Women’s Underrepresentation in Corporate Power in Norway and US: Beyond In-group Favoritism

Despite increasing gender-equality in many areas, corporate power is still strongly male-dominated. Prevailing research often relies on the cognitive, demand-side mechanism of in-group favoritism based on single-country studies to produce generalized explanations of men’s dominance in top management and to recommend remedies, such as gender quotas on boards. However, existing research findings are mixed. We contribute to the research field by analyzing original data from 457 large companies in Norway and the US, examining associations of the gender-composition on boards and in the actual Executive Committees. The predictions of in-group favoritism are partly supported in the US, but largely not supported for Norwegian companies with gender-balanced boards due to quotas. We argue that in-group favoritism is an incomplete explanation. We call for research examining the organizational and societal processes curtailing the supply of qualified women for top-executive positions, across national and regulatory contexts and organizational levels.publishedVersio

Mødre og fedre i møte med karrierelogikkens spilleregler

Hva skjer med høyt utdannede kvinners og menns karriere- og familietilpasning når de får barn? Og hvordan kan tilpasningene forklares? Avhandlingen tar utgangspunkt i tre samfunnsmessige utviklingstrekk som peker i retning av et mer likestilt arbeids- og familieliv: kvinners økte utdanningsnivå, menns nye fedrerolle og utviklingen av familievennlige rettigheter og ordninger. I avhandlingens fire artikler undersøkes i hvilken grad disse endringene har medført at vi nå kan snakke om et likestilt arbeidsliv blant høyt utdannede – eller om omsorgsansvar for barn fortsatt har kjønnsskjeve konsekvenser for realisering av karriere. Avhandlingen viser at eliteutdannede kvinner har like sterke karrierepreferanser som menn, og at de foretrekker en lik fordeling av lønnsarbeid og omsorg for barn. Likevel tar mødre mer av omsorgsansvaret enn fedre, og fordeling av omsorgsansvaret får betydning for realisering av karriere. Fars karriere får oftere forkjørsrett, mens mors karriere får vikeplikt, også i høyutdanningspar. Avhandlingen viser imidlertid at de få fedrene som tar hovedansvaret hjemme, har de samme utfordringer i forhold til jobb og karriere som mødre. For å forstå hvordan konflikten mellom karriere og omsorg for barn kan opprettholdes, til tross for familievennlig tilrettelegging, anvendes begrepet karrierelogikkens spilleregler. Å utforske karrierelogikkens spilleregler betyr i denne sammenheng å undersøke hvilke egenskaper, tilpasninger og ressurser som reelt sett belønnes med avansement eller andre former for karrieresuksess i en gitt bransje eller arbeidsorganisasjon. Ved hjelp av kvantitative og kvalitative data og metoder utforskes betingelsene for mødres og fedres karriere- og familietilpasninger – og deres konsekvenser – i lys av de prosesser som oppstår og reproduseres i møtet med karrierelogikkens spilleregler – der trumfkortet nettopp er å konstruere seg selv som uunnværlig og "alltid beredt"

Gender Balance in Executive Management: Top-Managers' Understanding of Barriers and Solutions from the Demand–Supply Perspective

Publisher's version (útgefin grein)The under-representation of women in executive management stands in contrast to their educational attainment, and labor market participation in most countries. This paper examines to what degree top-managers in the gender equal states, Iceland and Norway, agree with established demand–supply explanations of the problem, and suggested instruments for solutions. Drawing on a quantitative dataset of 908 managers in the 250 largest companies, the results emphasize that the divide between demand- and supply-side barriers and solutions may be less clear-cut in practice than theory. Our findings suggest a combination of demand- and supply-policies to enhance gender balance in top-executive management.This project was supported by the Icelandic Centre for Research (grant number 141630-51), the Norwegian Research Council (grant number 236770), and by CORE—Centre for Research on Gender Equality (grant number 10212).Peer Reviewe

Kjønnslikestilling i finans 2.0: På vei mot likere muligheter?

I denne studien utforsker vi hvilke barrierer som hindrer kjønnslikestilling i frontfinans. Studien bygger på hovedfunn fra «Kvinner i finans – får ikke, kan ikke eller vil ikke?» (Halrynjo mfl., 2019), som viste at selv om finansbransjen i Norge som helhet er kjønnsbalansert, representerer bransjen ulike «arbeidsliv», der frontfinans skiller seg ut som særlig mannsdominert, med store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Dette forskningsprosjektet konsentrer seg derfor om frontfinans og bygger på 33 dybdeintervjuer med kvinner og menn både i frittstående meglerhus/investeringsbanker og i store forretningsbanker. Studien er gjennomført av CORE, Senter for likestillingsforskning, ved Institutt for samfunnsforskning og finansiert av Finansforbundet og stiftelsen ABG Sundal Collier Stiftelsen – Women in Finance

Promotion aspirations among male and female police students

A long research tradition has documented gender differences in career choices and outcomes in several professions, including the police. However, there is debate about whether such differences reflect initial preferences, socially constructed ideas about the incompatibility of family and working life or the objective constraints that men and women meet in their careers and family lives. This paper explores the initial preferences for career and promotion among male and female police students in Norway. Norwegian female police students are selected rigorously; they have chosen a traditionally male-dominated profession, and they live in a welfare society where the possibilities for combining work and family life are well developed. Under these circumstances, will the initial promotion aspirations of men and women differ? If so, will gender differences persist when family obligations and age are controlled for? These questions were explored using 2009 and 2010 data for first-year police students in Norway (N = 1,079). The results showed that male and female police students have remarkably similar aspirations for promotion, and this remained true when family obligations and age were controlled for. The results indicate that differences in initial preferences do not explain gender differences in career choices and outcomes

På vei ut?

Syv prosent av arbeidstakerne tror det er sannsynlig at de vil være utenfor arbeidslivet om fem år – av andre grunner enn alderspensjon og utdanning. Dette kommer frem i dette notatet av seniorforsker Halrynjo, Sigtona (AFI). Notatet bygger på en studie av 2675 norske arbeidstakere. Fokus rettes mot arbeidstakere som i dag er innenfor arbeidslivet, men som regner med å være utenfor arbeidslivet om fem år. De fleste i denne gruppen tror de vil være uføre om fem år. Notatet søker å kartlegge og beskrive nærmere hva som kjennetegner arbeidstakere på vei ut av arbeidslivet Arbeidstakere på vei ut er mye mer bekymret for egen helse enn andre og har i langt større grad vært langtidssykmeldte. De jobber mer deltid og er også noe mer bekymret for å miste jobben. Og de tror det vil være nokså vanskelig å finne en ny jobb som er like bra som den de har nå. Disse arbeidstakerne jobber i overveiende grad på en arbeidsplass med IA-avtale. De har imidlertid ikke tro på at tilrettelegging vil føre til at de vil jobbe lenger. Det gjenstår imidlertid å se om arbeidstakere som sier at de er på vei ut, faktisk kommer til å gå ut av arbeidslivet. Notatet er finansiert av NAV FARVE - Forsøksmidler og bygger på YS Arbeidslivsbarometer

På vei ut?

Syv prosent av arbeidstakerne tror det er sannsynlig at de vil være utenfor arbeidslivet om fem år – av andre grunner enn alderspensjon og utdanning. Dette kommer frem i dette notatet av seniorforsker Halrynjo, Sigtona (AFI). Notatet bygger på en studie av 2675 norske arbeidstakere. Fokus rettes mot arbeidstakere som i dag er innenfor arbeidslivet, men som regner med å være utenfor arbeidslivet om fem år. De fleste i denne gruppen tror de vil være uføre om fem år. Notatet søker å kartlegge og beskrive nærmere hva som kjennetegner arbeidstakere på vei ut av arbeidslivet Arbeidstakere på vei ut er mye mer bekymret for egen helse enn andre og har i langt større grad vært langtidssykmeldte. De jobber mer deltid og er også noe mer bekymret for å miste jobben. Og de tror det vil være nokså vanskelig å finne en ny jobb som er like bra som den de har nå. Disse arbeidstakerne jobber i overveiende grad på en arbeidsplass med IA-avtale. De har imidlertid ikke tro på at tilrettelegging vil føre til at de vil jobbe lenger. Det gjenstår imidlertid å se om arbeidstakere som sier at de er på vei ut, faktisk kommer til å gå ut av arbeidslivet. Notatet er finansiert av NAV FARVE - Forsøksmidler og bygger på YS Arbeidslivsbarometer

Kjønn, karriere og omsorgsansvar blant jurister

Juristprofesjonen løftes frem som et eksempel på vellykket integrering av kvinner i en tidligere mannsdominert profesjon. Imidlertid viser undersøkelsen om kjønn, karriere og omsorgsansvar i høyutdanningsgrupper klare forskjeller mellom mannlige og kvinnelige jurister både når det gjelder fordeling på stillingsnivå, innflytelse, lønn og sektor - til tross for lik utdanning og sammenfallende preferanser for karriere, lederstillinger og lønn: Menn jobber langt oftere på høyere stillingsnivå, oftere i privat sektor og tjener mer enn kvinner - og de opplever høyere karriererealisering enn det kvinnelige jurister gjør. Studien viser imidlertid ingen signifikante kjønnsforskjeller i stillingsnivå, lønn og sektor blant barnløse jurister. Det er blant juristmødre og juristfedre at forskjellen kommer til uttrykk. Cirka 70 prosent av juristene i undersøkelsen har barn. Barn påvirker imidlertid ikke karrierepreferansene; juristmødre er like interessert i å gjøre karriere og ha en jobb med innflytelse som juristfedre. I tillegg til å være opptatt av karriere er de også langt mer opptatt av å ha en jobb som er mulig å kombinere med omsorgsansvar på hjemmebane, noe som med stor sannsynlighet reflekterer forskjellen i hjemmesituasjon blant juristmødre og juristfedre. De aller fleste jurister gir tilslutning til at det beste for en familie med barn under skolealder er at begge foreldre arbeider like mye og deler på ansvaret for hus og hjem. Likevel er den reelle arbeidsdelingen svært kjønnsskjev til tross for at både mannlige og kvinnelige jurister har høyt utdannede partnere. Mannlige jurister med barn har i langt større grad ”bakkemannskap” hjemme enn det kvinnelige jurister har. Jurister kombinerer jobb og barn. Imidlertid viser studien at den skjeve fordelingen av omsorgsansvaret blant mødre og fedre ser ut til å påvirkes av og opprettholde et kjønnet karrieremønster innad i juristprofesjonen. Kvinnelige jurister med barn jobber typisk i stillinger i offentlig sektor på lavt stillingsnivå med få krav til overtid, tilgjenglighet, fleksibilitet, reising og høyt arbeidspress. Dette er stillinger som lar seg kombinere med å ha hovedansvar for barn og familie. Den typiske tilpasningen blant kvinnelige jurister med barn har imidlertid en pris i form av lavere lønn, redusert karriererealisering og reduserte muligheter for innflytelse i jobben