Bortvalg av videregående skole og mestringstro : En kvalitativ studie av unge jenter som har valgt å slutte på videregående skole

Masteroppgave psykisk helsearbeid ME504 - Universitetet i Agder 2017The projects background is a request from the University of Agder to look for reasons why some girls may choose to drop out of high school focusing on their relationship with their contact or main teacher. The purpose of this study is to explore what role self-efficacy has in the effort to increase the percentage of children an adolescents completing high school. It has been important to search for previous experiences to find out why their self-efficacy is at such a low level and if it can have affected their decision to drop out of high school. The issue is: ”which experiences can influence the decision of dropping out of high school?” The study has a qualitative, exploratory design with an inductive approach. The method I used for analyzing was a classic analysis model where the data from eight interviews was coded to look for spesific patterns. The theory used in this study is relational theory, social cognitive 2 theory and Abert Bandura´s self-efficacy theory. The findings in the study was not clear, but indicated that the girls had little self-efficacy. They had not mastered life to this point, and high school was no exception. It is concluded that early efforts in providing young people with self-efficacy will increase the graduation rate at high school. Keywords: Bandura, Social Cognitive Theory, self-efficacy, dropout, high schoo

«Jeg har aldri spurt om å kunne slutte selv». En kvalitativ studie av en gruppe jenters vei mot frafall i videregående skole

In this article we explore the school history of girls who are dropping out from upper secondary school, recorded with mental problems. The study has a qualitative, exploratory design with an inductive approach. Interviews were conducted with life-line method, with some supplemental questions. Most of the girls experience weak relations to both school-peers and teachers in primary school. Some of them are bullied and describe a school without capability to deal with the problems and work for an including school environment. When they reach upper secondary school they have a high absence rate and most of them are requested to terminate school, partly due to the risk of losing part of their statutory right to upper education. The findings are discussed in resilience- and bio-ecological perspectives

"Stillhet i samfunnet gir stillhet i skolen"- En kvalitativ studie av bruken av 22. juli i den videregående skolen.

Sammendrag Målet med denne masteroppgaven har vært å utforske bredden i undervisningen om 22.juli innen samfunnsfagene i den videregående skolen. Undersøkelsene har blitt gjort på tvers av fagene, da fokuset har vært hvordan man på ulike måter kunne bruke hendelsene i undervisningssammenheng. Problemstillingen jeg valgte å utforske var: Hvordan undervises det om 22. juli- terroren i samfunnsrelaterte fag i den videregående skolen? Grunnet problemstillingens relativt store bredde, valgte jeg å konkretisere den i fem mer konkrete forskningsspørsmål: I hvilket omfang benyttes 22. juli- tematikken? Hvilke narrativ velger lærerne å vektlegge og hvorfor? Hvilke undervisningsmetoder praktiseres og med hvilket formål? Hvordan kan vi forklare denne historiebruken? Hvilke konsekvenser kan dagens undervisningspraksis gi? Min studie baserer seg på kvalitative intervjudata, innsamlet høsten 2020 og beskriver situasjonen slik den var for en gruppe informanter i skjæringspunktet mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2020. Studien viser at det i løpet av de siste ti årene har skjedd endringer rundt hvilke elementer man snakker om og hvilke man legger lokk på i forbindelse med 22. juli. Fokuset er ikke lenger konsentrert rundt narrativer som demokrati-, kjærlighets-, mangfolds- og beredskapsfortellingene (Lenz 2018). Skolen har gått fra en opplevelse av konsensus, til en skole hvor narrativene nå i større grad er ulike. Samtidig ser vi at vi benytter en «communitarian silence» (Knudsen 2015) i forhold til de delene av tematikken som kan oppleves som problematiske, som et ledd i en eksistensiell historiebruk (Karlsson 2009). Denne studien viser at konsekvensene av denne praksisen blant annet er at «stillheten i samfunnet gir stillhet i skolen». Det norske samfunnet står på mange måter midt i en pågående rekonstruksjonsprosess av minnene tilknyttet terroren. Når det gjelder veien videre, peker studien på at det er nødvendig med et oppgjør med fortiden om man skal kunne legge den bak seg (Knudsen 2015:131). Det stilles spørsmål rundt hvilket ansvar skolen har i denne prosessen, og det pekes på at dette ansvaret må konkretiseres i læreplanene for den videregående skolen, om man skal sikre at dette er et tema elevene her skal lære om

"Stillhet i samfunnet gir stillhet i skolen"- En kvalitativ studie av bruken av 22. juli i den videregående skolen.

Sammendrag Målet med denne masteroppgaven har vært å utforske bredden i undervisningen om 22.juli innen samfunnsfagene i den videregående skolen. Undersøkelsene har blitt gjort på tvers av fagene, da fokuset har vært hvordan man på ulike måter kunne bruke hendelsene i undervisningssammenheng. Problemstillingen jeg valgte å utforske var: Hvordan undervises det om 22. juli- terroren i samfunnsrelaterte fag i den videregående skolen? Grunnet problemstillingens relativt store bredde, valgte jeg å konkretisere den i fem mer konkrete forskningsspørsmål: I hvilket omfang benyttes 22. juli- tematikken? Hvilke narrativ velger lærerne å vektlegge og hvorfor? Hvilke undervisningsmetoder praktiseres og med hvilket formål? Hvordan kan vi forklare denne historiebruken? Hvilke konsekvenser kan dagens undervisningspraksis gi? Min studie baserer seg på kvalitative intervjudata, innsamlet høsten 2020 og beskriver situasjonen slik den var for en gruppe informanter i skjæringspunktet mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2020. Studien viser at det i løpet av de siste ti årene har skjedd endringer rundt hvilke elementer man snakker om og hvilke man legger lokk på i forbindelse med 22. juli. Fokuset er ikke lenger konsentrert rundt narrativer som demokrati-, kjærlighets-, mangfolds- og beredskapsfortellingene (Lenz 2018). Skolen har gått fra en opplevelse av konsensus, til en skole hvor narrativene nå i større grad er ulike. Samtidig ser vi at vi benytter en «communitarian silence» (Knudsen 2015) i forhold til de delene av tematikken som kan oppleves som problematiske, som et ledd i en eksistensiell historiebruk (Karlsson 2009). Denne studien viser at konsekvensene av denne praksisen blant annet er at «stillheten i samfunnet gir stillhet i skolen». Det norske samfunnet står på mange måter midt i en pågående rekonstruksjonsprosess av minnene tilknyttet terroren. Når det gjelder veien videre, peker studien på at det er nødvendig med et oppgjør med fortiden om man skal kunne legge den bak seg (Knudsen 2015:131). Det stilles spørsmål rundt hvilket ansvar skolen har i denne prosessen, og det pekes på at dette ansvaret må konkretiseres i læreplanene for den videregående skolen, om man skal sikre at dette er et tema elevene her skal lære om.2021-09-03T16:34:14

Hvilke brannsikringstiltak har størst betydning for personsikkerheten i branners tidlige fase? En kartlegging og drøfting av tiltak i risikoklasse 6

Prosjektet er et litteraturstudium i temaet brann og brannsikkerhet, med drøfting av ulike tiltak som har betydning for personsikkerheten i branners tidlige fase i risikoklasse 6. De virksomhetene/byggene som rapporten ser på er pleieinstitusjoner (sykehjem) og overnattingsvirksomheter (hoteller). Branner tar årlig livet av omtrent 66 personer i Norge. Statistikker viser at tallet på antall døde per dødsbrann ligger på 1:1. Selv om det har vært et fravær av storbranner i risikoklasse 6 (61 døde totalt i de aktuelle virksomhetene de siste 25 år), forekommer det et stort antall branntilløp (2307 registrerte i de samme virksomhetene de siste 25 år). Ulike brannsikringstiltak blir iverksatt for å øke sikkerhetsmarginen (= tilgjengelig rømningstid minus nødvendig rømningstid) ved rømning og evakuering, samt skape omgivelser og betingelser som fremmer brann- og røykspredning minst mulig. Blant annet dører og tette barrierer/brannceller ble funnet som sentrale passive brannsikringstiltak. Av de aktive brannsikringstiltakene har automatiske slokkeanlegg vist seg å være en essensiell faktor for å slukke brann i tidlig fase/utviklingsfase. Organisatoriske tiltak som internkontroll med tilhørende teoretisk og praktisk opplæring av ansatte/personal spiller en sentral rolle for personsikkerheten til beboere. Den totale brannsikkerheten i et bygg uttrykkes som en sum av tiltakene som er iverksatt, men forutsetter kontinuerlig vedlikehold og bevisstgjøring

Fire safety measures for personal safety

Prosjektet er et litteraturstudium i temaet brann og brannsikkerhet, med drøfting av ulike tiltak som har betydning for personsikkerheten i branners tidlige fase i risikoklasse 6. De virksomhetene/byggene som rapporten ser på er pleieinstitusjoner (sykehjem) og overnattingsvirksomheter (hoteller). Branner tar årlig livet av omtrent 66 personer i Norge. Statistikker viser at tallet på antall døde per dødsbrann ligger på 1:1. Selv om det har vært et fravær av storbranner i risikoklasse 6 (61 døde totalt i de aktuelle virksomhetene de siste 25 år), forekommer det et stort antall branntilløp (2307 registrerte i de samme virksomhetene de siste 25 år). Ulike brannsikringstiltak blir iverksatt for å øke sikkerhetsmarginen (= tilgjengelig rømningstid minus nødvendig rømningstid) ved rømning og evakuering, samt skape omgivelser og betingelser som fremmer brann- og røykspredning minst mulig. Blant annet dører og tette barrierer/brannceller ble funnet som sentrale passive brannsikringstiltak. Av de aktive brannsikringstiltakene har automatiske slokkeanlegg vist seg å være en essensiell faktor for å slukke brann i tidlig fase/utviklingsfase. Organisatoriske tiltak som internkontroll med tilhørende teoretisk og praktisk opplæring av ansatte/personal spiller en sentral rolle for personsikkerheten til beboere. Den totale brannsikkerheten i et bygg uttrykkes som en sum av tiltakene som er iverksatt, men forutsetter kontinuerlig vedlikehold og bevisstgjøring

Mutation analysis by deep sequencing of pancreatic juice from patients with pancreatic ductal adenocarcinoma

Background Reliable methods are needed to identify patients with early-stage cancer or high-grade precancerous lesions in the pancreas. Analysis of pancreatic juice to detect somatic mutations could represent one such approach. Here we investigated the concordance between mutations found in the primary tumor and pancreatic juice from the same patient. Methods Amplicon-based targeted deep sequencing was performed on samples from 21 patients with pancreatic ductal adenocarcinoma (PDAC) who had undergone Whipple’s operation. Mutation profiles were determined in formalin-fixed sections of the primary tumor and in pancreatic juice sampled from the main pancreatic duct during surgery. Results Using a cut-off of 3% for variant allele frequency, KRAS mutations were detected in 20/21 primary tumors (95%) and in 15/21 (71%) juice samples. When also considering low-frequency variants, KRAS mutations were found in 20/21 juice samples. Most juice samples exhibited multiple KRAS variants not seen in the primary tumor, and only in 11 cases (52%) did the most abundant variant of the juice correspond to the KRAS mutation detected in the tumor. TP53 mutations were found in 16 tumors (76%) and six juice samples (29%). Among the positive juice samples, only one exhibited more than a single TP53 mutation. Detection of both KRAS and TP53 mutations was fully concordant in the primary tumor and juice sample in 7/21 cases (33%). Conclusions Pancreatic juice from PDAC patients is rich in KRAS mutations often not seen in the primary tumor and possibly reflecting precancerous lesions in other regions of the pancreas. The inclusion of TP53 mutation detection and additional markers must therefore be considered for fully exploiting the clinical potential of pancreatic juice samples in early cancer detection

Mutation analysis by deep sequencing of pancreatic juice from patients with pancreatic ductal adenocarcinoma

Abstract Background Reliable methods are needed to identify patients with early-stage cancer or high-grade precancerous lesions in the pancreas. Analysis of pancreatic juice to detect somatic mutations could represent one such approach. Here we investigated the concordance between mutations found in the primary tumor and pancreatic juice from the same patient. Methods Amplicon-based targeted deep sequencing was performed on samples from 21 patients with pancreatic ductal adenocarcinoma (PDAC) who had undergone Whipple’s operation. Mutation profiles were determined in formalin-fixed sections of the primary tumor and in pancreatic juice sampled from the main pancreatic duct during surgery. Results Using a cut-off of 3% for variant allele frequency, KRAS mutations were detected in 20/21 primary tumors (95%) and in 15/21 (71%) juice samples. When also considering low-frequency variants, KRAS mutations were found in 20/21 juice samples. Most juice samples exhibited multiple KRAS variants not seen in the primary tumor, and only in 11 cases (52%) did the most abundant variant of the juice correspond to the KRAS mutation detected in the tumor. TP53 mutations were found in 16 tumors (76%) and six juice samples (29%). Among the positive juice samples, only one exhibited more than a single TP53 mutation. Detection of both KRAS and TP53 mutations was fully concordant in the primary tumor and juice sample in 7/21 cases (33%). Conclusions Pancreatic juice from PDAC patients is rich in KRAS mutations often not seen in the primary tumor and possibly reflecting precancerous lesions in other regions of the pancreas. The inclusion of TP53 mutation detection and additional markers must therefore be considered for fully exploiting the clinical potential of pancreatic juice samples in early cancer detection