The association between adolescent and parental use of non-prescription analgesics against headache and somatic pain – a cross-sectional study

Hodepine og somatiske smerter er et utbredt problem blant ungdom og mange bruker reseptfrie smertestillende for å håndtere plagene. I tillegg er det også gjort kjent at ungdom bruker reseptfrie smertestillende for andre plager av mer psykosomatisk karakter som stress, søvnproblemer og nervøsitet. Bruk av reseptfrie smertestillende er ikke risikofritt, og et høyt eller uriktig bruk kan representere et folkehelseproblem. Studiens formål. Formålet med denne studien var å tilføre ny kunnskap om ungdoms bruk av reseptfrie smertestillende. Jeg ønsket å undersøke om det var en sammenheng mellom ungdoms og deres foreldres bruk av reseptfrie smertestillende medikamenter. I tillegg ble kjente faktorer som kan ha innflytelse på bruk av reseptfrie smertestillende, som hodepine, andre somatiske smerter, sosioøkonomisk status og ungdommenes og foreldrenes kjønn, også inkludert som mulige påvirkningsfaktorer i denne studien. Materiale og metode. Studien har benyttet data fra Statistisk Sentralbyrås (SSB) ”Levekårsundersøkelsen” fra 2005 og 2012. Dette er en tverrsnittsundersøkelse som utføres årlig, med fokus på helse hvert 3-4 år. Spesielt for 2005 og 2012 var at en modul om ungdom i familien fra 13-15 år ble inkludert. Studiens utvalg bestod av 646 ungdom med en tilhørende forelder. Logistisk regresjon ble brukt for å undersøke sammenhengen mellom den avhengige variabelen (ungdoms bruk av reseptfrie smertestillende) og de uavhengige variablene. Resultater. Resultatene viste en signifikant sammenheng (p < 0.001) mellom foreldre og de unges bruk av reseptfrie smertestillende i de tilfellene ungdom ikke rapporterte hodepine. Videre viste studien at hodepine, somatiske smerter og bruk av reseptfrie smertestillende var mer prevalent blant jenter og at reseptfrie smertestillende hovedsakelig brukes for hodepine. Analysene viste også en nedgang av hodepineprevalensen og bruk av reseptfrie smertestillende fra 2005 til 2012. Konklusjon. Med bakgrunn i de teoriene som er presentert er det rimelig å anta at foreldrene påvirker ungdommens bruk av reseptfrie smertestillende. For å forebygge skader grunnet høyt eller uriktig bruk av reseptfrie smertestillende bør både ungdom og foreldre informeres om medikamentenes virkeområde og potensielle risikofaktorer. Foreldre bør også orienteres om sammenhengen mellom deres og ungdommens bruk, slik at holdninger og vaner kan bevisstgjøres. Å lære foreldre og ungdom mer hensiktsmessige mestringsstrategier kan trolig også bidra til å redusere forbruket.Headache and pain is a common problem among adolescents and many use non-prescription analgesics in order to cope with these ailments. In addition, it has been shown that some adolescents use non-prescription analgesics for other purposes such as reducing stress, nervousness or improving sleep. Use of non-prescription analgesics is not without risk, and high or incorrect use might be considered as a public health issue. Object of study. The purpose of this study was to provide new knowledge about adolescent use of non-prescription analgesics. I wanted to examine if there was an association between adolescent and parental use of non-prescription analgesics. Other known influencing factors such as headache, other somatic pain, socioeconomic status and gender of the adolescents and the parents were also included in the analyses. Material and methods. This study is based on data from a cross-sectional health survey; “Norway Living Conditions Survey” conducted by Statistics Norway (SSB) in 2005 and 2012. The overall study is carried out annually, while the health section is repeated every 3-4 years. In 2005 and 2012 a module included information both about and from adolescent children (13-15 years) to the participating adults. The study sample consisted of 646 adolescents with an accompanying parent. Logistic regression was used to examine the association between the dependent variable (adolescents using non-prescription analgesics) and the independent variables. Results. The results showed a significant correlation (p < 0.001) between adolescent and parental use of non-prescription analgesics in those cases where the adolescents did not report headache. Furthermore the study showed that both pain and use of non-prescription analgesics is more prevalent among girls and that non-prescription analgesics are used primarily for headaches. Analyses also showed a decrease of prevalence in headache and use of non-prescription analgesics from 2005 to 2012. Conclusion. Given the theories presented in this paper it is reasonable to assume that parents influence adolescent use of non-prescription analgesics. In order to prevent damage due to high or incorrect use of non-prescription analgesics both adolescents and parents should be informed about indications and potential risks. Parents should also be informed about the association between their own and their adolescents’ use, so that they are made aware of their own attitudes and habits. Teaching parents and adolescents more appropriate coping strategies may also contribute in reducing consumption.M-FO

Seizures as presenting symptom in patients with intracranial meningioma

Objective: To determine the fraction of patients presenting with seizures and explore possible associations between seizure as presenting symptom and sex, age, tumor location, laterality, histology, Karnofsky performance score and prognosis. Materials and methods: All patients who underwent primary craniotomy for a meningioma at the Oslo University Hospital, in the time period 1990 – 2010 were included in this study. The patients operated during the years 1990 – 2002 were identified by reviewing operative protocols from this time period, while patients operated after 2002 were identified from our prospectively collected tumor database. All charts were studied retrospectively. The total number of patients identified with a histological verified intracranial meningioma was 1469. Results: The frequency of seizures, raised ICP and focal neurological deficits as presenting symptoms were 29.6%, 31.7 % and 60.2%, respectively. Site of dural attachment, laterality of tumor, gender and Karnofsky score showed a significant association with seizures as presenting symptom, while age, WHO grade and right/left tumor location did not. Convexity- and parasagittal tumors most frequently presented with seizures. Falx-, lateral sphenoid wing- and supratentorial skull base had an intermediate frequency of seizures as presenting symptom, while tumors located in posterior fossa or brain ventricles rarely presented with seizures. Male gender and Karnofsky performance status > 70 were positively associated with seizure as presenting symptom. Overall survival (OS) at 1-, 12- and 60- months were 98%, 96% and 88%, respectively. Seizures as presenting symptom was not significantly associated with survival. Conclusions: 29.6% of the meningioma patients presented with seizures. Seizures as presenting symptom showed a significant positive association with convexity-/parasagittal tumor locations, male gender and high Karnofsky performance score. Seizures as a presenting symptom was not associated with survival

Surgery for convexity meningiomas : Simpson grade 1 resection should still be the goal

Background: Recently the relevance of Simpsons resection grade as a prognostic factor for recurrence of WHO grade I meningiomas was challenged, contradicting many previous scientific reports and traditional neurosurgical teaching. Objective: To study whether the predictive value of Simpson resection grade with respect to meningioma recurrence and overall survival is outdated or still valid. Material & Methods: All patients ≥16 years who underwent primary craniotomies for convexity meningiomas at the Oslo University affiliated hospitals (Rikshospitalet and Ullevål University Hospital) in the period 01.01.1990 – 27.01.2011 were included. Overall survival (OS) and retreatment-free survival (RFS) rates were related to patient- and surgery-specific factors. Results: Included in the study were 391 consecutive patients. Median age was 60.1 years (range 19 - 92). Female-to-male ratio was 2.1:1. WHO grade was grade I in 352 (90.3%), grade II in 22 (5.6%) and grade III in 16 (4.1%). Follow-up was 100%. Median follow-up time was 7.1 years (range 0.0 – 20.9 years) and total observation time was 3147 patient-years. The 1-, 5- and 10-year OS were 96%, 89% and 78%, respectively. Age, gender, WHO-grade and Simpson grade were significantly associated with OS. The 1-, 5- and 10-year RFS were 99%%, 94% and 90%, respectively. Simpson resection grade and WHO grade were significantly associated with RFS. Odds ratio for recurrence after Simpson resection grade 2/3 and 4/5 were 5.2 and 26.1 times higher than after Simpson grade 1 resection, respectively. Conclusions: Simpson grade 1 resection should still be the goal for convexity meningiomas

Nasjonale prøver, - hva så? : Undersøkelse av 5.trinnelevers lesekompetanse i lys av nasjonal leseprøve.

Sammendrag I denne studien har jeg sett nærmere på elevbesvarelser til nasjonal leseprøve 2011. Jeg har i hovedsak hentet ut informasjon som berører leseforståelse. Målet for prosjektet har vært å se prøvebesvarelsene som et redskap for vurdering av og videre veiledning knyttet til elevenes leseforståelse og leseopplæring. Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming gjennom «a single case design, with embedded units of analysis» (Yin, 2003, s.40). En liten kommune er prosjektets enkeltcase og fire deltagerskoler, med sine til sammen 98 elever på 5.trinnet, utgjør analyseenhetene. Datamaterialet som ligger til grunn for prosjektet er hentet fra to ulike kilder: prøvebesvarelser og spørreundersøkelse. I studiet er det naturlig å trekke inn leseprøvens oppgavesett, og selve prøvematerialet blir i hovedsak kommentert i lys av elevbesvarelsene. Hovedmaterialet i undersøkelsen er eksisterende dokumenter i form av elevbesvarelsene, mens tilleggsinformasjon er hentet inn i form av en spørreundersøkelse rettet mot 5.trinns lærerne. Den stiller spørsmål angående lærernes kjennskap til og benyttelse av elevresultater og veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing 2011. Samsvaret mellom det teoretiske rammeverket for læreplanverket kunnskapsløftet 06 (LK06) og operasjonaliseringen av lesebegrepet i prøven, ligger til grunn for min oppfatning om at nasjonal leseprøve bør ha innvirkning på den videre leseopplæringen. Både på den enkelte skole og på kommunalt plan kan resultatene brukes som et av flere nyttige verktøy for å gi elevene et bedre leseopplæringstilbud. Ved å gå i dybden på besvarelsene, hentet jeg ut informasjon om ulike trekk som kan gjøre en oppgave vanskelig innen hvert av de tre målte aspekt ved leseforståelse for denne konkrete elevgruppen. Besvarelsene ble studert for å kunne gi et bilde av den enkelte elev, men også for å oppdage mulige mønster på den enkelte deltagerskole og i forhold til kjønn. I hovedsak ble imidlertid besvarelsene undersøkt for å gi et bilde av lesekompetansen til kommunens samlede elevgruppe på 5.trinn. Resultater og funn fra elevbesvarelsene gir signaler om at denne informantgruppens leseforståelse er som forventet sett ut fra teori og tidligere forskning angående lesekompetanse for denne aldersgruppen. Funn antyder at gruppen kan ha utfordringer spesielt knyttet til overvåking av egen leseforståelse. Resultatene kan peke i retning av overfladisk og unøyaktig lesing som ga dem mangelfull forståelse av tekstens innhold. Responsen på spørreundersøkelsen gir et inntrykk av en lærergruppe som stort sett har god kjennskap til klassen og den enkelte elevs resultat på leseprøven. Samtidig gir lærerne uttrykk for at resultatene har liten innvirkning på leseopplæringen. Dette er funn som, sammen med relevant teori og den øvrige kunnskapen den enkelte lærer og skole har om 5.trinn elevenes lesekompetanse, bør være gjenstand for et bevisst arbeid og samarbeid i det videre leseutviklingsarbeidet på mellomtrinnet. En systematisk leseopplæring knyttet til fag, er viktig for å øke lesekompetansen til de elevene som deltok i undersøkelsen. På skolenivå vil funnene også gi en grundig tilbakemelding angående leseopplæringen som elevene har fått gjennom de fire første skoleårene, og dermed inneha en veiledningsfunksjon rettet mot småskoletrinnets leseopplæring. På kommunalt plan bør funnene få konsekvenser i form av et større fokus på den videre leseopplæringen med konkrete tiltak som gir lærere og skoler et reelt løft for å bedre sin praksis på området