Jakob Meløe`s praxeology : An ethnographic approach to research in practical knowledge

Author's accepted version (postprint).This is an Accepted Manuscript of a chapter published by Brill in Exploring Practical Knowledge: Life-World Studies of Professionals in Education and Research on 3/4/2023.Available online: https://brill.com/display/title/64958?contents=toc-50344acceptedVersio

The dialogue café as a participatory method in research — potentials and challenges

Author's accepted version (postprint).This is an Accepted Manuscript of a chapter published by Springer in Involving methods in youth research: Reflections on participation and power on 20/07/21.Available online: doi.org/10.1007/978-3-030-75941-4_7acceptedVersio

UNICEFs rettighetsskoler: En undersøkelse av to pilotskolers erfaringer med å bli UNICEF rettighetsskoler

I denne rapporten kan du lese om hvordan barn og voksne ved to pilotskoler erfarer deltakelse og resultater knyttet til det å bli en UNICEF rettighetsskole. En god rettighetsskole beskrives av elevene som en skole der alle har kunnskap om og viser respekt for rettighetene, og der det finnes synlig informasjon om rettighetene. Skolen har et synlig fokus på barn, der det vises respekt for barns egenverd. Det er en skole der barna er med og bestemmer, og som er preget av god kommunikasjon. Skolen er kjennetegnet av trivsel og trygghet, og er et sted preget av inkludering og vennskap, og med mindre mobbing enn andre steder. En skole som blir rettighetsskole får etterhvert bedre skoleresultater. Skolen samarbeider med UNICEF og får nasjonal synlighet og påvirkningskraft. Barn og voksne gir eksempler på hvordan rettighetene hjelper dem, når de skal snakke om hvordan barn har det, hva som er barnets beste og hvordan de vil at det skal være for det enkelte barn og for skolen. Rettighetene har blitt til en del av skolens grunnmur, og har fungert som et felles relasjonsspråk

Kunnskapsreflektert praksis

publishedVersio

Usikkerhetens pedagogikk

publishedVersio

Det vitenskapelige essayet i profesjonsforskning : en kritisk utprøvende metode

Teksten beskriver det vitenskapelige essayet som en kritisk utprøvende metode slik det er utviklet og praktisert ved Senter for praktisk kunnskap ved Nord universitet i Bodø. Dette er en metode som er egnet for å kunne undersøke både egne og andres praksiserfaringer. Som vitenskapelig sjanger er ambisjonen tosidig: Å finne måter å beskrive menneskelig erfaring i all sin variasjon og dybde, og samtidig finne måter å uttrykke og undersøke slike erfaringer på en måte som tilfredsstiller den vitenskapelige ambisjon om å bidra med allmenngyldig kunnskap. Hensikten er således å utvide, utvikle eller overskride forståelser ut over det som subjektive erfaringer og perspektiver rommer.acceptedVersio

Trøst som oppmerksomt nærvær i mellommenneskelig profesjonell praksis

publishedVersio

Trøst som oppmerksomt nærvær i mellommenneskelig profesjonell praksis

I dette vitenskapelige essayet synliggjøres trøstens betydning i mellommenneskelige profesjonelle praksiser. Forfatterne viser gjennom to adskilte forskningsprosjekter i to ulike fagfelt, betydningen av å ha et sansene oppmerksomt nærvær i møte med mennesker som erfarer at livet er krevende eller truet grunnet sykdom eller andre eksistensielle grunnvilkår. I essayet er det trøstens fremtredelser i fagfolks møte med mennesker i sårbare livssituasjoner vi har viet oppmerksomhet mot, og da gjennom fortellinger fra vår forskning. I dialog med humanistisk praksisfilosofi, synliggjør vi trøst som betydningsfullt i profesjonelles møter med den andre, og skriver frem en forståelse av hva trøst kan handle om: Å dele livets smerte og Å (an)erkjenne livets strev. Essayet viser hva som kan være i og på spill i sårbare situasjoner mellom den som behøver trøst og den som trøster. Dette er kritiske øyeblikk der handlingsvalg vil ha betydning for om den andre erfarer seg sett, anerkjent og ivaretatt

Cause for concern? The value of practical knowledge in professional education

The aim of this paper is to explore how practical knowledge can enhance higher education and Bildung for the human service professions. The paper sheds light on how governance reforms such as New Public Management have influenced higher education, where we argue that scientific rationality has weakened the professional’s autonomy and responsibility. The paper is based on the three authors’ experiences as university teachers and researchers from three different fields, namely, nursing, social work, and special education. By using Foucault’s theory of the panoptic gaze, the analysis shows what is at stake in professional practice, education, and research and introduces perspectives from practical knowledge as a more functional understanding, highlighting 1) that subjective experiences are not being legitimized, 2) the inherent knowledge of practice, and 3) evidence and valid knowledge