og samvirke mellom ulike etater. I 2014 la regjeringen frem en ny handlingsplan knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme. Planen kommer med anbefalinger om at man jobber bredt og tverrsektorielt med denne typen problemstillinger. På bakgrunn av dette tok Stavanger kommune initiativ til å etablere et samarbeid på tvers av kommunegrensene. Gruppen er i dag en interkommunal koordineringsgruppe bestående av de 6 kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Time og Rennesøy, samt lokalt politi og PST. Denne masteroppgaven søker å belyse hvordan koordineringsgruppen kan bidra til å skape en felles bevissthet i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Datagrunnlaget er utarbeidet på bakgrunn av intervjuer med gruppens medlemmer, studier av relevante dokumenter samt observasjoner. Oppgaven baserer seg på tre forskningsspørsmål tilknyttet temaene; 1) risiko og trussel, 2) relevante aktører, 3) informasjonsdeling. Mine drøftinger har fokus på begrepet «en ny normalitet» som diskuteres på bakgrunn av trusselbildet og informantenes risikoforståelse. Oppgaven søker å besvare om gruppens sammensetning er hensiktsmessig i forhold til gruppens formål. Den overordnede hensikten med koordineringsgruppen er å besitte en samlet ekspertise i forhold til arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Gruppas arbeid vil være avhengig av at man har en felles bevisthet i forhold til blant annet trusselbildet. For at gruppen skal ha sin berettigelse er det avgjørende å ha en god informasjonsflyt mellom koordineringsgruppen og kommunene. Da er det viktig at man har en intern enighet og at gruppens budskap er tydelig . Internt i gruppen er det ulike syn på hvorvidt gruppesammensetningen er hensiktsmessig, både med hensyn til relevante aktører og relevant kunnskap. Et annet funn er at det er forbedringspotensialer i den eksterne informasjonsflyten. Kommunene som deltar i gruppen ser ut til å ha noe ulikt syn på hvorvidt radikalisering og voldelig ekstremisme er en reell trussel. Det er derfor vanskelig å oppnå en felles bevissthet i gruppas arbeid.publishedVersio

Konseptet en militær helt: Forståelsen av konseptet «militær helt» i et militærpsykologisk perspektiv

Det går ikke en dag uten at begrepet helt blir brukt i media, men ofte i ulike kontekster. I de siste ti årene har sivile og sosiale helter blitt oftere omtalt, skrevet om og forsket på enn militære helter. Likevel kjenner alle, unge som gamle, historier om militære helter gjennom populærkultur, film og biografier. Men hvilken evidensbasert kunnskap fra internasjonal publisert forskning finnes om konseptet den militær helt? Dette var formålet med oppgaven å finne ut av. Jeg valgte derfor å gjennomføre en sonderende litteraturstudie som bidrar med oversikt og identifiserer forskningsbehov. Jeg avgrenset oppgaven til et militærpsykologisk perspektiv med vekt på personlighetspsykologi og sosialpsykologi og lagde en modell for å forstå konseptet. I modellen inngikk følgende seks sentrale tema: helt, risiko, offervilje, individuelle egenskaper, en sosial dimensjon og moralsk forankring. Den sivile og militære kontekst rammet inn modellen. Resultatene av litteratursøkene ble samlet i en tabell med 21 forskningsbidrag publisert i hovedsak i vel anerkjente internasjonale tidsskrifter. Generelt sett viser forskningen nødvendige personlighetstrekk og sosialpsykologiske faktorer som karakteriserer den militære helt. Den militære helt er ressurssterk, selvdisiplinert, risikovillig, lojal og en god leder i en gruppe med samhold. Det viste seg at litteraturstudien avdekket mange interessante bidrag innen den moralske forankring om mot, moral og verdier. Det er en militær ressurs at styrende verdier ligger i bunn og er en viktig brikke i oppbygging av den militære helt

Static Analysis of Composite Semi -Elliptical Leaf Spring

ABSTRACT: This project describes design and experimental analysis of composite leaf spring made of glass fiber reinforced polymer. The objective is to compare the load carrying capacity, stiffness and weight savings of composite leaf spring with that of steel leaf spring. The design constraints are stresses and deflections. The dimensions of an existing conventional steel leaf spring of a light commercial vehicle are taken. Same dimensions of conventional leaf spring are used to fabricate a composite multi leaf spring using E-Glass/Epoxy unidirectional laminates. Static analysis of 2-D model of conventional leaf spring is also performed using ANSYS 10 and compared with experimental results. Finite element analysis with full load on 3-D model of composite multi leaf spring is done using ANSYS 10 and the analytical results are compared with experimental results. Compared to steel spring, the composite leaf spring is found to have 67.35% lesser stress, 64.95% higher stiffness and 126.98% higher natural frequency than that of existing steel leaf spring. A weight reduction of 76.4% is achieved by using optimized composite leaf spring

Holdninger til taleflytvansker : Hvilke holdninger har ungdomsskolelærere til taleflytvansker?

Arbeidstittel: Holdninger til taleflytvansker Bakgrunn og hensikt med prosjektet: Taleflytvansker er et av emnene i studieretningen logopedi, som var vårt fordypningsfag i første år av dette 2-årige masterstudiet. Taleflytvansker, som består av stamming og løpsk tale, hadde ulikt fokus i vår pensumlitteratur. Det var hovedvekt på kunnskapsformidling av stamming, mens bare få sider var viet temaet løpsk tale. I praksisperioden innen taleflytvansker opplevde vi også å møte disse to vanskene i svært ulik grad. Vi møtte daglig klienter som stammet, men ingen med løpsk tale. Vårt møte med løpsk tale ble derfor gjennom en amerikansk film med intervjuer av personer med løpsk tale og deres logopeder. Både menneskene i filmen og de vi møtte daglig, fortalte at ungdomsskolealderen er utfordrende som elev med taleflytvansker og at lærere i svært stor grad er betydningsfulle. Elever med taleflytvansker kan ha behov for logoped. For at elevene skal kunne få et maksimalt utbytte av nødvendige logopediske tiltak, må lærerne legge til rette for at elevene skal kunne videreføre tiltakene i klassesituasjonen. Dette forutsettes av et trygt og godt læringsmiljø for elevene. Vi er av den oppfatning at læringsmiljøet for elever med taleflytvansker vil være avhengig av lærernes holdninger til vanskene. Holdninger elevene møter vil også være med på å danne grunnlaget for den videreutviklingen som menneske. Gode erfaringer fra skoletiden kan være med på å gi en solid ballast for livet som ligger foran dem. Å ha innsikt i hvilke holdninger ungdomsskolelærere har stamming og løpsk tale, og om det er ulike holdninger til vanskene, vil derfor være nyttig for oss som logopeder. Problemstiling: Hvilke holdninger har ungdomsskolelærere til taleflytvansker? - Har lærerne ulike holdninger til stamming og løpsk tale? - Hvilken betydning kan holdningene få for elever med taleflytvansker? Metode: Vi har arbeidet med problemstillingen vår gjennom en kvantitativ tilnærming. For innhenting av data har vi tatt i bruk den norske oversettelsen av the Public Opinion Survey of Human Attributes (POSHA). POSHA er et spørreskjema utarbeidet av Kenneth St. Louis (2009) og oversatt til norsk av Hilda Sønsterud, Ragnhild Rekve Heitmann, Helene Kvenseth og Kenneth St. Louis (2011). St. Louis koordinerer for tiden en multinasjonal studie med formål å måle offentlige holdninger til menneskelige karakteristikker, blant annet stamming og løpsk tale. Vårt masterprosjekt er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Hilda Sønsterud, ansatt i Statped, Bredtvet kompetansesenter. Hilda Sønsterud er ansvarlig for prosjekter på Østlandet som bidrar med informasjon til St. Louis. Sønsterud har inngått avtale med Universitetet i Oslo, som åpnet for at vi kunne gjennomføre vårt masterprosjekt som en del av det norske bidraget til den multinasjonale undersøkelsen. Vi har delt ut POSHA (Sønsterud et al., 2011) til 65 ungdomsskolelærere i fire kommuner i to ulike fylker i Norge. Det var i alt 39 lærere som valgte å svare på spørreskjemaet, og disse arbeidet ved fire forskjellige skoler. Det er informasjon om holdninger til stamming og løpsk tale, som er av interesse for vårt prosjekt. Dataene er lagt inn, bearbeidet og analysert i SPSS versjon 16.0. Resultat: Dette prosjektet kan si noe om våre informanters holdninger til stamming og løpsk tale. I forkant av undersøkelsen hadde vi en formening om at det kunne være noen ulike holdninger til de to vanskene. Begrunnelsen for dette er at vi er blitt gjort oppmerksomme på at det er en betydelig mindre kunnskaps- og informasjonsformidling om løpsk tale, enn om stamming. Ved å analysere og tolke svarene ungdomsskolelærerne har gitt, ser det ut til at de har nøytrale holdninger til både stamming og løpsk tale. Det er i liten grad forskjeller i holdningene. Vi ser for øvrig at lærerne generelt er mer usikre i sine oppfatninger av mennesker med løpsk tale, sammenlignet med stamming. Nøytrale holdninger vil kunne hindre at elever med taleflytvansker oppfatter seg selv negativt, i motsetning til om lærernes holdninger hadde vært negative. Lærernes holdninger vil påvirke de andre elevens holdninger. Dette kan igjen bety at læringsmiljøet, herunder også det psykososiale miljøet, ikke påvirkes negativt av lærerne. At lærerne er mer usikre i sine oppfatninger av mennesker med løpsk tale kan komme av at lærerne har mindre kjennskap til løpsk tale, og fordi elevene selv ofte ikke er klar over sin egen vanske. Dette kan føre til at elever med denne vansken ikke blir fanget opp og får den hjelpen de trenger

Utredning av muligheter for organisert kompostering

Mange bønder ønsker å finne gode metoder for å tilbakeføre organisk avfall fra produksjonen til dyrkingsjorda. NLR Øst har i samarbeid med NLR Viken og Grønn Forskning Oslofjorden utført en utredning for å finne gode løsninger for hvordan vi kan få til en organisert kompostering i praksis. Utredningsprosjektet har som mål å videreføre arbeidet som et større innovasjonsprosjekt