Natural variability of benthic foraminiferal assemblages and metal concentrations during the last 150 years in the Ingøydjupet trough, SW Barents Sea.

Submitted manuscript version. Published version available at http://dx.doi.org/10.1016/j.marmicro.2015.09.005While today the SW Barents Sea is a relatively un-impacted and uncontaminated area, industrial activities related to the petroleum industry are projected to increase in the coming decades. This makes the area a valuable natural laboratory to establish pre-impacted baselines as a precursor for future seabed monitoring programs. Here we present benthic foraminiferal assemblages and metal concentrations in four sediment cores from the Ingøydjupet trough, SW Barents Sea, covering approximately the last 150 years. This information supports the application of foraminiferal assemblages as a bio-monitoring tool applicable in high latitudes. At all stations, metal concentrations in the sediment correspond to no effect concentrations. The downcore metal concentrations are mainly attributed to natural variability of the clay fraction and total organic content of the sediments. Agglutinated foraminifera are poorly preserved down-core. Patterns in the calcareous foraminiferal assemblages suggest an enhanced food supply as a result of increased Atlantic Water inflow through the region during the last 150 years. At near-shore stations, the Norwegian Coastal Current additionally influences assemblages. Decadal scale climatic oscillations are indicated by increased calcareous fluxes and are attributed to variability in the food-rich Atlantic Water. This study serves as an important baseline data set prior to increasing industrial activities in the SW Barents Sea, and thereby contributes to a better understanding of natural environmental variability

Oceanic heat advection to the Arctic in the last Millennium

EGU2011-8738 At present, the Arctic is responding faster to global warming than most other areas on earth, as indicated by rising air temperatures, melting glaciers and ice sheets and a decline of the sea ice cover. As part of the meridional overturning circulation which connects all ocean basins and influences global climate, northward flowing Atlantic Water is the major means of heat and salt advection towards the Arctic where it strongly affects the sea ice distribution. Records of its natural variability are critical for the understanding of feedback mechanisms and the future of the Arctic climate system, but continuous historical records reach back only ca. 150 years. To reconstruct the history of temperature variations in the Fram Strait Branch of the Atlantic Current we analyzed a marine sediment core from the western Svalbard margin. In multidecadal resolution the Atlantic Water temperature record derived from planktic foraminifer associations and Mg/Ca measurements shows variations corresponding to the well-known climatic periods of the last millennium (Medieval Climate Anomaly, Little Ice Age, Modern/Industrial Period). We find that prior to the beginning of atmospheric CO2 rise at ca. 1850 A.D. average summer temperatures in the uppermost Atlantic Water entering the Arctic Ocean were in the range of 3-4.5°C. Within the 20th century, however, temperatures rose by ca. 2°C and eventually reached the modern level of ca. 6°C. Such values are unprecedented in the 1000 years before and are presumably linked to the Arctic Amplification of global warming. Taking into account the ongoing rise of global temperatures, further warming of inflowing Atlantic Water is expected to have a profound influence on sea ice and air temperatures in the Arctic

Sofaer, pandekager og lyde fra flere verdener: Selskabelighed som fritidsinstitutionel samværsform

Resumé I fritidspædagogikken betragtes det som en væsentlig opgave at skabe grobund for børns og unges fællesskaber. I nærværende artikel undersøges, hvorledes fællesskaber kommer til syne og bliver til som samvær i fritidsinstitutionens rum. Undersøgelsen trækker på et feltarbejde i SFO’er og fritidsklubber som led i et forskningsprojekt om digitale fællesskaber. Med afsæt i nymaterialistisk og stedssensitiv teori anvendes empirien til at fremanalysere det komplekse samspil mellem mennesker, materialer og digitale teknologier i etableringer af børns og unges samvær. Analyserne demonstrerer, hvordan fritidsinstitutionens samværsform bliver til i et mellemrum mellem skole og hjem, hvor materialer, lyde og dufte er med til at skabe hjemlighed og uformelhed. I tråd med dette viser analyserne, hvorledes børns samvær omkring digitale medier er præget af vekslinger mellem stærk intensitet og flygtighed, der synes at afspejle den særlige fritidspædagogiske kontekst, hvor børn kommer og går, og hvor afbrydelser er et kendetegn. Sidst i artiklen introduceres med begrebet ’selskabelighed’ en metateoretisk ramme til at forstå børns samvær i fritidsinstitutionen som noget, der er uden et distinkt formål, men som samtidig ikke er formålsløst. AbstractCouches, pancakes and sounds from other worlds. Sociability as a mode of being together in after school clubsIn pedagogical practice, it is considered an important task to create opportunities for children’s and young people’s communities. This article analyses how communities occur and come into being as togetherness in the after school clubs. The empirical foundation of the paper is part of a study on digital communities in after school clubs for children between six and 11 years and young people between 12 and 15. The paper is theoretically founded in new materialism and place-sensitive theory and the analyses point to the complex interplay between humans, materials, and digital technologies when children and young people, respectively, are together. The analyses show that after school clubs are an ‘in-between space’ between school and home and togetherness is formed in an atmosphere, where materials, sounds and smells help to create homeliness and informality. Further, the analyses demonstrate how children’s time together around digital media is characterised by alternations between strong intensity and volatility. This seems to reflect the special after school club context, where children come and go, and where interruptions are a characteristic. In conclusion, we introduce the concept of ‘sociability’ as a meta-theoretical framework for understanding children’s socialising in the after school clubs as something that, on the one hand, is without a distinct purpose, but which, on the other hand, is not purposeless either

Skønjomfruen og helvedesmaskinen: En analyse af fire partiers forestillinger om Europa

-

Kartlegging og studie av metaller og naturlig organisk materiale i elver på Svalbard

I denne oppgaven har det blitt utført kartlegging av innhold av elementer og oppløst organisk materiale (DOC) i Bayelva på Svalbard. I tillegg har Londonelva og fire mindre elver som renner ned fra Lovenbreene, Pedersenbreen og Botnfjellbreen også blitt prøvetatt. Parametere som ledningsevne, redokspotensiale, løst oksygen, turbiditet, pH og temperatur ha også blit målt. Prøvetakingen foregikk i to perioder, der første periode var i juni/juli og andre periode var i august. Alle vannprøver ble tatt manuelt, filtert med 0,45 μm filter og analysert med HR-ICP-MS. Resultatene viser generelt lave konsentrasjoner av oppløste spormetaller i alle elvene og spormetallene er i samme konsentrasjonsområde som i tidligere studier. Det ble målt signifikant høyere verdier av kvikksølv, bly, kobber, kadmium, sink og nikkel i prøvene tatt i første periode. Denne trenden ble observert i alle elvene og kan knyttes til snøsmeltingen på våren. Blant annet hadde kvikksølv en gjennomsnittkonsentrasjon på 0,00405 μg/l i første periode og 0,00250 μg/l i andre periode. Dette tilsvarer en nedgang på 38,3 %. Det er mulig at AMD episoder på våren fører til avsetting av Hg på snøen og at dette bidrar til konsentrasjonene i første periode. Smeltevann i nedbørsfeltet vil også kunne transportere med seg metaller fra mineraljord og jordvann, som igjen vil føre til høyere konsentrasjoner av metaller i vannfasen. I elvene fra Lovenbreene, Pedersenbreen og Botnfjellbreene ble det målt spesielt høye verdier av kobber i første periode. Dette kan knyttes til geologien i området. Innhold av oppløst organisk materiale er lavt, men øker betraktelig i andre periode. Generelt er innhold av oppløst organisk materiale høyere enn verdier funnet i tidligere studier. Det er mulig at DOC-konsentrasjonene i første periode skyldes en fortynningseffekt som følge av smelteperioden. I Bayelva ble det funnet signifikant positive korrelasjoner mellom aluminium og jern, og mellom bly, sink, kobber og tinn. Korrelasjon mellom metaller er en indikasjon på felles kilde, geokjemiske egenskaper eller transportmekanisme. Ingen korrelasjon ble funnet mellom DOC og spormetaller

Early Holocene cooling events in Malangenfjord and the adjoining shelf, north-east Norwegian Sea

A high resolution study of early Holocene climate and palaeoceanography has been performed on two combined sediment cores from Malangenfjord, northern Norway. The fjord provides a regional oceanographic climatic signal reflecting changes in the North Atlantic heat flux at this latitude because of its deep sill and the relatively narrow adjoining continental shelf. Fauna and stable oxygen and carbon isotopes indicate cool, meltwater-depleted water masses in the fjord from 12000 to 11400 cal. yr BP followed by a warming between 11400-10300 cal. yr BP. The climatic variability can be explained partly by freshwater forcing hampering the North Atlantic heat conveyor, and partly by changing solar irradiance. A major cooling event at 11500-11400 cal. yr BP, followed by a rapid warming, is correlated to the Preboreal Oscillation, a widespread signal in the North Atlantic region which is probably linked to the increased meltwater flux to the northern North Atlantic at this time. Brief and small-scale cooling events between 10 300 and 10100 cal. yr BP, correlated to the onset of increased 10Be flux in the Greenland ice cores, suggest a response to solar forcing