Samme språk eller stammespråk. Åpner etterretningsbrukeres forståelse av etterretningsprodusenters vurderingsterminologi for diskurssvikt?

Det kan være avgjørende at etterretningsprodusenter og etterretningbrukere har samme oppfattelse av terminologien for sannsynlighet, slik som «mulig» og «sannsynlig». Uten felles forståelse for dette risikerer man at trusler enten overvurderes eller undervurdes av etterretningsbrukerne, kalt diskurssvikt. Forsvaret innførte i 2013 et sett med standardisert vurderingsterminologi som ensidig definerte 17 ulike termer for å kommunisere sannsynlighet i etterretningsprodukter. I 2018 ble det utarbeidet en nasjonal standardiseringstabell med fem termer, der ett av dem ikke allerede var en del av de 17 opprinnelige. Flere internasjonale studier har vist at personer oppfatter slike sannsynlighetsord svært ulikt. Basert på denne forskningen har denne oppgaven følgende problemstilling: Åpner etterretningsbrukeres forståelse av etterretningsprodusenters doktrinelle vurderingsterminologi for diskurssvikt? Problemstillingen har blitt undersøkt ved hjelp av en kvantitativ metode, der respondenter fra departementsnivå (FD, UD og JBD, Forsvaret (FST og FOH), Politidirektoratet og FFI har satt et prosenttall på hvordan de tolker de ulike sannsynlighetstermene definert i etterretningsdoktrinen og den nasjonale standarden. Resultatene har blitt presentert ved hjelp av deskriptiv statistikk. Oppgavens hovedfunn er at etterretningsbrukere har svært lav eller lav konsensus (hhv under 50% og mellom 50-70% med samme oppfatning som doktrinen) på 10 av 18 målte sannsynlighetsuttrykk. Det er 7 av 18 som har god konsensus (mellom 70-90%), mens kun 1 uttrykk hadde svært høy konsensus (<90%). Det er i stor grad de øvre og nedre sjikt, samt midt på av sannsynlighetsskalaen som trekker tallene vesentlig ned. Det er i tillegg målt høye individuelle ulikheter i hvordan vurderingsterminologi oppfattes. Til sammen åpner dette for diskurssvikt mellom etterretningsprodusent og etterretningsbrukere. Oppgaven har videre funnet at kontekst i noe grad påvirker oppfattelsen av vurderingsterminologi. I tillegg er det funnet at ved å skrive definisjonen som ligger til grunn for vurderingsterminologien kan dette bidra med å øke konsensusen med opptil 17,8 prosentpoeng. Det er ikke funnet store ulikheter mellom sivile og militære etterretningsbrukere, og heller ikke mellom de med og uten etterretningsutdanning fra før. It could be of vital importance that intelligence producers and intelligence consumers have a common understanding of the terminology used in words of estimative probability (WEP), like “possible” and “likely”. Without a common understanding, it is possible that threats are either underestimated or overestimated, called discourse failure in this thesis. The Norwegian armed forces unilaterilly defined 17 such WEPs in their intelligence doctrine in 2013, and a national standard with five expressions, including one new, was introduced in 2018. A substantial amount of international studies have shown that there is large variations between subjects on how they interpret WEPs. Based on this research, this theses have the following research question: Does the understanding of the intelligence doctrinal words of estimative probability by intelligence users open for discourse failure? A quantiative method has been used to answer the research question. The sample population was selected from policy makers and beaurocrats, defence researchers and military and police proffesionals at operational and strategic level. The sample population was requested to put a numerical point estimate on how they judged the likelyhood on 18 fictive neutral intelligence estimates containing the 18 different verbal expressions of uncertainty. The results have been analysed and visualised using decriptive statistics. The main research findings is that intelligence users have a very low or low (defined as >50% and between 50-70% with the same interpretation as the doctrinal definitions) in 10 of 18 of the WEPs, 7 of 18 had a good (between 70-90%) conensus among the sample population, while only one WEP had a very good consensus (<90%). It is first and foremost in the extreme ends and in the middle of the probability scale, that these low figures are produced. It is also found to be large variations between subjects on how they interpret WEPs. In sum, this opens the door for discourse failure. The thesis have also found that knowledge about a real life topic to some degree influence the interpreation of WEPs. Further, it is found that including an estimate range in the text where WEP is used can increase the understanding by as much as 17,8 percentage points. The thesis have not found substantial differences in interpretation between military and civilians, and not between subjects with formal intelligence training and those without

Samme språk eller stammespråk. Åpner etterretningsbrukeres forståelse av etterretningsprodusenters vurderingsterminologi for diskurssvikt?

Det kan være avgjørende at etterretningsprodusenter og etterretningbrukere har samme oppfattelse av terminologien for sannsynlighet, slik som «mulig» og «sannsynlig». Uten felles forståelse for dette risikerer man at trusler enten overvurderes eller undervurdes av etterretningsbrukerne, kalt diskurssvikt. Forsvaret innførte i 2013 et sett med standardisert vurderingsterminologi som ensidig definerte 17 ulike termer for å kommunisere sannsynlighet i etterretningsprodukter. I 2018 ble det utarbeidet en nasjonal standardiseringstabell med fem termer, der ett av dem ikke allerede var en del av de 17 opprinnelige. Flere internasjonale studier har vist at personer oppfatter slike sannsynlighetsord svært ulikt. Basert på denne forskningen har denne oppgaven følgende problemstilling: Åpner etterretningsbrukeres forståelse av etterretningsprodusenters doktrinelle vurderingsterminologi for diskurssvikt? Problemstillingen har blitt undersøkt ved hjelp av en kvantitativ metode, der respondenter fra departementsnivå (FD, UD og JBD, Forsvaret (FST og FOH), Politidirektoratet og FFI har satt et prosenttall på hvordan de tolker de ulike sannsynlighetstermene definert i etterretningsdoktrinen og den nasjonale standarden. Resultatene har blitt presentert ved hjelp av deskriptiv statistikk. Oppgavens hovedfunn er at etterretningsbrukere har svært lav eller lav konsensus (hhv under 50% og mellom 50-70% med samme oppfatning som doktrinen) på 10 av 18 målte sannsynlighetsuttrykk. Det er 7 av 18 som har god konsensus (mellom 70-90%), mens kun 1 uttrykk hadde svært høy konsensus (<90%). Det er i stor grad de øvre og nedre sjikt, samt midt på av sannsynlighetsskalaen som trekker tallene vesentlig ned. Det er i tillegg målt høye individuelle ulikheter i hvordan vurderingsterminologi oppfattes. Til sammen åpner dette for diskurssvikt mellom etterretningsprodusent og etterretningsbrukere. Oppgaven har videre funnet at kontekst i noe grad påvirker oppfattelsen av vurderingsterminologi. I tillegg er det funnet at ved å skrive definisjonen som ligger til grunn for vurderingsterminologien kan dette bidra med å øke konsensusen med opptil 17,8 prosentpoeng. Det er ikke funnet store ulikheter mellom sivile og militære etterretningsbrukere, og heller ikke mellom de med og uten etterretningsutdanning fra før. It could be of vital importance that intelligence producers and intelligence consumers have a common understanding of the terminology used in words of estimative probability (WEP), like “possible” and “likely”. Without a common understanding, it is possible that threats are either underestimated or overestimated, called discourse failure in this thesis. The Norwegian armed forces unilaterilly defined 17 such WEPs in their intelligence doctrine in 2013, and a national standard with five expressions, including one new, was introduced in 2018. A substantial amount of international studies have shown that there is large variations between subjects on how they interpret WEPs. Based on this research, this theses have the following research question: Does the understanding of the intelligence doctrinal words of estimative probability by intelligence users open for discourse failure? A quantiative method has been used to answer the research question. The sample population was selected from policy makers and beaurocrats, defence researchers and military and police proffesionals at operational and strategic level. The sample population was requested to put a numerical point estimate on how they judged the likelyhood on 18 fictive neutral intelligence estimates containing the 18 different verbal expressions of uncertainty. The results have been analysed and visualised using decriptive statistics. The main research findings is that intelligence users have a very low or low (defined as >50% and between 50-70% with the same interpretation as the doctrinal definitions) in 10 of 18 of the WEPs, 7 of 18 had a good (between 70-90%) conensus among the sample population, while only one WEP had a very good consensus (<90%). It is first and foremost in the extreme ends and in the middle of the probability scale, that these low figures are produced. It is also found to be large variations between subjects on how they interpret WEPs. In sum, this opens the door for discourse failure. The thesis have also found that knowledge about a real life topic to some degree influence the interpreation of WEPs. Further, it is found that including an estimate range in the text where WEP is used can increase the understanding by as much as 17,8 percentage points. The thesis have not found substantial differences in interpretation between military and civilians, and not between subjects with formal intelligence training and those without

Laryngeal response patterns influence the efficacy of mechanical assisted cough in amyotrophic lateral sclerosis

Background: Most patients with amyotrophic lateral sclerosis (ALS) are treated with mechanical insufflation–exsufflation (MI-E) in order to improve cough. This method often fails in ALS with bulbar involvement, allegedly due to upper-airway malfunction. We have studied this phenomenon in detail with laryngoscopy to unravel information that could lead to better treatment. Methods: We conducted a cross-sectional study of 20 patients with ALS and 20 healthy age-matched and sex-matched volunteers. We used video-recorded flexible transnasal fibre-optic laryngoscopy during MI-E undertaken according to a standardised protocol, applying pressures of ±20 to ±50 cm H2O. Laryngeal movements were assessed from video files. ALS type and characteristics of upper and lower motor neuron symptoms were determined. Results: At the supraglottic level, all patients with ALS and bulbar symptoms (n=14) adducted their laryngeal structures during insufflation. At the glottic level, initial abduction followed by subsequent adduction was observed in all patients with ALS during insufflation and exsufflation. Hypopharyngeal constriction during exsufflation was observed in all subjects, most prominently in patients with ALS and bulbar symptoms. Healthy subjects and patients with ALS and no bulbar symptoms (n=6) coordinated their cough well during MI-E. Conclusions: Laryngoscopy during ongoing MI-E in patients with ALS and bulbar symptoms revealed laryngeal adduction especially during insufflation but also during exsufflation, thereby severely compromising the size of the laryngeal inlet in some patients. Individually customised settings can prevent this and thereby improve and extend the use of non-invasive MI-E