Fra tall til tiltak: Bruk av kostnadsog aktivitetsdata i helseforetak

Denne masteroppgaven studerer hvordan kostnads- og aktivitetsdata, herunder KPP, kan benyttes for å effektivisere driften av norske helseforetak. Helseforetak er pålagt å rapportere KPP-data til staten, men utviklingen og implementeringen av KPP er drevet av helseforetakenes egne behov. Dette gjør at KPP-verktøyet brukes ulikt i helseforetakene. Med utgangspunkt i det besvarer vi problemstillingen: Hvordan kan bruk av kostnads- og aktivitetsdata øke effektiviteten i helseforetak? For å besvare problemstillingen er det gjort en casestudie av Sykehuset i Vestfold. Problemstillingen er delt inn i to forskningsspørsmål. Første forskningsspørsmål fokuserer på hvordan kostnads- og aktivitetsdata kan brukes til intern styring. Andre forskningsspørsmål studerer hvordan samspillet mellom fagområdene økonomi og medisin kan påvirke bruk av kostnads- og aktivitetsdata. Studien viser at kostnads- og aktivitetsdata ved Sykehuset i Vestfold benyttes som diagnoseverktøy for å identifisere avvik. For å kunne formilde informasjon om avvikene indikerer våre funn at det er viktig at ansatte i økonomi- og analyseseksjonen har god dialog med klinikere for å skape tillit og legitimitet. Videre viser studien at det er klinikere som iverksetter tiltak basert på avvikene. Ved at tiltak iverksettes indikerer studien at det i enkelte tilfeller settes grenser for hvilke behandlinger som skal, og ikke skal, utføres. For at klinikere skal få en dypere forståelse for hvorfor avvikene kan kreve tiltak, viser studien at det er sentralt å oversette kvantitativ informasjon fra kostnads- og aktivitetsdata til informasjon som oppleves relevant for klinikere. Videre finner vi at samarbeid og interaksjon på tvers av profesjoner fremstår som et viktig element for å identifisere avvik og iverksette tiltak. I tillegg indikerer våre funn at kostnads- og aktivitetsdata benyttes som en brobygger mellom økonomi og medisin. Begge fagområder fokuserer på behandlingskvalitet, og data kan benyttes for både å forbedre kvaliteten og økonomien til et helseforetak. På denne måten kan data bidra til forbedring av medisinske prosesser og effektivisering i helseforetaket. KPP fordeler ikke kostnader for ledig kapasitet, slik som prinsippene i ABC tilsier, og det er kritisert hvorvidt dette reduserer nøyaktigheten. Studien viser imidlertid at nøyaktigheten i kalkylen ikke er avgjørende for effektivisering, men hvilken informasjon og hvordan den kommuniseres fra økonomi til klinikere.nhhma

Kunnskapsdeling i permanente og midlertidige team

Sammendrag Tema og problemstilling Dette er en komparativ casestudie med fokus på hvordan organisasjonskultur kan påvirke kunnskapsdeling i team. Dette er videre avgrenset til å omhandle hvordan maktforskjeller og psykologisk trygghet kan påvirke kunnskapsdeling, med fokus på de ansattes opplevelse av dette. Studien er gjennomført i økonomi- og revisjonsavdelingene i Grant Thornton, som henholdsvis arbeider i midlertidige og permanente teamstrukturer. Teamstrukturene, samt ulike bransjespesifikke faktorer har dermed vært et naturlig skille mellom casene og utgangspunktet for denne komparative casestudien. Kunnskapsdeling er en avgjørende konkurransefordel for organisasjoner, da det bidrar til effektivitet, utvikling og ny, felles kunnskap (Srivastava et al., 2006; Wang & Noe, 2010). Samtidig er teamarbeid en voksende trend, som viser seg å være hensiktsmessig i dagens dynamiske, uforutsigbare og komplekse samfunn. Dette ved at teamarbeid kan medføre større tilpasningsevne, produktivitet og kreativitet enn en person kan oppnå alene (Afflerbach, 2020; Deloitte, 2019; Edmondson, 2003, 2019). Teamarbeid kan struktureres svært ulikt, blant annet som følge av tidsmessige begrensninger. Midlertidige team er gjerne samlet for å utføre en bestemt oppgave innen en begrenset tidsramme, denne formen for team er blitt mer utbredt i dagens arbeid- og organisasjonssettinger (Dalal et al., 2017; Hyllengren et al., 2011; Lv & Feng, 2020). Permanente team derimot, kjennetegnes ved at de er fortsettende, langvarige og permanente. Dette blir gjerne sett på som den tradisjonelle måten å strukturere teamarbeid på (Cohen & Bailey, 1997). Psykologisk trygghet blir av Edmondson (2019) blant annet definert som en opplevelse av rom for å gjøre feil og ta risikofylte handlinger, samt trygghet til å spørre om hjelp og gjensidig avhengighet mellom teammedlemmer. Det blir gjerne omtalt som en kritisk betydning på teamets resultater, som følge av at teamarbeid stiller krav om å integreres i hverandres perspektiver samt dele informasjon og ideer med hverandre for å oppnå ønsket resultat (Bunderson & Boumgarden, 2010; Edmondson & Lei, 2014) og dermed påvirke kunnskapsdelingsaktiviteter mellom teammedlemmene (Bai et al., 2016; Carmeli et al., 2009; Mittal & Dhar, 2015). Videre er det diskutert i litteraturen hvordan personer med makt kan påvirke kunnskapsdelingsaktiviteter. Dette fremkommer som svært relevant da personer med makt kan tilrettelegge for kunnskapsdelingsaktiviteter ved å påvirke personers tro, holdninger og handlemåter (Hill, 2016; Hislop et al., 2018; Wang & Noe, 2010). Teamprosesser kan dermed være ineffektive som følge av mangel på opplevd psykologisk trygghet i teamet, som eksempelvis kan oppstå som følge av utfordringer knyttet til maktforskjeller mellom teammedlemmene (Edmondson, 2019; He et al., 2014; Srivastava et al., 2006; Wang & Noe, 2010). Dermed gir litteraturen grunnlag for å anta at maktforskjeller og psykologisk trygghet kan påvirke kunnskapsdelingsaktiviteter i team. Vi har dermed i denne studien undersøkt dette ytterligere relatert til teammedlemmenes oppleves av disse påvirkningene. Dette med utgangspunkt i følgende problemstilling: På hvilke måter opplever ansatte at psykologisk trygghet og maktforskjeller påvirker kunnskapsdeling i midlertidige og permanente team? Samt forskningsspørsmålet: Finnes det sammenheng mellom maktforskjeller og psykologisk trygghet innad i de ulike teamene? Metode Med problemstillingen og tilhørende forskningsspørsmål som forutsetning, har vi benyttet kvalitative dybdeintervjuer av 22 informanter som innsamlingsmetode. Informantene arbeider i permanente og midlertidige teamstrukturer og informantene er valgt ut delvis strategisk. Dette da vi ønsket informanter fra begge avdelingene (teamstrukturene), samt oversikt over informantenes ansiennitet (0-5 år og 6-50 år), med utgangspunkt i variabelen som omhandler maktforskjeller. Videre har vi benyttet en tematisk analyse som utgangspunkt for å analysere og sammenligne datamaterialet fra de ulike casene. Resultater og konklusjon Funnene indikerer i samsvar med litteraturen at psykologisk trygghet og maktforskjeller kan ha innvirkning på kunnskapsdelingsaktiviteter innad i begge teamstrukturene. Studien tyder ikke på hvorvidt en av formene for strukturering av team er mer fordelaktig enn den andre i tilrettelegging for opplevelse av psykologisk trygghet. Analysen illustrerer at teammedlemmer innenfor begge teamstrukturene opplever at det er rom for å gjøre feil og spørre om hjelp. Vi ser gjennom analysen at teammedlemmene i de midlertidige teamene, i større grad enn teammedlemmene i de permanente teamene, opplever en sterk form gjensidig avhengighet og at kunnskapen deres blir verdsatt. Samtidig fremkommer det funn som indikerer at det er større variasjon innad i de ulike midlertidige teamene i opplevelse av psykologisk trygghet og hvorvidt dette påvirker kunnskapsdeling. Dette grunnet stadig rullering, tidsmessige begrensinger og er personavhengige faktorer, som følge av at teammedlemmene i de midlertidige teamene må forholde seg til flere ulike team og teamsammensetninger i det dagligdagse arbeidet. Videre indikerer funnene at maktforskjellene er noe mer fremtredende i midlertidige team. Dette oppleves i utgangspunktet som følge av at ulike maktnivåer er spesifikt tilknyttet til ulike arbeidsoppgaver. Kunnskapsdeling via «tjenestevei» illustreres innad i begge teamene, spesielt fremtredende i de midlertidige teamene. Dette ved at det teammedlemmer oppfordres til å søke kunnskap hos teammedlemmer på samme maktnivå, før de eventuelt spør teammedlemmer med mer makt. Dataanalysen illustrerer at dette kan hemme kunnskapsdeling ved at enkelte opplever at dette hindrer de fra å søke kunnskap hos teammedlemmer med mer erfaring. Samtidig illustrerer analysen at dette medfører effektiv og hyppig kunnskapsdeling mellom teammedlemmer med lavere makt, noe som kan medføre økt kunnskap. Funnene indikerer at maktforskjellene har en betryggende og kontrollerende effekt, som videre oppleves som positiv for enkelte kunnskapsdelingsaktiviteter. Samtidig ser vi at teammedlemmer med mye makt innad i midlertidige team har en tendens til å gjøre seg noe utilgjengelige, noe som virker hemmende på arbeidet og kunnskapsdelingen. Oppsummert antyder resultatene at maktforskjeller påvirker kunnskapsdelingen i teamene, dette i noe større grad i de midlertidige teamene. Avslutningsvis for å belyse forskningsspørsmålet, fremkommer det i begge teamstrukturene at maktforskjeller kan påvirke opplevelsen av psykologisk trygghet innad i de ulike teamene. Dette ved at teammedlemmer fra høyere maktnivå har innvirkning på opplevelsen av at det er rom for å spørre om hjelp, gjøre feil og selve tilretteleggingen for kunnskapsdelingsaktiviteter. Vi ser også at til tross for at organisasjonskulturen inneholder kunnskapsdeling som et sentralt verdiord, så er det ulikheter i hvordan dette kommer frem i de ulike teamstrukturene

Lifetime spectroscopy with high spatial resolution based on temperature- and injection dependent photoluminescence imaging

acceptedVersio

Motstand mot prestasjonsmålingssystemer i sykehus

Denne oppgaven har studert hvorfor det er motstand mot prestasjonsmålingssystemer (PMSer) i sykehus. Et PMS benyttes til å evaluere prestasjon, slik at forbedringer og utfordringer kan identifiseres. Motstand betraktes i denne oppgaven som noe brukerne rasjonelt sett kan ha grunn til å yte. Motstand betraktes også som noe ikke-binært. Det betyr at en bruker behøver ikke å være enten mot eller for PMSet, men at graden av motstanden kan befinne seg mellom ingen og fullstendig. Motstand mot PMS i sykehus er forsket på gjennom å studere praksis. Årsaken til dette er at motstand kan forstås som en del av en praksis, og må følgelig studeres situert i praksisen. Motstand antas ofte å være noe irrasjonelt knyttet til enkeltindivider som et resultat av endring. Denne forskningen presenterer derimot en forklaring på hvorfor brukerne motsetter seg PMS i sykehus som ikke direkte bunner ut i irrasjonalitet og frykt. Oppgaven er basert på empiri fra casen Oslo universitetssykehus. Analysen av datamateriale ender opp i en forklaringsmodell. Forklaringsmodellen består av elleve temaer som sammensatt gir en forklaring på hvorfor det er motstand mot PMS i sykehus. Temaene er utfallet av analysen der komponentene «verktøyet PMS», «praksis», «holdninger», «identitet» og «interessenter» har vært veiledende. «Verktøyet PMS» innebærer systemet som en materiell komponent, «praksis» er gjentakende handlinger, og de tre sistnevnte er faktorer som er med på å forme praksis. Komponentene utgjør fokusområdene motstanden ligger i, og vil sammen kunne gi den sammensatte forklaringen for hvorfor motstand eksisterer. Overordnet presenterer forklaringsmodellen at motstanden mot PMS er knyttet til en profesjonskamp mellom ulike interessenter som forsterkes av inkonsistente målsettinger og grunnleggende holdninger som står i konflikt med PMSet. Det fremkommer å eksistere grunnleggende holdninger hos brukerne knyttet til at arbeidet på sykehus ikke kan fastsettes i enkle indikatorer, samt at bestemmende ledelse på høyere nivåer etterstreber styring og kontroll over arbeidet. Disse grunnleggende holdningene, sammen med en identitet knyttet til høy grad av autonomi og et PMS med mangler, bidrar til å forsterke motstand mot PMSet. Graden av motstanden mot PMSet kommer til uttrykk gjennom en selektiv bruk av PMSet. Det er kjent at det er motstand mot PMS i sykehus, og denne oppgaven bidrar til forskning ved å forklare hvorfor denne motstanden eksisterer. Forklaringene for motstanden tilknyttet komponentene holdninger, identitet og interessenter vil være mulig å overføre til andre sykehus enn oppgavens forskningsobjekt. Videre fremkommer det av studien at praktikere vil kunne bidra til å redusere motstanden ved å motvirke temaene: lite dynamisk PMS, høyt aggregeringsnivå på måltallene, lite brukervennlig system og mangelfull opplæring i PMS. Likevel vil det kunne forbli noen grad av motstand mot PMS i sykehus fordi temaene knyttet til holdninger, identitet og delvis interessenter er relativt uforanderlige