High-Resolution Observations of Wind Conditions in a Ski-Flying Hill — A Fairness Assessment of the Wind Factor Compensation

Masteroppgave i meteorologi og oseanografiGEOF399MAMN-GEO

Blautgjødsel og meitemark i eng i Randaberg

Effektar på tal meitemark ved bruk av store mengder vassblanda blautgjødsel (7+4 t/daa) og mindre mengder ublanda blautgjødsel (3+2 tonn/daa) vart undersøkt i ei grasrik eng i 2019. Det var fleire daude meitemark på overflata like etter vårgjødslinga med 7 tonn/daa vassblanda samanlikna med 3 tonn/daa ublanda blautgjødsel. Det var ikkje same negative effekt etter gjødslinga i etterkant av førsteslått, då 4 tonn vassblanda og 2 tonn ublanda blautgjødsel vart brukt. Om hausten same år var det ikkje forskjell mellom dei to behandlingane, då tal levande meitemark i jorda vart talt (0-20 cm). Det var generelt mange levande meitemark, i gjennomsnitt 925/m2 og 6 artar, i den undersøkte engjorda i Rogaland. Jorda har i fleire år fått tilført 4-5 tonn/daa og år med ei blanding av storfe- og grisegjødsel og er driven økologisk med fokus på lite jordpakking. Det vart tilført like mykje organisk materiale frå blautgjødsla i dei to ledda vi samanlikna, men ulik vassmengde. Enga var sju år, men har gitt gode grasavlingar i fleire år. Det virkar å være godt med mat for meitemark og planter i denne jorda og den negative effekten om våren var ikkje synleg om hausten etter berre ein sesong med utprøving. Vi vil anbefale å vassblande blautgjødsel før spreiing, sjølv om det gav reduksjon i tal meitemark etter vårgjødsling i vårt forsøk, på grunn av betre gjødseleffekt og mindre tap av nitrogen. Fleire utprøvingar trengst for å optimalisera mengda av vassblanda gjødsel som bør tilførast kvar gong

Pupils' and teachers' reflections in the wake of the 2020, 2021 and 2022 cancellation of written exams: The benefits and drawbacks of written examination in the English subject at Norwegian upper secondary schools

This study concerns how cancelation of centralized exams in the English subject in 2020 and 2021 affected teachers and pupils at Norwegian upper secondary schools. The aim of the study is to describe and reflect on how the cancelation of exams affected teachers and pupils when working towards the end of the semester. Additionally, the study also investigates how the absence of exams affect teachers’ ability to calibrate their assessment practices. Finally, the study attempts to describe the benefits and drawbacks of written examination for pupils, teachers, and the Norwegian school system. The study utilizes a mixed methods approach through a combination of quantitative- and qualitative data. Statistics on average exam- and overall achievement grades stemming from nearly 400.000 grades are used to establish deviations in grading in 2020 and 2021. The study also implements pupils’ opinions on assessments in the English subject through an online survey answered by 98 pupils. Materials from seven structured interviews with upper secondary school teachers is used to better understand how teachers experienced the cancelation of exams. Assessment of English as a foreign language learners can be challenging for teachers. The present study found that the cancellation of exams temporarily created an opportunity for teachers to grade their pupils more favorably. While statistics show an abnormal increase in average overall achievement grades in nearly all subjects, materials from the interviews revealed that there were many factors influencing this development. The study also revealed that pupils find the threat of a written examination at the end of the course stressful. The overall goal from these materials is to shed light on final assessment practices in Norwegian upper secondary schools and to add valuable inquiry and research into the field of applied linguistics

Hva er forskjellen på Resett-plakaten og Vær Varsom-plakaten? Et innblikk i det alternative mediets presseetikk.

Denne bacheloren inneholder et innblikk i Resetts presseetikk som et alternativt medie. Presseetikken er livsviktig for journalistikkens profesjonelle arbeid. Denne bacheloren forsøker å bidra til forskning i etikk i journalistikk og i alternative medier. Hoved-forskningsspørsmålet er hva er forskjellen på Resett-plakaten og Vær Varsom-plakaten? Og underspørsmålene er hvordan bryter Resett med Vær Varsom-plakaten? Følger Resett sin egen etiske plakat? Driver Resett med journalistikk? Disse spørsmålene ble besvart gjennom en kvalitativ innholdsanalyse som metode. Undersøkelsesutvalget samlet VVPs og RPs dokumenter, PFU-basen om Resett og syv saker i kronologisk rekkefølge for når de ble publisert fra 2017 til 2020. Dataene ble analysert med observasjon av ord og begrep og de syv nettsakene ble analysert som casestudier for å vise brudd på VVP. Dette ble gjort i lys av teori om verdigrunnlagene for presseetikk (humanitet, sannhet, åpenhet og uavhengighet); en modell for presseetisk analyse (konsekvensetikk, utilitarisme, pliktetikk, diskursetikk, dydsetikk og situasjonsetikk) og fire kjennetegn ved alternative medier. Funnene i analysen viste forskjellen mellom de to plakatene og svarte på hoved-forskningsspørsmålet. Funnene viste også at Resett brøt norsk presseetikk. Av de syv casestudiene, ble det funnet brudd på VVP i alle. Disse funnene svarte på de tre underspørsmålene av forskningen. De viste hvordan Resett brøt med VVP, at Resett til og med har motarbeidet sin egen plakat og at den selverklærte ‘vaktbikkjen’ over pressen ikke driver med journalistikk, i hvert fall ikke i alle eksemplene analysert her.This bachelor's degree provides an insight into Resett's press ethics as an alternative media. Press ethics is vital for the professional work of journalism. This bachelor tries to contribute to research in ethics in journalism and in alternative media. The main research question is what is the difference between the Resett code of ethics and the Vær Varsom code of ethics? And the sub-questions are how does Resett break with the Vær Varsom code of ethics? Does Resett follow their own code of ethics? Is Resett doing journalism? These questions were answered through a qualitative content analysis as a method. The research choice collected the VVP's and RP's documents, the PFU database on Resett and seven cases in chronological order for when they were published from 2017 to 2020. The data were analyzed with observation of words and concepts and the seven online article cases were analyzed as case studies to show ethical violations. This was done in the light of the theory of core values ​​of press ethics (humanity, truth, openness and independence); a model for press ethics analysis (consequence ethics, utilitarianism, duty ethics, discourse ethics, ethics of virtue and situational ethics) and four characteristics of alternative media. The findings of the analysis showed the difference between the two codes of ethics and answered the main research question. The findings also showed that Resett violated Norwegian press ethics. Of the seven case studies, violations of the code of ethics were found in all cases. These findings answered the three sub-questions of the research. They showed how Resett broke with VVP, that Resett has even opposed their own code of ethics and that the self-proclaimed 'watchdog' over the press does not engage in journalism, at least not in all the examples analyzed here

Ei studie av bu- og omsorgstilbodet til einslege minderårige flyktningar i alderen 15-18 år

Bakgrunn: Einslege mindreårige er born som flyktar, utan foreldre eller andre som utøver foreldreansvaret for dei. Når borna søker opphald i Norge, blir det frå myndigheitene si side sett eit skilje mellom borna over og under 15 år. Borna under 15 år blir ivareteke av Bufetat, medan borna over 15 år blir ivareteke av UDI. Føremålet med denne studia er å diskutere denne forskjellsbehandlinga. Problemstillinga er som følger: «Korleis bør bu- og omsorgstilbodet til einslege mindreårige flyktningar i alderen 15-18 år vere?». Metode og føremål: For å besvare problemstillinga har eg nytta ein tredelt innfallsvinkel. Eg har først utført ei litteraturstudie som har hatt som føremål å danne eit forskingsmessiggrunnlag for belyse korleis bu- og omsorgstilbodet bør vere. Videre har eg belyst to sentrale faglege perspektiv, som omhandlar traumer og resiliens, og som har til føremål å supplere funn frå forsking. For å besvare spørsmålet om korleis bu- og omsorgstilbodet ‘bør vere’, har eg i tillegg sett det som relevant å belyse offentlege dokument som omhandlar korleis bu- og omsorgstilbodet er ‘tiltenkt å vere’. I dette høvet gjer eg ei form for kritisk dokumentanalyse, med bruk av ‘dekonstruksjon’ av tekst som verktøy, for å rette eit granskande og maktkritisk blikk på Stortingsproposisjon 82L (2020-2021). Resultat og konklusjon: Forskingsfunna peiker på at bu- og omsorgstilbodet bør vere anerkjennande samt gi rom til medverknad. Ansatte på bu- og omsorgstilbod for einslege mindreårige rapporterer imidlertid om uklare mandat for omsorgsutøvinga. Fagperspektiva på traumer og resiliens tydeleggjer behovet for at bu- og omsorgstilbodet tek hensyn til at borna ofte ber med seg traumatiske erfaringar frå flukt, men at borna samstundes blir gitt rom til å vere sjølvstendige. Både forsking og fagperspektiv understreker behovet for fagkompetanse i bu- og omsorgstilbodet. I praksis inneber bu- og omsorgstilboda til dei einslege mindreårige over 15 år likevel ofte redusert grad av bemanning samt fagkompetanse. Ved å kritisk analysere Prop. 82L, synast det å tre fram skjulte element av makt, som legg føringar for korleis bu- og omsorgstilbodet skal vere. Analysa avdekker eit mønster i teksta, som degraderer behovet for fagpersonell og ressursar ved bu- og omsorgstilbodet. Føringane ser ut til å ha makt til å påverke praksis, sjølv om dei er i strid med korleis forsking og fagperspektiv indikerer at bu- og omsorgstilbodet bør vere.Background: Unaccompanied minor refugees are children who flee alone, without their parents or others with parental responsibility. Unaccompanied children who seeks asylum in Norway are separated into two groups which receives protection, housing and care from different parts of the Norwegian Government. If a child is fifteen years of age or younger they will be under the protection of the child protective services (Bufetat). If a child is between fifteen and eighteen years of age they will be under the protection of the Norwegian Directorate of Immigration (UDI). The purpose of this study is to discuss the difference between these two types of protection, housing and quality of care. The research question is as follows: “how should the provision of housing and care for unaccompanied minor refugees in the age between fifteen and eighteen look like?”. Methodology and intention: To answer my research question, I have chosen three main perspectives which will provide the scientific, academic and theoretical basis for my discussion. The first type of data I present is a literature review with the purpose of grounding the research question within a scientific framework. Furthermore, I present a theoretical framework based on secondary academic sources. In this part I bring in theory on trauma and resilience to complement the scientific findings from the literature review. In order to answer my research question substantially I found it necessary to look closer at an official Norwegian document, Stortingsproposisjon 82L (2020-2021). This document is about how the provision of housing and care for unaccompanied refugees is intended from a political point of view. I have made a critical analysis of this document using the tool of deconstruction of a text. Conclusion: The findings of the research clearly points towards the need of recognition and empowerment in provision of housing and care. In order to provide this, both academical research, and theory on trauma and resilience, clarifies the need of professional competence understanding the youths need of care as well as independence. However, despite this knowledge, practice in provision of housing and care often implies reduced staffing and lack of professional competence. Employees also reports on unclear mandates for their provision of care. By critically analysing Prop. 82L, a pattern of hidden elements of power appear. The document may represents an examlpe of what the gouvernment intend for the housing and care provision for unaccompanied minor refugees. The pattern seems to demote the need of professional care and resources, and furthermore have practical implications for the exercise of care, despite the guidelines on which both academical research and theory emphasizes

Home Ranges and Spatial Organization of Fishers, Martes pennanti, in Central British Columbia

We described the size and spatial arrangement of aggregate and seasonal home ranges for 17 radio-tagged resident Fishers (Martes pennanti) that were >1.5 years old in two areas of central British Columbia during 1990-1993 and 1996-2000. We estimated home range size for each Fisher from the 95% isopleth of the utilization distribution generated using a fixed kernel model with smoothing selected by least-squares cross-validation (95% FK). For comparison to previous studies, we also calculated the minimum convex polygon estimate of home range size (MCP) for each animal. The aggregate home ranges (95% FK) of female Fishers (mean = 37.9 km², SD = 18.5, range = 10.5 – 81.2, n = 11) were significantly smaller than those of males (mean = 161.3 km², SD = 100.0, range = 46.0 – 225.2, n = 3; P = 0.019). We observed minor overlap among 95% FK home ranges of Fishers of the same sex, but considerable overlap among home ranges of males and females. Home ranges (95% FK or MCP) that we observed in central British Columbia were larger than those reported elsewhere in North America, particularly for males. We suggest that the distribution of resources for Fishers may occur at lower gross densitiesin central British Columbia than in other portions of the Fisher’s range and that suitable habitat in which Fishers can establish home ranges is not found uniformly across the landscape

Prestasjonstilbakemelding: Hvilken effekt har positiv individuell tilbakemelding på fremtidig prestasjon - En feltstudie

Master's thesis in Business administration : Executive MBAI denne Masteroppgaven har vi sett på effekten av positiv tilbakemelding på godt resultat for enkeltpersoner. Det ble gjennomført et felteksperiment for å se på effektene av positiv tilbakemelding som motivator for å stimulere økt ytelse hos en stor gruppe deltakere. Eksperimentet som ble gjennomført omhandlet 444 deltakere, de ble gjennomført en randomisert trekning, det resulterte i at vi til slutt satt igjen med en kontrollgruppe på 236 personer og en forsøksgruppe på 208 personer, fordelt på henholdsvis 10 og 11 arbeidsplasser. Før påbegynt arbeidsdag fikk de som solgte produktet vi målte på, en tekstmelding av oss med en positiv tilbakemelding. De som ikke solgte, fikk ingen tilbakemelding. Det er viktig å merke seg her at en av forfatterne er i yrkesrelasjon med deltakerne i eksperimentet til vanlig. Ingen av deltakerne hverken i forsøk eller kontrollgruppe var klar over at de var med i et eksperiment. Selve intervensjonsperioden forgikk over en arbeidsuke. Analysen av resultat ble gjort ved å se hvordan det hadde gått med salget i en 25 dagers periode før, og en 25 dagers periode etter intervensjonsperioden. Analysen viser at det å gi positiv tilbakemelding på god prestasjon har en svak statisk signifikant positiv effekt for fremtidig prestasjon (P verdi mellom 0,05 og 0,1). Vel så interessant var den klare indikasjonen av «peer effects» i forsøksgruppen. Salget til de deltakerne som ikke solgte og dermed ikke fikk positiv tilbakemelding, hadde klart størst relativ økning i salget. Disse effektene er også svakt statisk signifikante med en P-verdi på 0,105. Vi vil derfor konkludere med at det er sterke indikasjoner som peker mot at positiv tilbakemelding på godt resultat har positiv effekt på fremtidig ytelse og resultat