Hva kjennetegner utdanningsveier til kroppsøvingslærerprofesjonen? En gjennomgang av utdanningsinstitusjonenes nettbaserte informasjon

Universiteter og høgskoler (UH) i Norge tilbyr forskjellige utdanningsveier for studenter som ønsker å bli kroppsøvingslærere. Historisk har det vært to ulike veier til kroppsøvingslærerprofesjonen: én utdanningsvei med røtter i militæret og sterk tilknytning til frivillig idrett og én som går gjennom lærerutdanningen. Forskere har problematisert den frivillige idrettens innflytelse på utdanningsveiene til å bli kroppsøvingslærer, og de har stilt spørsmål om hvorvidt studenter anses mer som kunder enn som mennesker som søker høyere utdanning. I denne artikkelen undersøker vi dagens utdanningsveier til kroppsøvingslærerprofesjonen med følgende to forskningsspørsmål: Hvilke utdanningsveier til å undervise i kroppsøving markedsføres på UH-institusjonenes nettsider? Hvordan fremstiller de enkelte UH-institusjonene informasjon om studietilbud? Materialet består av digital empiri fra UH-institusjonenes nettsider, og vi undersøker tekstutdrag fra nettsidene ved å bruke dokumentanalyse. Markedsføringstekstene er digitale dokumenter med autoritet for de som søker på studiene. Funnene viser tre utdanningsveier til å bli kroppsøvingslærer, og de viser at kroppsøving er usynlig i markedsføringstekstene om grunnskolelærerutdanningene. Faglærerutdanninger i kroppsøving og idrettsfag er et konglomerat av fag-/studie-/utdanningsområder og studietilbud. En tredje gruppe studier fremstilles som en bakvei til kroppsøvingslærerprofesjonen. Informasjonen om studienes relevans til arbeidslivet fremstilles ved å sammenblande arbeid som kroppsøvingslærer og yrker med sterk tilknytning til frivillig idrett. Den sterke stillingen frivillig idrett har i samfunnet, opprettholdes og reproduseres i høyere utdanning.  ENGLISH ABSTRACT What characterizes career paths to the physical education teaching profession? A review of the educational institutions’ online information Universities and university colleges (HE) in Norway offer a variety of study programmes as career paths into teaching physical education. Historically, there have been two different paths to teaching physical education: one educational route with roots in the military and a strong connection to voluntary sports, and another route that is provided through teacher training. Researchers have problematized the influence of voluntary sports on career paths to become a physical education teacher and have questioned whether students are viewed as customers more than they are viewed as professional seekers of higher education. In this article, the current career paths to teaching physical education are explored through the following two research questions: Which career paths for teaching physical education are marketed on the websites of HE institutions? How do HE institutions present information about the study programmes? The materials consist of digital empirical evidence from the websites of universities and university colleges, and their digital marketing texts have been explored using document analysis. The marketing texts are digital documents with authority for seekers of higher education. The findings show three career paths to teaching physical education, in which physical education is invisible in marketing texts for primary school teacher training. Teacher training in physical education and sports is a conglomerate of subject/study/educational fields and study programmes. A third group of study programmes is presented as a backdoor to teaching physical education. Their relevance to working life is demonstrated by drawing a connection between work as a physical education teacher and occupations with stronger links to voluntary sports. The findings indicate that the strong position held by voluntary sports in society is also reflected in higher education.

Teateranmeldelser som tekster i lærerutdanning – med utgangspunkt i Det Norske Teatrets Edda, 2017

I artikkelen diskuteres 8 anmeldelser av Det Norske Teatrets produksjon Edda i 2017. Artikkelen er utviklet kollektivt, på grunnlag av en felles interesse for myter og fortellinger, forankret i forskergruppen «Mytologi, eventyr og forteljing i danning og didaktikk» ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Forfatterne av artikkelen er forskere og lærerutdannere på ulike fagfelt. Det konkrete utgangspunktet er Robert Wilsons Edda-oppsetning, og anmeldelsene av den. Vår intensjon er å bidra til styrking av lærerstudentens kunst- og kulturkompetanse gjennom eksemplifisering av hvordan teateranmeldelser kan tas i bruk i undervisningssammenheng. Gjennom en hermeneutisk og didaktisk tilnærming, i lys av forfatternes ulike faglige ståsteder, drøfter vi hvordan man kan bruke anmeldelser som fagtekster. Selv om artikkelen relaterer seg til en spesiell oppsetning, kan den likevel benyttes som en eksemplarisk modell for hvordan lærerutdannere kan anvende teateranmeldelser i ulike fag – og kanskje i neste omgang også inspirere til å oppleve teater

Play, Learn, and Teach Outdoors—Network (PLaTO-Net): terminology, taxonomy, and ontology

Background: A recent dialogue in the feld of play, learn, and teach outdoors (referred to as “PLaTO” hereafter) demonstrated the need for developing harmonized and consensus-based terminology, taxonomy, and ontology for PLaTO. This is important as the feld evolves and diversifes in its approaches, contents, and contexts over time and in diferent countries, cultures, and settings. Within this paper, we report the systematic and iterative processes under‑taken to achieve this objective, which has built on the creation of the global PLaTO-Network (PLaTO-Net). Methods: This project comprised of four major methodological phases. First, a systematic scoping review was conducted to identify common terms and defnitions used pertaining to PLaTO. Second, based on the results of the scoping review, a draft set of key terms, taxonomy, and ontology were developed, and shared with PLaTO members, who provided feedback via four rounds of consultation. Third, PLaTO terminology, taxonomy, and ontology were then fnalized based on the feedback received from 50 international PLaTO member participants who responded to≥3 rounds of the consultation survey and dialogue. Finally, eforts to share and disseminate project outcomes were made through diferent online platforms. Results: This paper presents the fnal defnitions and taxonomy of 31 PLaTO terms along with the PLaTO-Net ontol‑ogy model. The model incorporates other relevant concepts in recognition that all the aspects of the model are interrelated and interconnected. The fnal terminology, taxonomy, and ontology are intended to be applicable to, and relevant for, all people encompassing various identities (e.g., age, gender, culture, ethnicity, ability). Conclusions: This project contributes to advancing PLaTO-based research and facilitating intersectoral and inter‑disciplinary collaboration, with the long-term goal of fostering and strengthening PLaTO’s synergistic linkages with healthy living, environmental stewardship, climate action, and planetary health agendas. Notably, PLaTO terminology, taxonomy and ontology will continue to evolve, and PLaTO-Net is committed to advancing and periodically updating harmonized knowledge and understanding in the vast and interrelated areas of PLaTO

Comparison of the Physical Activity of 11–12 Year Old Pupils in Two Schools in Norway and Iceland, using Pedometer Registrations and Activity Diaries

Detailed knowledge about physical activity (PA) in both school and leisure time is of great importance in order to promote children’s health. This study investigated and compared the PA levels of sixth-grade pupils, 11–12 years of age, in two Nor-dic schools, during both school and leisure time by combining pedometer meas-ures with activity diary records. Pupils from Norway (n= 44) and Iceland (n=37) wore pedometers for seven consecutive days and kept an activity diary for the first two days. After pupils’ PA had been registered for one week using a pedometer, no significant differences in pedometer step counts were found. Nor were there signi-ficant differences in the pedometer step counts between weekdays and weekends. But when looking only at the group of pupils reporting to meet the standard of at least 60 minutes PA and 12,000 pedometer step counts per day for girls and 15,000 for boys, results revealed that there were a higher percentage of Norwegian pupils in this group. However, within this group the Icelandic pupils were active for a longer period and had higher pedometer step counts. The Norwegian pupils re-ported a significantly higher daily PA from walking or cycling to school than the Icelandic pupils. Among boys, there were no other significant differences. On the other hand, the Norwegian girls reported a significantly higher level of exercise in sports club and a significantly lower level of leisure time walks than the Icelandic girls. In conclusion, although the total amount of PA of Norwegian and Icelandic pupils was similar, a closer look at the various activities during school time and leisure time revealed significant differences between the case schools, including gender differences. Our study has contributed to the knowledge about PA among 11–12-year-old pupils in two Nordic countries. The results of our study have re-vealed a need for more research into different factors, in both school and leisure time that can contribute to increasing Nordic pupils PA levels.Nákvæm þekking á hreyfingu (e. physical activity) á skólatíma og í tómstundum er ákaflega mikilvæg þegar efla á heilsu barna. Í þessari rannsókn var könnuð og borin saman hreyfing 11 til 12 ára barna í sjötta bekk í tveimur norrænum skólum, bæði á skólatíma og í frjálsum tíma með því að tefla saman skrefamælingum og hreyfidagbókarfærslum. Nemendur í Noregi (n=44) og á Íslandi (n=37) gengu með skrefamæla í sjö daga samfleytt og héldu hreyfidagbók fyrstu tvo dagana. Eftir að hreyfing nemenda hafði verið mæld með skrefamæli í eina viku fannst enginn marktækur munur á fjölda skrefa. Ekki mátti heldur greina marktækan mun á skrefafjölda á virkum dögum og helgardögum. En þegar einblínt var á þann hóp nemenda, sem taldi sig mæta þeirri lágmarkskröfu að hreyfa sig í minnst 60 mín-útur og taka fyrir stelpur 12.000 mæld skref á dag en fyrir stráka 15.000 mæld skref á dag, leiddu niðurstöður í ljós að hærra hlutfall norskra nemenda fyllti þann hóp. Íslendingarnir í hópnum, aftur á móti, reyndust hreyfa sig lengur og skila hærri skrefatölu. Norsku nemendurnir gerðu grein fyrir marktækt meiri hreyfingu fólginni í því að ganga eða hjóla til og frá skóla. Á meðal stráka var enginn annar marktækur munur. Stelpurnar aftur á móti gáfu til kynna marktækt meiri hreyfingu á æfingum á vegum íþróttafélaga og marktækt minni göngu í frístundum. Í hnotskurn má segja að þótt hreyfing norskra og íslenskra nemenda hafi verið ámóta mikil á heildina litið hafi nánari athugun á athöfnum á skólatíma og í frístundum leitt í ljós marktækan mun á þátttökuskólunum, meðal annars eftir kynjum. Rannsókn okkar hefur aukið þekkingu á hreyfingu 11 til 12 ára skóla-barna í tveimur Norðurlanda. Niðurstöður okkar sýna þörf fyrir frekari rannsóknir á ýmsum þáttum sem geta stuðlað að því að nemendur á Norðurlöndum hreyfi sig meira

Oppfatninger av natur i planverkene for kroppsøving og mat og helse i femårige grunnskolelærerutdanninger

Artikkelen tar utgangspunkt i at bærekraftig utvikling er vedtatt som tverrfaglig tema i norsk skole (grunnopplæringen) og i de femårige grunnskolelærer-utdanningene. Som lærerutdannere og skoleforskere tilknyttet forskergruppen Nature in Children’s Literature and Culture, ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), er vi opptatt av miljødebatten og oppfatninger av natur i planverkene for de femårige grunnskolelærerutdanningene i fagene kroppsøving og mat og helse. De nasjonale studieplanene for 2017–18 og emneplaner fra fem UH-institusjoner utgjør vårt empiriske materiale. Vi har identifisert ord og begrep om miljødebatten og natur med analyseverktøyet NVivo. Funnene viser at ordene klima, menneske, naturen, ressurs og ute er lite brukt i planene, men selve meningskonteksten ordene står i kan tolkes som en noe menneskesentrert måte å forstå naturen på, et antroposentrisk syn. Ordene bærekraft og friluftsliv forekommer flere ganger i planene og representerer både et antroposentrisk syn og en mer økosentrisk, helhetlig måte å tenke liv og omverden på. Vi diskuterer våre funn opp mot The Nature in Culture Matrix. Drøftingene konkluderer med at det er behov for forskning som også studerer ulike undervisningspraksiser og lærerutdanneres, praksislæreres og studenters egne erfaringer med utdanningene sett fra et miljøperspektiv. Vårt mål er at artikkelen kan bidra i en bevisstgjøring og refleksjon omkring hvordan man kan legge opp til mer økokritisk undervisning i fagene kroppsøving og mat og helse i norsk lærerutdanning.Nøkkelord: grunnskolelærerutdanninger, kroppsøving, mat og helse, natur, bærekraftig utvikling, miljødimensjonenConcepts of Nature in the Physical Education and Food and Health Curricula in the Five-year Teacher Education ProgrammesAbstractThis article takes as its starting point the decision that sustainable development is to be an interdisciplinary theme in Norwegian primary and secondary education and in the five-year teacher education programmes. As teacher educators and education researchers in the research group Nature in Children’s Literature and Culture, at the Western Norway University of Applied Sciences, we are concerned about the environment debate and how nature is perceived in the plans for teacher education in two subject areas: Physical Education, and Food and Health. Our empirical material consists of the national study plans for 2017–18 and the course plans from five tertiary institutions. We have identified words and phrases related to the environmental dimension and nature using the analytical tool NVivo. The findings show that the words climate, people, nature, resource and outdoors are seldom used in these plans. Moreover, the contexts in which these words are used can be interpreted as indicating a human-centred view of nature, an anthropocentric view. The words sustainable and outdoor recreation (friluftsliv) occur numerous times in the plans, and represent both an anthropocentric view of nature and an ecocentric perspective, a more holistic way of thinking of life and the environment. We discuss our findings in relation to the Nature in Culture Matrix. The discussion concludes that there is a need for more research focusing on various teaching practices and on the experiences of teacher trainers, practice teachers and students in these subject areas, viewed from an environmental perspective. The objective of the article is to contribute to awareness raising and encourage reflection regarding strategies for more ecocritical teaching in the subjects Physical Education and Food and Health in Norwegian teacher education.Keywords: teacher education, physical education, food and health, nature, sustainable development, environmen

Oppfatninger av natur i planverkene for kroppsøving og mat og helse i femårige grunnskolelærerutdanninger

Artikkelen tar utgangspunkt i at bærekraftig utvikling er vedtatt som tverrfaglig tema i norsk skole (grunnopplæringen) og i de femårige grunnskolelærer-utdanningene. Som lærerutdannere og skoleforskere tilknyttet forskergruppen Nature in Children’s Literature and Culture, ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), er vi opptatt av miljødebatten og oppfatninger av natur i planverkene for de femårige grunnskolelærerutdanningene i fagene kroppsøving og mat og helse. De nasjonale studieplanene for 2017–18 og emneplaner fra fem UH-institusjoner utgjør vårt empiriske materiale. Vi har identifisert ord og begrep om miljødebatten og natur med analyseverktøyet NVivo. Funnene viser at ordene klima, menneske, naturen, ressurs og ute er lite brukt i planene, men selve meningskonteksten ordene står i kan tolkes som en noe menneskesentrert måte å forstå naturen på, et antroposentrisk syn. Ordene bærekraft og friluftsliv forekommer flere ganger i planene og representerer både et antroposentrisk syn og en mer økosentrisk, helhetlig måte å tenke liv og omverden på. Vi diskuterer våre funn opp mot The Nature in Culture Matrix. Drøftingene konkluderer med at det er behov for forskning som også studerer ulike undervisningspraksiser og lærerutdanneres, praksislæreres og studenters egne erfaringer med utdanningene sett fra et miljøperspektiv. Vårt mål er at artikkelen kan bidra i en bevisstgjøring og refleksjon omkring hvordan man kan legge opp til mer økokritisk undervisning i fagene kroppsøving og mat og helse i norsk lærerutdanning

Student’s retrospective views on their early childhood experiences with outdoor activities and stays, both in school and leisure - an anthropocentric rather than an ecocentric view of nature.

Artikkelen tematiserer hvilke natursyn fem lærerstudenter fremmer på bakgrunn av egne erfaringer med opphold i naturen i oppvekst og tidligere skolegang. Drøftelsen tar utgangspunkt i et gjennomført refleksjonsnotat i tilknytning til et forskningsseminar på masternivå i regi av en norsk høgskole. Funnene drøftes i lys av matrisen The Nature in Culture Matrix. Artikkelen formidler at studentene, i vår studie, har vokst opp med et natursyn som er antroposentrisk og feirende; menneskesentrert og det idylliske og vakre med natur dominerer.The article discusses which view of nature five students express, according to their stay in nature in early childhood, leisure time and schooling. The discussion is based on a survey conducted as a part of a master's degree at a Norwegian university college. The findings are discussed in light of the matrix The Nature in Culture Matrix, a coordinate system with the extremes anthropocentric, ecocentric, celebrating and problematic nature vision. The article also refers to René Descartes and Arne Næss, example of philosophers with an anthropocentric and ecosentric view of nature, respectively. An anthropocentric and celebrating natural vision seems to be a clear pattern among the students in our material, both in various outdoor activities in the adolescence and in their education at school

Et retroperspektiv på lærerstudenters friluftsliv og naturopphold i skole og fritid - et antroposentrisk fremfor et økosentrisk natursyn

Artikkelen tematiserer hvilke natursyn fem lærerstudenter fremmer på bakgrunn av egne erfaringer med opphold i naturen i oppvekst og tidligere skolegang. Drøftelsen tar utgangspunkt i et gjennomført refleksjonsnotat i tilknytning til et forskningsseminar på masternivå i regi av en norsk høgskole. Funnene drøftes i lys av matrisen The Nature in Culture Matrix. Artikkelen formidler at studentene, i vår studie, har vokst opp med et natursyn som er antroposentrisk og feirende; menneskesentrert og det idylliske og vakre med natur dominerer

Lærerstudenters kajakkpadling - en aristotelisk danningsreise?

Denne artikkelen belyser hvordan masterstudenters deltakelse på et forskningsseminar utendørs, med nærhet til naturen og bruk av kajakk, kan gi rom for en bred kunnskapstilegnelse og danning, personlig og profesjonsfaglig. Artikkelen bygger på et datamateriale hentet fra et seminar som inngår i et masterstudie ved Høgskolen i Bergen. Dataene drøftes i lys av Gadamers spill-teori og aristotelisk dyds- og kunnskapssyn. Vi viser gjennom drøftelsen at studentens bruk av kajakk i møte med naturens uforutsigbare krefter, der man blir spilt med av naturen selv, setter krav til utvikling av både holdninger og kunnskaper hos studentene - en vid lærings- og danningsberedskap som samlet sett omhandler klok dømmekraft (phronesis).Outdoor activity is a major focal point in the Norwegian Curriculum for Physical Education (K06) from primary to upper-secondary level. This article is based upon a study involving seven students in the Master Program at Bergen University College (HiB), who attended a kayak and research seminar in the spring of 2016. The data collection methods included participant observation and analysis of the reflection-notes written by students during and after the trip, and we discuss this in the light of Aristotelian notions of knowledge. Aristoteles’ thinking, which stresses that theory, reflection and action are integral elements of learning, serves as a constructive educational and analytical concept. This ancient concept of learning is applied to a formative process that may take place among students during the kayak seminar, as part of their training to become physical education teachers in schools. The article also takes the perspective that kayaking is an expression of play (Huizinga), in which the paddler is being played by nature itself (Gadamer). In such a formation context, the Aristotelian virtue Phronesis (wisdom) seems to play a central role as decisive practical knowledge

Lærerstudenters kajakkpadling - en aristotelisk danningsreise?

Denne artikkelen belyser hvordan masterstudenters deltakelse på et forskningsseminar utendørs, med nærhet til naturen og bruk av kajakk, kan gi rom for en bred kunnskapstilegnelse og danning, personlig og profesjonsfaglig. Artikkelen bygger på et datamateriale hentet fra et seminar som inngår i et masterstudie ved Høgskolen i Bergen. Dataene drøftes i lys av Gadamers spill-teori og aristotelisk dyds- og kunnskapssyn. Vi viser gjennom drøftelsen at studentens bruk av kajakk i møte med naturens uforutsigbare krefter, der man blir spilt med av naturen selv, setter krav til utvikling av både holdninger og kunnskaper hos studentene - en vid lærings- og danningsberedskap som samlet sett omhandler klok dømmekraft (phronesis).Outdoor activity is a major focal point in the Norwegian Curriculum for Physical Education (K06) from primary to upper-secondary level. This article is based upon a study involving seven students in the Master Program at Bergen University College (HiB), who attended a kayak and research seminar in the spring of 2016. The data collection methods included participant observation and analysis of the reflection-notes written by students during and after the trip, and we discuss this in the light of Aristotelian notions of knowledge. Aristoteles’ thinking, which stresses that theory, reflection and action are integral elements of learning, serves as a constructive educational and analytical concept. This ancient concept of learning is applied to a formative process that may take place among students during the kayak seminar, as part of their training to become physical education teachers in schools. The article also takes the perspective that kayaking is an expression of play (Huizinga), in which the paddler is being played by nature itself (Gadamer). In such a formation context, the Aristotelian virtue Phronesis (wisdom) seems to play a central role as decisive practical knowledge