«E må jo ha da i nævvan». Yrkesfaglig fordypning - Sammenheng mellom opplæring i skole og bedrift

Master i tilpasset opplæring - 202

Botaniske undersøkelser i Suldalslågen 2016

Våren 2016 ble NIVA bedt om å gjennomføre en kartlegging av de botaniske forholdene på permanent vanndekket areal i Suldalslågen. Moser var i 2016 det dominerende vegetasjonselementet, med midlere dekning mellom 23% og 72% på hovedstasjonene. Den klart dominerende arten var levermosen bekketvebladmose. Bladmosen kjølelvemose forekom også. Karplantene hadde generelt lav dekning i Suldalslågen som naturlig er i april. De viktigste artene var klovasshår og krypsiv. Tidligere undersøkelser har vist at mosedekningen på permanent vanndekket areal har vært høy og stabil over lang tid. Dekning av moser er i 2016 fortsatt høy på alle hovedstasjonene. På de øvre stasjonene ser det imidlertid ut til at det har vært en ca. 10 % reduksjon i mosedekningen siden 2001. Så langt vi kan se er det især høstutspylingen som har bidratt til å redusere mengden av moser i elva. I den første prøveperioden (1998-2000) virket det ikke som om mengde moser ble særlig redusert. Mosemengden var da like under 80% dekning i elva. I den andre perioden hvor man startet med høstspyling (2001-2003) synes det å bli en reduksjon av mosedekningen ned til under 70% dekning. Denne trenden har så fortsatt med en gradvis reduksjon av mosene fram til i 2016, slik at dekningen nå er mellom 50-60%.Statskraf

Do benthic algae provide important information over and above that provided by macrophytes and phytoplankton in lake status assessment? – Results from a case study in Norway

To test if phytobenthic algae provide additional important information to macrophytes and phytoplankton for lake monitoring, we sampled two large lakes in Norway. In each lake, we analyzed water chemistry and phytoplankton above the deepest site, recorded macrophytes and non-diatom phytobenthic algae at 20 sites around the shoreline and estimated site-specific nutrient input from land cover. Since no ready-to-use phytobenthos index exists for lakes in Norway, we tested the PIT index developed for rivers, commonly perceived signs of disturbance such as high algal cover, and taxon richness as well as similarity patterns. Both lakes were nutrient poor, but had potential local nutrient inputs (villages, agriculture). In neither of the lakes did phytobenthos indicate a worse overall ecological status than macrophytes and phytoplankton. Our data therefore, did not suggest that it would be useful to add phytobenthos into surveillance monitoring of lakes in Norway. There was a loose correlation between macrophyte and phytobenthic site-specific taxon richness and similarities. This means that macrophytes and phytobenthos do indeed give partly redundant information. High algal cover was found at sites with both high and low phosphorus input. Using algal cover as indicator of site-specific nutrient input is therefore overly simplistic. Urban and cultivated areas were associated with a more eutrophic PIT. This indicates that the PIT, despite being developed for lotic waters, may be used to detect site specific nutrient input in lakes.publishedVersio

Let me die at home

Bacheloroppgave sykepleie, 2013Tittel: La meg dø hjemme Avdeling: Avdeling for Folkehelsefag Utdanning: Bachelor i Sykepleie Kandidatnr: 32 og 25 Veileder: Randi Løviknes Antall ord: 11860 Nøkkelord: Hjemmesykepleie, palliativ behandling, verdighet, sykepleie I dette sammendraget skriver vi om valg av tema og metoden vi har brukt, hva vi har kommet frem til i drøftingen, resultat og konklusjon. Dette er en bacheloroppgave i sykepleie. Bakgrunn: Vi har hatt praksis i hjemmesykepleien, etter at samhandlingsreformen trådte i kraft. Vi møtte mennesker som ønsket å dø hjemme, som av ulike årsaker ikke fikk muligheten til dette. Vi synes det er en grunnleggende menneskerett å velge hvor han/hun vil dø. Målet for oppgaven er å se hvordan sykepleiere kan tilrettelegge til en verdig død i hjemmet. Problemstilling: «Hvordan kan vi som sykepleiere bidra til en verdig død i hjemmet?» Metode: Bacheloroppgaven er en litteraturstudie. I metodedelen har vi beskrevet våre litteratursøk og hvordan vi har vært kritiske til disse. Litteraturen vi har brukt er pensumbøker, forskningsartikler, lovverk, håndbok for lindrende behandling, fagbøker og skjønnlitterære bøker. Drøfting: Vi tar for oss symptom- og smertelindring, livskvalitet for pasient og pårørende, trygghet, informasjon, ivaretakelse, kontinuitet, kommunikasjon og faglig kompetanse. Vi bruker lovverk, fagkunnskap og egne erfaringer for å belyse problemstillingen. Konklusjon: Her kommer det frem viktige faktorer sykepleieren gjør for å ivareta pasientens verdighet i palliasjon i hjemmet. Vi vektlegger sykepleieres, pasienters og våre egne erfaringer om hva som må gjøres for at hjemmet skal bli en god arena for palliasjon. For å skape verdighet i hjemmet blir trygghet, symptom- og smertelindring, kontinuitet av helsepersonell, livskvalitet for både pasienten og deres pårørende, tilrettelegging, organisering og økt fagkompetanse i hjemmesykepleien sett på som viktige og sentrale temaer

PERANAN RUANG PUBLIK PERKOTAAN TERHADAP PENGEMBANGAN MODAL SOSIAL DAN PEREDAM PATOLOGI SOSIAL : survey pada siswa sma di Kota Bandung

The rise of juvenile delinquency and other social pathology currently has raised concerned various parties, and all of it into a weak indicator of social capital. Social capital is formed through the social structure, family, education, and the built environment (Aldridge, Halpern, and Fitzpatrick, 2002, p. 15). Part of the built environment is a public space, which should be accessible to the public either individually or in groups (Carr et al, 1992, pp. 50-51). NCSS aims that one theme of learning social studies are humans and the environment which has the meaning of human life and can not be separated from the environment or space, including social skills as a dimension of social capital (Maryani, 2011, pp. 12-13). This study aims to examine the role of public spaces to social capital and social phatology absorbers among high school students in Bandung, using a quantitative approach and survey method. Total sample of 1140 students spread across 38 public and private high school. The data is processed by using path analysis. The findings of this study are as follows. (1) There is a relationship between the physical and non-physical components of public space; (2) There is an influence of the physical components of a public space for the development of social capital; (3) There is an influence of the physical components of the public space of the damper social pathology; (4) There is an influence of non-physical components of a public space for the development of social capital; (5) there is a positive effect of non-physical components of public space for social pathology; (6) There is a positive effect of social capital on social pathology; (7) The components of physical and non-physical component of public space simultaneously affect the social capital; and (8) physical component and non-physical component of public space simultaneously affect the social pathology. Recommendations from this study: (1) for the city government, the existence of public spaces need to be supplemented in accordance with the needs of citizens, in addition to the need to consider aspects of function and social aspects; considering public space has become a means of self students in a positive way; (2) for social studies teachers, public space with all the phenomenon may be a place and a source of interesting and contextual learning, so that learning will not bored; (3) for further research is recommended to assess the perception according to adolescent psychological condition that can develop a form of public space are more instrumental to the development of social capital and social pathology reducer. Maraknya kenakalan remaja dan patologi sosial lain saat ini telah menimbulkan keprihatinan berbagai pihak, dan semua itu menjadi indikator lemahnya modal sosial. Modal sosial dibentuk melalui struktur sosial, keluarga, pendidikan, dan lingkungan binaan (Aldridge, Halpern, dan Fitzpatrick, 2002, hlm. 15). Bagian dari lingkungan binaan adalah ruang publik, yang seharusnya dapat diakses oleh masyarakat baik secara individu maupun kelompok (Carr dkk, 1992, hlm. 50-51). Salah satu tema pembelajaran IPS menurut NCSS adalah manusia dan lingkungan yang mempunyai makna kehidupan manusia dan tidak dapat dipisahkan dari lingkungan atau ruang, termasuk di dalamnya keterampilan sosial sebagai dimensi dari modal sosial (Maryani, 2011, hlm. 12-13). Penelitian ini bertujuan mengkaji peran ruang publik terhadap modal sosial dan peredam patologi sosial di kalangan siswa SMA Kota Bandung, dengan menggunakan pendekatan kuantitatif dan metode survey. Jumlah siswa sampel sebanyak 1140 yang menyebar di 38 SMA Negeri dan Swasta. Data diolah dengan mempergunakan analisis jalur. Temuan penelitian ini adalah sebagai berikut. (1) Terdapat hubungan antara komponen fisik dan non fisik ruang publik; (2) Terdapat pengaruh antara komponen fisik ruang publik terhadap pengembangan modal sosial; (3) Terdapat pengaruh antara komponen fisik ruang publik terhadap peredam patologi sosial; (4) Terdapat pengaruh antara komponen non fisik ruang publik terhadap pengembangan modal sosial; (5) terdapat pengaruh positif antara komponen non fisik ruang publik terhadap patologi sosial; (6) Terdapat pengaruh positif antara modal sosial terhadap patologi sosial; (7) Komponen fisik dan komponen non fisik ruang publik secara simultan berpengaruh terhadap modal sosial; serta (8) Komponen fisik dan komponen non fisik ruang publik secara simultan berpengaruh terhadap patologi sosial. Rekomendasi dari penelitian ini: (1) untuk pemerintah kota, keberadaan ruang publik perlu ditambah sesuai dengan kebutuhan warga, selain itu perlu di pertimbangkan aspek fungsi dan aspek sosialnya;mengingat ruang publik telah menjadi sarana mengaktualisasikan diri siswa secara positif; (2) untuk para guru IPS, ruang publik dengan segala fenomenanya dapat menjadi tempat dan sumber belajar yang menarik dan kontekstual, sehingga pembelajaran tidak membosankan; (3) untuk penelitian selanjutnya direkomendasikan untuk mengkaji persepsi sesuai dengan kondisi psikologi remaja sehingga dapat mengembangkan bentuk ruang publik yang lebih berperan untuk pengembangan modal sosial dan peredam patologi sosial

Interprofessional collaboration – a way to better oral health?

Bachelor tannpleie, 2017Levealderen øker og flere beholder egne tenner livet ut. Sjansen for å få demens øker også med alderen. En stor andel av de som bor på sykehjem har en demenssykdom og pleiepersonalet er pliktige til å ivareta den orale helsen til pasientene. Denne bacheloroppgaven handler om hvordan et tverrprofesjonelt samarbeid gjennom veiledning kan styrke den orale helsen til pasienter med demens på sykehjem. Vår bacheloroppgave er en litteraturstudie basert på kvalitative og kvantitative studier. Vi har også brukt pensumlitteratur, selvvalgt litteratur og egne erfaringer fra praksis. Etter egne erfaringer og i forskningsartiklene vises det at oral helse er svært nedprioritert hos eldre pleietrengende. Dette på grunn av mangel på tid, kunnskap og samarbeid. Formålet er at vi som tannpleiere skal styrke vår kunnskap i hvordan vi kan bruke et tverrprofesjonelt samarbeid gjennom veiledning for at pasienter med demens på sykehjem skal ha en så god tannhelse som mulig. Derfor har vi valgt følgende tittel til oppgaven: “Tverrprofesjonelt samarbeid - veien til en bedre oral helse

Biologisk overvåking i Vannområde Leira-Nitelva 2014

Som en del av overvåkingen av vassdragene Nitelva og Leira med tilløpsbekker ble NIVA bedt om å kartlegge økologisk tilstand ved hjelp av de biologiske kvalitetselementene begroingsalger (PIT/AIP), vannplanter (TIc) og bunndyr (ASPT/Raddum2) på 24 utvalgte lokaliteter. For eutrofiering/organisk belastning er den generelle trenden en økende grad av eutrofi nedover i begge vassdrag. I Nitelva når to av syv stasjoner målet om god eller svært god økologisk tilstand, mens tilsvarende tall for Leira er bare en av 17 stasjoner. Sammenliknet med årene 2008-2010 ses ingen store endringer i eutrofigrad ved denne undersøkelsen i 2014, men vi ser en svak trend mot dårligere tilstand i nedre deler av Leira inkludert enkelte tilløpsbekker. Stasjonene SOG og BØL i vassdragene hadde i 2014 et bunnsubstrat som var mer dominert av sand og silt enn tidligere år, noe som tyder på en økt tilførsel av erosjonsmateriale fra aktiviteter i nedbørfeltet. Når det gjelder vassdragsavsnitt som har en unaturlig lav pH er det kun to stasjoner øverst i vassdragene (L12 og RO) som ikke når målet om god eller svært god økologisk tilstand (begge fikk i 2014 moderat tilstand). Det er en generell trend at vannkvaliteten mht pH har blitt bedre nedover i begge vassdragene Leira og Nitelva. Sammenliknet med årene 2008-2010 ser vi ingen store endringer i pH situasjonen.Vannområde Leira-Nitelv

The Physical Activity and Fitness in Childhood Cancer Survivors (PACCS) Study: Protocol for an International Mixed Methods Study

BACKGROUND Survivors of childhood cancer represent a growing population with a long life expectancy but high risks of treatment-induced morbidity and premature mortality. Regular physical activity (PA) may improve their long-term health; however, high-quality empirical knowledge is sparse. OBJECTIVE The Physical Activity and Fitness in Childhood Cancer Survivors (PACCS) study comprises 4 work packages (WPs) aiming for the objective determination of PA and self-reported health behavior, fatigue, and quality of life (WP 1); physical fitness determination (WP 2); the evaluation of barriers to and facilitators of PA (WP 1 and 3); and the feasibility testing of an intervention to increase PA and physical fitness (WP 4). METHODS The PACCS study will use a mixed methods design, combining patient-reported outcome measures and objective clinical and physiological assessments with qualitative data gathering methods. A total of 500 survivors of childhood cancer aged 9 to 18 years with ≥1 year after treatment completion will be recruited in follow-up care clinics in Norway, Denmark, Finland, Germany, and Switzerland. All participants will participate in WP 1, of which approximately 150, 40, and 30 will be recruited to WP 2, WP3, and WP 4, respectively. The reference material for WP 1 is available from existing studies, whereas WP 2 will recruit healthy controls. PA levels will be measured using ActiGraph accelerometers and self-reports. Validated questionnaires will be used to assess health behaviors, fatigue, and quality of life. Physical fitness will be measured by a cardiopulmonary exercise test, isometric muscle strength tests, and muscle power and endurance tests. Limiting factors will be identified via neurological, pulmonary, and cardiac evaluations and the assessment of body composition and muscle size. Semistructured, qualitative interviews, analyzed using systematic text condensation, will identify the perceived barriers to and facilitators of PA for survivors of childhood cancer. In WP 4, we will evaluate the feasibility of a 6-month personalized PA intervention with the involvement of local structures. RESULTS Ethical approvals have been secured at all participating sites (Norwegian Regional Committee for Medical Research Ethics [2016/953 and 2018/739]; the Oslo University Hospital Data Protection Officer; equivalent institutions in Finland, Denmark [file H-19032270], Germany, and Switzerland [Ethics Committee of Northwestern and Central Switzerland, project ID: 2019-00410]). Data collection for WP 1 to 3 is complete. This will be completed by July 2022 for WP 4. Several publications are already in preparation, and 2 have been published. CONCLUSIONS The PACCS study will generate high-quality knowledge that will contribute to the development of an evidence-based PA intervention for young survivors of childhood cancer to improve their long-term care and health. We will identify physiological, psychological, and social barriers to PA that can be targeted in interventions with immediate benefits for young survivors of childhood cancer in need of rehabilitation. INTERNATIONAL REGISTERED REPORT IDENTIFIER (IRRID) DERR1-10.2196/35838

Vannvegetasjon i Mjøsa 2014

Vannvegetasjonen i Mjøsa ble undersøkt sommeren 2014. Totalt 32 arter, hvorav åtte rødlistearter, ble registrert. De vanligst forekommende artene var kortskuddsartene evjesoleie, sylblad, nålesivaks, firling og mjukt brasmegras, og langskuddsartene hjertetjønnaks, småvasshår, dvergvassoleie og klovasshår. Kortskuddsarten stivt brasmegras var den viktigste «dypvannsarten» i Mjøsa og dannet bestander på 3,9-5,1 m dyp, med absolutt nedre grense på 5,7 m. Vasspest ble i 2014 registrert på seks lokaliteter, men dannet store bestander bare på to lokaliteter. Økologiske tilstand for vann¬vegetasjonen i forhold til eutrofiering kan karakteriseres som god eller svært god i alle områder av Mjøsa. Under¬søkelsen har dannet grunnlag for en foreløpig anbefaling av overvåkingsmetodikk for store innsjøer