Laksvel - Standardisert operasjonell velferdsovervåking for laks i matfiskanlegg

Selv om oppdrettere og fiskehelsepersonell har undersøkt og dokumentert velferden til laksen har det ikke funnes noen standardisert måte å gjøre dette på. Denne protokollen er laget for å kunne brukes som en felles standard. Når en lager en standardisert protokoll for rutinemessig overvåking av fiskevelferd er det mange hensyn å ta, og disse kan til dels være motstridende. Protokollen bør bygge på solid kunnskap, slik at overvåkingen gir et så klart bilde av velferdsstatusen til fiskegruppen som mulig. Oppgitte grenseverdier for velferdspåvirkning bør være nøyaktige, og målinger og skåringer bør være nøyaktige, gjøres hyppig nok og i et stort nok omfang til at en kan dokumentere velferdsstatusen til hele populasjonen til enhver tid. Dette er imidlertid ikke mulig i praksis. For eksempel endres både miljøet og fisken sin fordeling kontinuerlig i tid og rom, og full kontroll på miljøet ville kreve urealistisk detaljerte miljømålinger. I tillegg vil det samme miljøet påvirke individer med ulik status ulikt. Målinger og skåringer må være såpass enkle å forstå og utføre at alle som bruker protokollen, etter litt opplæring, kan forventes å få tilsvarende resultater på samme fiskegruppe. Tidsbruken må også være gjennomførbar, både for oppdretter og for fisken som undersøkes slik at velferden sikres. Videre bør protokollen bygge på etablerte og gjenkjennelige metoder og rutiner, og ikke stride mot andre standarder eller pålegg. Denne protokollen bygger i stor grad på kunnskap beskrevet i Fishwell-håndboken1 og SWIM2, men også annen vitenskapelig litteratur, i tillegg til kunnskap og erfaringer fra fiskehelsetjenesten og utprøvinger som er gjennomført i Laksvel-prosjektet. Hovedmålet med arbeidet har vært å lage et system for standardisert operasjonell velferdsovervåking, det vil si at alle brukere måler og beskriver velferd på samme måte, og at overvåkingen er enkel og praktisk å gjennomføre. Vi har også så langt som mulig tatt hensyn til andre standarder som for eksempel Norsk Standard (NS 9417) og pålagte prosedyrer som Luseforskriften. Skåringsskjemaet for individbaserte indikatorer er utarbeidet med utgangspunkt i Fishwell-håndboken. Skårings-skjema har blitt testet ut gjentatte ganger på matfiskanlegg for laks i Hordaland, Trøndelag, Nordland og Troms. Etter hvert uttestingstilfelle har skjemaet blitt etterevaluert og svakheter og uklarheter forbedret. Det er laget en guide med forklaringer og bildeeksempler av hver skår for de ulike indikatorene til støtte ved skåring. Det anbefales at man har gått gjennom og blitt kjent med denne før en påbegynner skåring av fisk.publishedVersio

Laksvel - Standardisert operasjonell velferdsovervåking for laks i matfiskanlegg

Selv om oppdrettere og fiskehelsepersonell har undersøkt og dokumentert velferden til laksen har det ikke funnes noen standardisert måte å gjøre dette på. Denne protokollen er laget for å kunne brukes som en felles standard. Når en lager en standardisert protokoll for rutinemessig overvåking av fiskevelferd er det mange hensyn å ta, og disse kan til dels være motstridende. Protokollen bør bygge på solid kunnskap, slik at overvåkingen gir et så klart bilde av velferdsstatusen til fiskegruppen som mulig. Oppgitte grenseverdier for velferdspåvirkning bør være nøyaktige, og målinger og skåringer bør være nøyaktige, gjøres hyppig nok og i et stort nok omfang til at en kan dokumentere velferdsstatusen til hele populasjonen til enhver tid. Dette er imidlertid ikke mulig i praksis. For eksempel endres både miljøet og fisken sin fordeling kontinuerlig i tid og rom, og full kontroll på miljøet ville kreve urealistisk detaljerte miljømålinger. I tillegg vil det samme miljøet påvirke individer med ulik status ulikt. Målinger og skåringer må være såpass enkle å forstå og utføre at alle som bruker protokollen, etter litt opplæring, kan forventes å få tilsvarende resultater på samme fiskegruppe. Tidsbruken må også være gjennomførbar, både for oppdretter og for fisken som undersøkes slik at velferden sikres. Videre bør protokollen bygge på etablerte og gjenkjennelige metoder og rutiner, og ikke stride mot andre standarder eller pålegg. Denne protokollen bygger i stor grad på kunnskap beskrevet i Fishwell-håndboken og SWIM , men også annen vitenskapelig litteratur, i tillegg til kunnskap og erfaringer fra fiskehelsetjenesten og utprøvinger som er gjennomført i Laksvel-prosjektet. Hovedmålet med arbeidet har vært å lage et system for standardisert operasjonell velferdsovervåking, det vil si at alle brukere måler og beskriver velferd på samme måte, og at overvåkingen er enkel og praktisk å gjennomføre. Vi har også så langt som mulig tatt hensyn til andre standarder som for eksempel Norsk Standard (NS 9417) og pålagte prosedyrer som Luseforskriften. Skåringsskjemaet for individbaserte indikatorer er utarbeidet med utgangspunkt i Fishwell-håndboken. Skårings-skjema har blitt testet ut gjentatte ganger på matfiskanlegg for laks i Hordaland, Trøndelag, Nordland og Troms. Etter hvert uttestingstilfelle har skjemaet blitt etterevaluert og svakheter og uklarheter forbedret. Det er laget en guide med forklaringer og bildeeksempler av hver skår for de ulike indikatorene til støtte ved skåring. Det anbefales at man har gått gjennom og blitt kjent med denne før en påbegynner skåring av fis

Evaluation of the national surveillance system for point-prevalence of healthcare-associated infections in hospitals and in long-term care facilities for elderly in Norway, 2002-2008

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Since 2002, the Norwegian Institute of Public Health has invited all hospitals and long-term care facilities for elderly (LTCFs) to participate in two annual point-prevalence surveys covering the most frequent types of healthcare-associated infections (HAIs). In a comprehensive evaluation we assessed how well the system operates to meet its objectives.</p> <p>Methods</p> <p>Surveillance protocols and the national database were reviewed. Data managers at national level, infection control practitioners and ward personnel in hospitals as well as contact persons in LTCFs involved in prevalence data collection were surveyed.</p> <p>Results</p> <p>The evaluation showed that the system was structurally simple, flexible and accepted by the key partners. On average 87% of hospitals and 32% of LTCFs participated in 2004-2008; high level of data completeness was achieved. The data collected described trends in the prevalence of reportable HAIs in Norway and informed policy makers. Local results were used in hospitals to implement targeted infection control measures and to argue for more resources to a greater extent than in LTCFs. Both the use of simplified Centers for Disease Control and Prevention (CDC) definitions and validity of data seemed problematic as compliance with the standard methodology were reportedly low.</p> <p>Conclusions</p> <p>The surveillance system provides important information on selected HAIs in Norway. The system is overall functional and well-established in hospitals, however, requires active promotion in LTCFs. Validity of data needs to be controlled in the participating institutions before reporting to the national level.</p

To what degree are Norwegian parents aware of the relationship between meat consumption and greenhouse gases?

Background: Sustainability and health are high in both the national and global political agenda. Norway has committed to a 40 % reduction of greenhouse gases by 2030, compared to emissions in 1990. The United Nations Sustainable Development Goals accentuates the importance of sustainable food production and consumption, to battel climate change. Climate scientists have established the important effectiveness of eating less meat. As meat consumption is high in Norway, consumers may not be aware of this impact or their awareness may not translate into lower meat consumption. The objective of this study is to assess to what extent Norwegian parents are aware of the impact of meat consumption and greenhouse gas emissions. Method: Data from the Fruits and Vegetable Makes the Mark project from 2018 was used in the analysis (n=540). A cross-sectional survey was conducted, and parents of 6th and 7th graders in Hedmark and Telemark were asked to evaluate the effectiveness of different mitigation options that were either food-related or energy-related. They were also asked if they tried to eat less animal products for environmental reasons, and requested to report their weekly meat frequency intake in a food frequency questionnaire. Based on these data, analyses were conducted to asses how parents evaluate different mitigation options and if perceived effectiveness of eating less meat affects meat consumption frequency. Results: The results show that the study population perceives throwing away less food and recycling food waste are the most effective mitigation options for preventing global warming. The mean perceived effectiveness score of eating less meat as a mitigation option, was rated low compared to most of the other mitigation options and was in the bottom three. Perceived effect of eating less meat as a mitigation option was related to efforts to try to eat less animal food. A trend was seen in the linear regression analysis, with decreasing meat intake frequencies as effectiveness rating increased. Conclusion: Parents in this study are a bit hesitant to reduce meat consumption as a mitigation option. This is partly due to lack of knowledge, but consumer with knowledge about the relationship between meat consumption and GHG emissions, does not necessary try to eat less meat. Parents are thus not ready to make diet related choices based on climate mitigation

Teknologi og kunnskap ved livets begynnelse. Jordmorkompetanse og hverdagslæring

Fokus for denne masteroppgaven er jordmødres kompetanseutvikling i hverdagen, og deres forhold til teknologi. Vi har gjennom intervjuer av jordmødre og leger fått innblikk i deres tanker om jordmorkompetanse. Dette har gitt oss et innblikk i hva de mener er viktige faktorer for jordmødrenes kompetanseutvikling. Hva kjennetegner en dyktig jordmor? Holdningen den enkelte har til kompetanseutvikling og læring viser seg å være av stor betydning. En kjernekompetanse hos jordmødrene er evnen til å bygge en god relasjon med den fødende. Jordmødrene skal gi en trygg og god tjeneste til den fødende, barnet, og pårørende gjennom å utøve en kunnskapsbasert praksis. Vi har sett nærmere på hvilke faktorer jordmødrene mener er viktige for å bygge denne kunnskapen. Samhandling med teknologi har betydning for jordmors kompetanseutvikling. Våre informanter betrakter teknologi som et nødvendig hjelpemiddel, som noen ganger kan romme utfordringer. Vi har sett nærmere på hvordan teknologien preger jordmors praksis, og de dilemmaene teknologi kan ha for arbeidet med den normale fødselen. Å samarbeide godt med legene er viktig for jordmødrene. I akuttsituasjonen er samhandlingen mellom leger og jordmødre spesielt viktig. Fosterovervåkingen kan være avgjørende i de kritiske situasjonene. Barn dör när hjärtljuden feltolkas sto det med fete typer i Svenska Dagbladet 10. april i år. Artikkelen hevder at feiltolking av CTG har vært en faktor i 15 av 20 saker hvor barnet døde. CTG-møtet er en læringsarena for tolking av CTG, hvor deltagerne reflekterer over egen- og andres praksis. Vi ønsket å se nærmere på hvordan CTG-møtet påvirker jordmødrenes kompetanse, og samarbeidet med legene

Innsigelser etter plan- og bygningsloven

Oppdragsgiver for denne rapporten har vært Miljøverndepartementet. Oppdraget er del av en større satsing fra departementet på en gjennomgang av innsigelsesinstituttet i en tid med et spesielt bredt og politisk fokus på dette. Oppdraget er todelt. Den første delen har gått ut på å sette sammen materialet som finnes i KOSTRA om innsigelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven og analysere materialet samlet for årene 2004–2011, samt i relasjon til kommunale bakgrunnsvariabler. Del to består av fire ulike case (tre kommuner og en fylkeskommune) for å hente erfaringer med innsigelsessystemet slik det oppleves i praksis. Tilknyttet prosjekt InnsigPla

Deep Compartment Syndrome Without Myonecrosis: A Case Report on a Rare Complication of Sickle Cell Disease

Compartment syndrome is a rare manifestation of vaso-occlusive crisis, a serious complication of sickle cell disease (SCD), which is an inherited hemoglobinopathy. During a visit to Norway, an otherwise healthy, 20-year-old male from Ghana was admitted to Oslo University Hospital (Day 1) because of increasing pain in the hip and thighs that did not respond adequately to non-opioid painkillers. Despite initial treatment with intravenous fluids and opioids, his pain intensified. Careful clinical inspection supported by an MRI examination revealed focal, high-signal-intensity muscle edema of the anterior compartment of the thigh, almost exclusively limited to the vastus intermedius muscles. There were no MRI findings or blood biochemistry evidence for myonecrosis or rhabdomyolysis, and a diagnosis of deep compartment syndrome appeared to be the most likely explanation for his pain. We decided to continue with a conservative treatment approach, and the patient did not undergo a fasciotomy or blood transfusion therapy. On Day 7 after admission, his condition improved markedly, and he was discharged on Day 11 whereupon he returned to Ghana. This case is a reminder that, although rare, deep compartment syndrome can be a severe manifestation of vaso-occlusive crisis in SCD and should be considered in patients with severe, deep muscular pain in the absence of other explanatory factors

Evaluering Ren omsorg : nasjonal håndhygienekampanje gjennomført av Nasjonalt folkehelseinstitutt i samarbeid med landets sykehus og sykehjem utarbeidet

Denne rapporten er en gjennomgang av forberedelsene til, gjennomføring og oppsummering av den nasjonale håndhygienekampanjen Ren omsorg og Nasjonal veileder for håndhygiene

Shiga Toxin Regulates Its Entry in a Syk-dependent Manner

Shiga toxin (Stx) is composed of an A-moiety that inhibits protein synthesis after translocation into the cytosol, and a B-moiety that binds to Gb3 at the cell surface and mediates endocytosis of the toxin. After endocytosis, Stx is transported retrogradely to the endoplasmic reticulum, and then the A-fragment enters the cytosol. In this study, we have investigated whether toxin-induced signaling is involved in its entry. Stx was found to activate Syk and induce rapid tyrosine phosphorylation of several proteins, one protein being clathrin heavy chain. Toxin-induced clathrin phosphorylation required Syk activity, and in cells overexpressing Syk, a complex containing clathrin and Syk could be demonstrated. Depletion of Syk by small interfering RNA, expression of a dominant negative Syk mutant (Syk KD), or treatment with the Syk inhibitor piceatannol inhibited not only Stx-induced clathrin phosphorylation but also endocytosis of the toxin. Also, Golgi transport of Stx was inhibited under all these conditions. In conclusion, our data suggest that Stx regulates its entry into target cells