Verdifulle turismeopplevelser - verdi for hvem?

Verdifulle opplevelser står sentralt i turismenæringen og har betydning både for bedrift og kunde. Denne artikkelen tar for seg hvordan verdi kan forstås fra både kunde- og bedriftsperspektiv. Studien sammenholder finansiell verdi og kundeverdi gjennom kvalitativ analyse av regnskaper og kundeomtaler for to reiselivsbedrifter med fokus på opplevelser. Analysen av kunders opplevde verdi, synliggjør hvilke elementer av opplevelsen som bidrar til verdi for kunden. Studien viser at det å sammenholde kundeverdi og bedriftsverdi kan føre til en bredere forståelse av verdiskapingen i bedriften. Dette kan igjen medvirke til en bevisstgjøring knyttet til verdiskaping og finansielle prestasjoner i små bedrifter. Studien bidrar i så måte teoretisk ved å knytte sammen to ulike faglige perspektiv. Praktisk bidrar studien til å vise hvordan bedrifter kan bruke informasjon om kunders opplevde verdi til å utvikle kundeopplevelsen. Dette vil kunne få en betydning for finansielle prestasjoner ettersom det gir et klarere bilde på hva kunden oppfatter som verdiskapende

Shaping climbers’ experiencescapes: Historic influence on the climbing experience

Climbing is increasingly popular in certain destinations, yet there is little knowledge of the influence of history on climbing and other adventure tourism experiences. Climbing destinations renowned within the climbing community may well be unknown to the broader tourist masses. Using qualitative interviews of climbers visiting the Lofoten Islands, Norway, this article examines how the historical context of climbing has played a part in shaping the climbers’ experiences. The study discusses the influence of history, authenticity, storytelling, and image on today’s experiencescape for climbers. It is revealed how the climbing community is influenced by history through the dissemination of stories and knowledge about places, routes, and iconic climbers. Moreover, authenticity is recognized in the perception of the place and the types of route; this includes existential authenticity, where the climbing image of Lofoten remains authentic. The climbing community together shapes the experiencescape through a mutual devotion to the climbing culture

Designing an Accounting Course Module on Cost Allocation: Pedagogical and Didactical Considerations from a Norwegian Perspective

This paper aims to elucidate some didactical and pedagogical issues related to the design of a course module on cost allocation, a pivotal topic in management accounting education at the undergraduate level around the globe. The module in question is specifically tailored to third-year undergraduates in business pursuing a major in accounting-related topics. As a theoretical back-drop, the paper draws on the didactical relationship model developed by Norwegian education researchers Hiim and Hippe. While it has proved to be of considerable value in planning education and teaching in Norwegian primary and upper secondary schools, this model, to the best of the authors’ knowledge, has not previously been applied in the context of accounting education at the university level. Without seeking to wholly generalize our thoughts and views to all higher educational institutions, we refer, in this paper, primarily to our own personal experiences of teaching management accounting gained at the three Norwegian universities, namely, Nord University, University of South-Eastern Norway, and The Arctic University of Norway. It is argued in this paper that the didactical relationship model may be of great help to accounting educators by providing an illustrative account of key conditioning factors (didactic elements) to consider while planning the learning process. Additionally, the paper strives to delve deeper into the use of technology in light of the current COVID-19 situation that we are all locked in

ØKOSTOR 2019: Basisovervåking av store innsjøer. Utprøving av metodikk for overvåking og klassifisering av økologisk tilstand i henhold til vannforskriften.

Rapporten presenterer resultatene fra det 5. året med basisovervåking av økologisk tilstand i store norske innsjøer i henhold til vannforskriften. I 2019 omfattet programmet følgende ti innsjøer: Nisser, Tinnsjå, Norsjø, Eikeren, Gjende, Mjøsa, Randsfjorden, Tyrifjorden, Selbusjøen og Takvatnet. Resultatene for 2019 viser at Takvatnet er i svært god tilstand, mens Nisser, Tinnsjå, Mjøsa og Selbusjøen er i god økologisk tilstand ut fra de kvalitetselementene som er lagt til grunn. Mjøsa hadde imidlertid betydelige oppblomstringer av cyanobakterier i store deler av strandsonen, noe som medførte advarsler mot bading i juli 2019. For Selbusjøen indikerer tidligere fiskeundersøkelser at tilstanden er dårlig pga fremmede høyrisikoarter (Mysis, ørekyt, gjedde). Norsjø, Randsfjorden og Tyrifjorden er i moderat tilstand pga regionalt fremmede høyrisikoarter (ørekyt eller mort), mens Eikeren er i moderat tilstand pga. redusert dominans av sik og ørret. For Norsjø er også vannplanter i moderat tilstand mht trofi-indeksen. Gjende er i moderat tilstand pga både planteplankton og fisk (redusert ørretbestand). Usikkerheten i klassifiseringen er middels for de fleste innsjøene, men fortsatt høy for Gjende, pga manglende klassegrenser for biologiske kvalitetselementer i bresjøer

Surveillance monitoring of large Norwegian lakes 2019. Testing of methodology for monitoring and classification of ecological status according to the Water Framework Directive.

Prosjektleder Anne Lyche SolheimRapporten presenterer resultatene fra det 5. året med basisovervåking av økologisk tilstand i store norske innsjøer i henhold til vannforskriften. I 2019 omfattet programmet følgende ti innsjøer: Nisser, Tinnsjå, Norsjø, Eikeren, Gjende, Mjøsa, Randsfjorden, Tyrifjorden, Selbusjøen og Takvatnet. Resultatene for 2019 viser at Takvatnet er i svært god tilstand, mens Nisser, Tinnsjå, Mjøsa og Selbusjøen er i god økologisk tilstand ut fra de kvalitetselementene som er lagt til grunn. Mjøsa hadde imidlertid betydelige oppblomstringer av cyanobakterier i store deler av strandsonen, noe som medførte advarsler mot bading i juli 2019. For Selbusjøen indikerer tidligere fiskeundersøkelser at tilstanden er dårlig pga fremmede høyrisikoarter (Mysis, ørekyt, gjedde). Norsjø, Randsfjorden og Tyrifjorden er i moderat tilstand pga regionalt fremmede høyrisikoarter (ørekyt eller mort), mens Eikeren er i moderat tilstand pga. redusert dominans av sik og ørret. For Norsjø er også vannplanter i moderat tilstand mht trofi-indeksen. Gjende er i moderat tilstand pga både planteplankton og fisk (redusert ørretbestand). Usikkerheten i klassifiseringen er middels for de fleste innsjøene, men fortsatt høy for Gjende, pga manglende klassegrenser for biologiske kvalitetselementer i bresjøer.publishedVersio

ØKOSTOR 2018: Basisovervåking av store innsjøer. Utprøving av metodikk for overvåking og klassifisering av økologisk tilstand i henhold til vannforskriften.

Rapporten presenterer resultatene fra det 4. året med basisovervåking av økologisk tilstand i store norske innsjøer i henhold til vannforskriften. I 2018 omfattet programmet følgende ni innsjøer: Iešjávri, Stuorajávri, Altevatnet og Takvatnet i Nord-Norge, Krøderen, Møsvatn, Mjøsa og Gjende på Østlandet, og Selbusjøen i Trøndelag. Resultatene viser at Iešjávri og Stuorajávri er i svært god økologisk tilstand, og Gjende, Mjøsa, Møsvatn og Takvatnet er i god økologisk tilstand. Krøderen er i dårlig tilstand pga effekter av en regionalt fremmed art på fisk. Selbusjøen og Altevatnet er i hhv dårlig og svært dårlig tilstand, pga effekter av fremmede arter på fisk i Selbusjøen og effekter av store vannstandsvariasjoner på vannplanter i Altevatnet. Møsvatn er foreløpig klassifisert til god tilstand med høy usikkerhet pga manglende data for vannplanter. Ifølge Vann-nett har alle disse tre sterkt modifiserte innsjøene blitt klassifisert til å ha moderat eller dårlig økologisk potensial. Usikkerheten i klassifiseringen er middels for de fleste innsjøene, men fortsatt høy for Gjende, pga manglende klassegrenser for biologiske kvalitetselementer i bresjøer, samt usikkerhet om årsakene til den høye fosforkonsentrasjonen

ØKOFERSK: Basisovervåking av utvalgte innsjøer 2016. Overvåking og klassifisering av økologisk tilstand iht vannforskriften.

Basisovervåkingen i 2016 omfattet 21 innsjøer, hvorav 19 referansesjøer og 2 eutrofierte innsjøer. Resultatene viser at kun fem av de antatte referansesjøene var i svært god tilstand, seks i god tilstand og åtte i moderat tilstand, mens de eutrofierte innsjøene var begge i moderat tilstand. Samlet tilstand er angitt som nokså usikkert for 12 innsjøer, enten fordi det er dårlig samsvar mellom kvalitets-elementer og datagrunnlaget samtidig er begrenset til ett år, innsjøen er nær typegrensen for kalsium og/eller humus eller tilhører vanntyper der klassegrenser mangler. Ni av innsjøene er angitt med ganske sikker økologisk tilstand. Seks av innsjøene har data fra to eller flere år, og det er godt samsvar mellom år og/eller mellom de forskjellige kvalitetselementene. For disse innsjøene er også vanntypen veldefinert, med klassegrenser for de fleste kvalitetselementene. For tre av innsjøene er datagrunnlaget begrenset, men tilstandsklassifiseringen vurderes likevel som ganske sikker fordi det er godt samsvar mellom forskjellige kvalitetselementer

Surveillance monitoring of large Norwegian lakes 2018. Testing of methodology for monitoring and classification of ecological status according to the Water Framework Directive.

Prosjektleder Anne Lyche SolheimRapporten presenterer resultatene fra det 4. året med basisovervåking av økologisk tilstand i store norske innsjøer i henhold til vannforskriften. I 2018 omfattet programmet følgende ni innsjøer: Iešjávri, Stuorajávri, Altevatnet og Takvatnet i Nord-Norge, Krøderen, Møsvatn, Mjøsa og Gjende på Østlandet, og Selbusjøen i Trøndelag. Resultatene viser at Iešjávri og Stuorajávri er i svært god økologisk tilstand, og Gjende, Mjøsa, Møsvatn og Takvatnet er i god økologisk tilstand. Krøderen er i dårlig tilstand pga effekter av en regionalt fremmed art på fisk. Selbusjøen og Altevatnet er i hhv dårlig og svært dårlig tilstand, pga effekter av fremmede arter på fisk i Selbusjøen og effekter av store vannstandsvariasjoner på vannplanter i Altevatnet. Møsvatn er foreløpig klassifisert til god tilstand med høy usikkerhet pga manglende data for vannplanter. Ifølge Vann-nett har alle disse tre sterkt modifiserte innsjøene blitt klassifisert til å ha moderat eller dårlig økologisk potensial. Usikkerheten i klassifiseringen er middels for de fleste innsjøene, men fortsatt høy for Gjende, pga manglende klassegrenser for biologiske kvalitetselementer i bresjøer, samt usikkerhet om årsakene til den høye fosforkonsentrasjonen.MiljødirektoratetpublishedVersio

Surveillance monitoring of selected lakes 2016. Monitoring and classification of ecological status according to the WFD.

Basisovervåkingen i 2016 omfattet 21 innsjøer, hvorav 19 referansesjøer og 2 eutrofierte innsjøer. Resultatene viser at kun fem av de antatte referansesjøene var i svært god tilstand, seks i god tilstand og åtte i moderat tilstand, mens de eutrofierte innsjøene var begge i moderat tilstand. Samlet tilstand er angitt som nokså usikkert for 12 innsjøer, enten fordi det er dårlig samsvar mellom kvalitets-elementer og datagrunnlaget samtidig er begrenset til ett år, innsjøen er nær typegrensen for kalsium og/eller humus eller tilhører vanntyper der klassegrenser mangler. Ni av innsjøene er angitt med ganske sikker økologisk tilstand. Seks av innsjøene har data fra to eller flere år, og det er godt samsvar mellom år og/eller mellom de forskjellige kvalitetselementene. For disse innsjøene er også vanntypen veldefinert, med klassegrenser for de fleste kvalitetselementene. For tre av innsjøene er datagrunnlaget begrenset, men tilstandsklassifiseringen vurderes likevel som ganske sikker fordi det er godt samsvar mellom forskjellige kvalitetselementer