Galerucella (Neogalerucella) anserina Ødegaard & Hanssen, sp. nov., a new species of Chrysomelidae (Coleoptera, Chrysomelidae, Galerucinae) from Norway

A new chrysomelid beetle, Galerucella anserina Ødegaard & Hanssen, sp. nov., belonging to the Galerucella tenellagroup (subgenus Neogalerucella) is described, illustrated and distinguished from similar species within the genus. The type specimens were collected in coastal wetlands in southeastern Norway. The species is associated with Potentilla anserina L. (Rosaceae), and lives sympatrically with the closely related G. tenella (L.). Coleoptera, Chrysomelidae, Galerucinae, Galerucella, Neogalerucella, West Palaearctic, Norway, taxonomy, description, new species, sibling species, cryptic diversity, Potentilla anserinaacceptedVersio

Oppfølging av handlingsplan for elvesandjeger Cicindela maritima, og registreringer av stor elvebreddedderkopp Arctosa cinerea. Rapportering for perioden 2015–2020.

Hanssen, O. 2023. Oppfølging av handlingsplan for elvesandjeger Cicindela maritima, og registreringer av stor elvebreddedderkopp Arctosa cinerea. Rapportering for perioden 2015–2020. NINA Rapport 1815. Norsk institutt for naturforskning. Elvesandjeger Cicindela maritima er en løpebille (Coleoptera, Carabidae) i underfamilien sandjegere (Cicindelinae). Den er hos oss strengt knyttet til åpne sandområder langs større vassdrag. Larvene lever i loddrette sjakter eller hull på silt eller finsand, hvor de fra åpningen jakter på forbipasserende insekter. Arten har lenge vært i tilbakegang i Europa, og i det aller meste av Skandinavia. Dette på grunn av inngrep som ødelegger artens levesteder, som bl.a. vassdragsregulering, uttak av masse, forbygninger i forbindelse med landbruk og vegbygging, tråkk og kjøring, samt fremmede plantearter. I Norsk Rødliste for arter er den vurdert som «sterkt truet» EN, og har fått status som «prioritert art» og egen handlingsplan. Ødegaard m.fl. (2014) rapporterte den første oppfølgingen til handlingsplanen for elvesandjeger, med kartlegging fra årene 2009–2013. Denne rapporten, som utgjør den andre oppfølgingsperioden, fortsetter med kartlegging foretatt i årene 2015–2020. Elvesandjeger ble i denne perioden påvist ved 51 lokaliteter, hvorav 33 rapporteres for første gang. Antall lokaliteter med funn fra begge periodene er da 82, men arten ble i siste periode ikke gjenfunnet ved 15 av disse. Selv om ikke alle potensielle lokaliteter er undersøkt, har vi en god forståelse av hvilke vassdrag, og hvilke strekninger av dem, som har bestander av elvesandjeger. Følgende fem hovedvassdrag har bestander av arten i Norge: Tanavassdraget (Tana, Kárášjohka og Anárjohka) og Altaelva i Finnmark; Gaula i Trøndelag; Glomma inkl. sideelva Folla, samt Gudbrandsdalslågen inkl. Ottavassdraget i Innlandet fylke (tidl. Oppland og Hedmark). Ved Gaula, hvor elvesandjeger forsvant fra fem lokaliteter i løpet av foregående periode, har arten vært overvåket ved 2–3 årlige tellinger i perioden 2015–2020. Den gjenværende bestanden har i denne perioden økt fra tre til fire lokaliteter. To av disse har hatt store kjernebestander, med larvetall på mellom 700 og 1400 i årene 2017–2020. En tredje er nær på å forsvinne, den fjerde og nye er ustabil, men levedyktig. Ved de øvrige vassdragene er det i hovedsak foretatt ett til to besøk i løpet av denne perioden, unntaksvis tre til fire. Tanavassdraget har uten tvil Norges største bestand av elvesandjeger, og på grunnlag av de larvetellinger som er foretatt siden 2009, anslås det at den kan utgjøre omtrent 50 %, og trolig nærmere 60%, dersom man behandler Tanabestanden som én enhet. En ukjent andel av den ligger på finsk side av Tana, noe som medfører et delt forvaltningsansvar med Finland i forhold til denne bestanden. Registreringen har hovedsakelig vært utført ved tellinger av larvehull som kartfestes ved hjelp av håndholdt GPS. Det har vært lagt mindre vekt på telling av de aktive voksne billene, da dette er vanskelig å gjennomføre uten å bruke metoden «merking–gjenfangst», hvilket vil resultere i mye tråkk, som igjen lett ødelegger habitatet. Larvene synes å være svært stasjonære, men tellinger av disse har også sine utfordringer, da de består av tre stadier som varierer i antall gjennom sommeren. Deler av larvebestanden har i perioder ikke synlige hull da de kan være i diapause i sammenheng med hudskifte og forpupping. Tellingene synes likevel å gi en svært god oversikt over hvilke arealer på en lokalitet som brukes av arten og hvordan bruken endrer seg over tid. Deres livsmiljø langs vassdragene er svært dynamiske, hvor både klima og flomre-gime varierer fra år til år, med påfølgende variasjon i dødelighet underveis i livssyklus. Kvantifisering av bestandene er derfor svært utfordrende, men tallene fra larveregistreringene må betraktes som observasjoner, som kan være noenlunde sammenlignbare mellom like tidspunkter fra år til år. Siden arten hos oss forekommer over flere breddegrader (60,3–69,8°N), kan det forventes forskjeller i livssyklus, men dette handler trolig mye om plastisitet i artenes fenologi, som gjør den fleksibel i forhold til variasjoner i klima og sesongens lengde. Det rapporteres her også registreringer av stor elvebreddedderkopp Arctosa cinerea fra samme periode. Dette er en av våre største edderkopparter, som overlapper noe med elvesandjeger i habitatvalg. De to artene forekommer sammen på de fire lokaliteter ved Gaula, men edderkoppen forekommer ved ytterligere fem vassdrag i Trøndelag: Orkla, Stjørdalselva (inkl. Langøra N), Neas utløp i Selbusjøen, Verdalselva (inkl. Rinnleiret) og Snåsavatnet. Stor elve-breddedderkopp har rødlistekategori «sterkt truet» (EN). Den ble foreslått som «prioritert art» og forslag til handlingsplan ble skrevet (Öberg 2013), men er ennå ikke er vedtatt. Stor elvebreddedderkopp ble i løpet av denne perioden påvist og kartlagt på 27 av 46 undersøkte lokaliteter. Fjorten av dem ved Gaula, fire ved Stjørdalsvassdraget, en ved utløpet av Nea, sju ved Verdalselva og strendene ved Rinnleiret, og en ved Snåsavatnet.Hanssen, O. 2023. Follow-up of the action plan for Southern Dune Tiger Beetle Cicindela maritima, and registrations of the Northern Bear Spider Arctosa cinerea. Reporting for the period 2015–2020. NINA Report 1815. Norwegian Institute for Nature Research. Southern Dune Tiger Beetle Cicindela maritima is a ground beetle (Coleoptera, Carabidae) in the subfamily Tiger Beetles (Cicindelinae). In Norway the species is strictly linked to open sandy areas along larger waterways. The larvae dig vertical burrows in silt or fine sand, where they hunt passing insects from the opening. The species has for a long time been in decline in Europe, and in most of its distribution area in Scandinavia. This is due to interventions that destroy the species' habitats, such as watercourse regulation, withdrawal of mass, river embankment in connection with agriculture and road construction, trampling and driving, as well as spread of alien plant species. In the Norwegian Red List for species, it is considered “endangered" (EN), and has been given the status of "priority species" and has its own action plan. Ødegaard et al. (2014) reported the first follow-up to the action plan for Southern Dune Tiger Beetle, with mapping and results from the years 2009–2013. This report, which constitutes the second follow-up period, continues with mapping carried out in the years 2015–2020. During this period, Southern Dune Tiger Beetle were detected at 51 localities, of which 33 are being reported for the first time. The number of localities with finds from both periods is then 82, but the species was not rediscovered in the last period at 15 of them. Although not all potential localities have been investigated, we have a good understanding of which waterways, and which stretches of them, have populations of the species. The following five main watercourses have populations of the species in Norway: the Tana Watercourse (Tana, Kárášjohka and Anárjohka rivers) and the Alta river in Finnmark; the river Gaula in Trøndelag; Glomma river (including the tributary Folla), as well as the river Gudbrandsdalslågen (including the Otta Watercourse) in Innlandet county (formerly Oppland and Hedmark). At Gaula, where the Southern Dune Tiger Beetle disappeared from five localities during the pre-vious period, the species have been monitored with 2–3 annual counts in 2015–2020. During this period, the remaining population has increased from three to four localities. Two of these have been good core populations, with larval numbers of between 700 and 1,400 in the years 2017–2020. A third population is close to disappearing, the fourth and new one is unstable, but viable. In the case of the other watercourses, one to two visits have mainly been made during this period, exceptionally three to four. The Tana Watercourse has without a doubt Norway's largest population of Southern Dune Tiger Beetle, and based on the larval counts that have been carried out since 2009, it is estimated that it may amount to approximately 50 %, and probably closer to 60 %, if the Tana population is treated as one unit. An unknown part of it lies on the Finnish side of Tana, which entails shared management responsibility with Finland in relation to this population. The registering has mainly been carried out by counting larval holes (burrows) which are mapped using handheld GPS. Less emphasis has been made on counting the active adult beetles, as this is difficult to carry out without using the "marking - recapture" method, which will result in a lot of trampling, which in turn easily destroys the habitat. The larvae seem to be very stationary, but counting them also has its challenges, as they consist of three stages that vary in number throughout the summer. Parts of the larval population do not have visible holes at times as they may be in diapause due to moulting and pupation. The counts nevertheless seem to give a very good overview of which areas in a locality are used by the species and how the use changes over time. Their living environment along the waterways is very dynamic, where both climate and flood regime vary from year to year, with consequent variation in mortality during the life cycle. Quantification of the populations is therefore very challenging, but the counts from the larval registering must be considered as observations, which can be fairly comparable between similar periods from year to year. Since the species occurs over several latitudes in Norway (60.3–69.8°N), differences in life cycle can be expected, but this is probably due to plasticity in the species' phenology, which makes it flexible in relation to variations in climate and seasonal length. Records of the Northern Bear Spider Arctosa cinerea from the same period (2015–2020) are also reported here. This is one of Norways largest spider species, overlapping somewhat with the Southern Dune Tiger Beetle in habitat choice. The two species occur together at four sites by the river Gaula, but the spider occurs at a further five watercourses in Trøndelag county: the river Orkla, Stjørdalselva river (including the seashore at Langøra N), Nea's outlet in Selbusjøen, Verdalselva river (including the seashore at Rinnleiret) and lake Snåsavatnet. The Northern Bear Spider has the red list category "endangered" (EN). It was proposed as a "priority species" and a proposal for an action plan was drawn up (Öberg 2013), but has not yet been officially adopted

Faglig grunnlag for handlingsplan for vedboreren Phryganophilus ruficollis

Dette faggrunnlaget for billearten Phryganophilus ruficollis omfatter to deler. Den biologiske delen omfatter systematikk, morfologi og økologi, samt påvirkningsfaktorer, mens det i handlingsplandelen foreslås tiltak for å sikre en langsiktig overlevelse av arten i Norge. Billearten Phryganophilus ruficollis tilhører billefamilien vedborere (Melandryidae) og er en karakteristisk art som ikke kan forveksles med noen andre biller i vår del av verden. Den er kun kjent fra to områder i Norge, dvs. Lierne i Nord-Trøndelag, der arten først ble påvist og i Gauldalen nær Støren i Sør-Trøndelag. Den har ellers svært få forekomster i hele sitt utbredelsesområde som strekker seg fra Mellom-Europa og nord til midtre deler av Skandinavia og østover gjennom Sibir og til Japan. Arten utvikles i Norge i gamle, grove liggende stammer av soppinfisert gran og bjørk. I Norsk rødliste for arter 2010 er Phryganophilus ruficollis vurdert til sterkt truet (EN) på bakgrunn av at den har et lite utbredelsesområde og forekomstareal, kombinert med at populasjonene trolig er kraftig fragmenterte og at reduksjonen i areal og/eller kvalitet på artens habitat er pågående. Den viktigste trusselen for Phryganophilus ruficollis er reduksjon i arealet av naturskog, der naturlig dynamikk skaper skogbildet. Slik skog vil generelt være mer heterogen enn produksjonsskogen; den vil ha en mer variert alderssammensetning og store mengder død ved av ulike dimensjoner og grader av nedbrytning. Både skogbrannbekjempelse og de siste hundreårenes skogsdrift er av betydning for å forklare overgangen fra en slik naturskogspreget skog til dagens skogbilde, der mengden død ved nå er på vei opp, men likevel ligger langt under det man finner i naturskog. For å sikre langsiktig overlevelse av arten i Norge, vil en handlingsplan være et viktig virkemiddel. En slik plan vil ha som hovedmål å øke kunnskapen om artens utbredelse og forekomster, og å sikre leveområdene, samt legge til rette for en positiv habitat- og bestandsutvikling gjennom å foreslå målrettete tiltak. Det legges opp til en handlingsplan over 5 år fra 2014. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er ansvarlig for oppfølging av handlingsplanen. Første fase tar sikte på å øke kunnskapen om utbredelse og forekomstene av Phryganophilus ruficollis gjennom kartlegging og overvåking Kartleggingen vil omfatte både kjente og potensielle nye lokaliteter. Sikring av lokaliteter er trolig et svært relevant tiltak da det er usikkert i hvilken grad arten vil kunne overleve i skogarealer der det tas ut tømmer. Det vil også være aktuelt med biotopforbedrende tiltak på lokaliteter der arten er kjent eller i potensielle forekomstområder. Dette kan bestå i å skape ynglevirke ved å sette igjen gamle vindfall av bjørk og gran. Slike tiltak må vurderes og følges opp for hver lokalitet som en del av kartleggings- og overvåkingsarbeidet. Det legges ellers opp til et målrettet informasjonsarbeid, samt at det foreslås tema for følgeforskning rettet mot å tette kunnskapshuller knyttet til forvaltning av arten. Siste fase bør omfatte en evaluering av tiltakene og bestandssituasjonen, samt foreslå videre oppfølging.This scientific basis for action plan for the beetle Phryganophilus ruficollis is decided into two parts.The biological part includes systematics, morphology and ecology and impact factors, while the action plan presents management actions in order to ensure the long term survival of this species in Norway The beetle species Phryganophilus ruficollis belongs to the family Melandryidae, and it is a characteristic species that hardly can be mistakes for any other species in our part of the World. It is known only from two areas in Norway: Lierne in Nord-Trøndelag county, from where the species was first recorded, and Gauldalen close to Støren in Sør-Trøndelag county. Very few occurrences are known from the total distribution area which range from Central Europe and north to central parts of Scandinavia, and eastwards through Siberia to Japan. The species develops in old, coarse lying fungus infected trunks of spruce and birch. In the 2010 Norwegian Red List Phryganophilus ruficollis has been assessed as endangered (EN) based on a small area of occupancy and a small distribution area, combined with possibly fragmented populations and an ongoing reduction in area and quality of habitat. The most important impact factor for Phryganophilus ruficollis is the reduction in area of natural forests where natural dynamics make up the main forest structure. Such types of forests will generally be more heterogeneous than otherwise production forests. The age composition would be more varied, and large quantities of dead wood in different dimensions and degrees of decomposition would be present. Both forest fire fighting and forestry industry during the past century may explain the change from natural forests to how the forests look today, where the amount of dead wood is increasing, but far from such amounts in a natural forest. In order to ensure the long term survival of this species in Norway, an action plan would be an important tool. The main aim of the action plan is to increase knowledge of the occurrences and the distribution range of the species, and to protect the habitat areas and arrange for a positive development of habitats and populations through management actions. A proposal for an action plan is presented for 5 years from 2014. The County Governor of NordTrøndelag is responsible for implementing the action plan. The first phase aims to increasing knowledge of distribution and occurrences of Phryganophilus ruficollis through detailed mapping and monitoring. The survey activities include both known and potentially new localities. Protection of localities is probably a very relevant management action since it is uncertain to which degree the species will be able to survive in areas where timber is removed. It will also be relevant with habitat improvement actions in localities where the species is known or in potential areas of occupancy. This actions may include increasing the amount of habitat by leaving wind fallen trees of birch and spruce. Such management actions have to be evaluated in each locality as a part of the mapping and monitoring activity. It is planned for a directed information campaign, and topics for follow up research are proposed in order to fill the knowledge gaps tied to the management of the species. The last phase should comprise an evaluation of the actions initiated and the state of the populations studied, as well as a plan for future directions.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Habitatforbedrende tiltak på Langøra N, Stjørdal kommune. Effekt på stor elvebreddedderkopp.

Åström, S. & Hanssen, O. 2018. Habitatforbedrende tiltak på Langøra N, Stjørdal kommune. Effekt på stor elvebreddedderkopp. NINA Rapport 1566. Norsk institutt for naturforskning. Stor elvebreddedderkopp, Arctosa cinerea, er en sterkt truet art som i Norge kun finnes i Trøndelag. Edderkoppen er knyttet til ulike sand‐ og grusdominerte elveavsetninger langs større elver og sandstrender ved elveutløp. En viktig lokalitet for arten er Langøra N i Stjørdal kommune. Langøra er delt i to av en flystripe, og vestsiden av den nordre delen utgjøres av en 1,3 km lang sandstrand hvor arten har en av sine største bestander. Denne sandstranden er i ferd med å bli gjengrodd av de fremmede og invaderende planteartene hagelupin og rynkerose, noe som er en trussel for bestanden av stor elvebreddedderkopp. Med hensikt å beskytte arten satte Forsvarsbygg i gang tiltak våren 2017, ved å fjerne hagelupin og rynkerose på et 3,6 da stort areal på den bredeste delen av sandstranden på Langøra N. Denne rapporten beskriver bestanden av stor elvebreddedderkopp fra tre registreringer i løpet av 16 måneder etter at tiltaket med rydding av hagelupin og rynkerose ble utført. Allerede første høsten etter tiltaket hadde rekoloniseringen av stor elvebreddedderkopp på det ryddete arealet begynt. Øvrige åpne sandflater på Langøra N hadde da til dels høye tettheter av edderkopparten. Våren 2018, ett år etter tiltaket, var det få funn av edderkoppen, hvilket stemmer overens med tidligere erfaringer, som også har vist lave forekomster av arten om våren. Ved registreringen høsten 2018 var antall edderkopper fordoblet på det ryddete arealet sammenlignet med høsten 2017, selv om det totalt sett på Langøra N ble registrert lavere tetthet i 2018 enn i 2017. Tellingen viser således at rekoloniseringen av det ryddete arealet har fortsatt. Dersom dette arealet får forbli fritt fra de to fremmede planteartene, og bestå av en mosaikk med åpne flater og stedegen vegetasjon, forventes det at stor elvebreddedderkopp vil få tilbake en del av sitt tapte potensiale på Langøra N. For fremtidig rydding i dette arealet frarådes bruk av maskiner, mens manuell luking anbefales.Åström, S. & Hanssen, O. 2018. Habitat enhancing measures at Langøra N, Stjørdal municipality. Effect on Arctosa cinerea. NINA Report 1566. Norwegian Institute for Nature Research. The endangered spider species Arctosa cinerea is in Norway only found in the county of Trøndelag. The spider inhabits sand- and shingle-covered riverbeds along the larger rivers and sandy beaches at the river ends. An important locality for the species is Langøra N in Stjørdal municipality. Langøra is divided into two parts by a flight strip, and the west side of the northern part is made up of a 1.3 km long sandy beach where the species has one of its largest populations. This sandy beach is being overgrown by the alien and invasive plant species Lupinus polyphyllus and Rosa rugosa, which is threatening the population of A. cinerea. With the intention of protecting the spider population there, the Norwegian Defence Estates Agency launched measures in the spring of 2017 by removing the invasive plant species on a 3600 m2 area on the widest part of the sandy beach at Langøra N. This report describes the population of A. cinerea at Langøra N during a period of 16 months after the measures were performed. Already the first autumn after the measures, the recolonization of A. cinerea onto the cleared area had begun. Other open sand surfaces on Langøra N had partly high densities of the spider species. In spring 2018, one year after the measures, there were few records of the spider. This is consistent with previous experiences, which have also revealed low numbers of this species in spring. At the spider recordings in the autumn of 2018, the number of spiders had doubled on the cleared area compared with the fall of 2017, although the number of spiders throughout Langøra N was recorded lower in 2018 than in 2017. This illustrates that the recolonization of the cleared area has continued. If this area remains free from the two alien plant species, and consists of a mosaic with open surfaces and native plant species, it is expected that A. cinerea will recoup some of its lost potential at Langøra N. For future measures in the cleared area, the use of machines is not recommended. Instead, invasive plants should be removed manually

Effekt på stor elvebreddedderkopp etter habitatforbedrende tiltak på Langøra N, Stjørdal kommune. Status i 2019

Åström, S. & Hanssen, O. 2019. Effekt på stor elvebreddedderkopp etter habitatforbedrende tiltak på Langøra N, Stjørdal kommune. Status i 2019. NINA Rapport 1704. Norsk institutt for naturforskning. Stor elvebreddedderkopp, Arctosa cinerea, er en sterkt truet art som i Norge så vidt vi vet kun finnes i Trøndelag. Edderkoppen er knyttet til ulike sand‐ og grusdominerte elveavsetninger langs større elver og sandstrender ved elveutløp. En viktig lokalitet for arten er Langøra i Stjørdal kommune. Langøra er delt i to av en flystripe, og vestsiden av den nordre delen utgjøres av en 1,3 km lang sandstrand hvor arten har en av sine største bestander i Norge. Denne sandstranden er i ferd med å bli gjengrodd av de fremmede og invaderende planteartene hagelupin og rynkerose, noe som er en trussel for bestanden av stor elvebreddedderkopp. Med hensikt å beskytte arten satte Forsvarsbygg i gang tiltak våren 2017, ved å fjerne hagelupin og rynkerose på et 0,36 hektar stort areal på den bredeste delen av sandstranden på Langøra N. Videre fortsatte tiltakene i 2019, da ytterligere to arealer (0,12 resp. 0,05 hektar) ble ryddet for de to planteartene. Denne rapporten beskriver bestanden av stor elvebreddedderkopp på hele Langøra, inklusive tiltaksområdene, fra registreringer i 2017-2019 etter at tiltaket med rydding av hagelupin og rynkerose hadde blitt utført. Allerede første høsten etter tiltaket i 2017 hadde rekoloniseringen av stor elvebreddedderkopp på det ryddete arealet begynt. Øvrige åpne sandflater på Langøra N hadde da til dels høye tettheter av edderkopparten. Ved registreringen høsten 2018 var antall edderkopper fordoblet på det ryddete arealet sammenlignet med høsten 2017, selv om det totalt sett på Langøra N ble registrert lavere tetthet i 2018 enn i 2017. Det høyeste antallet edderkopper på hele Langøra i løpet av de tre årene 2017-2019 ble registrert på høsten 2019. Ved dette tidspunkt ble både arealet ryddet i 2017, samt de to arealene som ble ryddet i 2019, undersøkt for edderkopper. Det viste seg at det ryddete arealet fra 2017 huset flere edderkopper enn hele øvrige Langøra N. Dessuten var det påbegynt en rekoloniseringen av arealene som ble ryddet i 2019. Registreringene viser altså at stor elvebreddedderkopp rekoloniserer de ryddete arealene, og at tiltakene på Langøra N dermed har positiv effekt på bestanden der. Dersom disse arealene får forbli fritt fra de to fremmede planteartene, og består av en mosaikk med åpne flater og stedegen vegetasjon, forventes det at stor elvebreddedderkopp vil få tilbake en del av sitt tapte leveområde på Langøra. For fremtidig rydding i disse arealene frarådes bruk av maskiner, mens manuell luking anbefales.publishedVersio

Faglig grunnlag for handlingsplan for vedboreren Phryganophilus ruficollis

Dette faggrunnlaget for billearten Phryganophilus ruficollis omfatter to deler. Den biologiske delen omfatter systematikk, morfologi og økologi, samt påvirkningsfaktorer, mens det i handlingsplandelen foreslås tiltak for å sikre en langsiktig overlevelse av arten i Norge. Billearten Phryganophilus ruficollis tilhører billefamilien vedborere (Melandryidae) og er en karakteristisk art som ikke kan forveksles med noen andre biller i vår del av verden. Den er kun kjent fra to områder i Norge, dvs. Lierne i Nord-Trøndelag, der arten først ble påvist og i Gauldalen nær Støren i Sør-Trøndelag. Den har ellers svært få forekomster i hele sitt utbredelsesområde som strekker seg fra Mellom-Europa og nord til midtre deler av Skandinavia og østover gjennom Sibir og til Japan. Arten utvikles i Norge i gamle, grove liggende stammer av soppinfisert gran og bjørk. I Norsk rødliste for arter 2010 er Phryganophilus ruficollis vurdert til sterkt truet (EN) på bakgrunn av at den har et lite utbredelsesområde og forekomstareal, kombinert med at populasjonene trolig er kraftig fragmenterte og at reduksjonen i areal og/eller kvalitet på artens habitat er pågående. Den viktigste trusselen for Phryganophilus ruficollis er reduksjon i arealet av naturskog, der naturlig dynamikk skaper skogbildet. Slik skog vil generelt være mer heterogen enn produksjonsskogen; den vil ha en mer variert alderssammensetning og store mengder død ved av ulike dimensjoner og grader av nedbrytning. Både skogbrannbekjempelse og de siste hundreårenes skogsdrift er av betydning for å forklare overgangen fra en slik naturskogspreget skog til dagens skogbilde, der mengden død ved nå er på vei opp, men likevel ligger langt under det man finner i naturskog. For å sikre langsiktig overlevelse av arten i Norge, vil en handlingsplan være et viktig virkemiddel. En slik plan vil ha som hovedmål å øke kunnskapen om artens utbredelse og forekomster, og å sikre leveområdene, samt legge til rette for en positiv habitat- og bestandsutvikling gjennom å foreslå målrettete tiltak. Det legges opp til en handlingsplan over 5 år fra 2014. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er ansvarlig for oppfølging av handlingsplanen. Første fase tar sikte på å øke kunnskapen om utbredelse og forekomstene av Phryganophilus ruficollis gjennom kartlegging og overvåking Kartleggingen vil omfatte både kjente og potensielle nye lokaliteter. Sikring av lokaliteter er trolig et svært relevant tiltak da det er usikkert i hvilken grad arten vil kunne overleve i skogarealer der det tas ut tømmer. Det vil også være aktuelt med biotopforbedrende tiltak på lokaliteter der arten er kjent eller i potensielle forekomstområder. Dette kan bestå i å skape ynglevirke ved å sette igjen gamle vindfall av bjørk og gran. Slike tiltak må vurderes og følges opp for hver lokalitet som en del av kartleggings- og overvåkingsarbeidet. Det legges ellers opp til et målrettet informasjonsarbeid, samt at det foreslås tema for følgeforskning rettet mot å tette kunnskapshuller knyttet til forvaltning av arten. Siste fase bør omfatte en evaluering av tiltakene og bestandssituasjonen, samt foreslå videre oppfølging.This scientific basis for action plan for the beetle Phryganophilus ruficollis is decided into two parts.The biological part includes systematics, morphology and ecology and impact factors, while the action plan presents management actions in order to ensure the long term survival of this species in Norway The beetle species Phryganophilus ruficollis belongs to the family Melandryidae, and it is a characteristic species that hardly can be mistakes for any other species in our part of the World. It is known only from two areas in Norway: Lierne in Nord-Trøndelag county, from where the species was first recorded, and Gauldalen close to Støren in Sør-Trøndelag county. Very few occurrences are known from the total distribution area which range from Central Europe and north to central parts of Scandinavia, and eastwards through Siberia to Japan. The species develops in old, coarse lying fungus infected trunks of spruce and birch. In the 2010 Norwegian Red List Phryganophilus ruficollis has been assessed as endangered (EN) based on a small area of occupancy and a small distribution area, combined with possibly fragmented populations and an ongoing reduction in area and quality of habitat. The most important impact factor for Phryganophilus ruficollis is the reduction in area of natural forests where natural dynamics make up the main forest structure. Such types of forests will generally be more heterogeneous than otherwise production forests. The age composition would be more varied, and large quantities of dead wood in different dimensions and degrees of decomposition would be present. Both forest fire fighting and forestry industry during the past century may explain the change from natural forests to how the forests look today, where the amount of dead wood is increasing, but far from such amounts in a natural forest. In order to ensure the long term survival of this species in Norway, an action plan would be an important tool. The main aim of the action plan is to increase knowledge of the occurrences and the distribution range of the species, and to protect the habitat areas and arrange for a positive development of habitats and populations through management actions. A proposal for an action plan is presented for 5 years from 2014. The County Governor of NordTrøndelag is responsible for implementing the action plan. The first phase aims to increasing knowledge of distribution and occurrences of Phryganophilus ruficollis through detailed mapping and monitoring. The survey activities include both known and potentially new localities. Protection of localities is probably a very relevant management action since it is uncertain to which degree the species will be able to survive in areas where timber is removed. It will also be relevant with habitat improvement actions in localities where the species is known or in potential areas of occupancy. This actions may include increasing the amount of habitat by leaving wind fallen trees of birch and spruce. Such management actions have to be evaluated in each locality as a part of the mapping and monitoring activity. It is planned for a directed information campaign, and topics for follow up research are proposed in order to fill the knowledge gaps tied to the management of the species. The last phase should comprise an evaluation of the actions initiated and the state of the populations studied, as well as a plan for future directions.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Bille-inventering i det foreslåtte skogreservatet Gølløvtjønnberget i Midtre Gauldal, med særlig fokus på Phryganophilus ruficollis

Hanssen, O. og Staverløkk, A. 2016. Bille-inventering i det foreslåtte skogreservatet Gølløvtjønnberget i Midtre Gauldal, med særlig fokus på Phryganophilus ruficollis – NINA Kortrapport 38. 23 s. Vedboreren Phryganophilus ruficollis er i Norge hittil kun kjent fra Lierne kommune i Nord-Trøn-delag og fra grenseområdet mellom kommunene Melhus og Midtre Gauldal i Sør-Trøndelag. Larvene utvikles i grove gran- og bjørkelæger angrepet av gråporekjuke (Cinereomyces lind-bladi), for det meste i naturskog med høyere bonitet. Den har trusselkategori sterkt truet (EN) i rødlista fra 2015, og FM i Nord-Trøndelag som har forvaltningsansvaret for arten arbeider med en handlingsplan for den. FM i Sør-Trøndelag har i et høringsforslag foreslått opprettet et skogreservat kloss inn til noen av de kjente funnene av P. ruficollis i Midtre Gauldal kommune. Det er i denne sammenheng interessant å vite om reservatet fanger opp deler av bestanden i området. Formålet med denne undersøkelsen har således vært å forsøke å påvise billen ved hjelp av vindusfeller, samt vurdere potensialet for arten i forhold til forekomst av gråporekjuke, og uten å gjøre nevneverdig skade på områdets dødved-flora og -fauna. Med befaringer rundt i det foreslåtte skogreservatet, samt vindusfellefangst i de mest dødvedrike partiene sommeren 2016, lyktes det ikke å påvise verken larver eller voksne individer av P. rufi-collis. Innenfor reservatets grenser ble det kun påvist én granlåg med gråporekjuke, men pga. en forsiktig søkestrategi for ikke å gjøre for mye skade, kan noen være oversett. Hovedinntrykket er uansett at de fleste granlæger i området inneholder andre sopparter (særlig rødrandkjuke, Fomitopsis pinicola). Etter denne undersøkelsen vurderer vi at det fremdeles er uvisst om arten har en bestand innenfor det foreslåtte skogreservatet Gølløvtjønnberget. Vindusfellene ga for øvrig et materiale på nesten 800 individer biller, fordelt på 171 arter, der-iblant den truete (VU) skyggebillen, Mycetochara obscura, og de nær truete (NT) artene huldre-smeller Diacanthous undulatus og borebillen Stagetus borealis. Kortvingen Scydmoraphes mi-nutus, glansbillen Ipidia binotata og fuktbillen Pteryngium crenatum er hittil ikke påvist andre steder i Trøndelag enn i gammelskog i Midtre Gauldal. Om lag 70% av de 171 artene fra vindus-fellene er knyttet til død ved eller ulike vedsopp. Det antas at det totale antallet biller i dette området er mer enn 300 arter.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Utkast til forvaltningsplan for Berg plante- og dyrelivsfredningsområde, Kragerø kommune

Brandrud, T.E. & Hanssen, O. 2010. Utkast til forvaltningsplan for Berg plante- og dyrelivsfredningsområde, Kragerø kommune. – NINA Rapport 592. 41 s. Berg plante- og dyrelivsfredningsområde, ved Berg museum, Kragerø, ble opprettet i 2006, med verneformål å bevare sjeldne og truete insekt- og sopparter med tilknytning i hovedsak til gamle, store trær. Verneområdet omfatter: (i) museumsparken med bl.a. en rekke svært gamle, grove og hule eike- og asketrær (ii) randområder rundt parken med bl.a. en del rik edellauvskog (lågurteikeskog og askeskog) Det ble foretatt en insektundersøkelse med fellefangst i 2009, og her ble det registrert 23 nye rødlistede insektarter for verneområdet, slik at det til nå er kjent hele 34 rødlistede arter av insekter herfra, hvorav 32 billearter. De fleste av disse artene er knyttet til hule eiker, som utgjør det aller viktigste hotspot-habitatet for truete insektarter i Norge. Berg vurderes med dette til å være en av de rikeste lokalitetene i Norge for insektfauna knyttet til hul eik. Det er også i 2009 og tidligere registrert spesielle soppsamfunn (funga) knyttet til parken, både jordboende ”parkarter”, og vedboende arter knyttet til grov, gammel eik, inkludert 2 rødlistearter. I forslaget til skjøtselplan foreslås det 1. prioriteten til fortsatt parkmessig skjøtsel av selve museumsparken (skjøtselsone 1), med vekt på: - Rydding av krattoppslag omkring eikekjempene, herunder fjerning av svartelistearter som gullregn. - Sørge for rekruttering av nye eik (og aske)trær, slik at innslaget av frittstående, grov, hul eik (og ask) på sikt kan øke Videre foreslås 1. prioritet til skjøtsel av tre av randområdene (som ikke skjøttes i dag; skjøtselsone 2, 4, 5), med vekt på: - Fristilling av eldre eik/eikeoppslag, ask og stedvis osp. - Fjerning av gran (som er økende og truer det opprinnelige mangfoldet). - Styrking av hasselinnslaget, slik at rikere randområder kan få preg av eik-hassellund og ask-hassellund med lavt skjøtselsbehov og et rikt biomangfold. Det er utarbeidet forslag til bevaringsmål og tilstandsvariabler for overvåking for de to viktigste naturtypene og de fem skjøtselsonene i verneområdet. Berg plante- og dyrelivsfredningsområde, forvaltningsplan, hotspot-habitat, hule eiker, rødlisteinsekter, bevaringsmål, eikefristilling/rekruttering, Berg plant and animal life protection area, management plan, hotspot-habitat, hollow oaks, redlisted insect

Utkast til forvaltningsplan for Berg plante- og dyrelivsfredningsområde, Kragerø kommune

Brandrud, T.E. & Hanssen, O. 2010. Utkast til forvaltningsplan for Berg plante- og dyrelivsfredningsområde, Kragerø kommune. – NINA Rapport 592. 41 s. Berg plante- og dyrelivsfredningsområde, ved Berg museum, Kragerø, ble opprettet i 2006, med verneformål å bevare sjeldne og truete insekt- og sopparter med tilknytning i hovedsak til gamle, store trær. Verneområdet omfatter: (i) museumsparken med bl.a. en rekke svært gamle, grove og hule eike- og asketrær (ii) randområder rundt parken med bl.a. en del rik edellauvskog (lågurteikeskog og askeskog) Det ble foretatt en insektundersøkelse med fellefangst i 2009, og her ble det registrert 23 nye rødlistede insektarter for verneområdet, slik at det til nå er kjent hele 34 rødlistede arter av insekter herfra, hvorav 32 billearter. De fleste av disse artene er knyttet til hule eiker, som utgjør det aller viktigste hotspot-habitatet for truete insektarter i Norge. Berg vurderes med dette til å være en av de rikeste lokalitetene i Norge for insektfauna knyttet til hul eik. Det er også i 2009 og tidligere registrert spesielle soppsamfunn (funga) knyttet til parken, både jordboende ”parkarter”, og vedboende arter knyttet til grov, gammel eik, inkludert 2 rødlistearter. I forslaget til skjøtselplan foreslås det 1. prioriteten til fortsatt parkmessig skjøtsel av selve museumsparken (skjøtselsone 1), med vekt på: - Rydding av krattoppslag omkring eikekjempene, herunder fjerning av svartelistearter som gullregn. - Sørge for rekruttering av nye eik (og aske)trær, slik at innslaget av frittstående, grov, hul eik (og ask) på sikt kan øke Videre foreslås 1. prioritet til skjøtsel av tre av randområdene (som ikke skjøttes i dag; skjøtselsone 2, 4, 5), med vekt på: - Fristilling av eldre eik/eikeoppslag, ask og stedvis osp. - Fjerning av gran (som er økende og truer det opprinnelige mangfoldet). - Styrking av hasselinnslaget, slik at rikere randområder kan få preg av eik-hassellund og ask-hassellund med lavt skjøtselsbehov og et rikt biomangfold. Det er utarbeidet forslag til bevaringsmål og tilstandsvariabler for overvåking for de to viktigste naturtypene og de fem skjøtselsonene i verneområdet. Berg plante- og dyrelivsfredningsområde, forvaltningsplan, hotspot-habitat, hule eiker, rødlisteinsekter, bevaringsmål, eikefristilling/rekruttering, Berg plant and animal life protection area, management plan, hotspot-habitat, hollow oaks, redlisted insect