‘The only person you can delegate tasks to is yourself’. Leadership challenges and turnover in national federations of sport

© 2023 The Author(s). Først publisert i "Scandinavian sport studies forum", https://sportstudies.org/2023/03/01/the-only-person-you-can-delegate-tasks-to-is-yourself-leadership-challenges-and-turnover-in-national-federations-of-sport/ / First published in "Scandinavian sport studies forum", https://sportstudies.org/2023/03/01/the-only-person-you-can-delegate-tasks-to-is-yourself-leadership-challenges-and-turnover-in-national-federations-of-sport/Between 2015 and 2019, 52 per cent of the Secretary Generals (SGs) of Norwegian sport federations left their positions. As this rate is significantly higher than in the Norwegian labour market in general and poses a further difficulty for a Norwegian sport system already facing many challenges, this article examines why this is the case. The topic is relevant because the working conditions of Norwegian sport leaders are under-explored given their important role in the way sporting federations shape society. As key representatives for the national federations under The Norwegian Olympic and Paralympic Committee and Confederation of Sports (NIF) umbrella, SGs and Presidents have responsibility for NIF’s 1.9 million members and are instrumental in managing a total worth of approximately 34 billion euros. Because SGs can be said to be more integrated than Presidents into the daily management of federations and into the human relationship responsibilities that comprise it, this article draws upon qualitative interviews with 16 Secretary Generals to present six reasons why working conditions challenges emerge. The article thus provides a contribution to sport leadership research and shows how the lack of continuity among SGs in national sport federations demonstrates the need for organisational change.publishedVersio

Effects of different feeding frequencies on growth, cataract development and histopathology of lumpfish (Cyclopterus lumpus L.)

Under embargo until: 2020-11-13Three duplicate groups of individually tagged lumpfish (mean initial weight: 22.3 ± 2.5 g) were fed either daily (7DW); four days per week (4DW) or three days per week (3DW) at a feeding rate of 2% body weight day−1 for a period of 126 days. There were significant differences in growth rates between the groups with the 7DW fish having the highest growth rates. Cataract prevalence was 53% lower in the 3DW group compared to the 7DW group. Histological examination showed that in some individuals in all three groups there was moderate expansion of the lamina propria in the mid and hind gut regions of the intestine with tissue most likely to represent fibrous tissue with scattered leucocytes. The severity of inflammation appeared to increase the more frequent the fish were fed with the 7DW fish having the highest inflammation score in these tissues. Feeding fish daily also resulted in higher levels of liver vacuolisation and chronic inflammation of the lamina propria in the mid and hind gut region of the intestines. Results from the present study show that restricted feeding regimes can be used to control growth and improve gut and eye health in lumpfish.acceptedVersio

Nordic LifeWatch cooperation, final report: A joint initiative from Denmark, Iceland, Finland, Norway and Sweden

The main goal of the present report is to outline the possibilities for an enhanced cooperation between the Nordic countries within eScience and biodiversity. LifeWatch is one of several ESFRI projects which aim to establish eInfrastructures and databases in the field of biodiversity and ecosystem research. Similarities between Nordic countries are extensive in relation to a number of biodiversity related issues. Most species in Nordic countries are common, and frequently the same challenges concerning biodiversity and ecosystem services are addressed in the different countries. The present report has been developed by establishing a Nordic LifeWatch network with delegates from each of the Nordic countries. The report has been written jointly by the delegates, and the work was organized by establishing working groups with the following themes: strategic issues, technical development, legal framework and communication. Written during two workshops, Skype meetings and emailing, the following main issues are discussed in the present report: * Scientific needs for improved access to biodiversity data and advanced eScience research infrastructure in the Nordic countries. * Future challenges and priorities facing the international biodiversity research community. * Scientific potential of openly accessible biodiversity and environmental data for individual researchers and institutions. * Spin-off effects of open access for the general public. * Internationally standardized Nordic metadata inventory. * Legal framework and challenges associated with environmental-, climate-, and biodiversity data sharing, communication, training and scientific needs. * Finally, some strategic steps towards realizing a Nordic LifeWatch construction and operational phase are discussed. Easy access to open data on biodiversity and the environment is crucial for many researchers and research institutions, as well as environmental administration. Easy access to data from different fields of science creates an environment for new scientific ideas to emerge. This potential of generating new, interdisciplinary approaches to pre-existing problems is one of the key features of open-access data platforms that unify diverse data sources. Interdisciplinary elements, access to data over larger gradients, compatible eSystems and eTools to handle large amounts of data are extremely important and, if further developed, represent significant steps towards analysis of biological effects of climate change, human impact and development of operational ecosystem service assessment techniques. It is concluded that significant benefits regarding both scientific potential, technical developments and financial investments can be obtained by constructing a common Nordic LifeWatch eInfrastructure. Several steps concerning organizing and funding of a future Nordic LifeWatch are discussed, and an action plan towards 2020 is suggested. To analyze the potential for future Nordic LifeWatch in detail, our main conclusion is to arrange a Nordic LifeWatch conference as soon as possible. This conference should involve Nordic research councils, scientists and relevant stakeholders. The national delegates from the participating countries in the Nordic LifeWatch project are prepared to present details from the report and developments so far as a basis for further development of Nordic LifeWatch. The present work is financed by NordForsk and in-kind contributions from participating institutions

Overvåking av rømt oppdrettslaks i Trøndelag etter rømminger fra lokalitetene Nordskag og Heggvika i 2019

Solberg, I., Aronsen, T., Hanssen, Ø.K., Lamberg, A. & Næsje, T. 2020. Overvåking av rømt oppdrettslaks i Trøndelag etter rømminger fra lokalitetene Nordskag og Heggvika i 2019. NINA Rapport 1850. Norsk institutt for naturforskning. Det ble igangsatt ekstra overvåking i enkelte vassdrag i Trøndelag høsten 2019 på grunn av rømminger fra SalMar ASA sin oppdrettslokalitet, Nordskag i Frøya kommune i mai 2019, og Mowi Norway ASA sin lokalitet, Heggvika i Hitra kommune i august 2019. Ved rømmingstidspunktet var gjennomsnittsstørrelsen på fisken som rømte fra Nordskag 5 kg, mens fisken som rømte fra Heggvika var 2,4 kg. Variasjonen i størrelsen på fisken er ikke kjent. Forventet gjennomsnittslengde til disse oppdrettslaksene vil henholdsvis være ca. 75-85 cm og 60-65 cm. Rømmingene var av ukjent omfang, men Fiskeridirektoratet vurderte det slik at det ikke var usannsynlig at noen tusen fisk rømte fra begge lokaliteter. Det antas at en ukjent andel av fisken vil være kjønnsmoden og vil kunne gå opp i elver og gyte med villaks, og da spesielt de større individene. Fiskeridirektoratet påla derfor ekstra overvåking i følgende elver høsten 2019: Stordalselva, Norddalselva, Oldenelva, Teksdalselva og Lakselva på Hitra. NINA organiserte et høstfiske med stang før villaksens antatte gytetid i Teksdalselva, Oldenelva, Stordalselva og Nord-dalselva, og utførte lysfiske på høsten i Lakselva på Hitra. NINA hadde også et overordnet ansvar for å koordinere den pålagte overvåkingen med andre planlagte og pågående aktiviteter i vassdragene. Annen type overvåkingsdata som ble samlet inn fra de aktuelle elvene om sommeren og høsten 2019 innbefattet skjellprøver fra sportsfiske i alle elvene utenom Lakselva på Hitra, samt visuelle data i form av videoovervåking i Stordalselva og Norddalselva og drivtelling i Teksdalselva. Analysen av videoopptak fra Norddalselva for 2019 var ikke ferdigstilt ved utarbeidelse av denne rapporten, men en stor del av oppvandringen var kartlagt, og foreløpige tall blir presentert. Som et supplement til overvåkingen i elvene ble det også foretatt en gjennomgang av data fra skjellprøver tatt under kilenotovervåking i Trondheimsfjorden og Namsfjorden. Totalt ble det sendt inn skjellprøver fra 528 laks fra overvåkingen utført med stang (n = 435 fra sportsfiske og n = 93 fra høstfiske) og blant disse var det 8 oppdrettslaks (1,5 %). I tillegg ble det tatt seks skjellprøver av et utvalg av den observerte laksen under lysfiske i Lakselva, alle disse var av villaks. Fra den visuelle overvåkingen ble det observert fem oppdrettslaks av totalt 4156 laks (0,1 %) i videoovervåkingen i Støvelfossen i Stordalselva, og én oppdrettslaks blant 115 laks under drivtellingen i Teksdalselva (0,9 %). I videoovervåkingen i Norddalselva har så langt seks oppdrettslaks av 2600 oppvandrende laks (0,2 %) blitt registrert (merk at noe analyse av videoopptakene gjenstår). Hverken Norddalselva eller Oldenelva hadde fangst av oppdrettslaks i sportsfiske eller høstfiske i 2019, men merk at skjellmaterialet fra Oldenelva var begrenset med kun 14 prøver fra sportsfiske og fire fra høstfiske. Begge disse elvene er elver som vi har lite informasjon om angående rømt oppdrettslaks fra tidligere år og høstfiske ble arrangert for første gang i 2019 i begge vassdragene. Det ble ikke observert eller fanget oppdrettslaks under lysfisket i Lakselva (andel rømt oppdrettslaks 0 %). Lakselva på Hitra er også et vassdrag som det generelt foreligger lite informasjon om angående rømt oppdrettslaks. NINA har ikke tidligere utført lysfiske i denne elven. I Stordalselva ble det fanget én oppdrettslaks i sportsfisket som ga en andel på 0,4 %, andelen har ellers vært null de siste årene (2016-2018). Andelen rømt oppdrettslaks i høstfiske, som ble arrangert for første gang i 2019, var 5 % (2 av 40). Fem av totalt åtte oppdrettslaks fanget i elvene ble tatt i sportsfisket i Teksdalselva. Andelen var 6,3 %, noe som er innenfor samme størrelsesorden som i de tre foregående årene (2016-2018). Ingen oppdrettslaks ble fanget under høstfisket, men antallet innsendte skjellprøver var lavt (n = 14). Ettersom det årlig fanges en del oppdrettslaks i Teksdalselva, er dette en elv som inngår som en av de overvåkede elvene i det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks. I overvåkingen i sjø var andelen rømt oppdrettslaks i kilenotfisket i Namsfjorden og i Trondheimsfjorden henholdsvis 4,6 % (71 oppdrettslaks av 1550 laks) og 4,3 % (24 oppdrettslaks av 565 laks), noe som er innenfor samme størrelsesorden som i tidligere år. Vekstmønsteret i skjellet kan gi informasjon om hvor lenge oppdrettslaksen har vært i sjøen etter rømming. Fravær av vintersoner med lav vekst i skjellene indikerer at oppdrettslaksen har rømt samme år som den ble fanget. Oppdrettslaksen som rømte fra Nordskag og Heggvika i 2019 vil ha skjell som er definert som «nyrømt» uten vintersoner. Skjellanalysen av de totalt åtte opp-drettslaksene fanget i elvefisket indikerte at alle hadde rømt inneværende år. Basert på fangst-tidspunkt, lengde og vekt kan det ikke utelukkes at fire av dem stammet fra Nordskag og de resterende fire fra Heggvika. Fra overvåkingen i kilenøtene i sjøen var det en stor andel av den fangede oppdrettslaksen som potensielt kan ha stammet fra både Nordskag og Heggvika. Basert på skjellanalysen hadde over 60 % av oppdrettslaksen fanget i Namsfjorden (43 av 71 oppdrettslaks) rømt inneværende år, og over en tredjedel av disse (n = 15) kan, basert på fangsttidspunkt, lengde og vekt, ha stammet fra rømmingen ved Nordskag. Videre ble mange små, nyrømte opp-drettslaks fanget etter 8. august (da rømmingen ved Heggvika skjedde), og minimum 14 individer kan ha stammet fra denne rømmingen. I Trondheimsfjorden kunne 46 % av alle fangede oppdrettslaks (11 av 24) ikke utelukkes å tilhøre enten Nordskag (7 av 11) eller Heggvika (4 av 11) basert på fangsttidspunkt, vekt og lengde (i tillegg til skjellanalysen). Basert på fiskens lengde i merdene som det rømte fisk fra og rømmingstidspunktet, vil trolig en høyere andel av laksen som rømte fra Nordskag enn Heggvika kjønnsmodnes i 2019. Selv om både moden og umoden oppdrettslaks kan vandre opp i vassdrag, kan vi anta at en større andel av fisken som rømte fra Heggvika vil vandre opp i vassdrag først i 2020

Overvåking av rømt oppdrettslaks i Trøndelag etter rømminger fra lokalitetene Nordskag og Heggvika i 2019

Solberg, I., Aronsen, T., Hanssen, Ø.K., Lamberg, A. & Næsje, T. 2020. Overvåking av rømt oppdrettslaks i Trøndelag etter rømminger fra lokalitetene Nordskag og Heggvika i 2019. NINA Rapport 1850. Norsk institutt for naturforskning. Det ble igangsatt ekstra overvåking i enkelte vassdrag i Trøndelag høsten 2019 på grunn av rømminger fra SalMar ASA sin oppdrettslokalitet, Nordskag i Frøya kommune i mai 2019, og Mowi Norway ASA sin lokalitet, Heggvika i Hitra kommune i august 2019. Ved rømmingstidspunktet var gjennomsnittsstørrelsen på fisken som rømte fra Nordskag 5 kg, mens fisken som rømte fra Heggvika var 2,4 kg. Variasjonen i størrelsen på fisken er ikke kjent. Forventet gjennomsnittslengde til disse oppdrettslaksene vil henholdsvis være ca. 75-85 cm og 60-65 cm. Rømmingene var av ukjent omfang, men Fiskeridirektoratet vurderte det slik at det ikke var usannsynlig at noen tusen fisk rømte fra begge lokaliteter. Det antas at en ukjent andel av fisken vil være kjønnsmoden og vil kunne gå opp i elver og gyte med villaks, og da spesielt de større individene. Fiskeridirektoratet påla derfor ekstra overvåking i følgende elver høsten 2019: Stordalselva, Norddalselva, Oldenelva, Teksdalselva og Lakselva på Hitra. NINA organiserte et høstfiske med stang før villaksens antatte gytetid i Teksdalselva, Oldenelva, Stordalselva og Nord-dalselva, og utførte lysfiske på høsten i Lakselva på Hitra. NINA hadde også et overordnet ansvar for å koordinere den pålagte overvåkingen med andre planlagte og pågående aktiviteter i vassdragene. Annen type overvåkingsdata som ble samlet inn fra de aktuelle elvene om sommeren og høsten 2019 innbefattet skjellprøver fra sportsfiske i alle elvene utenom Lakselva på Hitra, samt visuelle data i form av videoovervåking i Stordalselva og Norddalselva og drivtelling i Teksdalselva. Analysen av videoopptak fra Norddalselva for 2019 var ikke ferdigstilt ved utarbeidelse av denne rapporten, men en stor del av oppvandringen var kartlagt, og foreløpige tall blir presentert. Som et supplement til overvåkingen i elvene ble det også foretatt en gjennomgang av data fra skjellprøver tatt under kilenotovervåking i Trondheimsfjorden og Namsfjorden. Totalt ble det sendt inn skjellprøver fra 528 laks fra overvåkingen utført med stang (n = 435 fra sportsfiske og n = 93 fra høstfiske) og blant disse var det 8 oppdrettslaks (1,5 %). I tillegg ble det tatt seks skjellprøver av et utvalg av den observerte laksen under lysfiske i Lakselva, alle disse var av villaks. Fra den visuelle overvåkingen ble det observert fem oppdrettslaks av totalt 4156 laks (0,1 %) i videoovervåkingen i Støvelfossen i Stordalselva, og én oppdrettslaks blant 115 laks under drivtellingen i Teksdalselva (0,9 %). I videoovervåkingen i Norddalselva har så langt seks oppdrettslaks av 2600 oppvandrende laks (0,2 %) blitt registrert (merk at noe analyse av videoopptakene gjenstår). Hverken Norddalselva eller Oldenelva hadde fangst av oppdrettslaks i sportsfiske eller høstfiske i 2019, men merk at skjellmaterialet fra Oldenelva var begrenset med kun 14 prøver fra sportsfiske og fire fra høstfiske. Begge disse elvene er elver som vi har lite informasjon om angående rømt oppdrettslaks fra tidligere år og høstfiske ble arrangert for første gang i 2019 i begge vassdragene. Det ble ikke observert eller fanget oppdrettslaks under lysfisket i Lakselva (andel rømt oppdrettslaks 0 %). Lakselva på Hitra er også et vassdrag som det generelt foreligger lite informasjon om angående rømt oppdrettslaks. NINA har ikke tidligere utført lysfiske i denne elven. I Stordalselva ble det fanget én oppdrettslaks i sportsfisket som ga en andel på 0,4 %, andelen har ellers vært null de siste årene (2016-2018). Andelen rømt oppdrettslaks i høstfiske, som ble arrangert for første gang i 2019, var 5 % (2 av 40). Fem av totalt åtte oppdrettslaks fanget i elvene ble tatt i sportsfisket i Teksdalselva. Andelen var 6,3 %, noe som er innenfor samme størrelsesorden som i de tre foregående årene (2016-2018). Ingen oppdrettslaks ble fanget under høstfisket, men antallet innsendte skjellprøver var lavt (n = 14). Ettersom det årlig fanges en del oppdrettslaks i Teksdalselva, er dette en elv som inngår som en av de overvåkede elvene i det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks. I overvåkingen i sjø var andelen rømt oppdrettslaks i kilenotfisket i Namsfjorden og i Trondheimsfjorden henholdsvis 4,6 % (71 oppdrettslaks av 1550 laks) og 4,3 % (24 oppdrettslaks av 565 laks), noe som er innenfor samme størrelsesorden som i tidligere år. Vekstmønsteret i skjellet kan gi informasjon om hvor lenge oppdrettslaksen har vært i sjøen etter rømming. Fravær av vintersoner med lav vekst i skjellene indikerer at oppdrettslaksen har rømt samme år som den ble fanget. Oppdrettslaksen som rømte fra Nordskag og Heggvika i 2019 vil ha skjell som er definert som «nyrømt» uten vintersoner. Skjellanalysen av de totalt åtte opp-drettslaksene fanget i elvefisket indikerte at alle hadde rømt inneværende år. Basert på fangst-tidspunkt, lengde og vekt kan det ikke utelukkes at fire av dem stammet fra Nordskag og de resterende fire fra Heggvika. Fra overvåkingen i kilenøtene i sjøen var det en stor andel av den fangede oppdrettslaksen som potensielt kan ha stammet fra både Nordskag og Heggvika. Basert på skjellanalysen hadde over 60 % av oppdrettslaksen fanget i Namsfjorden (43 av 71 oppdrettslaks) rømt inneværende år, og over en tredjedel av disse (n = 15) kan, basert på fangsttidspunkt, lengde og vekt, ha stammet fra rømmingen ved Nordskag. Videre ble mange små, nyrømte opp-drettslaks fanget etter 8. august (da rømmingen ved Heggvika skjedde), og minimum 14 individer kan ha stammet fra denne rømmingen. I Trondheimsfjorden kunne 46 % av alle fangede oppdrettslaks (11 av 24) ikke utelukkes å tilhøre enten Nordskag (7 av 11) eller Heggvika (4 av 11) basert på fangsttidspunkt, vekt og lengde (i tillegg til skjellanalysen). Basert på fiskens lengde i merdene som det rømte fisk fra og rømmingstidspunktet, vil trolig en høyere andel av laksen som rømte fra Nordskag enn Heggvika kjønnsmodnes i 2019. Selv om både moden og umoden oppdrettslaks kan vandre opp i vassdrag, kan vi anta at en større andel av fisken som rømte fra Heggvika vil vandre opp i vassdrag først i 2020

Hule eiker - et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II

Sverdrup-Thygeson, A., Bratli, H., Brandrud, T. E., Endrestøl, A., Evju, M., Hanssen, O., Skarpaas, O., Stabbetorp, O., Ødegaard, F. 2011. Hule eiker – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. - NINA Rapport 710. 47 s. Hotspot-habitatet store, hule eiker beskrives som et sammensatt livsmediumobjekt i NiN-systemet, og finnes både i skog og i kulturlandskapet i Norge. Hule eiker ble 13. mai 2011 ved-tatt som en Utvalgt Naturtype under naturmangfoldloven. I prosjektet ”Arealer for Rødlistearter - Kartlegging og Overvåking” ARKO, som er en del av Nasjonalt program, har vi fra 2004 og frem til nå dokumentert utbredelse og artsmangfold av insekter, sopp og lav tilknyttet hule eiker over hele den norske eikeregionen. Det finnes p.t. ingen samlet oversikt over hvor mange hule eiker som finnes i Norge, eller hvor de finnes, men det arbeides med å samle slik informasjon i Naturbase. Ulike datakilder gir ulike estimater for totalt antall hule og grove eiker i Norge: MiS-data gir estimater på 5-20 000, Naturbasedata gir estimater på 25-40 000, og data fra arbeid i ARKO (pilotstudie) gir estimater på 40-80 000. For å komme nærmere et svar er mer feltdata og videre analyser nødvendig. Hule eiker har et svært rikt artsinventar med mange rødlistearter. Vi vet at mer enn 100 rød-listete billearter lever i tilknytning til eik i Norge, og om lag halvparten av disse er knyttet til hule eiker. Det er videre registrert hele 106 jordboende rødlistete sopparter med >15% av sine forekomster i rik eikeskog, og 14 vedboende rødlistearter av sopp er eksklusivt knyttet til eik. Av de rødlistete lavene kan anslagsvis 15 arter regnes som nokså sterkt knyttet til eik, og om lag 7 arter har store, gamle eiker som sitt eneste levested. ARKO-prosjektet har gjennomført en omfattende kartlegging av rødlistearter tilknyttet grove og hule eiker, spesielt insekter. Nesten 100 eiker på 33 lokaliteter er undersøkt vha insektfeller, noen over flere år, og den totale samplinginnsatsen dekker omlag 25 000 felledøgn. Dette unike datasettet har gitt mye ny kunnskap om biomangfold knyttet til hule eiker og har et stort potensial for videre analyse. I alt er mer enn 12 000 individer artsbestemt, av snaut 1000 ulike billearter. Av disse er 113 rødlistet. Trediameter, mengde vedmuld i hulrommene og omgivelser (andre hule eiker, død ved) er viktige faktorer for å forklare artsrikdom og sammensetning av rødlistearter i de hule eikene. Også for lav og sopp er det dokumentert en rekke rødlistete arter i tilknytning til eikene som er studert. Når det gjelder status og trusler for hotspot-habitatet, kan vi si at en rekke observasjoner indikerer tap av og skader på hule eiker, men vi mangler systematiske data som kan dokumentere denne nedgangen og effekt av nedgangen på det tilhørende truete artsmangfoldet. Mange ste-der er også gjengroing og fortetting en betydelig trussel. Det er et sterkt behov for en overvåking av tilstand, avgang og nyrekruttering av hule eiker og deres artsmangfold. Vi foreslår videre uttesting av en overvåkingsmetodikk basert på tilfeldig utvalgte ruter som forhåndsinndeles i to strata avhengig av sannsynlighet for at det er hule eiker tilstede (basert på eksisterende informasjon, samt flytfototolkning), med en ulik feltinnsats i de to strataene. Metoden er allerede testet ut i en pilotstudie, med gode resultater

Naturindeks for Norge – fjell og våtmark. Evaluering av eksisterende indikatorsett, dets datagrunnlag og behovet for ytterligere tilfang av datakilder

Pedersen, B., Bjerke, J.W., Pedersen, H.C., Brandrud, T.E., Gjershaug, J.O., Hanssen, O., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. 2018. Naturindeks for Norge – fjell og våtmark. Evaluering av eksisterende indikatorsett, dets datagrunnlag og behovet for ytterligere tilfang av datakilder. NINA Rapport 1462. Norsk institutt for naturforskning. Naturindeksen oppsummerer tilstanden til økosystemenes biologiske komponenter som et veid middel av målinger av indikatortilstander. Indikatorene er biologiske variabler som oftest representerer artsabundanser. Målingene vektes etter et a priori fastsatt system. Her beskriver og evaluerer vi utvalget av indikatorer og datagrunnlaget som lå til grunn for beregningen av Naturindeks for Norge for hovedøkosystemene fjell og våtmark i 2015. Datagrunnlaget for den enkelte indikator evalueres bl.a. mht. dataenes presisjon, deres geografiske dekning og oppløsning. Indikatorutvalgenes representativitet vurderes også. Videre vurderes den enkelte indikators tilhørighet til fjell og våtmark. Rapporten diskuterer dessuten om vektingssystemet fungerer etter hensikten med dagens datasett. Det gis råd for hvordan datagrunnlaget kan styrkes. Som grunnlag for disse vurderingene gis en kort beskrivelse av de to hovedøkosystemene mht. taksonomisk og funksjonell sammensetning, naturtypene og livsmediene som forekommer og de viktigste påvirkningsfaktorene. Avgrensingen av hovedøkosystemene diskuteres i lys av inndelingen av natursystemer i NiN. Vi foreslår å avvente en endelig avgrensing av hovedøkosystemene innenfor Naturindeksens rammeverk inntil naturkompleksnivået i NiN er ferdig utviklet. Vi foreslår at brunbjørn og havelle ikke benyttes som indikatorer for fjell, og at buttsnutefrosk, elvesandjeger, fossekall, småsalamander, storsalamander, svømmesnipe og mosesumpløper utgår av indikatorsettet for våtmark på grunn av manglende eller svak tilhørighet eller sviktende datatilgang. Dette reduserer antall indikatorer for fjell fra 31 til 29, og for våtmark fra 33 til 26. For et flertall av de resterende indikatorene bør det vurderes nærmere om datagrunnlaget reflekterer tilstanden i fjell eller våtmark. Det inngår da ingen sopp eller invertebrater i de to indikatorsettene. Tilsvarende mangler nedbrytere blant indikatorene for fjell og våtmark, herbivorer og toppredatorer mangler for våtmark. Toppredatorer er godt representert blant indikatorene for fjell. Mellompredatorer er godt representert i begge indikatorsettene. Indeksverdiene beregnet for fjell og våtmark er i hovedsak basert på svært usikre ekspertvurderinger og målinger med lav geografisk oppløsning. Målingenes usikkerhet angis i Naturindeks-sammenheng som en interkvartildistanse. Vi har estimert hva målingenes usikkerhet tilsvarer mht. evnen til å påvise endringer i indikatorenes tilstand som er signifikante. For 33 av de 64 indikatorene er interkvartildistansen i gjennomsnitt større enn 0,2 målt på Naturindeksens verdiskala. For hele 17 av indikatorene tilsvarer denne lave presisjonen at vi ikke kan påvise en endring i tilstand som går fra nær referanseverdien til bortfall/utryddelse av indikatoren. Hele 29 av indikatorene har målinger med en geografisk oppløsning tilsvarende landsdelsvise observasjoner eller grovere. Kun seks av indikatorene fra fjell har en finere oppløsning enn fylkesvise observasjoner. Dagens datagrunnlag begrenser bruken av Naturindeksen og dens nytteverdi i forvaltningen av det biologiske mangfoldet. Dersom Naturindeksens rammeverk skal være et verktøy i en mer presis, målretta forvaltning av biologisk mangfold, må langt mer presis informasjon om tilstanden til det biologiske mangfoldet inkluderes i datagrunnlaget. Dette vil kreve langt høyere innsats enn i dag på overvåking av terrestrisk natur. Våre beregninger viser at usikre ekspertvurderinger har svært begrenset verdi i en slik sammenheng. Naturindeksens vektingssystem reduserer presisjonen i estimatene av indeksverdiene for fjell og våtmark. Eventuelle endringer i verdiene over tid blir dermed vanskeligere å påvise som signifikante enn uten vekting. Vektene fordeles svært ujevnt over målingene som inngår i beregningen av indeksene, der et fåtalls målinger tillegges stor vekt. Vi foreslår endringer i vektings-systemet som vil gi mer presise estimat av Naturindeksen

Comparison of diet composition, feeding, growth and health of lumpfish (Cyclopterus lumpus L.) fed either feed blocks or pelleted commercial feed

Two duplicate groups of individually tagged lumpfish (mean initial weight: 21.5 ± 3.2 g) were fed either a commercially available lumpfish feed or feed blocks for a period of 123 days. The aim was to evaluate and compare the effects of these feed types on growth, cataract development and histopathology in lumpfish. There were significant differences in growth rates between the groups with fish fed pelleted feed having the highest growth rates. The development of cataracts was significantly different with fish fed pelleted feed having a cataract prevalence of 87% at the end of the study period whilst fish fed with feed blocks had 10% prevalence. The results of the histological examination undertaken in this study showed overall small differences between the two dietary treatments. In some individuals in groups receiving both diets, there was mild to moderate expansion of the lamina propria with tissue most likely to represent fibrous tissue with scattered leucocytes. Overall, the findings of the present study show that lumpfish will readily graze from feed blocks and although growth is lower the prevalence of cataract is greatly reduced using feed blocks

Hule eiker - et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II

Sverdrup-Thygeson, A., Bratli, H., Brandrud, T. E., Endrestøl, A., Evju, M., Hanssen, O., Skarpaas, O., Stabbetorp, O., Ødegaard, F. 2011. Hule eiker – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. - NINA Rapport 710. 47 s. Hotspot-habitatet store, hule eiker beskrives som et sammensatt livsmediumobjekt i NiN-systemet, og finnes både i skog og i kulturlandskapet i Norge. Hule eiker ble 13. mai 2011 ved-tatt som en Utvalgt Naturtype under naturmangfoldloven. I prosjektet ”Arealer for Rødlistearter - Kartlegging og Overvåking” ARKO, som er en del av Nasjonalt program, har vi fra 2004 og frem til nå dokumentert utbredelse og artsmangfold av insekter, sopp og lav tilknyttet hule eiker over hele den norske eikeregionen. Det finnes p.t. ingen samlet oversikt over hvor mange hule eiker som finnes i Norge, eller hvor de finnes, men det arbeides med å samle slik informasjon i Naturbase. Ulike datakilder gir ulike estimater for totalt antall hule og grove eiker i Norge: MiS-data gir estimater på 5-20 000, Naturbasedata gir estimater på 25-40 000, og data fra arbeid i ARKO (pilotstudie) gir estimater på 40-80 000. For å komme nærmere et svar er mer feltdata og videre analyser nødvendig. Hule eiker har et svært rikt artsinventar med mange rødlistearter. Vi vet at mer enn 100 rød-listete billearter lever i tilknytning til eik i Norge, og om lag halvparten av disse er knyttet til hule eiker. Det er videre registrert hele 106 jordboende rødlistete sopparter med >15% av sine forekomster i rik eikeskog, og 14 vedboende rødlistearter av sopp er eksklusivt knyttet til eik. Av de rødlistete lavene kan anslagsvis 15 arter regnes som nokså sterkt knyttet til eik, og om lag 7 arter har store, gamle eiker som sitt eneste levested. ARKO-prosjektet har gjennomført en omfattende kartlegging av rødlistearter tilknyttet grove og hule eiker, spesielt insekter. Nesten 100 eiker på 33 lokaliteter er undersøkt vha insektfeller, noen over flere år, og den totale samplinginnsatsen dekker omlag 25 000 felledøgn. Dette unike datasettet har gitt mye ny kunnskap om biomangfold knyttet til hule eiker og har et stort potensial for videre analyse. I alt er mer enn 12 000 individer artsbestemt, av snaut 1000 ulike billearter. Av disse er 113 rødlistet. Trediameter, mengde vedmuld i hulrommene og omgivelser (andre hule eiker, død ved) er viktige faktorer for å forklare artsrikdom og sammensetning av rødlistearter i de hule eikene. Også for lav og sopp er det dokumentert en rekke rødlistete arter i tilknytning til eikene som er studert. Når det gjelder status og trusler for hotspot-habitatet, kan vi si at en rekke observasjoner indikerer tap av og skader på hule eiker, men vi mangler systematiske data som kan dokumentere denne nedgangen og effekt av nedgangen på det tilhørende truete artsmangfoldet. Mange ste-der er også gjengroing og fortetting en betydelig trussel. Det er et sterkt behov for en overvåking av tilstand, avgang og nyrekruttering av hule eiker og deres artsmangfold. Vi foreslår videre uttesting av en overvåkingsmetodikk basert på tilfeldig utvalgte ruter som forhåndsinndeles i to strata avhengig av sannsynlighet for at det er hule eiker tilstede (basert på eksisterende informasjon, samt flytfototolkning), med en ulik feltinnsats i de to strataene. Metoden er allerede testet ut i en pilotstudie, med gode resultater

Comparison of diet composition, feeding, growth and health of lumpfish (Cyclopterus lumpus L.) fed either feed blocks or pelleted commercial feed

Two duplicate groups of individually tagged lumpfish (mean initial weight: 21.5 ± 3.2 g) were fed either a commercially available lumpfish feed or feed blocks for a period of 123 days. The aim was to evaluate and compare the effects of these feed types on growth, cataract development and histopathology in lumpfish. There were significant differences in growth rates between the groups with fish fed pelleted feed having the highest growth rates. The development of cataracts was significantly different with fish fed pelleted feed having a cataract prevalence of 87% at the end of the study period whilst fish fed with feed blocks had 10% prevalence. The results of the histological examination undertaken in this study showed overall small differences between the two dietary treatments. In some individuals in groups receiving both diets, there was mild to moderate expansion of the lamina propria with tissue most likely to represent fibrous tissue with scattered leucocytes. Overall, the findings of the present study show that lumpfish will readily graze from feed blocks and although growth is lower the prevalence of cataract is greatly reduced using feed blocks