Quality Investing in the Nordics : An empirical analysis of the QMJ factor in the Nordic countries, excluding Iceland

This master thesis provides empirical evidence that quality investing in the Nordics, excluding Iceland, produces abnormal returns. Even though investors are willing to pay a premium for quality, the QMJ factor introduced by Asness, Frazzini, and Pedersen (2013) generates abnormal returns for Nordic countries. As we examine the QMJ factor by the individual country and the Nordics as a region, we find that the QMJ generates positive returns across all countries when having a sufficiently large investment universe. Our results suggest that high-quality firms generate higher returns than low-quality firms while being less risky, confirming the existence of the quality puzzle in the Nordics.nhhma

Kapitalstruktur i norsknoterte oljeserviceselskaper : en empirisk studie av påvirkningsfaktorer i perioden 2000-2015

Målet med denne masterutredningen er å gi innsikt i underliggende faktorer for kapitalstruktur i norsknoterte oljeserviceselskaper. Utredningen etterstreber å gi et helhetlig bilde av selskapenes finansieringsatferd ved å inkludere både selskapsspesifikke og makroøkonomiske faktorer i den kvantitative tilnærmingen. I motsetning til andre tradisjonelle næringer i Norge er oljeservicebransjen utelatt i forskning tilknyttet kapitalstruktur. Samtidig er studier som undersøker både selskapsspesifikke og makroøkonomiske forhold underrepresentert i empirien. Med utgangspunkt i 65 oljeserviceselskaper avdekket vi både interessante og oppsiktsvekkende funn. Vi identifiserte fire selskapsspesifikke kjernefaktorer hvor fortegn og signifikansnivå forble konsistente, uavhengig av anvendte regresjonsmodeller. De fire kjernefaktorene og tilhørende påvirkning på gjeldsandel er; Materielle Eiendeler (+), Lønnsomhet (-), Størrelse (+) og Risiko (-). Kjernefaktorene kan sies å være karakteristiske særtrekk ved oljeservicebransjen de siste 15 årene. Det er interessant at resultatene avdekker at disse særtrekkene også har vært bestemmende for kapitalstrukturen til oljeserviceselskapene. Med utgangspunkt i tre anerkjente kapitalstrukturteorier undersøker vi hvordan teoriene egner seg til å forklare observert kapitalstruktur i norsknoterte oljeserviceselskaper. Ingen av teoriene kan sies å være helt i tråd med oppnådde resultater. Trade-Off er imidlertid den teorien som best forklarer avdekket finansieringsatferd i norsknoterte oljeserviceselskaper, og dominerer således Pecking-Order og Market Timing. Det er videre verdt å merke seg at utredningens konklusjoner er upåvirket av valget mellom bokført- og markedsbasert gjeldsandel. Regresjonsmodellene oppnår lite ekstra forklaringskraft ved å inkludere makroøkonomiske variabler. Det avdekkes imidlertid to interessante makroøkonomiske faktorer, som gir indikasjoner på at gjeldsandelen i oljeserviceselskapene er prosyklisk. Makroøkonomiske funn indikerer at gjeldsandelen øker i takt med oljepris og forventningen om fremtidig vekst i norsk økonomi. Det faktum at oljepris og gjeldsandel har en positiv sammenheng er særdeles interessant, med tanke på de sykliske forholdene oljeservicebransjen opererer under. Utredningen som helhet gir en god innsikt i dynamikken rundt kapitalstruktur i ulike selskap og nyttig kunnskap om oljeservicebransjen.nhhma

Coping with external stressors in handball and football elite refereeing: The relationship with referee efficacy

This study investigated the association between referee efficacy and self-reported coping with external stressors among elite handball and football referees. The participants were 224 Norwegian elite referees of handball (n = 111, m age = 35.3 years, 13.5% females) and football (113, m age = 30.8 years, 8% females) who had been referees for an average of 14.4 years (sd = 7.77 years; min: 4, max: 37) and a referee at the present level for 6.8 years (sd = 6.20 years, min: 1, max: 32). Referee self-efficacy was measured using the Norwegian version of the Referee Self-Efficacy Scale. Self-reported coping with external stressors was measured using responses to statements related to the referee’s self-perceived decision-making process in the presence of several sources of external stressors. Referee self-efficacy was positively associated with coping with external stressors (b = .24 (se = .11), p = .021). Football referees reported higher levels of coping with external stressors (b = .28 (se = .08), p = .001) than handball referees, and the number of years of elite refereeing was positively related to coping with external stressors. The findings provide evidence of a positive relationship between referee efficacy and coping with external stressors when making decisions.   Keywords: Referee Self-Efficacy Scale, decision-making, social pressure, team sport referee

Coping with external stressors in handball and football elite refereeing: The relationship with referee efficacy

This study investigated the association between referee efficacy and self-reported coping with external stressors among elite handball and football referees. The participants were 224 Norwegian elite referees of handball (n = 111, m age = 35.3 years, 13.5% females) and football (113, m age = 30.8 years, 8% females) who had been referees for an average of 14.4 years (sd = 7.77 years; min: 4, max: 37) and a referee at the present level for 6.8 years (sd = 6.20 years, min: 1, max: 32). Referee self-efficacy was measured using the Norwegian version of the Referee Self-Efficacy Scale. Self-reported coping with external stressors was measured using responses to statements related to the referee’s self-perceived decision-making process in the presence of several sources of external stressors. Referee self-efficacy was positively associated with coping with external stressors (b = .24 (se = .11), p = .021). Football referees reported higher levels of coping with external stressors (b = .28 (se = .08), p = .001) than handball referees, and the number of years of elite refereeing was positively related to coping with external stressors. The findings provide evidence of a positive relationship between referee efficacy and coping with external stressors when making decisions. Keywords: Referee Self-Efficacy Scale, decision-making, social pressure, team sport refereespublishedVersio

Samarbeid mellom kommunale avfallsselskaper og eierkommuner

Forurensningsloven § 30 plasserer ansvaret for innsamling av husholdningsavfall på kommunene i Norge. Den praktiske gjennomføringen av dette tjenestetilbudet gjennomføres enten av kommunene selv, eller ved deltakelse og eierskap i et interkommunalt selskap. Denne masteroppgaven har de interkommunale avfallsselskapene som utgangspunkt, og ikke kommuner som håndterer avfall i egenregi. I takt med samfunnsutviklingen og stadig nye krav og føringer for både innsamling og håndtering av avfall, har mange interkommunale avfallsselskaper utviklet seg fra å være tradisjonelle innsamlere til å bli innovative samfunnsaktører. I det bør det ligge et potensiale for mer samarbeid og innovasjon også i relasjonen mellom eierkommune og selskap. Denne oppgaven undersøker hvilke mekanismer som må på plass for å styrke dette samarbeidet slik at aktørene i fellesskap kan samstyre og utvikle avfallsfeltet videre. Samtidig vil denne masteroppgaven rette søkelyset på hva de interkommunale avfallsselskapene kan bidra med for å tilrettelegge for implementering av FNs bærekraftsmål og sirkulære løsninger, i samarbeid med og på vegne av sine eierkommuner. Oppgaven forsøker derfor å tegne et bilde og en rød tråd, der oppgaven først undersøker hvilke mekanismer som «må til» for å styrke samarbeidet mellom eierkommuner og interkommunale avfallsselskap, og deretter drøfte hva effekten av styrket samarbeid kan være. Oppgaven fokuserer på planlegging og tilrettelegging for bærekraft som effekter av økt samarbeid, men først drøftes betydningen av mekanismer som blant annet reformer, tillit, uformelle møter og den positive effekten av at eierkommunene nå virker å involvere seg mer i avfallsrelaterte spørsmål enn tidligere. I tråd med kommunenes ansvar for innsamling av husholdningsavfall, jf. Forurensningsloven § 30 tar denne oppgaven utgangspunkt i at et slikt delt ansvar mellom den som bestiller og den som utfører er positivt både for innovasjon og samfunnsutviklingen for øvrig – samtidig som det styrker samarbeidsrelasjonen. Funnene i oppgaven tyder på at samarbeid i «kryssfunksjonelle team» i styringsnettverk og partnerskap, som møtes i uformelle møter for å samstyre – både i planlegging av avfallsinfrastruktur og tilrettelegging for bærekraft – er med på å styrke implementering. Funnene tyder samtidig på at slike nettverk og samarbeidsarenaer er avhengig av også andre mekanismer, som en slags forutsetning for samarbeid. Det kan blant annet være riktig organisering av de interkommunale avfallsselskapene, tillit til selskapet og øverste leders rolle i funksjonen som tillitskaper mellom organisasjonene – i denne horisontale samordningen.The polution act, paragraph 30, places the responsibility for collection of household waste on the municipalities in Norway. The practical implementation of this service offer is carried out either by the municipality itself, or by participation and ownership in an inter-municipal company. This master`s thesis angles the intermunicipal waste-companies, and not municipalities which handles waste collection in-house. In line with the societal development and constantly new requirements and guidelines for both waste-collection and handling of waste, many intermunicipal waste-companies has developed from being just collectors of waste, to also becoming innovative social actors. In this, there should be potential for more collaboration and innovation in the relation of the actors. This master`s thesis investigates which mechanisms which need to be in place too strenghten this collaboration so that the actors together can govern and further develop future waste-management. At the same time this master`s thesis will investigate how the intermunicipality waste-companies can facilitate implementation of the UN`s sustainability goals and circular solutions, in collaboration with and on behalf of their owners. This master`s thesis therefor first investigate which mechanisms are needed to strengthen the cooperation between owner-municipalities and intermunicipality waste-companies, and then discuss what the effect of strengthened cooperation can be. The thesis focus on planning and facilitation of the UN`s sustainability goals as effects of increased cooperation, but first the importance of mechanisms is discussed, such as reforms, trust, informal meetings and the positive effect of the owner municipalities now seem to get more involved in waste-related issues than before. In line with the municipalities' responsibility for the collection of household waste, this task is based on the fact that such a shared responsibility between the person who orders and the person who performs is positive both for innovation and social development in general – and at the same time it also strengthens the cooperative relationship between the actors. The findings in the thesis indicate that such "cross-functional teams" in management networks and partnerships, which meet in informal meetings to co-manage - both in planning waste infrastructure and facilitating sustainability - help to strengthen implementation. The findings also indicate that such networks and collaboration arenas also depend on other mechanisms, as a kind of prerequisite for collaboration. Organization of the inter-municipal waste companies, trust in the company and the role of the top manager in the function of building trust between the organizations is discussed - in a horizontal co-management coordination

Globalisering og integrasjon som teoretisk utfordring – INGOer som empirisk illustrasjon

Hensikten med denne artikkelen er å belyse hvordan globalisering som sosialt fenomen utfordrer og innarbeides i den sosiologiske teoridannelsen. Spesielt rettes fokuset mot hvordan globaliseringsprosesser aktualiserer en refortolkning av sosiologiens grunntema, nemlig ordensproblemet. Hvordan tematiseres og begrepsfestes integrasjon i et samfunn som nå kanskje omfavner hele kloden? Når en har verdenssamfunnet som gjenstandsområde, må det utvikles erkjennelsesmessige kategorier som gjør det mulig å reflektere over ontologiske kjennetegn ved, nettopp, verdenssamfunnet. Imidlertid viser det seg å være utfordrende å gi en overbevisende argumentasjon for hvordan verdenssamfunnet henger sammen ved å benytte tradisjonelle sosiologiske begreper. Gjennom en teoretisk diskusjon vil jeg først forsøke å avdekke grunnen til at store deler av sosiologien ikke evner å forklare hvordan et fremvoksende verdenssamfunn i økende grad fremstår som et fellesskap. Deretter vil jeg foreslå at vi nå ser konturene av et verdensomspennende felleskap, forstått som dannelsen av et system rundt forventninger om kollektiv handling for å løse felles problemer. Som ledd i denne argumentasjonen vil jeg trekke frem INGOer (International Non-Governmental Organizations) som spesielt viktige for å utvikle en gryende form for global integrasjon. ENGELSK ABSTRACT: Leif Martin Haugen: Globalization and Integration as a Theoretical Challenge – INGOs as an Empirical Illustration The purpose of this article is to illustrate how globalization as a social phenomenon challenges and is incorporated in sociological theory. Specifically, I will focus on how globalization processes actualize a reinterpretation of the fundamental theme of sociology – the problem of order. How can integration be conceptualized in a society that now embraces the whole planet? When the object of analysis is world society, concepts must be developed that make it possible to reflect on the ontological characteristics of this society. However, it turns out to be a challenge to provide a convincing description of how world society is integrated by means of traditional sociological insights. I attempt to unfold why sociology is having difficulties explaining how an emerging world society appears as a community. I argue that we can now observe the outline of a worldwide community understood as a system that develops around expectations of collective actions to solve common problems. I illustrate this argument with an analysis of so-called INGOs (International Non-Governmental Organizations) which are particularly important for developing a nascent form of global integration. Key words: Sociology, globalization, integration, INGOs, world society

Downstream logistics optimization at EWOS Norway

The Norwegian company EWOS AS produces fish feed for the salmon farming industry, supplying approximately 300 customers spread along the coast of Norway. The feed is produced at three factory locations and distributed by a fleet of 10 dedicated vessels. The high seasonality of the demand and the large number of customers make the distribution planning a substantial challenge. EWOS handles it by operating a system of mostly fixed routes with decentralized planning at each factory. The distribution can be described as a multi-depot vehicle routing problem with time windows, multiple vehicle usage, inter-depot routes, heterogeneous fleet and a rolling horizon. The paper presents a mathematical model for this problem, which is solved by heuristics and meta heuristics. Based on detailed historical data collected by EWOS during the autumn of 2010, the model has proposed a dynamic set of routes with a significant reduction of travelled distance - close to 30% - and an increase of average vessel fill-rate - from 60% up to 95%. This implies a substantial fuel saving, with a positive environmental impact, and also a potential for downscaling the fleet, with additional considerable cost savings for the company.publishedVersio